Det er en noe stusslig feiring av Nasjonaldagen på Norges nordligste boplass… Vedhogst og kjøring av tømmer er neppe ”tillatt” på Nasjonaldagen, men jeg må utnytte meg av kuldegrader og fastere snø. Av samme grunn skal jeg forsøke å få med meg alle dyra til Gråhuken for å kløyve veden jeg har kappet der ute. Det kan bli en bra avveksling for både folk og fe! Og slikt kan man tillate seg når man likevel er alene. Besøk fra Ny-Ålesund strandet i ryggplager, mens de som forsøkte seg fra Longyearbyen måtte snu pga vanskelig forhold og scootere som gikk i stå. Det er nok fortsatt mulig å komme seg hit, men fra Wijdefjordsida er både Elvetangen og Forkdalen umulig nå. Dermed blir det et kort 17. Maitog i Mushamna! To ivrige grønskyer i front, Linda med pulk og Tuna drillpike diltende bak. Vårt ”tog” har i det store og hele vært kort den siste tiden. Mildvær og råtten snø gjør det umulig for Tuna å holde tritt. Som regel snur hun etter få meter og går hjem. Da er det bare for meg å sette henne i lenke ved hytta til vi kommer tilbake. For to dager siden ble hun likevel med en liten tur. 
Gutta jumpet av gårde, mens Tuna så ut som ei lita kobbe som kravlet seg gjennom snøen. Jeg så bare ryggen og snuten av det stakkars dyret! Ikke rart hun vil være hjemme. Selv med ski på beina tråkket jeg gjennom til knes. Det går bedre når vi kommer opp i høyden, så vi burde ha flyttet oss opp på breen for en periode! Men ved sjøen er det liv så det holder, så det er morsomt å holde seg i lavlandet også. Nå er det fritt for is, så isbjørnen kommer svømmende. Mer festlig er det med fuglelivet. I går samlet en stor flokk seg nedenfor hytta; hundrevis av ærfugl, praktærfugl og polarmåke. Litt av et kor! Se, det har vi i alle fall på nasjonaldagen!National day with short parade
The 17th of May National day parade at Mushamna is quite short… Two eager dogs in front, Linda with a red pulkas as number two, and Lady Tuna struggling at the back… The plan is to go to Gråhuken to chop wood. Bringing the dogs and stay overnight, makes a good change for both me and the dogs. For a long time we have been stuck close to the station because of mild weather and rotten snow. For Tuna it has been impossible to keep up with the rest of us. She looks more like a seal “swimming” in the snow – I could only see her back and nose last time we were out! Poor dog. Not easy for her when I fall through up to my knees even when wearing skis! Chopping wood at the National day is not very acceptable, but I have to make advantage of the cold weather if I want to bring the dogs. And as we are alone anyway, it does not matter too much. Visitors from Longyearbyen were on their way, but they sadly had to turn due broken scooters and difficult conditions. That means our only company is swimming polar bears and flying birds. But there is not much we can do about it. Yesterday hundreds of Eider ducks and King Eiders had a stop at the fiord by the cabin. It might be lonely up here, but at least we have the most beautiful choir!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar