Endelig kom sola til Mushamna. Det er utrolig deilig! Skyfrie dager har vært sjelden kost i vår. ”Men no ha sola komme fær å bli!” Når solen skinner, smiler livet. Uansett. Jeg glemmer problem med scooter, aggregat og andre dippedutter som ikke virker som de skal. Nå er det bare å nyte! I går var det hele 15 varmegrader i solveggen foran hytta. Mens de slår plenen der hjemme, er vel knappe fem grader i skyggen lite å skryte av. Men for meg og hundene er det nok til at vi blir slått ut av varmen. I sola er det tross alt 37 grader varmere enn for ei uke siden! Gutta ligger rett ut hele dagen, mens matmor blir varm etter kort tid ved hoggstabben. Verst er det likevel for Tuna. Gamlemor tusler i hælene mine dagen lang og peser som en gammel gris når vi går en runde rundt hytta. Det blir ingen langtur på oss så lenge hun har det slik, stakkar! Det er nok varmt under tykk pels og solid fettlag. Men Tuna er ei artig dame som byr på stor underholdning, og god isbjørnvarsling. Så hun er god å ha likevel! Vanligvis hyler hun som en løpsk dampmaskin når jeg tar seletøy på de andre hundene. De siste dagene har hun innsett at det er best å holde seg hjemme og vokte fortet. Guttene og jeg har lagt våre skiturer til klokken 23. Rundt midnatt er solinnstrålingen tross alt minst, og snøen hardner litt. Med en redusert bande som dette, har jeg ikke de helt store forhåpningene om å få gjennomført tur til Elvetangen. En nattlig transportetappe til Gråhuken kan bli langt nok! Jeg biter i det sure eplet og innser begrensningene. Nå har jeg fått tid til å omstille meg i hodet og kan heller glede meg over mulighetene Tross alt er det vår og utrolig vakkert. Dette er tid som må nytes!Finally sun!
Finally the sun came back to Mushamna! It has been a seldom guest this spring. Now it should stay here! Everything is easy when the sky is clear. I forget about broken scooters and stupid generators. And just enjoy! Yesterday I had plus 15 degrees close to the wall in front of the cabin. Amazing! With 37 degrees more than one week ago, it is not strange that both the dogs and I need some time to adjust. Tuna struggle the most. Only after following me around the house, she is breading like a walrus! Sad to say, but I have to forget about long skitrips with the dogs. I dreamt about Elvetangen one more time, but that seems impossible in these conditions. The Gran Old Lady Tuna normally scream like a pig when I put harness on Frost and Tundra. She is always afraid of being left alone. The fear is still, there, but now she accepts that we go for a run without her. Falling through soft snow for every step is a hard job. But she is an amusing old lady – and a hell of a Polar Bear watchdog. So I just accept the situation and spend more time chopping wood – and less time on long skitrips. As long as I can enjoy the sun, I am happy!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar