Sydentur 14. juni

English version follows…

Vi har lenge hatt lyst på en tur til vår bistasjon Kapp Auguste i sør. Torsdag dro vi på rekognoseringstur med Frost og Tundra. Turen til Jakobsenbukta og noen kilometer lengre sør er fin med hund. Men derfra gjør bratte skrenter og steinur det litt verre. På dyp, råtten snø fikk vi fort bekreftet at langtur med Tuna var uaktuelt. Gamlemor trives best hjemme på tunet nå. Og siden vi likevel måtte sette igjen en hund, bestemte vi oss for å ta tuen uten ”Bestemor og barna”. For meg er det sikkert sunt å være litt borte fra dyrene. Jeg har blitt nesten sykelig opptatt av de tre skapningene som i perioder har vært mitt eneste selskap. Jeg trenger nok litt tilnærming til normalt liv! Dermed ble det tur for to. Fredag snødde det tett, så turen ble utsatt. Einar tok gutta på luftetur til Vårfluesjøen mens ”Mor” og ”Bestemor” ble hjemme og kappa ved. Nå har Stihl-saga gjort sin jobb og skal straks rengjøres og pakkes ned for hjemreisen. Vi pakket og gjorde oss klare til Woodfjorden skimaraton! Lørdag opprant med relativt høyt skydekke og kald vind fra sør. Fin temperatur for en skitur. Jakobsenbukta kan krysses på is, men resten av turen gikk langs land. Drivisen er tett i alle retninger, så lunsj ble inntatt med en slumrende isbjørn på isflak som underholdning. Røde fjellsider fri for snø møtte oss da vi nærmet oss Kapp Auguste. Iskanten lå like nord for hytta, men Laguna var isfri og rødsildra var allerede i ferd med å blomstre av på barflekkene. Stor kontrast fra vår snøverden 20 kilometer lenger nord! I sør er det store barflekker og et yrende dyreliv. For fangstfolket var det mest påfallende at hele 10 ringsel koste seg på det korte strekket med fastis. Vi håper drivisen flyter mot nord så vi kan ta båten på jakt snart!! Det er ingen vits å skyte når man ikke får med seg viltet hjem. Dermed ble det pause med Real Turmat på hytta før snutene atter vendte mot nord. Siden jeg ikke vil la hundene stå lenge alene, tok vi turen som en lang dagstur. Men returen ble riktig fin, sogar med et glimt av midnattssol. Det er godt Svalbarddøgnet har mange timer! Men etter 42,2 + 4 kilometer på ski og vafler klokka fem om morgenen, var det lett å henfalle til ”sagende tømmer”. Woodfjorden vårmaraton er over for i år.

Woodfjorden maraton
For a long time I have wanted to go to Kapp Auguste, a little hut further south in Woodfjorden. But conditions have been difficult, and they still are. Thursday we took Frost and Tuna to Jakobsenbukta. Getting there is OK. But as we cannot use the sea ice, an area with steep rocky hills further south is a bit tricky. For Tuna the snow is far too deep and rotten for any long walks now, so she prefers to stay at home. But I do not like to leave her alone for long. As we had to leave her anyway, we decided to take the whole trip as a long daytrip without dogs. Saturday we headed south, skiing in cloudy, windy weather. Perfect for a ski marathon! Half way we had lunch while watching a polar bear sleeping on an iceflow. Further south, we reached red mountain sides with no snow. The saxifraga opositifolia had already finished her blossoming. Crazy. At Mushamna there are hardly bare patches yet! We also saw the first Arctic Skua and a lot of goose. But the fiord was still covered by ice up to the Laguna by the cabin. To our annoyance ten ringed seal were enjoying a cloudy day on the ice. A shame we cannot get there by boat or scooter so we could bring some met home! Instead we ate dried food at the cabin before heading back home. Early in the morning we reached Mushamna. After 42.2 + 4 kilometers by ski and waffles with jam for breakfast, I was more than ready for some hours of sleep…