Tirsdag la vi ut på det som skulle være en spennende tur til Gråhuken via Garmbreen og Balbergbreen. Vi var spente på om ruten var mulig, og det funderer vi fortsatt på! Vel oppe på høyeste punkt var tåken så tett at nedkjøring på ukjent bre var uaktuelt. Det var bare å snu. Men Tuna la fort inn protest da vi ikke rente eksakt samme spor ned igjen. Da snudde gamla. Hun ville heller gå OPP igjen i fast spor! Det endte med snuoperasjon for å hente henne og overtale fruen til å bli med ned… Dama syntes nok det hele var en unødvendig lang omveg til vår nærmeste bistasjon Vårfluesjøen! Men hun var nok glad for at vi lett lot oss overtale til å stoppe der. Med soveposer og mat i sekken var det en lett avgjørelse. Det er litt ekstra stas å ha hund på hyttetur. Med dyrene sovende tett rundt huset, høres Tunas snorking natten gjennom. Det er en lyd jeg virkelig vil savne… Tiden her oppe renner ut, og hverdagen presser seg på. Mitt sommeropphold i Mushamna er allerede avkortet i begge ender. Slik er det når jobben kaller. Det er rart å ha så mye tid nå – og vite at det snart bli stress og kav for å rekke alt og alle. Nå håper vi bare værgudene vil være snille med oss så vi får utnyttet de siste ukene her oppe. Skodde, sludd og mye råtten snø gjør lange skiturer med hundetrioen vanskelig, samtidig som selen uteblir. Fjorden er full av tett drivis, så båtlivet er utsatt på ubestemt tid. Heldigvis fikk vi et avbrekk med 4,5 timer sol i går. Det trengte vi! Både hundene og jeg fikk heteslag i fem plussgrader og sol, så aktivitetsnivået sank til bunns. Nå ligger skodda atter ned på hustak og fjordis, så nå har vi våknet til liv igjen... Gårdagens korte grilling og sløving i solveggen var perfekt. Nå vil vi ha mer finvær!Short ”sun-day”
Tuesday we headed for an exciting excursion across two glaciers up north. But dense fog on the highest point stopped us from downhill skiing into unfamiliar terrain. As we did not even know if the crossing was possible, we could not take any chances. We had to head back the same way. For us it was OK to ski down close to our old track. But Tuna was not very happy. Instead she wanted to walk back up! We had to walk back up again to persuade her to follow us down the hills. It was amazing how well she kept up with us heading uphill, but downhill is not her thing. She likes to keep to her slow and steady paste. And I guess she thinks going long detours like this is highly unnecessary as we ended up at our closest hut Fiske Bay for the night… Anyway, she was pleased to have her meal, and all night I could hear her snore just outside the thin walls. It is amazing how she manage to fall asleep and snore heavily even on our short lunch breaks. This is a sound I will really miss as our time here at Mushamna is coming to its end. Work in Ny-Ålesund has already shortened my Mushamna summer in both ends. It is strange being here with so much time, knowing we will soon be back to chasing around trying to find time to everything and everyone. Now we hope for nice weather so we can fulfill some of our aims before leaving here. Fog and snow means poor possibilities for both seal hunting and long skiing trips. And with the fiord full of close drift ice, boat is out of the question. This means we are a bit “stuck in the conditions”, waiting for things to change. Yesterday we had a few hours of sun – having a barbeque and enjoying it to the most. We want more sun and seal on the ice!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar