Tur uten fangst

English version follows...

Gutta og jeg er tilbake etter en fangstløs tur til Gråhuken. Vi vadet elva ved Fiske Bay og ble bare litt våte på beina. Mildværet hadde satt i gang tining av isen på Vårfluesjøen, så elva var større enn på lenge. Vi burde tatt med fiskegarnet! Etter ei natt på vår nærmeste bistasjon, tasset vi videre til legendariske Gråhuken. Rart å være der uten gode venner - og uten snø! Bedre med begge deler. Skulle gjerne ha tatt med en Sysselmannsbetjent og ryddet der ute. Man vet jo aldri hva som er verneverdig eller ei, men glasskåra som hadde smeltet fram er ikke så bra for de firbente.
Ellers er Gråhuken en værhard og vakker plass – med ei hytte som er rå og fortjener ti måneders vedfyring for å tørke opp. Om vinteren går taket ofte i ett med snøen, men den brukes til overnatting for fangstfolk på fellrunder fra Mushamna. Det var litt rart å være der alene, men samtidig fint å fange inn følelsene der. Hytta har sjel! Og på min vandring for å hente vann, gikk tankene til Christiane Ritter som tuslet samme veg og snakket med en tam rev. Nå skal ”Eine Frau erlebt die Polarnacht” leses på nytt!
Kvelden ble nyttet til å ta inn ved. Men fangstmessig var det lite å hente på Gråhuken. En runde rundt småfjella og neset ble resultatløs. Kanskje litt for tidlig for rypetrekk? Uansett så vi verken rype, rein eller rev på turen - og kun spor etter en stk rev i perfekt sporsnø på tilbaketuren til Mushamna. Det kan se ut til at Tommy ”Fangstmann” Sandal på Austfjordnes har rett i sine dystre spådommer om et dårlig år. Men vi skal uansett prøve! Litt sjøfugl ble uansett skutt i fall vi trenger åte i fellene. Frost synes det er utrolig morsomt å fakke døde fugler som bølgene bringer oss. Men jeg og Tundra er fortsatt måteholdent glade i å drepe. Vi er visst litt hjertebløte, vi to. Men vi kommer oss.
Etter en lang spasertur i snø og nordvest var det godt å komme hjem til vårt slott på Mushamna. Både ”Mor” og kløvhunder gikk rett i slumremodus, mens varmen fra min geniale Rosa Petra spredte seg. Kjekt å sjekke mail og få en del av verden inn i stua. Fangstfolk er ikke som de engang var! Men tusen på tusen takk til alle som mailer meg! Jeg er til tider treig til å svare, men det blir! Og jeg er kjempeglad for mail med SOL og uten vedlegg… Kjekt å kunne holdekontakt med venner og familie, og særlig mamma som må takle at hennes eneste datter vaser rundt her oppe alene. Du er tøff, mamma! Er veldig glad i deg!

Trip to Gråhuken
The four legged boys and I are back from a trip to the closest cabins. We crossed the river at Fiske Bay and only got a little bit wet on our feet. Then we spent the night at the cabin, regretting that we did not bring our fishing net. It was less ice than ever at the lake Vårfluesjøen!
After a good night sleep in the precious little cabin, we strolled to Gråhuken. My first time there without snow and god friends. I prefer with both! It needs a cleanup out there, but it is not easy not know what is legal to pick up or not. The cabin has a long and fascinating history, and a lot of spirit. I recommend the German lady Christian Ritter and her book “Eine Frau erlebt die Polarnacht”!
We did not find any ptarmigan at Gråhuken, but enjoyed the waves and carried some wood into the cabin. The whole cabin is normally covered by snow during the winter – but it is often used for accommodation for hunters from Mushamna when checking the fox traps. We did not see fox, ptarmigans or reindeer on our trip, but I still hope that my neighbor trapper at Austfjordnes is wrong in his predictions for a bad season. Tommy Sandal is a very experienced trapper, but at least we have to try to trap as much as possible!
After some hours of walking in snow and wind, both the dogs and I were happy to be back at Mushamna. We all fell asleep – me in my castle for a year, while the extraordinary Rosa Petra stove heated up the room. Nice. Also great to check e-mails with SOL in the subject. Keep writing! Trappers might not be as they used to be – spending time by the computer as I do. But it is nice to get the world into my lonely world and keep in touch with friends and family. A big greeting to my mother that has to cope having her daughter up here. You are though, Mum! Love you and miss you!