Torkel ”fare-the-well…”

English version follows...

Da har Torkel reist hjem til inkassovarsel og lønnsutbetalinger I Ny-Ålesund. Er nok mange som er glade for det! Nå er både ny og gammel direktør på plass i byen, så det er spennende tider der nede. Oddvar takker for seg etter mer enn fem år i ”gemet”. Blir nok rart for ham å reise ned.
For meg var det både trist og rart å se Kamikaze sette kursen ut Woodfjorden. Torkel var værfast her i tre dager, mens Torgeir i Longyeabyen og Erlend i Ny-Ålesund var flittige hjelpere med rapporter om forventet vær og vind. Vi oppdaget vi ei ”luke” i vinden torsdag formiddag, og dermed ble alt pakket og gjort klart onsdag. Seint på kveld nytte vi vårt siste kulinariske måltid for denne gang: egenkappa nakkekoteletter marinert i olje, rødvin, hvitløk og chili. Med fløtesaus og Juniors pasjonsfruktpurre over gulrøttene, ble det et bra måltid som skulle gi energi til hjemreisen.
En kort natt ble avbrutt av bamsebesøk, så det ble kun en time på øyet før vi sto opp og tasset bort til Laguna litt over klokka tre. Kamikaze ble frigjort fra anker og is, og snart var tanken full og alt klart for hjemturen. Turen sørover tok fem timer, og det var godt å få telefon om at Torkel var vel fremme. Mange ulike vindsoner skal forseres på strekka. Overlevelsesdrakt, nødpeilesender og iridium om bord er bra!
Tida med Torkel har vært fantastisk bra. Jeg kan ikke takke ham nok for at han droppet fastlandsferie for å være fangstmannen min for ei stund. Gode venner er bra og ha – og denne gang hadde jeg virkelig behov for en venn!! Torkel er en stor mann – både i kropp og hjerte. Det siste setter jeg umåtelig pris på etter flere sommerbesøk og nå tre uker sammen her på Mushamna. Verdien i å bo og jobbe så tett på en kompis er uvurderlig. Som arbeidsteam og venner blir man kjent på en måte man aldri har mulighet til i det ordinære samfunnet. Spennende. Min sære situasjon førte til at Torkel måttet tåle Linda på sitt mest irritable – og veldig direkte. Disputtene ble mange når vi skulle finne ut av diverse ting vi ikke kan! En ivrig og hjelpsom Torkel måtte stadig høre meg frese ”Jeg vet det, ikke mas!” Som regel var det fordi vi tenker utrolig likt, så det hele ble bare mer og mer komisk. Uansett har vi begge kost oss veldig og kommet gjennom vårt sosiale forsøk som bedre venner enn noen sinne. Bedre kan det ikke bli. Tusen takk, kjære Torkel!

Torkel ”fare-the-well…”
Finally Torkel got back to his desk in Ny-Ålesund. I am sure the ones that are waiting for their wages is happy for that! Also the new and “old” director of Kings Bay must be happy that somebody has control over the economical situation... Oddvar is now in his last weeks after five years in Ny-Ålesund. Must be strange for him to leave. I wish him good luck in his new life!
For me it was strange to see Torkel leave. Because of heavy winds, he was stuck at Mushamna for three extra days. Thanks to help from Torgeir in Longyearbyen and Erlend in Ny-Ålesund, we managed to find a gap in the wind prognoses. Wednesday evening we enjoyed the last nice meal for this visit, and Thursday at three o’clock in the morning we walked to the Laguna and got Kamikaze free from ice and anchors. A few hours later his tank was full and everything well on board, including Torkel in his survival suit. A good thing to have! His journey home took him 5 hours, and I was happy to get his message when he was safely home. Late season for boats now!
The time with Torkel at Mushamna has been terrific. I am very grateful that he skipped his planned holidays to come and stay here with me. I needed a friend and a companion in this time! Because of my situation, my mood has been changing and my temper very different from normal. Poor Torkel! I was really angry at him when he used my fresh milk for porridge! (Fresh milk has been rare during my last three years. And the rice was not even meant for porridge, but for sushi…!)Good that Torkel coped with my changing mood! And we managed to end this “social experience” being better friends than ever. Working and living together as close as this, is really a nice way to get close to people. Thank you for great times, Torkel!