”Här var den schöna sommaren!”

English version follows...

Høstjevndøgn er passert med ei uke og terrenget er hvitt og uskyldsrent. Nå er dagens lyse timer omtrent som hjemme, men sola ikke går langt nok under horisonten til at nettene blir helt mørke. Dog syner sola fort nå! Vannene er isdekt og det knitrer friskt under beina. Joda, nå kommer vinter’n! Og da er kanskje en ”oppsommering” på sin plass:
Det har rett og slett vært en utrolig sommer på Mushamna. Ingen verdens tvil om det! Snøen lå tjukt når vi kom hit for 2,5 måneder siden. Scooter, ski, is og ærfugl preget den første småhektiske tida mens vi var to. Så ble det stille. Kun meg, hundene og en haug med isbjørn. Litt mye av det gode! På grunn av råtten snø var det ikke lett å overholde egne territorier. Dermed hendte det at jeg hadde bamser både i nord og sør og følte meg noget bevegelseshemmet. Men med mindre snø og mer mennesker ble belastningen mindre og bamsene færre.
Besøkssesongen startet med et brak og tok helt av. Utrolig artig når gode venner kom tøffende fra Ny-Ålesund. Sosialt samvær ble brakt til nye sfærer når vedsjau, vannhenting, dunplukking og eksplorering ble satt i sving. Til tider var det vanskelig å være arbeidsleder før egne løsninger var tenkt ut. Men artig var det. Sola skein over besøkene og døgnet ble satt på hodet. Middag i solveggen klokka to om natta var vanlig. Så fikk vi heller slumre oss utpå neste dag. Når besøkene var borte, lå tåka tett. Drivis i nord brakte fuktig luft og lave temperaturer.
Under en svipp til Ny-Ålesund ble siste rest av jobb, orging og maskinvask fullført for ett år. Med flott seiltur tilbake til Woodfjorden startet en ny tidsepoke; vedsjau vek for fiske og fangst. Berthold bisto båtkjenning (http://home.online.no/~berhi/svalbard-2008.htm). Derpå var SvartePer dreng med tips om jakt og slakt. Veldig bra. I samarbeid med Frank Johnny og Laila kom også min Rosa Petra på plass. Genialt! Ovnen har et utrolig varmebatteri og fungerer bra til baking, steking og koking. Propan ble overflødig og hytta ytterligere oppgradert. Ikke verst. Torkel kom med Kamikaze for å delta på seljakt og fiske. Sammen utforsket vi kaldrøykingens verden til stor glede for fine ganer. Mmm ;-)
Båtbistand og annen hjelp gjorde vinterforberedelsene lettvinte. Samtidig tar tips og råd til en enslig kvinne til tider litt overhånd. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg er måttet argumentere for at veden står fritt stablet på tunet. Nei, jeg vil ikke stable den ved hytteveggen! Da holdes både ved og tømmervegger fuktig. Og der har jeg hyttebygger Hovelsrud støttende ved min side. Maste folk like mye på ham? Videre har det kommet råd som nesten gjør meg målløs. – ”Du må salte eller røyke noe kjøtt og fisk!” . Eller ”Revefellene bør stå på avblåste rabber!” Tror folk jeg graver ned fellene i ei snøfonn fordi jeg tilfeldigvis sitter når jeg tisser? En del utsagn grenset til det provoserende når lunta var som kortest. Andre tips og råd ble tatt helt ut av sin sammenheng. Tidlig i august fikk jeg mail fra Ny-Ålesund: ”Skynd deg opp på rabbene bak hytta og skyt rype! Det gjorde de andre!” Og jada, både Roger, Eero og Tommy har tipset meg om dette. Men Sysselmannen ville neppe applaudere en fangstkvinne på rypejakt i august. Ikke det at jeg ville funnet fugl der. Trekket følger snø og årstid…
Men jaja. Enkelte velmenende råd fikk røde strømper til å vokse opp til knærne på en egenrådig fangstjypling med blonde-BH. Men ærbødighet og ydmykhet er likevel stor. Det er utrolig mye jeg ikke kan! Og jeg har lært noe av hver eneste en av dere som har vært her mer enn en dag i sommer. Mange gode tips dukket opp, - om alt fra filetering av fisk til fellebruk a la Skjevdal. Som menneske og praktiker har mine kunnskaper økt i mangfold. Og det er utrolig givende når lærdommen kommer fra venner man kjenner fra helt andre settinger. Takk skal dere ha alle sammen!
Til sist kan jeg ikke unngå å nevne verdien i råd fra (x-)fangstfolk. Proviantberegningens mysterier fikk tips fra Marianne og Hans på Farmhamna, Roger og Ingvild (Mushamna 06/07), Lene B (Austfjordnes 06/07) – og kokkekompisene Bestefar og Junior. For lokale fangsttips og foredling av mat, har Tommy på Austfjordnes vært min guru. Jevnlig kommunikasjon med Tommy, så vel som Roger og Eero (alle X-Mushamna) har betydd mye! Og jaggu har det ikke blitt spedd på med småtips fra både Eldrid og Jon (04/05), Lars Tore og Ingebjørg (05/06) samt Ketil, Bård og Sølve (07/08). Artig. Alle vet ting vi ville gjort annerledes på et eventuelt år nummer to. Jeg skal garantert feile mye i vinter, og! Men med gode råd slipper jeg kanskje unna i ei felle eller to, og så får vi heller håpe det er Mikkels fell som havner i fella til slutt…

So far so good
Autumnal-Equinox passed one week ago and now the hours of daylight is “as normal as possible” at Spitsbergen. Nights are still not completely dark, as the sun is still not many degrees under the horizon. But it lowers day by day… The ground is frozen, and I enjoy the sound of frost and snow under my feet. No doubt: Winter is soon here!
So now it is time to make a summary of the summer .It has been a great one! There was a few lonely days - with many polar bears visiting. But most of the summer has been humanly social and cheerful. Friends from Ny-Ålesund came by boats, and were always (!) greeted with sun. Amazing. There was a lot of fog this year because the ice was relatively close. But the visitors all had sun ;-) Woodwork at the cabins was done in perfect barbeque weather. And after work and explorations it was impossible to go to bed. Dinner in the sun at two o’clock in the morning was completely normal. And sleeping half the day was also OK ;-)
For fishing and boat stuff Berthold gave me many answers (http://home.online.no/~berhi/svalbard-2008.htm). He stayed a few days after accepting me and the dogs as crew on board of is sailing boat after some days of work and organizing in Ny-Ålesund. SvartePer was a perfect hunting adviser as the season for getting fresh meat was suddenly here. Him and Frank Johnny also helped me to install my precious Rosa Petra – an installations that is good looking as well as warm and perfect for cooking my meals (it sounds like the man of my dreams, but it is a stove! ;-)). My “man” for the late summer was Torkel, with whom I could go seal hunting and explore cold smoking of fish and meat. Delicious!
All the help made my preparations for winter easy going. I enjoyed spending time with people in a new setting. And it was very satisfying to learn new things from friends. There are a lot of things I do not know how to do! But I must admit the amount of advices sometimes was a bit too much. You feel kind of offended by people telling you very basic things, such as not to put up traps in deep snow. Am I blond because I sit when I pee? Or why do I always have to defend my choices – such as why the wood is placed where it is? I am sure many of these advices would never have been given to a man. But still – in between “silly” advices, there are always one or two things I did not think about – or did not take time to ask about before I got here .And then it is good. And advises from former trappers – both at Mushamna and other hunting stations – is worth a lot! Tommy, Roger and Ingvild, Marianne and Hans, Eero, - they all gave me many great advices. And they are always willing to answer new topics as the season enrolls. So this thank you goes to everybody that helped. So far so good!

Et hundeliv

English version follows...



Man blir litt småtullete av å snakke kun med seg selv og en PC. Derfor tar vi i dag et dybdeintervju med fangsthundene Frost og Tundra:
- Hei gutter! Hvem er dere?
- Vi er Frost og Tundra, svarer Frost og Tundra i kor.
- Og hva er dere?
- Vi er to brødre som ble født i Ny-Ålesund for 1,5 år siden. Mammaen vår er en grønnlandshund som heter Tuna og er verdens beste Isbjørnvarsler. Pappaen vår er sibirsk husky og heter Arthur – eller kanskje Sutor. Egentlig er vi ikke helt sikre, men det gjør ingen ting, for de er brødre de og! Og mor har forklart at da er genene veldig like.
- Men dere er jo brødre, men likevel nokså ulike??
- Njaaa, det er jo sant, medgir begge.
- Det er kanskje fordi Tundra har så jålete navn, fjoller Frost. Han har jo jentenavn!
- Neida, har jeg ikke! Det heter ”en tundra – tundraen”. Altså er det et hannkjønnsord, bjeffer Tundra, - dessuten heter jeg egentlig Tundra NUKA. Det er bare det at bestemor Marta ikke fikk svar fra sin venninne på Grønnland før jeg hadde blitt ganske stor. Og da var jo alle så vant med å kalle meg Tundra. Men NUKA er tøft. Det betyr ”lillebror av brødre”. Mor sier det er et fint navn og at kjært barn har mange navn. Hun kaller meg også Junior og Lillebror. Men du heter bare Frost! Derfor er hun helt sikker mer glad i deg enn meg!
- Neida, sier Frost. – Mor skryter mer av meg enn deg! Og hun kjefter mest på deg!
- Nå tror jeg mor må bryte inn, gutter… Hvorfor kjefter mor da, Tundra?
- Ehhm. Det er fordi jeg like å erte Frost og bite ham i øret. Da blir mor sinna. Særlig hvis vi er på tur, eller hvis jeg er løs mens Frost går i bånd…
- Hvorfor får du ros da, Frost?
- Fordi mor synes jeg er flink å varsle bjørn. Og det er viktig! For ellers spiser bamsen maten vår!
- Hva synes du om bamsen da, Tundra? - Tundra, hvor er du?
- Hihihi, Tundra er ei pyse! Han løper inn i huset sitt når bamsen kommer, fniser Frost.
- Men i dag i dag morges løp Tundra etter bamsen og mor måtte være skikkelig streng i stemmen for at Tundra skulle komme tilbake. Ikke sant, Tundra?
- Jo, sier Tundra idet han kommer ut av huset sitt igjen. Jeg er ikke redd bamsen! Mor er redd bamsen skal skade meg, derfor får jeg ikke lov å løpe etter den alene. Men jeg er redd våpnene til mor, jeg! I sommer var en bamse like ved meg. Da smelte mor et knallskudd så både bamsen og jeg ble redd. Men han var løs så han kunne løpe bort. Det kunne ikke jeg!
- Så du liker deg best inne du da, Tundra?
- Tja, det aller beste er når mor lar oss komme inn i stua! Men det er ikke så ofte. Selv om jeg stadig sitter utenfor vinduet og gjør meg så fin jeg bare kan for å få litt kos…
- Og Frost da? Hva er det beste du vet?
- Kos er bra, men det morsomste er å fange sjøfugl i bølgene når mor har skutt. Etterpå får jeg lov å bære dem litt. Men jeg får ikke lov å grave dem ned. Det synes jeg er dumt.
- Men til slutt, gutter; Hva er det aller morsomste dere begge vet?
- Det er å løpe i snøen og trekke mor kjempefort på ski!! Når vi er på tur uten ski blir mor sur hvis vi trekker for mye, så da lesser hun oss ned med gråstein på ryggen. Tenk deg det da! Vi er jo trekkhunder! Ikke rart vi vil trekke! Men det skal vi gjøre masse i vinter. Og det gleder vi oss til. Fangsthunder er de heldigste hundene i verden, for vi får både trekke mye og spise masse deilig mat. Og det beste av alt er at vi får være masse sammen med menneskene og få mye kos. Det er kanskje det aller beste uansett. Både for oss og menneskene!
Og det siste må vi jo nesten si oss enige i. Takk for praten, gutter! Voff voff!

The life of a dog…
You get kind of crazy after just talking to yourself and the computer for a while. So today we make a conversation with the dogs at Mushamna:
- Hello, guys! Who are you?
- We are Frost and Tundra!
- And what are you?
- We are brothers born in Ny-Ålesund 1, 5 year ago. The famous Greenland dog Tuna is our mother, while the Siberian husky Arthur is our father. Or maybe it was Sutor. We are not really sure, but they are brothers, so Mum says it doesn’t really matter.
- Is it because of the origin in Greenland you have an Eskimo middle name, Tundra?
- Yes, I am called Tundra Nuka. Nuka means “little brother of brothers” and it is a good name even though I also have a sister… My Grandmother Marta got the name from an Eskimo girlfriend. Unfortunately I was already called Tundra for quite a long time, so it was strange to swap names. But I wish they did, because they tease me for my “girlish name”!
- Hey, Frost. Stop giggling!
- Hihi, Tundra is a pussy! He even runs into his house when the polar bear comes!
- But that is strange – today I had to be very strict to Tundra because he was loose and started to chase a bear. Isn’t that right, Tundra?
- Yes, Mum. You are so afraid the Polar Bear will hurt me! But I am more afraid of your guns. This summer there was a bear next to my house and you shot a noisy thing very close to us. I don’t blame the bear for running. If I was loose, I would too!
- But you are not that scared of guns, Frost. You like to chase bears – and you even like to go hunting?
- Oh, yes! I am a real hunter! I love to catch the birds after Mum shoot them. Sometimes she even allows me to carry them. But she never allows me to bury them! That is silly.
- So Mum is strict?
- Sometimes she is. At least when we are fighting. Or pulling too much. She does not like that when she cannot use skis. During the summer she even put bags on our backs and wants us to carry rocks! But soon we will have a lot of snow. Then we can pull as much as we want, just the way we love it!
- So pulling is the best thing in the world?
- Pulling and petting. Maybe petting is even better. It is good to be a dog at Mushamna – because we do both things a lot! Sometimes Mum even let us come inside! Being with Mum and the other humans is good whatever we do, the two boys “boff” happily as we leave them for the night. Good boys. Good night, my friends!

Tur uten fangst

English version follows...

Gutta og jeg er tilbake etter en fangstløs tur til Gråhuken. Vi vadet elva ved Fiske Bay og ble bare litt våte på beina. Mildværet hadde satt i gang tining av isen på Vårfluesjøen, så elva var større enn på lenge. Vi burde tatt med fiskegarnet! Etter ei natt på vår nærmeste bistasjon, tasset vi videre til legendariske Gråhuken. Rart å være der uten gode venner - og uten snø! Bedre med begge deler. Skulle gjerne ha tatt med en Sysselmannsbetjent og ryddet der ute. Man vet jo aldri hva som er verneverdig eller ei, men glasskåra som hadde smeltet fram er ikke så bra for de firbente.
Ellers er Gråhuken en værhard og vakker plass – med ei hytte som er rå og fortjener ti måneders vedfyring for å tørke opp. Om vinteren går taket ofte i ett med snøen, men den brukes til overnatting for fangstfolk på fellrunder fra Mushamna. Det var litt rart å være der alene, men samtidig fint å fange inn følelsene der. Hytta har sjel! Og på min vandring for å hente vann, gikk tankene til Christiane Ritter som tuslet samme veg og snakket med en tam rev. Nå skal ”Eine Frau erlebt die Polarnacht” leses på nytt!
Kvelden ble nyttet til å ta inn ved. Men fangstmessig var det lite å hente på Gråhuken. En runde rundt småfjella og neset ble resultatløs. Kanskje litt for tidlig for rypetrekk? Uansett så vi verken rype, rein eller rev på turen - og kun spor etter en stk rev i perfekt sporsnø på tilbaketuren til Mushamna. Det kan se ut til at Tommy ”Fangstmann” Sandal på Austfjordnes har rett i sine dystre spådommer om et dårlig år. Men vi skal uansett prøve! Litt sjøfugl ble uansett skutt i fall vi trenger åte i fellene. Frost synes det er utrolig morsomt å fakke døde fugler som bølgene bringer oss. Men jeg og Tundra er fortsatt måteholdent glade i å drepe. Vi er visst litt hjertebløte, vi to. Men vi kommer oss.
Etter en lang spasertur i snø og nordvest var det godt å komme hjem til vårt slott på Mushamna. Både ”Mor” og kløvhunder gikk rett i slumremodus, mens varmen fra min geniale Rosa Petra spredte seg. Kjekt å sjekke mail og få en del av verden inn i stua. Fangstfolk er ikke som de engang var! Men tusen på tusen takk til alle som mailer meg! Jeg er til tider treig til å svare, men det blir! Og jeg er kjempeglad for mail med SOL og uten vedlegg… Kjekt å kunne holdekontakt med venner og familie, og særlig mamma som må takle at hennes eneste datter vaser rundt her oppe alene. Du er tøff, mamma! Er veldig glad i deg!

Trip to Gråhuken
The four legged boys and I are back from a trip to the closest cabins. We crossed the river at Fiske Bay and only got a little bit wet on our feet. Then we spent the night at the cabin, regretting that we did not bring our fishing net. It was less ice than ever at the lake Vårfluesjøen!
After a good night sleep in the precious little cabin, we strolled to Gråhuken. My first time there without snow and god friends. I prefer with both! It needs a cleanup out there, but it is not easy not know what is legal to pick up or not. The cabin has a long and fascinating history, and a lot of spirit. I recommend the German lady Christian Ritter and her book “Eine Frau erlebt die Polarnacht”!
We did not find any ptarmigan at Gråhuken, but enjoyed the waves and carried some wood into the cabin. The whole cabin is normally covered by snow during the winter – but it is often used for accommodation for hunters from Mushamna when checking the fox traps. We did not see fox, ptarmigans or reindeer on our trip, but I still hope that my neighbor trapper at Austfjordnes is wrong in his predictions for a bad season. Tommy Sandal is a very experienced trapper, but at least we have to try to trap as much as possible!
After some hours of walking in snow and wind, both the dogs and I were happy to be back at Mushamna. We all fell asleep – me in my castle for a year, while the extraordinary Rosa Petra stove heated up the room. Nice. Also great to check e-mails with SOL in the subject. Keep writing! Trappers might not be as they used to be – spending time by the computer as I do. But it is nice to get the world into my lonely world and keep in touch with friends and family. A big greeting to my mother that has to cope having her daughter up here. You are though, Mum! Love you and miss you!

Tid for tanker

English version follows...

Livet er merkelig. Aldri skulle man vel tro at hypersosiale Linda skulle være alene på Norges nordligste boplass! Men jaggu ble det slik. Og når tiden har snudd på hodets omstillingsbryter, er det slett ikke så ille. Nå hadde du sist tid til å høre dine egne tanker?
Det er mange år siden jeg har vært så alene. Faktisk ikke siden de høstene jeg gikk sau-jerv-oppsyn i Sunndalsfjella! Skjønt – da var det vel aldri ni mil til nærmeste nabo og 16 mil til sivilisasjonen. På den annen side har jeg nå både hus og hund, så ensom er jeg ikke. De to ”hertingane” som Sverre Bjørn ville ha kalt dem, er selskap til tusen. Tundra er ”ertflis” og kan gjøre meg så sint at jeg nesten sprekker som et lemen. Men 99 % av tiden er Frost og Tundra verdens beste selskap. De duger både til kos, beskyttelse og lange samtaler. Og som regel blir vi enige når matskåla kommer fram.
Det er utrolig stille her nå. Gåsa tok til vett for mange uker siden, og for ei uke siden vendte også tusen terner nebbene mot sør. Kun smålom’en skvakler mens det drives flygetrening for årets kull. De har hatt suksess i tjernet like ved hytta, og snart skal de også på langtur. Da blir det stort sett meg, hundene og bamsene igjen. Det har vært en og annen Brakar på besøk de siste dagene, men når Frost og jeg kommer farende snur de på hælen og lusker herifra. Har heldigvis sluppet vanskelige bamser – og binner med småtasser. Dessuten er det nå lettere å jage enn noen sinne. Mildværet har smeltet det meste av snøen og det er mer sommer en noen gang! En fryd å gå rundt i terrenget nå, så det ergrer meg at motstridig lungegrums holder meg unna rypejakt og lengre sonderingsrunder. På den annen side har jeg fått orden på lyskastere på taket pluss ryddet enda mer rundt husene. Utrolig mye søppel fraktes hit med sjø og vind. Videre bærer hytta preg av at det skiftes folk årlig. Ingen tør helt å kaste det nestemann kan få bruk for. Angrer på at jeg ikke sendte ned mer skrot og skrammel da Nordsyssel var her!
Pusletid alene med hundene er rett og slett bra. Selv om jeg håper at formen snart holder til en rypetur til Gråhuken! Kanskje i morgen… Fin alenetid til tross, er jeg glad for at vi blir minimum to her når mørket senker seg. Venners jungeltelegraf gikk fort da jeg ønsket meg fangstkompanjong for mørketiden. Utrolig mange bra folk har meldt sin interesse. Sosiale Linda skulle gjerne tatt i mot hele bunten og hatt vinterleir her oppe! Men i praksis ville nok det blitt litt for mye av det gode. Jeg beklager til dem som så sitt snitt til å sette liv i ”magens” fangstdame- eller mann!! Om dere virkelig vil, får dere nok sjansen igjen…!
Jeg fikk ”velge på øverste hylle” og endte med to gutter som har bred friluftserfaring og kjennskap til bamser og Polarnatt i Nord. Narve jobber for Jens i Bolterdalen, har fisket mye, jaktet noe og prøvd seg på beredning av skinn. Videre har han forsert Nunatak river i Alaska. Vi har aldri truffet hverandre, men Junior og Vebjørn er våre felles kompiser og ”garantister”. Narve kommer opp i starten av oktober så sant transportetappen går i boks. Kings Bay teller naturlig nok på knappene om det er for seint på året til at Teisten kan gå opp, så nå er vi spente! Narves hjemreise løser seg trolig ved at vi får disponere ett sete på Sysselmannens julehelikopter i midten av desember. Da bytter Narve med Endre – lystig felespiller, klatremann og doktorgardsstudent på UNIS. Jeg kjenner ingen av dem! Så dette blir et sosialt eksperiment! Men de høres ut som trivelige og reflekterte gutter, så dette tror jeg blir bra. Endre blir her ut februar. Med lys og fjordis (!) kommer nok scootere fra Ny-Ålesund og Longyear sigende, så da regner jeg med sosiale tider. Tove blir fangstdame da dersom hun ikke kommer seg opp en tur i høst. Arnstein vil jage bamse, Torkel vil spandere mer vin og Kai & Karine skal ta med appelsin. Besøkslisten er allerede tettere enn flyavgangene fra Ny-Ålesund – så pusterom alene blir nok også verdsatt. Dette skal bli et bra år okke som!

Time for thoughts
Nobody could believe that a social person like me would end up being alone at the northernmost settlement in the world (?)! But here I am, ninety kilometers from the closest neighbor (Tommy at Austfjordnes) and 160 kilometers from the closest civilization (Ny-Ålesund). After getting used to the idea, it is not too bad. I enjoy the nature and to be able to hear my own thoughts. It is very quiet here now! The geese left a while ago and the last terns disappeared a week back. The red-throated divers are making some noise while the young ones practice the flying. Otherwise it is only me, the dogs and the Polar Bears. None of us make much noise, except from when Tundra is teasing Frost and they start fighting while we walk. Sometimes he makes me terribly mad! But most of the time they are just very good companions. And normally we agree in everything as soon as dinner is served!
I have been lucky enough to get many offers from volunteers that want to come and join me for the dark season. I felt bad when I had to say” no” to good people I really like! But all in all I think I end up with a good solution. Narve is now working for Jens in Bolterdalen. He is able to come here in the beginning of October, as long as we manage to solve the transport problem. It is already kind of too late for boats, but we hope to find a solution soon. Narve will stay until mid December. Hopefully we can use one seat at the Christmas helicopter run by the Governor of Svalbard. In this case, Narve will then be exchanged by Endre. Endre is a PhD student at UNIS. I do not know any of them! But they both have broad outdoor experience and sounds like great guys. So I think it will be good. Endre will stay until end of February. As the light is returning, I think there will be many visitors from both Longyearbyen and Ny-Ålesund. And in between it is nice with some time alone. So I am sure the season will be good despite all the changes…
Now I hope to get rid of my flu very soon, so I can have a walk to Gråhuken and look for ptarmigans. Hopefully tomorrow…

Torkel ”fare-the-well…”

English version follows...

Da har Torkel reist hjem til inkassovarsel og lønnsutbetalinger I Ny-Ålesund. Er nok mange som er glade for det! Nå er både ny og gammel direktør på plass i byen, så det er spennende tider der nede. Oddvar takker for seg etter mer enn fem år i ”gemet”. Blir nok rart for ham å reise ned.
For meg var det både trist og rart å se Kamikaze sette kursen ut Woodfjorden. Torkel var værfast her i tre dager, mens Torgeir i Longyeabyen og Erlend i Ny-Ålesund var flittige hjelpere med rapporter om forventet vær og vind. Vi oppdaget vi ei ”luke” i vinden torsdag formiddag, og dermed ble alt pakket og gjort klart onsdag. Seint på kveld nytte vi vårt siste kulinariske måltid for denne gang: egenkappa nakkekoteletter marinert i olje, rødvin, hvitløk og chili. Med fløtesaus og Juniors pasjonsfruktpurre over gulrøttene, ble det et bra måltid som skulle gi energi til hjemreisen.
En kort natt ble avbrutt av bamsebesøk, så det ble kun en time på øyet før vi sto opp og tasset bort til Laguna litt over klokka tre. Kamikaze ble frigjort fra anker og is, og snart var tanken full og alt klart for hjemturen. Turen sørover tok fem timer, og det var godt å få telefon om at Torkel var vel fremme. Mange ulike vindsoner skal forseres på strekka. Overlevelsesdrakt, nødpeilesender og iridium om bord er bra!
Tida med Torkel har vært fantastisk bra. Jeg kan ikke takke ham nok for at han droppet fastlandsferie for å være fangstmannen min for ei stund. Gode venner er bra og ha – og denne gang hadde jeg virkelig behov for en venn!! Torkel er en stor mann – både i kropp og hjerte. Det siste setter jeg umåtelig pris på etter flere sommerbesøk og nå tre uker sammen her på Mushamna. Verdien i å bo og jobbe så tett på en kompis er uvurderlig. Som arbeidsteam og venner blir man kjent på en måte man aldri har mulighet til i det ordinære samfunnet. Spennende. Min sære situasjon førte til at Torkel måttet tåle Linda på sitt mest irritable – og veldig direkte. Disputtene ble mange når vi skulle finne ut av diverse ting vi ikke kan! En ivrig og hjelpsom Torkel måtte stadig høre meg frese ”Jeg vet det, ikke mas!” Som regel var det fordi vi tenker utrolig likt, så det hele ble bare mer og mer komisk. Uansett har vi begge kost oss veldig og kommet gjennom vårt sosiale forsøk som bedre venner enn noen sinne. Bedre kan det ikke bli. Tusen takk, kjære Torkel!

Torkel ”fare-the-well…”
Finally Torkel got back to his desk in Ny-Ålesund. I am sure the ones that are waiting for their wages is happy for that! Also the new and “old” director of Kings Bay must be happy that somebody has control over the economical situation... Oddvar is now in his last weeks after five years in Ny-Ålesund. Must be strange for him to leave. I wish him good luck in his new life!
For me it was strange to see Torkel leave. Because of heavy winds, he was stuck at Mushamna for three extra days. Thanks to help from Torgeir in Longyearbyen and Erlend in Ny-Ålesund, we managed to find a gap in the wind prognoses. Wednesday evening we enjoyed the last nice meal for this visit, and Thursday at three o’clock in the morning we walked to the Laguna and got Kamikaze free from ice and anchors. A few hours later his tank was full and everything well on board, including Torkel in his survival suit. A good thing to have! His journey home took him 5 hours, and I was happy to get his message when he was safely home. Late season for boats now!
The time with Torkel at Mushamna has been terrific. I am very grateful that he skipped his planned holidays to come and stay here with me. I needed a friend and a companion in this time! Because of my situation, my mood has been changing and my temper very different from normal. Poor Torkel! I was really angry at him when he used my fresh milk for porridge! (Fresh milk has been rare during my last three years. And the rice was not even meant for porridge, but for sushi…!)Good that Torkel coped with my changing mood! And we managed to end this “social experience” being better friends than ever. Working and living together as close as this, is really a nice way to get close to people. Thank you for great times, Torkel!

To gode naboer

English version follows...

Det skrives stadig nye kapitler i ”Linda og Torkel gjør ting de ikke kan”. Eller rettere sagt ikke kunne! Nå kan vi mye rart, slik som å lage italiensk pølse. Hvem kunne tro at vi kunne klare det? Nå har vi i tillegg klart å lage masse god kraft, som i dag ble til ei kjøttsuppe Espelid ville ha misunt oss. Og jaggu ble det ikke margebein på veien. Linda spiste kjøttet, Torkel åt marg, sener og brusk – og hundene satt sure og sturende på utsida med reinspiste beinrester. Et hundeliv.
I dag har vi avansert fra flyplassleder og regnskapsfører til praktiserende elektrikere. Erlend ekspert bekreftet at grønt var jord, og dermed ble ledninger, lamper og kontakter koblet i hytt og gevær. Og jaggu ble det lys! Nå kan mørketida komme når den vil. Lyskastere står klar på tak og uthus! Mørket er for så vidt ikke langt unna. I går natt opplevde vi fullmåneskinn for første gang på et halvt år. Og faktisk klarte to stjerner å skinne sterkt nok til at vi kunne se dem. Sola går nå ned ca klokka åtte om kvelden. Kombinert med mildværet vi fortsatt har, er det nesten som sommernettene hjemme ;-) Vi er snart på det ”nærmest normale” når det gjelder soltimer og dagslys.
Båt er en fin ting her oppe. Men det tar tid! Gummibåten er nå gjort vinterklar – redusert til en motor her, noen bunnplater der, og en rull av multilappet gummi innadørs. Hele båtgreia må vel gå på årets tabbekonto. Den har forårsaket langt mer styr og pes enn glede! Lufta siger ut fortere enn vi klarer å pumpe. Alle som har kjørt med slapp bunnpølse vet hvor komisk det er når kjølen stadig ”kollapser”, og det er en hel jobb å lappe den. Men lært noe har vi der og. Og kanskje får vi brukt den når vi skal skyte sel på isflakene til våren.
Apropos båt, er Torkel fortsatt værfast med sin Kamikaze. Men her om dagen ble Kamikaze rastløs og tok seg en tur på egen hånd. Under en løpetur med Frost, oppdaget Linda at båten lå midt i Laguna – relativt langt fra sin ankerplass… Overlevelsesdrakt kom til nytte igjen. Svømmeturen viste at båten hadde dratt med seg begge ankrene og ankret seg selv opp på den aller beste plass. Dog noe langt fra land. Vinden har blåst kraftig de siste dagene, så han ligger nok ikke bedre med anker i stussen og landtau i front. Men det er greit å slippe å svømme når man skal på båttur. Det er vel litt av poenget med å ha båt?

The two good neighbors
There are still many chapters to be written in the story of “Linda and Torkel do things they don’t know how to do”. Or rather DID not know how to do. Now we know how to make Italian sausages. Who could believe that? We also know how to make meat brought and delicious soup. This is just like an old course in how to become the perfect housewife ;-)
Today we have crawled the ladder from being airport queen and accountant to electricians. Erlend told us that green should go to earth. Circuits, lamps and contacts were connected, and it worked! Amazing. Now we are prepared for the Polar night! And it is coming. Yesterday evening we could enjoy the full moon for the first time in half a year. And it was even dark enough for us to see two stars! Nice. We are soon at the “closest to normal daylight” at Spitsbergen. Almost feels as the summers at the mainland of Norway – especially with the mild winds that are still here.
The same winds are blowing quite strongly. They still stop Torkel from starting his journey home. But his boat Kamikaze seems to be a bit restless. Yesterday I found it in the middle of the Laguna – far from his anchoring spot. Thank God for survival suits! After a long swim, the boat was again close to the shore. I guess his self made anchoring was a lot better – but it’s OK to use the boat without having to go for a swim first. Now he has to stay with one anchor in his butt and one ashore.
Boats are great to have up here! But it sure takes time. We now packed the rubber boat together. It has caused more work than joy thanks to a lot of leakages – especially in the bottom. .But hopefully we can use it for some good seal hunting in the spring. And at least I learned how do drive it ;-)
Now we have to wait for the next weather forecast to see if it is safe for Torkel to go Ny-Ålesund during the next few days.

Den store pølsemakerdagen!

English version follows...

”Pølsemaker, pølsemaker, hvor har du gjort av deg? ”
- Jeg er på Mushamna, jeg, svarer pølsemaker Torkel blid.
- Hva har du gjort i dag da, Pølsemaker Torkel?
- Jeg har laget pølse, så klart! Det er jo det pølsemakere gjør!!
- Ojsann. Beklager hvis jeg fornærmet deg. Hvor mye pølse har du laget i dag da, pølsemaker?
- Jeg har laget 8 kilo reinsdyrpølse, sier Torkel mens han brummer litt og nikker stolt.
- Det var mye. Klarer du å spise all den pølsa?
- Jada, for jeg har kun laget 2 kilo fersk pølse. Halvparten kalles polsk pølse, den andre halvparten er italiensk. Disse to pølsetypene har lite fett, men mye krydder! De skal bare henge noen får dager før vi koker, steker eller griller dem. Men resten av pølsemassen skal spekes. Nå henger fire rekker med til sammen 6 kilo pølsesnabber i kjøttstativet. Der skal de speke i 2-3 måneder før vi spiser dem. Pølsene inneholder både kjøtt, spekk, løk, rødvin, blåbærsaft (!), sirup og mye krydder. Jeg tror de blir kjempegode! Og best av alt, de holder seg lenge – også uten fryser.
- Er det vanskelig å lage pølser, kjære pølsemaker?
- Neida, det er ikke vanskelig. Man må bare kutte alt i biter, så kverne det og blande alt sammen. Deretter skal alt stappes i pølseskinnet, som faktisk er ekte grisetarmer! Når vi stapper må vi passe på at det ikke kommer luftbobler inn i pølsa. Da kan den ødelegges. Det er ikke vanskelig, men det tar lang tid. Denne jobben ble nok en hard tålmodighetsprøve for frøken Bakken, som heller ville løpe rundt på fjelltoppene og lete etter rype. Men det fikk hun ikke lov til. Vi må først videreforedle kjøttet vi allerede har fangstet.
- Gjorde ikke frøken Bakken noen ting, hun da?
- Å jo da. Hun var veldig ivrig i forberedelsene og i ryddinga. Hun ble bare litt lei av all stappinga. Men når jeg tredde pølseskinn på pølsehornet, løp hun rundt og ryddet pluss laget kjøttdeig og biltong.
- Biltong? Hva er det?
- Det er en afrikansk oppskrift der man blant annet bruker eddikenzymer for å bryte ned kjøttstrukturen. Man bruker også salt og masse spennende krydder, og gnir dette inn i kjøttstrimler før de henges til speking i et par uker. Linda fikk oppskrifta fra Live og er ganske spent på hvordan det vil smake.
- Det hørtes jaggu spennende ut. Hva skal dere gjøre i dag da?
- I dag skal vi røyke både fisk og kjøtt. I tillegg skal vi lage margebein og kjøttsuppe. Det gleder jeg meg til. Jeg er LITT glad for at jeg er værfast her. Men jeg må nok skynde meg videre så snart jeg kan. Folk i Ny-Ålesund vil også ha pølse.
- Hva slags pølse vil de ha?
- Lønnepølse..!

The big sausagemakingday!
Sunday was the day of the big sausage production at Mushamna. In an interview in the Norwegian version, sausagemaker Torkel explains how the sausages are made. The interview is base on a Norwegian song, and therefore it makes no sense for you. Sorry… But even though we are both sausemaking virgins, Torkel can explain what we did:
- First we cut meat, fat and onions into pieces and put them through the grinder. Then we mixed it all with salt, spices etc. We made 1 kilo Polish sausage, and 1 kilo Italian sausage. These are both fresh sausages with a lot of spices and very little fat. These ones we will boil fry or put on the grill within few days. The rest of the mince we mixed with red wine, blueberry lemonade, syrup and a lot of fat. These sausages will hang for 2-3 months before we eat them. Some of them we will also try to smoke.
- Sounds like a big job?
- Yes, it was a hard test of Linda’s patience, I’m afraid! She wanted to run up the hills and hunt ptarmigan. But first we have to conserve the food we already have. It is very mild now, and the meat can easily be ruined.
- What else do you do to conserve the meat?
- Linda made some mince yesterday. She has also salted a lot of meat. Some of it will just hang, while some will be smoked in cold smoke to conserve even better. This is according to Old Norwegian tradition. But yesterday Linda also tried to make biltong, and African tradition with the use of vinegar to change the molecular setting in the meat. Will be exciting! Today we also make soup from the bones. That will be nice!
- So you are not too sad to be stuck in Mushamna because of bad weather?
- No, it is very nice to be here! But as soon as the wind calms down I have to try to get back to Ny-Ålesund. The people in Kings Bay also want sausage.
- War kind of sausage?
- Wage-sausage!

Indian summer

English version follows...

Nå er det Indian summer på Mushamna! Akkurat da vi hadde vent oss til snø og frossent vann, kom mildværet. Nå er all nysnøen borte og i går var det hele 12 grader. Det er jo nesten det varmeste jeg har hatt i hele sommer! Lettvint og bra på mange måter, og lunsj i solveggen er absolutt ikke å forakte. Likevel er det nesten i varmeste laget nå som kjøttstativ og røykeri flommer over av nyfanget kjøtt og fisk. Utfordringa med å bevare alt blir enda større.
Den siste uka har vi fått bra sving på fangsten og skutt både rein, sel og fasan. Bruslettoknivene har virkelig kommet til sin rett! Torkel og jeg fungerer utmerket som fangstteam.

Jeg dreper og slakter, mens Torkel er logistikksjef. Kanonbra. Videre holder han stokkene mens jeg svinger Stihlsaga og ”skjærer ved” som Nittedølingen sier det (les: Kappe ved, red. anm.). I heimen deler vi på oppgavene og småskjenner på hverandre når motparten lager unødig oppvask på vaskedagen til den andre. Ellers har vi blitt så enige i alt at Torkel synes det begynner å bli kjedelig. Da utbroderer vi drømmen om barne-TV fra Mushamna med Torkel i overlevelsesdrakt som hovedattraksjon. ”To gode naboer”-situasjoner har vi i fleng, så jeg tror det ville vært bra underholdning!

Vi ble begge litt sjuke av lange dager og hard fangsting. Det ble derfor et par hviledager på stasjonen og endelig tid til å lese aviser og ukeblad vi har fått fra besøkende. Mye interessant, men Mor Hubros muffins med tyttebær og camambert er absolutt IKKE å anbefale. Ikke noe å servere besøkende! Men det slipper vi uansett å bekymre oss over. Trond og Carl Petter vurderte å tøye båtsesongen for å komme opp med videokamera + hjelpe meg med noen småting. Men vær og vind satte foreløpig stopper for både dem og Torkels hjemreise. Det siste er i grunnen like greit, for det er utrolig kjekt å være to her! Litt uggent å gå vente på den andres tilbakekomst dersom ting tar lengre tid enn planlangt. Men veldig stas å vite man blir to til middag og at man kan dele opplevelser og gleder. Beklager til eks-kollegaer i Kings Bay som venter på lønna si, men jeg håper Torkel blir værfast lenge!
For øvrig hadde jeg håpet på Indian summer så Oddbjørn skulle få en ”smak av sommeren” her. Men dessverre blir det ikke noe av høstbesøket vi hadde planlangt. Nå må han stri med operasjon og opptrening av finger med ukentlig oppfølging fra Tromsø. Vi som har fingre krysser dem for at det skal gå bra! Og nå skal vi passe fingrene våre for kverna. I dag er nemlig den store pølsemakerdagen! Spennende…



Indian summer
As soon as we got used to snow and frozen water, an Indian summer came to Mushamna. Now we have incredible 12 degrees outside! The snow is melting and we can enjoy lunch outside. Really comfortable, but also a bit of a worry concerning all the fresh meat and fish we want to conserve. The last week we shot reindeer, ringed seal and rabbit (!) ;-). Torkel and I work as a good team. I kill and he is in charge of the logistics. Kamikaze is now running well and spends every night in the Laguna to be protected from wind and waves. So everything is running smoothly.
We are also a good team in the house and at various jobs. There are a lot of funny situations when we try to do all the things we don’t know how to do. It would have been fantastic children TV! A funny idea. Torkel is a perfect “uncle”!
All in all we have a great time here, and it is really nice to have a friend to share all the experiences with. Luckily the weather is so bad now, that he has to stay a bit longer than planned. Sorry for your wages, my dear x-colleagues of Kings Bay! But I hope the weather stays bad for a while…!
Unfortunately Oddbjørn has to go to the hospital in Tromsø every week because of his finger. Therefore he cannot come for an autumn visit as planned. A pity. But fingers crossed for his finger! My finger is almost well again now, so I just hope it will survive the sausagemaking we will start now. Will be exciting…!!

Hektiske dager i vinterland

English version follows...

Denne uka har vært preget av ivrig fangstvirksomhet, store besøkstall, båtliv og marine observasjoner. Høydepunktet var en skokk hvitfisk/hvithval som beitet langs fjæra ved hytta i flere timer. Utrolig fascinerende. Store dyr i alle aldre ca 10 meter fra strandkanten. Mer spennende enn isbjørn, mener Frost, som har gått lei av å varsle den sorten besøk.
Onsdag 3. September våknet vi til 15 cm nysnø og perfekte forhold for skikjøring ned rennene med snø fra i fjor. Men det hadde vi ikke tid til! Kamikaze lå i fjæra mens bølgene slo ubønnhørlig. Ankertauet hadde røket og båten var skylt på land. På med draktene for å berge ham!! Etter to timer var vi våte som dupper. Bølgene slo over båten og inn i våre åpne drakter. Brrr… Men Kamikaze sto standhaftig på grunn. Det var ikke annet å gjøre enn å vente på neste høyvann. Da fikk vi båten utpå, og heldigvis var motoren like hel. Latskapen lenge leve: Dagen før vurderte vi å flytte Kamikaze til Laguna for å unngå nettopp dette! Neste dag var Larsen oppe klokka fem (!) for å hente båten og sette den i tørrdokk for å drenere kjølen. Nå er Kamikaze friskmeldt og Torkels kontorrotteimage står for fall. Han er bare for lat til å gjøre kjedelige ting! Karen er praktiker så det duger bare han vil! Artig å se.
4. september kom Sysselmannsfolka innom som del av det årlige rundtoktet. Trivelige folk, og jeg smurte dem så godt jeg kunne med pilsgarva røye, røkt røye, poteter, creme fraiche, purre og flatbrød. Fikk 4 poeng på Mischellinguiden og nesten lovet en plass på julehelikopteret... Det gjør at jeg kan få opp en aktuell fangstpartner fra oktober til desember, mens nestemann kan bli fra midten av desember og ut februar. Blir spennende å se hvordan alt løser seg.
Om kvelden måtte vi benytte oss av sporsnøen. I Verdalen fant vi alle dyra! Nise, reinsdyr, rev, gås og isbjørn. Prioriteringa var ikke vanskelig. Etter to timers sniking falt ei simle og jeg slakta for første gang helt alene mens Torkel lette etter ankringsplass. Uheldigvis lå hanskene mine igjen i båten, så et kutt på en fingeren ble infisert. Fingeren ble stor som ei pølse! Da passet det bra at Nordstjernen kom innom dagen etter. Det var et cruise jeg egentlig ergret meg over å ikke vite om tidligere, men enden på visa var god. 108 Svalbardfolk entret Mushamna, mens guide Anna Lena fant sykepleiere blant gjestene og sendte meg om bord i båten. På broa kommanderte vi gutta til medisinskapet, og snart fikk jeg drenere såret med skalpell under kyndig assistanse og rensing. Antibiotika ble foreskrevet via lege i Longyear. Jeg ble litt skeptisk på om fenomenet spekkfinger kan skje fra andre slakt enn sel, men nå er jeg i alle fall mer forsiktig. Samme kveld holdt jeg hanskene godt på mens jeg slaktet ringsel. Jeg har fått et pittelite innblikk i Oddbjørns antibiotikakvalme og fingerfrykt, men Mushamnas dårlige omen angående fingre skal ta slutt pronto.
Fingrene mine tåler i alle fall kulde, noe jeg var glad for da dagens siste fangst skulle hentes hjem. Vårt forsøk på isfiske med overlevelsesdrakt viste seg å fungere utmerket. Tidligere på dagen lekte Torkel isbryter og brøt seg gjennom isen for å få ut garnet. Jeg var ikke mer elegant da jeg samme kveld ålte meg ut som en strandet, oransje hvalross på isen. Vi kunne vel sterkt mistenkes for å utvide Svalbards artsmangfold! Jeg gjentar i det uendelige: Videokamera savnes! Men fisk ble det. Årets første pukkellask frøs så snart den kom i land og konserveres på beste vis helt av seg selv.
Torkel fangstassistent og jeg var meget fornøyde med rein, sel, sjøfugl og fisk på ett døgn. Vi fungerer nå utmerket som fangstteam, og tenker så likt at det nesten er skummelt. Men vi er mer effektive enn noen sinne og trives godt i lag. Og det er bra, for mye skal gjøres før vinteren! Likevel lot vi lørdagen være hellig og unte oss en hviledag for å slikke våre sår og stelle vår helse. Kjell fra Airlift og Anna Lena fra Nordtsjerna har gitt oss store bærenett med frukt, grønnsaker, aviser og blader. Til Torkels store glede sier Norsk Ukeblad at sjokolade er bra mot forkjølelse, Og siden vi alle vet at rødvin er bra for hjertet, lå det an til en bra dag på sofaen ispedd kulinariske gleder med reinsdyrhjerte, selkjøtt med sopp i fløtesaus samt frisk salat og tomat. Mmmm. Hvilken luksus. Life is not hard at all in the Arctic…

Hectic autumn at the station

The summary of last week includes marine observations, visitors from Sysselmannen and peak period for hunting and fishing. And the snow came. After one week of frosty nights, the ground and water reservoirs were already frozen. The third of September winter was here with 15cm of fresh, dry snow. Wish I could go skiing! But not this day. Torkel’s Buster XXL “Kamikaze” was ashore. The rope at the anchor was off, and the boat was well placed on sand. Despite the survival suits, we were both soaked after a two hours long fight with the waves. Luckily we succeeded getting the boat out on the next high tide. And the engine was running perfectly..!
More action was about to happen on the beach, as a group of Belugas started to dine 15 meters from the shoreline. Amazing how they swam back and forth for hours. Animals in all ages, including the darker young ones. We saw similar behavior on some animals further south in the fiord. This time we think it was white-beaked dolphins? We saw a group of them out on the fiord the day before.
We also had many human visitors coming from the sea. A group from Sysselmannen (The governor of Svalbard, which owns this hut) came by. We served them a meal of beermarinated arctic trout, and also a smoked version of the fish. So now Mushamna has four stars in The Mischellin guide! They almost promised me that I can use one seat at the helicopter that will come here in mid December. I really hope it will happen, as this will solve my problem of getting somebody to stay with me during the dark season. Exciting. Nordstjerna came by with 110 visitors the day after. I escaped to the boat and got medical help for an infected finger. Great timing! The guide brought us loads of fresh fruits, milk and magazines. Not bad.
As this is the peak time of getting food for the winter, we spent a lot of time hunting and fishing. Torkel and I work as a good team! I do the hunting, while he drives the boat. This week we got a reindeer, one ringed seal and some seabirds for fox bate. We also got some arctic trout - even under the ice! Torkel broke the ice and made a “road” for the net. Later the same day, I crawled on the same ice and got the net loose. Must have been a funny sight, -two big orange new species, well adapted to the Polar regions…

Vinteren forberedes. Og fangstmann søkes!

English version follows...


Etter fire netter med frost og stadig nye snøfall, er vinterforberedelsene nå i full gang på Mushamna. Tradisjonelt kommer snøen for godt i disse dager, og det ser ut til å stemme i år også. Vi røyker kjøtt og fisk på harde livet samt bærer vann for å fylle alle dunker før bekkens siste silder forsvinner. Båtmotor berges for frost, og straks skal gummibåten i hus. Kjølpølsa lekker som ei sil, så jeg tror ikke jeg får stor glede av den etter at Torkel har reist.
Snille Torkel (Larsen) har skippet fastlandsferie for å hjelpe meg her et par uker. Av og til er han overivrig i tjenesten og maser fælt. Kombinert med min for tiden korte lunte, høres vi ut som et gammelt ektepar! Vi krangler og ler mye ;-) Jeg setter stor pris på å ha en god venn her akkurat nå. Det er veldig bra å være fire hender og to hoder til å forberede vinteren, så hjelpen er høyt verdsatt selv om han nesten fikk sparken som fangstassistent da han brukte fersk Tinemelk fra Svalbardbutikken i risengrynsgrøten. Og jeg som knapt har drukket fersk melk på tre år! Han er likevel tilgitt etter iherdig vannbæring samt tigging av to liter melk fra Nordstjerna.. Vi storkoser oss med jobbene her, og nyter ekstremt gode måltid til alle døgnets tider. Vi spiser fisk til det tyter ut av ørene og kan på toppen av det hele spe på med alskens ferske grønnsaker vi har fått fra de besøkende. Utrolig luksus.
Tiden brukes ellers på å finne ny fangstkompanjong for vinteren etter at det brått og uventet ble slutt mellom Oddbjørn og meg. Rart så fort ting snur. Oddbjørn er i Troms og blir inn til videre værende der for å forsøke å berge fingeren han skadet i arpil. Det betyr flere operasjoner og mye tid til opptrening. Det er trist at han ikke får oppleve dette året, og det kreves omstilling fra planen når fangstfølget reduseres fra to til en! Men jeg setter pris på all praktisk kunnskap han har lært meg og innstiller meg på å klare meg alene en periode. Nå blir jeg, Frost og Tundra årets faste fangsttrio, ispedd ambulerende fangstmenn- og kvinner. Rene dugnadsåret. Jeg vil helst ha selskap under fellerøktinga i mørketiden, så mye tid brukes foran PC for å maile venners venner. Flere fangstkandidater er aktuelle, men det gjenstår å løse transportetappen. Krysser fingrene for at alt går i boks før mørket senker seg! Videre håper jeg å få Frost til å gjenoppta isbjørnvarslinga. Nå igler vi opp istedenfor å bevare roen når bamsen er nær og lar hundene være med på jaginga… I verste fall bør jeg skaffe en ekstra hund som varsler bjørn…


Preparations for winter – and hunter wanted!!
More days of frost and snow now, so winter preparations are speeding up! I am happy to have Torkel here to help me. Sometimes we sound like we have been married for centuries. Quite amusing discussions about how to solve different tasks around us. But all in all we have great times and enjoy fish and luxury vegetables at all times of the day. We also work on trying to get Frost back to barking when there is a polar bear close to the hut. Now he just ignores the bear! So we have to make him more eager by letting him join in at the chasing...Worst case I need one more dog for the dark season!
In the middle of all the preparations, a lot of time is spent by the computer sending emails to friends trying to find a new companion for the winter. Oddbjørn and me broke up quite sudden, so now me, Frost and Tundra will be the hunters of the year. But I strongly want somebody here during the darkest season, so search for a trapper with Svalbard experience is necessary. Transport and time is the biggest problem, but I hope and think everything will be solved one way or another. In these surroundings, it must be bound to be a good year after all…!!

Storfint besøk og bryllupsskål!

English version follows...


Storbesøk og skål for og med gode venner preget denne helga. Torkel, Carl Petter, Anne og Tove var allerede i hus da Bjørn og BarkePer kom tøffende fra Ny-Ålesund fredag kveld. Til min skuffelse unngikk tre båter å ta med videokameraet mitt. Men gleden over besøket var stor ;-) Lørdag kveld skålte vi godt i champagne for Elin og Stian + Kristin og Jens. Gratulerer!!
Det ble ei kjempefin helg med stor fiskeaktivitet og mange hender til å filetere, salte og veie. Røya i Vårfluesjøen er rød som et hjerte og smaker nydelig både kokt, stekt, saltet og som verdens nordligste sushi (!). Første ladning med røkt fisk viste seg også å være svært vellykket, så vinterforberedelsene lover bra. Men det haster! Isen fra i fjor er 15 cm tykk – og det dannes allerede ny is langs land. Tror jeg kan starte isfisket om ei ukes tid!
Årets største og mest celebre besøk satte punktum for fjordens cruisebåtaktivitet. Skuffelsen var stor da deltakerne på Kings Bay Veteranklubb sitt cruise ikke fikk komme i land på grunn av en isbjørn i området. Jeg angret sårt på at jeg ikke hadde jaget bamsen lengre vekk etter at den besøkte kjøttstativet samme morgen! Men til trøst fikk jeg og de andre komme om bord i Nordstjernen og spise lunsj sammen med alle våre trivelige venner i Veteranklubben. Og ikke minst få treffe Åslaug, Jan Asbjørn og vesle Tora, som hadde betalt i dyre dommer for å komme og se hvordan jeg bor...
Til alt hell tuslet bamsen videre mens vi spiste lunsj, så veteranene droppet dagens andre stopp for å få tid til å komme i land på Mushamna likevel. Sjelden har vel stasjonen hatt besøk av flere og mer hyggelige folk. Over 110 stk stimlet rundt i sola og prøvesmakte fisken vår samt skrøt av den fine ovnen vår. Veldig koselig. På toppen av det hele bar de med seg ved fra fjæra og etterlot ei diger eske med frukt og grønt. Mmmmm ;-) Ananas, avokado, rømme, purre… Perfekt til fisken vår! Og Åslaugs egenplukkede plommer vart til slutt berget i ei gryte syltetøy. Mon tro om jeg er førstemann som har kokt plommesylte på Mushamna! Takk til dere alle for hyggelig besøk og fine gaver!!




More visitors!

Seven people shared this great weekend at Mushamna. Torkel, Tove, Anne, Carl Petter, Bjørn and BarkePer all joined in the work including catching 22 kilos of fish and preparing it to be conserved. Now we have salted, smoked and dried fish. And the flavor of the fresh Arctic Trout is great boiled, fried, baked, as sushi… you name it! Mmm… ;-) Saturday evening we had a great meal and made toast for our friends getting married this night. All the best!
The season of summer visitors is soon to an end. There have been many nights of frost and snow now. But the biggest group of the year could enjoy Mushamna in the sun! Kings Bay Veteran club came by with more than 110 people. First they were not allowed to come ashore, due a polar bear that was too close to the hut. Therefore we were invited on board Nordstjernen to enjoy lunch with them. After the meal, the bear was luckily gone, and they could all come ashore and have a stroll around the station. So many nice people! And great presents of wine and fresh fruits. Luxury!! The best of it all was that my very good friend Åslaug, her baby Tora and her husband Jan Asbjørn could come and see my temporary home. They even brought me plums from their farm! And as we could not eat it all, I made plum jam at Mushamna. Guess that’s the first time in history!