Å heisann og hoppsann og flaks må man ha!
Årets påske gikk inn i historien som en tilnærmet perfekt påske. Vannvittig vakkert vær, fantastisk føre, slett is, god mat og topp turfølge. Aldri har jeg vært på langtur så fri for uhell eller vanskelige værforhold. I løpet av 45-50 mil på scooter, treffer man ”alltid” områder med dårlig sikt, vind eller blindeføre. Og det er ”alltid” en slede som ryker når tre personer sleper hver sine hundre liter bensin og tungt nødutstyr. Denne gang var det ikke så mye som en eneste knekt demper. Ei heller en eneste fastkjøring. Vi kjørte på fersk sporlogg fra Ny-Ålesund via Isachsenfonna og Monaccobreen uten å se så mye som en 
bresprekk. Deretter fulgte vi Arnsteins båtlogg (!) fra brefronten over Liefdefjorden til Texas Bar. Den ærverdige gamle hytta står på Sysselmannens liste over hytter man kan låne i påsken. Henning, Arnstein og jeg hadde hellet med oss og ble trukket ut som høytidens husvarmere. Dermed kunne vi kose oss kostelig i solveggen i to dager til ende – i vindstille og vakkert vær... Det ble rolige dager med godt selskap og lite besøk. To scootere kom innom, men ingen bamser banket på vår dør. Vi labbet noen runder på isen og på småtopper rundt om kring. Ellers var utebaren åpen og vi hadde det 
akkurat så artig som humorist Henning og historieforteller Arnstein gjorde det til. Innimellom pugget vi Boknakarains påskeschlager ”Opp i Øverbygd”, valfartet til våre naboer ved Worsleyhamna og dro på megapixelsafari til en rødlig solnedgang i Raudfjorden. Lørdag var det tid for gjensyn med Mushamna. Vi feiga ut på første forsøk over fjordisen. Dype øksehugg til tross, følte vi oss ikke sikre på grunnen under oss. Og da er det best å snu! Men plutselig kom følget fra Mushamna durende over isen litt lengre nord. Dermed var det bare å henge seg på tilbake til mitt gamle hjem. Fangststasjonen står tom i år, men heldigvis var den bemannet av Anders fra 
Sysselmannseteaten i påska. Til alt overmål var det to hunder i hans turfølge. Det gjorde godt for fangstdamehjertet. En tom fangststasjon ville vært et vemodig gjensyn. Det skal bo folk i husan og det skal være hunder på tunet! Brodden av ei tom fangsthytte ble lettere å bære når to stk firbente hadde tatt hundehusa i bruk. Så får det heller være at bikkja med boblejakke og reinsskinn ikke var av fangsthundkaliber!
Det ble en hyggelig kveld på Mushamna med lammesteik og ferske grønnsaker. En salig smaksopplevelse for oss Ny-Ålesundere! Det ble ikke verre når vi fikk fersk melk og juice til frokost. Ferskvarer av alle sorter er mangelvare i Ny-Ålesund. Der går det i tørrmelk og fosne grønnsaker. Vi måtte sågar til med egenbestilling fra Longyearbyen for å få appelsiner til påske! Da er det finurlig å få ferske frukter på en fangststasjon langt i gokk. Kombinert med at fangstdama fikk slippe til og bake grovbrød i steikovnen, ble døgnet i Mushamna en kulinarisk høydare. God og mette i magen durte vi sørover på en islagt Woodfjord søndag ettermiddag. Med fjorårets dårlige isforhold ferskt i minne, var det nesten irriterende å kjøre ”stuegulv” hele Woodfjorden. Nesten så jeg ble glad for at vi
måtte forsere seks kilometer isbaks nord for Kapp August. Litt slit må det vel være i år og! Men turen i det hele var velsignet fri for baksing og basking. Solsteika ble kun avløst av skyer et lite stykke opp Vonbreen til Holtedahlsfonna. Bak Exilpasset skinte den atter en gang og det var så vakkert som bare det. Prikken over I’en kom like ved Dærten, hvor Damien og hans familie var på skitur. Fremst i følget tronet en lykkelig Tundrak, på soltur med tre hannhunder fra Vagabond. Tydelig at den karen også hadde hatt ei fin påske, noe matmors samvittighet satte stor pris på. Vi durte over 
Skaret hjem til Ny-Ålesund og rakk akkurat middag med is til dessert. Og enda ventet en bonusdag med frihet før jobben kalte. Bedre påske kan man ikke ønske seg!
Epic Easter
This Easter has been an epic one! I have never experienced such an easy going trip at this time of year. Four calm days with sunshine and easy living. During the whole trip we had no bad weather, no accidents, no polar bears visiting the cabin, no broken scooters and not even a broken sledge! Usually you always meet some kind of trouble on a trip lasting 450-500 kilometers. There is “always” an area with heavy wind or bad visibility. Somebody “always” gets stuck. And one of the sledges loaded with 100 liters of petrol and emergency equipment “has to” break down at one stage. On this trip, nothing like this happened! We drove safe and sound from Ny-Ålesund via 
Isachsenfonna and Monaccobreen. Across Liefdefjorden we followed Arnsteins GPS boat track (!) to Texas Bar, were we were allowed to stay during Easter. After two sunny days at the hut, we continued across the fiord to Mushamna. At our first attempt we went back due an area with “strange looking ice”. But as we enjoyed the view of a polar bear at the ice, we spotted some scooters coming the opposite direction; soon after we could follow the group staying at Mushamna back across the fiord. Strange to drive on such a good ice in Woodfjorden. Thinking about the poor conditions last year, it was almost a bit annoying! But even then I was very grateful to go 
back to Mushamna. It is actually my fifth Easter there so it is kind of a tradition! Seeing my home for a year again made many feelings coming up to the surface. It is very sad to know the station is empty this year. I am happy there were both dogs and people there for Easter! I must admit four legged creatures wearing down jackets does not look like real trappers dogs. But even so ;-)
We enjoyed a great evening at Mushamna eating dinner with fresh vegetables! A seldom treat for the three of us coming from Ny-Ålesund. At home we haven’t seen anything like 
it for a long time. We had to order our own Easter oranges from Longyearbyen and until the 
next boat in May we only have milk powder. So breakfast at Mushamna with fresh milk, juice and bread from the wooden stove was something to remember! Happy and smiling we drove home, southward on Woodfjorden in the sun. Some hours after we met Damien and his family skiing at the south side of Skaret – with a happy Tundrak in front. Nice to see my dog had a great Easter also. We were home just in time for dinner and ice cream knowing we had one more day in spare before we had to start working again. What a perfect Easter! ;-)
Årets påske gikk inn i historien som en tilnærmet perfekt påske. Vannvittig vakkert vær, fantastisk føre, slett is, god mat og topp turfølge. Aldri har jeg vært på langtur så fri for uhell eller vanskelige værforhold. I løpet av 45-50 mil på scooter, treffer man ”alltid” områder med dårlig sikt, vind eller blindeføre. Og det er ”alltid” en slede som ryker når tre personer sleper hver sine hundre liter bensin og tungt nødutstyr. Denne gang var det ikke så mye som en eneste knekt demper. Ei heller en eneste fastkjøring. Vi kjørte på fersk sporlogg fra Ny-Ålesund via Isachsenfonna og Monaccobreen uten å se så mye som en 
bresprekk. Deretter fulgte vi Arnsteins båtlogg (!) fra brefronten over Liefdefjorden til Texas Bar. Den ærverdige gamle hytta står på Sysselmannens liste over hytter man kan låne i påsken. Henning, Arnstein og jeg hadde hellet med oss og ble trukket ut som høytidens husvarmere. Dermed kunne vi kose oss kostelig i solveggen i to dager til ende – i vindstille og vakkert vær... Det ble rolige dager med godt selskap og lite besøk. To scootere kom innom, men ingen bamser banket på vår dør. Vi labbet noen runder på isen og på småtopper rundt om kring. Ellers var utebaren åpen og vi hadde det 
akkurat så artig som humorist Henning og historieforteller Arnstein gjorde det til. Innimellom pugget vi Boknakarains påskeschlager ”Opp i Øverbygd”, valfartet til våre naboer ved Worsleyhamna og dro på megapixelsafari til en rødlig solnedgang i Raudfjorden. Lørdag var det tid for gjensyn med Mushamna. Vi feiga ut på første forsøk over fjordisen. Dype øksehugg til tross, følte vi oss ikke sikre på grunnen under oss. Og da er det best å snu! Men plutselig kom følget fra Mushamna durende over isen litt lengre nord. Dermed var det bare å henge seg på tilbake til mitt gamle hjem. Fangststasjonen står tom i år, men heldigvis var den bemannet av Anders fra 
Sysselmannseteaten i påska. Til alt overmål var det to hunder i hans turfølge. Det gjorde godt for fangstdamehjertet. En tom fangststasjon ville vært et vemodig gjensyn. Det skal bo folk i husan og det skal være hunder på tunet! Brodden av ei tom fangsthytte ble lettere å bære når to stk firbente hadde tatt hundehusa i bruk. Så får det heller være at bikkja med boblejakke og reinsskinn ikke var av fangsthundkaliber!Det ble en hyggelig kveld på Mushamna med lammesteik og ferske grønnsaker. En salig smaksopplevelse for oss Ny-Ålesundere! Det ble ikke verre når vi fikk fersk melk og juice til frokost. Ferskvarer av alle sorter er mangelvare i Ny-Ålesund. Der går det i tørrmelk og fosne grønnsaker. Vi måtte sågar til med egenbestilling fra Longyearbyen for å få appelsiner til påske! Da er det finurlig å få ferske frukter på en fangststasjon langt i gokk. Kombinert med at fangstdama fikk slippe til og bake grovbrød i steikovnen, ble døgnet i Mushamna en kulinarisk høydare. God og mette i magen durte vi sørover på en islagt Woodfjord søndag ettermiddag. Med fjorårets dårlige isforhold ferskt i minne, var det nesten irriterende å kjøre ”stuegulv” hele Woodfjorden. Nesten så jeg ble glad for at vi
måtte forsere seks kilometer isbaks nord for Kapp August. Litt slit må det vel være i år og! Men turen i det hele var velsignet fri for baksing og basking. Solsteika ble kun avløst av skyer et lite stykke opp Vonbreen til Holtedahlsfonna. Bak Exilpasset skinte den atter en gang og det var så vakkert som bare det. Prikken over I’en kom like ved Dærten, hvor Damien og hans familie var på skitur. Fremst i følget tronet en lykkelig Tundrak, på soltur med tre hannhunder fra Vagabond. Tydelig at den karen også hadde hatt ei fin påske, noe matmors samvittighet satte stor pris på. Vi durte over 
Skaret hjem til Ny-Ålesund og rakk akkurat middag med is til dessert. Og enda ventet en bonusdag med frihet før jobben kalte. Bedre påske kan man ikke ønske seg!Epic Easter
This Easter has been an epic one! I have never experienced such an easy going trip at this time of year. Four calm days with sunshine and easy living. During the whole trip we had no bad weather, no accidents, no polar bears visiting the cabin, no broken scooters and not even a broken sledge! Usually you always meet some kind of trouble on a trip lasting 450-500 kilometers. There is “always” an area with heavy wind or bad visibility. Somebody “always” gets stuck. And one of the sledges loaded with 100 liters of petrol and emergency equipment “has to” break down at one stage. On this trip, nothing like this happened! We drove safe and sound from Ny-Ålesund via 
Isachsenfonna and Monaccobreen. Across Liefdefjorden we followed Arnsteins GPS boat track (!) to Texas Bar, were we were allowed to stay during Easter. After two sunny days at the hut, we continued across the fiord to Mushamna. At our first attempt we went back due an area with “strange looking ice”. But as we enjoyed the view of a polar bear at the ice, we spotted some scooters coming the opposite direction; soon after we could follow the group staying at Mushamna back across the fiord. Strange to drive on such a good ice in Woodfjorden. Thinking about the poor conditions last year, it was almost a bit annoying! But even then I was very grateful to go 
back to Mushamna. It is actually my fifth Easter there so it is kind of a tradition! Seeing my home for a year again made many feelings coming up to the surface. It is very sad to know the station is empty this year. I am happy there were both dogs and people there for Easter! I must admit four legged creatures wearing down jackets does not look like real trappers dogs. But even so ;-)
We enjoyed a great evening at Mushamna eating dinner with fresh vegetables! A seldom treat for the three of us coming from Ny-Ålesund. At home we haven’t seen anything like 
it for a long time. We had to order our own Easter oranges from Longyearbyen and until the 
next boat in May we only have milk powder. So breakfast at Mushamna with fresh milk, juice and bread from the wooden stove was something to remember! Happy and smiling we drove home, southward on Woodfjorden in the sun. Some hours after we met Damien and his family skiing at the south side of Skaret – with a happy Tundrak in front. Nice to see my dog had a great Easter also. We were home just in time for dinner and ice cream knowing we had one more day in spare before we had to start working again. What a perfect Easter! ;-) 
1 kommentar:
Veldig fine bilder og veldig hyggelig å treffe dere der oppi nord!
~ Margit og "polar"-vovsene ;o)
Legg inn en kommentar