Første forsøk på garnfiske under isen på Vårfluesjøen endte freidig med fem fine fisk. Og gleden var stor!! Det skal innrømmes at vi mikka og styra ei stund før vi fikk satt garnet. Vi ville ikke drasse på motorsag, så vi ble både våte og svette under hogging av hull. Men fangsten er vi svært fornøyde med. For førstegangs-garnfiskere-under-isen å regne, er seks kilo fisk på en kald og klar oktoberdag helt greit. Og det gjorde ingen ting at Narve skaut seks ryper på vegen!
Vi burde jo egentlig hatt konkurranse om hvem som skyter mest rype. Men med hunder som tørner tulling når de ser fugl, må arbeidsfordelinga være klar. Jeg er hundeanker, mens Narve løper med børsa. Er det storvilt i sikte, er det min tur. Blodig urettferdig egentlig, siden vi ikke har sett et eneste spor av rein i området. Videre har vi sjekket Laguna for sel hver bidige dag, men der er Bamsetassen ”Colargol” sjef. Han har flyttet dit, og vokter isen etter alle kunstens regler. Vi har til og med sett ham forsøke å grave hull i isen! Luftehull til selen, tenkte han sikkert. Men verken han eller vi har fått meske oss med blodig biff så langt.
Ryper er det også forsvinnende få av. Vi tasser vel 15-20km daglig, men spor er sjelden å se. Fottur til Jakobsenbukta uten rype var litt kjedelig. Men vi har fått lokalisert en del av Mikkels vegvalg, så vi håper det kan bære frukter når fellefangsten starter 1. November. Foreløpig har vi satt ut noen feller i terrenget og spredd litt godbiter rundt noen av dem. Ellers håper vi på mer snø. Det går greit å tråkle seg til Vårfluesjøen på ski, men jeg er sjelglad jeg tok med to par gamle ski. Sålen til de gamle Åsnesskiene ligger i strimler i terrenget her, mens de splitter nye skiene står godt plantet på Mushamna. Likeså med scooter og slede. Men kanskje snart…
Narve har nå vært her ei uke. Han skled inn i fangsttilværelsen uten om og men eller dikkedarier. Så de kommende måneder ser lyse ut til tross for stadig mørkere dager. Utrolig kjekt å være to! I dag var det nesten skyfritt, så vi håpte og få et glimt av sol. Men jaggu lurte den oss. Nå ser vi den neppe før neste år. Men dagene er fortsatt lange og lyse, så vi har ingen unnskyldninger for å holde oss inne. Dog skal mye kaffe konsumeres – og god litteratur leses. Dermed er vi nok ikke tidlig ute av døra hver dag… Mon tro om dørstokkmila blir lang i mørketida!
Narve og Tuna har så langt vært isbjørnimmune! Men i kveld tasset en liten bamse forbi døra, og begge ga lyd fra seg. Det er bra. Hundene trives for øvrig godt sammen. De roer seg mer når de er tre og vi er to. Ikke et knyst når vi lar dem stå alene ei stund! Men Tundra sto lavt i kurs her om dagen. Idet vi var klare for avmarsj til Mushamna, kom fem ryper og satte seg noen meter fra oss! Tundra var løs og tok opp jakten. Dermed fikk verken vi eller han fangst. Når går han i bånd! I dag trakk Tuna det lengste strået og fikk løpe ved siden av mens gutta måtte trekke oss hjem fra fisketuren. Passelig pensjonisttilværelse for en Primadonna ;-) I kveld kappes hun og Frost om bamsevarsling. Men Frost forvirres litt av Noorderlicht som tøffer seg innover fjorden. Både han og jeg synes det er pussig å se båt etter flere uker uten tegn til sjøliv!
Fishing in the ice
Today we made our first attempt with fishing net under the ice. We did not care to bring the chainsaw, so we were quite wet after cutting the holes. Despite no wind and a nice day, ten degrees minus makes everything freeze quite fast. But we were extremely happy as we pulled out five big reddish Arctic chars… Mmm... Nice dinner! On the way to the lake, we also saw some ptarmigans. So the hunting of today has been quite good ;-)
We thought about having a competition which of us could get most ptarmigans. But the dogs go mad when they see the birds! Therefore one of us has to serve as a dog anchor while the other one hunt. So far Narve has been the bird hunter, while I carry the rifle and hope for reindeers. But not even a track so far, despite more than 15 kilometers walking/skiing every day. Also the hunt for seals has been bad. A polar bear is making himself comfortable in the Laguna, while he waits for dinner to pop up. But no seal wants to lie on the ice while he is there. That means no fresh meat for either us, nor the dogs or the Polar bear…
There is still not much snow, so skiing with the dogs is kind of a kamikaze project. Half the sole of our skis are now spread over the rocky hills in the neighborhood. Hopefully we can use the new Åsnes skis – and the scooters – pretty soon. Meanwhile we have to use protection for our knees…
Narve has been here for one week now. We’ve never seen each other before he came here! But he emerged straight into the hunting life. No stress and no fuzz. We have a lot of coffee to drink, and a lot of books to read. That means we are sometimes a bit slow getting out! Still we spend many hours outside every day. I guess we will not see the sun anymore this year. But it is still light enough to shoot until six o’clock in the afternoon.
Tonight we have a very small Polar Bear trying to get close to the house. It is the first one we’ve had close to the hut since Narve and Tuna came here. But it sounds like Tuna still remember her skills. Frost is also barking for the bear, but is a bit confused after seeing lights on the fiord. The Dutch sailing boat Noorderlicht is the first boat we have seen for a month. Now they will spend some days doing science on sea ice in the Laguna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar