Snø og vinter har kommet til Mushamna. Temperaturen ligger på minus 10-15 og det blåser mye. Dermed er vi ofte nede i minus 30 effektive, og kaldt nok for både kinn og batteri. GPS’en må ha nye batteri daglig! Og alt fryser. Tidligere var fokus å få det kaldt nok på matbua, nå er fokus å flytte mat nærmere varmekilden. Vi må passe på den luksusen vi har. Skjønt i matveien lever vi stadig som grever. Rømmegrøt den ene dagen, den neste reinsfilet med fløtesaus, ovnsstekt poteter og gulrøtter med pasjonsfruktpurre og brunsukker a la Junior. Da er det suverent å lage mat på Rosa Petra. Steikovn og fire gryter putrer samtidig – med varme i hytta som bonus. Helt gratis!
Dagslyset svinner fort hen, og for meg betyr det julestemning. Den kommer alltid når kveldene blir mørke og talglysene tennes. Når puddersnøen i tillegg laver ned, er det vel ikke annet å vente! Bildet forsterkes av lange frokoster, god mat samt tid til både tur, hund, lesning og inneaktiviteter. Men Narve er ikke helt klar for pepperkaker og julesanger enda, så jeg sniksynger når han ikke kan høre meg. Bra det blåser og føyker litt når vi er på ski ;-)
Ukas ”julebudskap” er at Sysselmannens julehelikopter kommer 8. Desember. Det blir som en julaften i seg selv! Da kommer Airlift med prest og Sysselmann – og Endre. I tillegg ga Inge gladnyhet om at jeg får disponere nok ett sete. Så da spørs det om Marta og Bestefar må krangle om hvem som skal få besøke Tuna. Og meg J Utrolig mange som fortjener å få plassen etter all hjelp folk har bidratt med, men det er ikke så mange som har hunden sin her! Tuna er ikke den sprekeste i flokken, så som regel løper hun løs bak når vi er på tur. Men hun viste seg god å ha da bamsen kom mot hytta på Fiske Bay her om natta. Jeg våknet av hundene, men bamsefar var allerede langt av gårde da jeg kom meg ut av posen. Og Narve sov seg uvitende gjennom det hele. Tror slegga må fram for å vekke ham neste gang! Behagelig nok har det ikke vært et eneste ekkelt bamsebesøk siden Narve og Tuna kom – på tross av at bamsen stadig krysser våre spor og vaser rundt hytta mens vi er på tur.
Revefangsten starter 1. November, så de siste forberedelser er i gang. Stua fungerer som åtepinnespikkeverksted med spon og flis i hver ei krå. Dessverre har vi fått utnyttet de siste dagenes lys mindre enn ønsket. Null tegn til røye, rype eller rein måtte til slutt kompenseres med topptur for å få ut frustrasjon. Og planlagt scootertur med hundefôr til bistasjonen gikk bort i blindeføre, laussnø og nå også scooterproblem. Jeg har steika og banna en del de siste dagene, og mekanikerhjelp via iridium er dyrt! Man burde hatt både mekaniker, elektriker og dataingeniør her, så kunne vi ha konsentrert oss om fangst og høytlesning av gamle røverhistorier fra tiden da fangstmenn virkelig var fangstmenn, og ikke slabbedasker som oss. Men uten scootere blir vi i alle fall tusen problem fattigere og jekla spreke nå som fellerøktinga starter. Det betyr vel at vi kan ete enda mer mat og snop, og det har vi i overflod!
Christmas spirit!
I know it’s not Xmas yet, but tell me: How can I not get in the Christmas mood as light is vanishing, snow is falling and temperatures are below minus ten degrees? In addition we sleep long in the mornings, enjoy time for reading and indoor activities, eat A LOT of good food, and have time for skiing with the dogs. We even live close to Santa!! So for me the mood of the season is natural, even though I sing my Christmas songs when Narve cannot hear me ;-)
Sysselmannen has decided that the date for the Christmas helicopter will be 8th of December. It is almost like Christmas Eve when the Governor of Svalbard comes in the darkness together with people from the church in Longyearbyen. The flight also means exchange of my companion from Narve to Endre. In addition Sysselmannen has been kind enough to let me invite a friend. There are so many people I would like to honor by this opportunity! But this time I prefer that Marta or Bestefar can come here and say hello to their Tuna – and also me ;-). Tuna might not be the fittest dog around anymore, so she is happy to run behind when we are skiing. But she is still a good Polar bear dog. A few nights ago she scared the bear away from Fiske Bay. As I got out of my sleeping bag, the barking had already scared the bear far away. We’ve only had “easy” polar bear visits lately. We see a lot of tracks, but they act polite and get out of our way!
Days are getting short now, and we are doing the last preparations for fox trapping. We wanted to take the scooter and drive some dog food to other huts in our trapping area. But every technical bits and pieces seems to brake. We should have had a mechanic, an electrician and a computer engineer here so we could focus on the fox! The stories we read at night makes us understand we are really not at all like trappers used to be… They did not waste any time at broken scooters or generators – but shot Polar Bears and risked their life to get the prey! We look out the window and do indoor preparations or write emails if the weather is too shitty ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar