Rundtur til bistasjonene

English version follows...

Rundtur til bistasjonene er viktig for å gjøre seg kjent i terrenget og for å sjekke at alt er i orden på hyttene. Videre må revespor og feller lokaliseres! Vi bakte derfor noen brød ekstra og tuslet oss til Vårfluesjøen onsdag ettermiddag. Turen startet med daggammel fullmåne over fjellene. Flotte kulisser for å trekke dagens middag fra isen. Etter ei natt i Fiske Bay-hytta avsluttet vi garnfisket og la ut godsaker ved revefeller i nærheten. Ferske spor! Jaggu ble det tre ryper på oss ved hytteveggen, samt tre til 500 meter lenger bort i lia. Men der tok også matauket slutt. Knapt et rypespor var å se på resten av turen! Og eneste rypene var Tuna og meg. Skjønt vi er vel for gamle røyer å regne ;-)
Ut-av-sovepose-mila var lang på Gråhuken. Etter hvert kom ski på beina og rifle på rygg. Men veien videre var slett ikke trygg. På tross av en sommer med mye snø, er det uvanlig lite snø i terrenget nå. Den første mila rundt neset og sørover i Widjefjorden var verre enn ventet. Priser meg fortsatt lykkelig over at jeg tok med to par gamle Åsnesski. Det er ingen krise at hvit kjerne dominerer under skia så lenge de nye skiene fortsatt står på kottet. Verre er det at pulken allerede er gjennomsiktig og stripete. Utstyrforbruket matcher dessverre ikke inntektsgrunnlaget fra fangsten!
Lille Krypinn er neste tak på turen og hytta er akkurat så liten som den høres ut. En elegant entré er umulig; - Narve må brette seg i to for å krype inn! Under sommerens veddugnad svor jeg på å slippe mange overnattinger i den knøttlille bua. Likevel var det uproblematisk å benke seg andføttes på en smal brisk. Ovnen kan fyres i liggestilling – og neste dag var det bare å brette seg ut og skli videre. Den trivelige Elvetanghytta ligger ca 15 kilometer lenger sør, de siste kilometerne kun med steinur! Der tok vi knekkene på siste rest av ski og pulk mens jeg forbante meg selv for at jeg ikke tok sekken på ryggen og satte igjen resten. Men plassen er utrolig fin. Og selv om vi forsynte alle hyttene med nødproviant, var familien Pettersens depot kjærkommet. Havregryn med sirup er bensin for kroppen! Og det kunne vi trenge da vi søndag tok snarveien hjem over breene. Været var akkurat så fint som Torkel hadde formidlet; klarvær, vindstille og måne. Fantastisk flott! Da vi trippet av gårde klokka halv ni mumlet Narve optimistisk om hjemkomst klokka 21. Jeg tippet to timer senere. To minutter etter hang jeg pesende bak Narve i ura. Ikke rart vi kom hjem lenge før! Ungfolen småløp av gårde med sekken på ryggen og veddemålet som åte. Etter kom ei heseblesende Linda med Tundra foran, sekk, ski og rifle slengende rundt skuldrene, samt pulk og Tuna som dregg bak. Karikatur av desperat singel kjerring i 30åra! Lykken var stor da jeg ei stund senere slang sekken på pulken og sklei bak ivrige hunder inn Vatnedalen.
Jeg må innrømme at jeg var noe bekymret for sigøynerfølgets andre kvinnelige medlem da vi skulle opp 700 høydemeterne med snødekt bre. Tuna tok oppgaven som dregg på alvor! Vel oppe fikk fruen et kjøttbein mens vi lurte henne oppi pulken. Men der ville hun ikke sitte. Heldigvis ble mine bekymringer gjort til skamme da vi kunne slippe henne løs. Hun rullet ned Ottobreen som et trappetroll i sporene våre. Og vel nede i Laguna, sprang dama i tet. Tre mil er vel ingen ting for en hund av Tunas kaliber! Hjemme i kald hytte inntok vi tobente middagen iført scootersko og dunjakke. Likevel var det som å komme til sivilisasjonen da vi kom til Mushamna. Bare timer etter ankomst var vi tilbake i hverdagstrivialiteter med frustrasjon over PC som går i lås – dog gleden over å få venner fra verden inn i stua via SkyFile. Fangstlivet er nok ikke som det en gang var. I dag har jeg mekket scooter med mekanikerbistand fra Oddbjørn via iridium, mens både mamma, venner og Tommy på Austfjordnes ble nådd via dyrebare minutter i satellittenes underlige verden. Dagen ble avsluttet med pizza, øl og Kill Bulljo. Joda, fangstlivet følger utviklingen! Det eneste vi mangler er kapasitet nok til å overføre ferske bilder fra en flott tur i fantastisk natur …

Checking the other stations
Trappers at Mushamna can use four huts northbound, around the tip of the peninsula and along the coast of Widjefjord. This week Narve, the dogs and I went skiing and spent one night at each hut. It is necessary to know the terrain before the dark season, and also to check that the cabins are okay and look for foxtracks and traps.
We started off Wednesday afternoon with a small to walk to Vårefluesjøen under the full moon. We got a fish in the net under the ice. The next morning we started off with six ptarmigans before lunch. We were therefore quite optimistic! But unfortunately we did not see any more tracks from ptarmigans on the rest of the trip…
After one nigt at Gråhuken, we continued to Widjefjord and the tiny cabin Lille Krypinn. It is small!! But somehow we managed to make ourselves quite comfortable. Nice to fire the stove from the bed in the morning! And the scenery was beautiful! The next hut – Elvetangen – is bigger and quitee a treat. A shame that the snow conditions are bad. Both skis and pulkas are totally ruined now… I am happy I brought two pairs of my old Åsnes skis, while the new ones are still waiting for more snow.
After checking the weather forecast we decided to walk back to Mushamna across the glaciers. It is a quite long walk for a day, so I was seriously concerned if it would be OK for Tuna. It is 700 meters up to the highest point on the glacier, and Tuna was not happy as she made her way up the snowy, steep areas. But once at the highest point, she got a bit of meat and was happy as ever. On the way down we let her loose and she almost rolled down the tracks like a kind of pet toy. As we arrived in the Laguna, she was suddenly in front of the team with her tail high up. This girl can still do a lot!
Despite a frozen house and dinner wearing down jackets, Mushamna was like entering civilization. We were quickly back to swearing at the computer when it crashed for no reason – and happy when it worked and we could get the world into the living room through SkyFile. Trappers life is really not as it was! Today Oddbjørn helped me via iridium while I was trying to fix the scooter. In the evening I got news from Mum, friends and even Tommy trapper at Austfjordnes. Now we have enjoyed pizza, a beer and a movie… The lives of trappers are also developing – in good and bad ways!