Plutselig reiste min kjære fangstdamekompanjong Tove på slutt! Isforholdene forsinket både ankomst og retur for Tove. Men på tross av MYE dårlig vær, har vi hatt sju utrolige uker med mange minneverdige opplevelser både hjemme i Mushamna og på tur i Woodfjorden og Wijdefjorden. Toves hjemreise gikk via Wijdefjord til Longyearbyen. Der parkerer hun store Lillegutt, en flott 800kubikker som nå er til salgs… Torsdag tar Tove turen til Ny-Ålesund for ei ukes jobb og nedpakking av livet der. Neste stopp er våren i Trøndelag. Kjenner jeg dama rett, fyker hun snart rundt på motorsykkel for å besøke venner over det ganske land! Tove og jeg hadde ei plan om å kjøre sammen til Tommy fangstmann på Austfjordnes. Som så mange andre, synes vi det er trivelig å renne ned dørene der! Men da hyttebygger Hovelsrud ikke kom til Mushamna som planlagt, var jeg ”stuck” uten hundepasser. Selv på fantevis, tar det ekstra tid å reise så langt når hundene er med ”på lasset”. Heldigvis ordner det seg alltid for snille damer. Hallingdølene Jan Olav og Magne svingte plutselig inn på tunet og ble nærmest overfalt av besøkshungrige damer. De hadde tråklet seg opp Woodfjorden på til dels vanskelig landkall og var glade for å ta returen via Wijdefjord med Tove som ”kjentdame”. Sjefsfangstdama uten fangst ble igjen i Mushamna og kunne endelig nyte noen timer med SOL! Vinden tirsdag kveld hadde ”ommøblert” mye, men fire timers måking rundt hundehus og hytte var en fryd i finværet. Det er utrolig så lett livet blir når været smiler. Og minus 22 er slett ikke så kaldt når luften står stille og solen skinner! Årets første skitur uten balaclava var en fryd – selv om ansiktet atter måtte dekkes da hundene og jeg fikk motvind på hjemturen. Whiteout og vind fikk overtaket i dag også. Men midnattssola står høyt på himmelen bak skyene – og jeg er veldig klar for å bli solbrent på snuten. Aller helst vil jeg slå Ingvild og Rogers finværsrekord fra våren 2007. Mer enn en måned i strekk med solskinn passer meg bra nå!Bye, bye Tove!
Due strange ice conditions, Tove was delayed on her arrival to – and departure from - Mushamna. But now she is heading back to Ny-Ålesund for “packing down her Spitsbergen life” and working for one week. After that she will head for the spring in Trøndelag. And knowing her, she will soon drive Norway up and down on a heavy motorbike, visiting all the friends she gained at Svalbard ;-). Tove and I shared seven great weeks in Mushamna, Woodfjord and Wijdefjord. Our plan was to “end her stay” by travelling to Tommy at Austfjordnes together – this time by scooter. But as Hovelsrud did not arrive in Mushamna, I had nobody to look after the dogs. A second trip for them would have been a bit too much at this time. Luckily things always work out, one way or another. Suddenly two guys came to Mushamna by scooter. And after arctic trout, some cognac and a good night sleep, they were more than happy to drive together with Tove to Longyearbyen via Wijdefjord. Trapper Linda was left in Mushamna, thrilled to shovel snow in the sun… Minus22 degrees is not cold at all when the weather is nice. I could even go skiing with the dogs without wearing balaclava! A short - but happy - experience. On our way back, whiteout and wind won again. Now I long for weather like Roger and Ingvild enjoyed during the spring of 2006. More than one month of sunshine fits me perfect now!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar