Nordvesten som gir Longyear og Ny-Ålesund sol fra skyfri himmel, sørger fortsatt for whiteout og gråvær i Mushamna. Men i dag løyet kulingen til liten bris og rastløse damer kom seg endelig ut på is-rekognoseringstur! Mot Laguna er det gode isforhold, men det viste seg at småbaksen råder lengre sør. Kjørbar – dog ukomfortabelt – for scooter. Litt verre på ski med hund… Vi fant det bedre å klatre brinken til Toves scooter, og med litt drahjelp for Tuna kom alle seg opp. Toves ”Store Lillegutt” har stått helt for seg lene i seks uker! Men han var fortsatt like fin og startet i godlynne. Etter litt måking kunne damene dure mot sør mens hundene fikk hvile ved en nedføyket slede. Vi fant fin is til Jakobsenbukta, men snudde på grunn av den nevnte whiteout. Den åpne råka midtfjords så ut til å smalnes i en V som endte utenfor Jakobsenbukta, så vi var likevel høvelig fornøyde. Scooter til Mushamna via Woodfjorden – ingen problem, trodde vi. Like greit å la Lillegutt stå på plassen sin til de andre kom. Toves scooter har blitt et landemerke, i følge Team Wojtek. Best å la den stå så folk finner fram! Vi tok heller hundene fatt. Tuna seig som en bob ned den bratte brinken mens lykkelige Frost kom som et hoppende prosjektil! Tundra startet turen som ei livredd gammel kjerring inntil tyngdekraften tok overhånd og en stk hund rutsjet ned til iskanten. Nå skulle vi hjem og klargjøre til helgens besøk! Gleden ble imidlertid kortvarig. Woodjorden er helt åpen lengre sør, kunne Roger og Johan fortelle. Iskartet viste en fjord absolutt ikke kjørbar for scooter. Videre hadde Janne & Tommy x 2 prøvd ruten med hundespann for å komme ”bakveien” til Mushamna. De kunne melde om overvann og håpløse forhold. I Wijdefjorden ligger iskanten sør for et bratt fjellparti ufarbart for scooter. Dermed kommer man seg ikke forbi og opp til Elvetangen. Håpet sank atter en gang. Mine fastlandsvenner kommer seg neppe til Mushamna. Så hva nå? Reise så langt uten å treffes?? Guide og X-fangstmann Roger Fossøy foreslo at vi går scooterfølget i møte. I verste fall kan Tove og jeg forsere fjellpartiet sammen med hundene, for så å møte Roger og fastlandsfolket i Forkdalen. Fredag drar vi rundt Gråhuken til Elvetangen i håp om å treffe våre venner i teltcamp dagen etter. Men først skal vi ha ei god natts søvn, forhåpentligvis med mer skånsom vekking enn i dag morges. En sulten hannbjørn gikk på Frost og Tundra for å restene etter selkjøttmiddagen. Knallskudd, rop og grytelokk på fem meters hold hjalp lite. Snart satte bamsen kurs for Tuna og hennes kjøttbit. Denne damen ville imidlertid ikke gi seg uten kamp! Og mens jeg g fiklet for å lade hagla med platslug, jumpet Tove ut vinduet og fikk skremt bamsen med et rifleskudd. 30 minutter og alskens skremmemetoder senere, forsvant bamsen mot nord. Selkjøtt og rev kan han ta, men hundene våre får han aldri!
Visitor and no visitors…
Northwesterly winds still provide Longyearbyen and Ny-Ålesund with sunny days- while Mushamna have snow and whiteout… At least the wind calmed down today, so we could finally check the ice conditions outside Jakobsenbukta. We set off with the dogs and climbed the cliff up to Toves scooter. It has been there for six weeks! But after some digging, it was happy to drive the ladies towards Jakobsenbukta. Happily we decided that the ice was safe –but bumpy – for scooters. We rushed back to the cliff and parked Tove’s scooter again. According Team Wojtek it has become a landmark. Maybe people will not find Mushamna without it? Better to let it stay there... Instead we went down the cliff. Tuna as a bobsledge, Frost as a projectile. Tundra and the ladies took it easy to start with, but soon the gravity forced us all to slide down to the ice. Soon after we were in Mushamna, happy to call coming visitors. Unfortunately Roger and Johan had other news. The ice map shows a huge area of open water further south in Woodfjorden. And in Wijdefjord the ice does not reach the steep mountain side south of Elvetangen. This means no visitors to Mushamna, unless the conditions change. Sad news! Friends of mine travelled from the mainland to get here. And now they can’t? Roger – guide, friend and former trapper – came up with a last chance idea. Friday the Mushamna Gang will head for Elvetangen. Hopefully Tove and I can pass the steep mountain slope with the dogs – and then we can all gather for a tent camp in Forkdalen. We really hope this will work out! But before leaving, we need a good night sleep. Hopefully we will not wake up as sudden as last night. A polar bear went straight to Frost and Tundra to steal some leftovers from their seal meat dinner. Despite angry dogs barking in his ear – and furious ladies yelling, shooting flares and making noise five meters from him, he would not leave. Soon he continued towards Tunas meat. And while I tried to load my shotgun with plastic bullets for his ass, Tove jumped out the window and fired the rifle in the air. 30 minutes later we finally got the grumpy guy going. The Polar Bear can steal seal meat and dead foxes – but we will fight for our dogs!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar