Mens Longyearbyen skryter av sol og vindstille, har Mushamna hatt kuling fra nordvest i fire dager til ende. Vindmølla går som det suser – og jeg kan ikke annet enn å ergre meg over å kjøre aggregat. Snakk om økostasjon. Laderen til vindmølla har ikke fungert siden i fjor sommer! Kombinert med snøfokk og minus 22 grader, fører vinden til mye inneaktivitet. Det er nesten som å bli kasta rett tilbake til mørketida. Inaktivitet var det siste jeg hadde ventet meg for våren! Men vi er faktisk mer inne og mer isolert nå enn i januar. Finurlige greier. Våre eneste gjester etter Sverre Bjørn, var påskens storbesøk. Men som tidligere nevnt, ble påsken kort. Vi håper våre skigjester har bedre vær enn oss der de tråkker seg over Isachsenfonna (?). Samtidig har Karine allerede vært i Tromsø og fått foten lappet sammen etter scootervelten. Men resten av påskegjestene kom seg trygt hjem. Ved iskanten sør for Elvetangen møtte de flere som hadde tenkt seg til Mushamna. Men verken Pål og Kristin eller noen andre kom seg hit. Mandag snudde Tommy Fangstmann, Janne og Tommy J. på samme sted. De mente det var mulig å komme seg på land sør av Elvetangen med tre hundespann – dog etter noen times måking og hakking langs landkallen. Men da de hørte at Woodfjorden var åpen sør til Kapp Auguste, snudde også de. Vi kan ikke skjønne hvorfor alle er så opptatt av å komme seg hjem igjen??!! Spøk til side, er vi temmelig lei oss over alle besøkene som går i dass. I mørketiden er man innstilt på å være alene, og det er liksom litt av gamet med det hele. Men NÅ skulle vi ha huset fullt av gode venner. Nesten hele tiden! Den eneste trøsten er at de siste dagers vind har stuvet masse is inn i Woodfjorden. Det er ett bredt belte med is langs det vi kan se av østkysten. Men fortsatt skimter vi frostrøyk og det er nok åpent midtfjords. Våre daglige ”se-etter-sel-og-sjekke-isen-turer” tyder på et bredt belte kjørbar is mot sør og vi antar isen ligger i Jakobsenbukta nå. Men vi er litt usikre på ”etappen” mellom bukta og Kapp Auguste. Nå ser det imidlertid ut til at vind og whiteout er i ferd med å ta fri, så da håper vi å få tatt en rekognoseringstur mot sør. Vi har god tro og ”ganner på” at Mushamna fylles med folk kommende helg. Gode venner av meg har betalt mye for å komme seg opp til Svalbard og Mushamna sammen med Johan og Roger. Jeg blir utrolig skuffet dersom dette også skjærer seg. Videre ventes Hovelsruden til gårds over helga, mens Ny-Ålesund-venner kommer for å være med meg på rundtur i området. Samtidig skal Tove forsøke å komme seg på jobb i Ny-Ålesund, før hun setter kursen mot Siljes konfirmasjon på Vikhammer. Det er mye som skal klaffe. Men alt er prisgitt den evinnelige isen… Damene i Mushamna kan ikke annet enn å krysse armer og ben mens vi kikker på været, diskuterer isen, drikker litt rødvin og speider etter midnattssolen som etter sigende skal skinne fra 16. April. Innimellom lar vi oss underholde av de hyppige bamsebesøk isen fører med seg. ”Høydepunktet” så langt var en leken liten kar som helst ville være med damene inn på kaffe. Snodig figur. Han kunne nok ikke skjønne hvorfor damene var så strenge og jaget ham bort… While waiting for visitors…
While Longyearbyen brag about sunny days with wind calm, Mushamna have been a “blowing spot” the last days. The windmill has been working overtime, and I am a bit annoyed that the charger never worked this year. That would have saved me for a lot of petrol - and the environment for some bad gases! The weather has forced us into indoor activities, and it almost feels like being back in the Polar night; - isolated and inactive days was not meant to be for the spring! At this time it should be crowded by friends here! Instead Tove and I are all by ourselves, waiting for the fiord to freeze. The wind has forced a lot of ice onto the Eastern shoreline, so we have a lot of Polar Bears coming by no. Amongst them was an amusing youngster that certainly would prefer to follow the ladies inside for a coffee, - a funny little character. But we prefer human visitors. Despite ice as far as we can see from Mushamna, foggy areas further out reveals open water. And as we go skiing on the hill with the dogs, we can see open water to the west. Hopefully weather will improve so we can have a look to the south tomorrow. We would really like to be able to greet our visitors this weekend! Some friends of mine have paid a lot to get to Svalbard and Mushamna. A shame if they cannot make it all the way… During the last days of Easter, many coming visitors had to turn just south of Elvetangen. Tommy x2 and Janne claimed it was possible to pass, but with three dog sledges they were a bit concerned for the way back. Tove and I cannot understand why people worry about that. We have plenty of room! Now we hope for calm and sunny days, so all the ice and open gaps in Woodfjorden can freeze. And for the 16th of April – Midnight Sun…!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar