Sløving i skumringstimen

English version follows...

De siste dagene har jeg prøvd meg som fangstdame, feier, fotograf, matmor ogmekaniker. Jeg er utvilsomt mest stolt av det siste! Aggregatet vårt har værtustabilt hele høsten. At bensintilførselen var variabel, var det ingen tvilom. Og rusk i forgasseren var heteste tips. Med mailstøtte fra Oddbjørn bleflottørhus, ventiler og diverse dingsebomser skrudd fra hverandre påstuegulvet. Og bank i bordet, nå går aggregatet som det skal! Vi håper detvarer, for både batteribank og vindmølle virker temmelig kaputt. Og i vårluksusverden med mail, musikk og pc trenger vi jo litt strøm! Været har vært stabilt lenge. Jeg burde absolutt utnytte finværet til åutvide fellerekka mot Lille Krypinn! Men Endre må jobbe med kart og PhD. Ogmin bekymring for forfrosne tær fungerer som den mykeste hvilepute! Sant ogsi er motivasjonen for å farte langt alene litt i laveste laget og jegbeundres stadig av fangstmann Vadders ensomme turer med hundespannet. Det ernå en drøy måned siden vintersolverv. Småskjennende minner jeg meg selv pårøkterundene vi hadde en måned FØR sola snudde! Vi var nok flinkere da.Generelt er min motivasjon til fellerunder i mørket avtagende – omventproporsjonalt med antall skumringstimer midt på dagen. Derimot ermotivasjonen til å stå opp og skynde seg ut vertikalt stigende! Det er enfantastisk følelse å ta mørketidens faste fellerunder – og plutselig se noerundt seg! Hvis jeg kommer meg opp i rimelig tid, rekker jeg den kortesterunden i løpet av skumringstimene midt på dagen. Deilig! Skia glir lettere ogarbeidet går som en lek. Jeg tror jeg kan rekke alt! Men plutselig innser jegat jeg atter stabber i natta. Jeg er nok i lettere sjokk over at mørketidenså smått er på hell. Bokrekka rommer fortsatt mange uleste godbiter.Computeren er proppende full av usorterte bilder fra en opplevelsesrik tid.Og mitt mye mobbede keyboard er bukt tre ganger! Det er godt atHellbilliespredikant Endre er pådriver på gitarspillet, så vi får gjort NOE av ”alt-vi-skulle-gjøre-i-mørketiden”! Kanskje er det like greit å drøyeutvidelse av fangstområdet til februar – og heller nyte lange kvelder tilmørketidssysler. Om en måneds tid er natt like lang som dag. Da blir detverre å sitte inne!

Slowly slowly

The weather has been incredibly nice for a long time. I should definitely usethe opportunity to extend my trapping area! But Endre has to work on his PhD. And I am not too keen on going far alone. It is now more than one month sinceWinter solstice and I am embarrassed by my laciness when I think about howactive we were one month BEFORE the sun “turned”! My motivation for traptripsin the darkness is decreasing opposite to the number of hours with dawnduring day. BUT my motivation for getting up and out is growing. Suddenly Ihave JUST enough time to do the shortest traptrips in some kind of “light”.And still we can enjoy a long dark evening with Polar night activities. It isamazing how much you think you will have time for during these dark months!Now we have to hurry up reading, writing, sorting out photos etc. I have beenteased a lot for my keyboard- and it has only been out of the box threetimes! It is good that Endre is a preacher for Hellbillies – this worldfamous Norwegian band that EVERYBODY should know. With a Hellbillies book and148 songs on the iPod, we have a lot to learn at both guitars and keyboard…