The cargo ship Nordbjørn has visitted us again. Again we can anjoy bananas, fruits and yoghurts. Mmmmmm.... ;-))
voksne bikkjene måtte trekke sin veileder på sykkel rundt byen, ut til Amundsenmasta og videre via campingen tilbake til hundegården. De minste gikk en sjarmør-valpeetappe rundt byen. Et strålende arrangement i godt vær. Voff voff!
week. Alle the dogs attended; the grown ups by bike, the small ones walking and giving their charms to everybody along the route. A successfull arrangement. Voff voff!
English version follows
Mandag kveld var vi pakket og klare; to store ryggesekker, en zargess med nødustyr og en hund med kløv. Endelig var det tid for tur! Vi hadde fått fri fra tirsdag til søndag for å dra på tur til Forlandet. Og vi gledet oss! Mat og telt var pakket. Nå gjensto bare transport! Tilfeldigvis skulle Wojtek ut med en stk forsker. Mandag etter middag kunne vi hoppe i båten og dure av gårde! Slik gikk det ikke. Mandag kveld gikk fjorden kvit og Wojtek ville klokelig vente til neste dag klokka 10. Sekkene sto klare i gangen, så for oss var det greit. Vi var klare på minutter! Men havet var ikke klart for oss. Tirsdag var det fortsatt vind og store dønninger. "Landing" på Forlandet var umulig. Det var bare å gå på jobb istedet!
Tirsdag kveld var dessverre ikke bedre. Heller ikke onsdag. Først på torsdag bydde den første anledningen seg. Etter en "hel sommer uten vind", var det jo typisk at høsten skulle komme akkurat nå. Torsdag var bra, men meldingene for returen var dårlige. Søndag meldtes stiv kuling som skulle vare til onsdag eller torsdag! Med en stk person som skulle på vakt fra mandag - og en stk som egentlig var syk - var valget enkelt: Turen måtte oppgis.
tokk og stein. Lørdag kveld snødde det tett og seks fristende centimeter på bakken innbydde til sinte snømenn som ville jage oss hjem. Returen ble klokelig lagt til lavvannn og strand. Langfri på Forlandet ble til korttur til Gåsebu. Men vinteren kom; tidelibom! ;-)
were stand by to go out in the boat as soon as the wind calmed and the waves became bearable for a little boat in the big swells... But the wind was harsh and "everlasting"! We waited from Monday night; - and finally on Thursday, it was possible to go! But the forecast for the comming days was bad. We had to be back by Monday, but the chances for beeing picked up were low. The forecast said 22 knots and more. Not good for landing and disembarking at Forlandet! 
Biking over the tundra went quite fast. The dog was eager and I had more than enough to cope with keeping my balance as a reindeer came along... Late in the evening, the ground was covered by six centimetres of snow lay. The next morning two awful snowmen were ready to chase us home. We did not hesitate, but biked home along the beach as fast as we could. Thanx Good, for low tide!
English version follows
day. Now the shadows are long and the midnight light has a stronger glow of red. Is it reallly autumn already?
Det er utrolig hvor sakte vi lærer. Og hvor fort vi syter! I en alder av 35 har jeg ennå ikke lært at jeg skal ta det med ro når jeg blir syk. Istedet trasser jeg meg på jobb i feber - og strør mitt snørr og gørr til omgivelsene. Uten hvile tar det utrolig lang tid før jeg blir frisk; - ergo blir både hvedag og fritid amputert i lengre tid. Jeg var rimelig gretten da jeg måtte holde meg hjemme akkurat den helga hele byen av i festmodus på grunn av "hjemkomne venner". Hmm... så ergelig å ikke få være med på festen når Svessa, Åge, Terje og mange fler var i byen. Og ALLE var på Mellageret! Ikke bedre ble det noen dager senere; - endelig fri og det var solskinn i det fri. Men etter tre uker med "halvsjuka" måtte jeg tilbringe dagen inne for å tvinge kroppen til å bli frisk. I slike stunder er det lett å synes synd på meg selv. Men nå har jeg funnet en motgift! Jeg anbefaler dere alle å lese Regines bok. En ufattelig trist historie om ei utrolig ressurssterk og modig jente. Jeg grein meg gjennom boka, og håper alle dere ute vil gjøre det samme. Da lærer vi å glede oss over livet og det vi har. Å være frisk er tross alt grunnlaget for mye av vår livskvalitet - og da tenker jeg ikke på en ussel forkjølese som gir seg etter noen dager eller uker. Det er en bagatell! Vi mennesker syter fort når vi plages med småting. Men pussig nok er vi utstyrt med en mekanisme som gjør at vi klager mindre når vi blir konfrontert med større motgang; være seg livskrise eller alvorlig sykdom - og kanskje dødsdom. Regines bok er en gripende historie bygget på en blogg i nåtid. Om Regines kamp mot kreften - og hvordan kreften spredte seg inn i livet til Regine, hennes familie, venner og mange ukjente som fulgte Regine til det siste. Lær av Regine: Vær glad i livet og grip dagen. Og har du mulighet, støtt foreninger som gjør godt for andre. Og meld deg gjerne som blodgiver eller donor... Ha ei fin og frisk uke - med eller uten snørr og gørr! Det betyr ingen verdens ting...
st visit, the whales came close to the pier and made a show for hundreds of tourists. It reminds me of the tremendous belugameetings I had in Krossfjorden in 2006. And Mushamna in September 2008, when a bunch of Belugas were swimming back and forth 
English version follows
fee when I realized who it was: Hauke Trinks, Marie Tièche and the dog Hey were on their way to Mushamna. They will stay over winter in the sailing boat in Mushamna Laguna. Hauke wintered in Mushamna 1999-2000 and they both stayed at Kinnvika the winter 2002-03. Now they will spend the winter doing science at CO2 and snow. Mushamna cabin will be empty this winter, but it is nice to know that somebody will stay in the area!
time etter var vi ved hytta i St Johns. Her kunne vi nyte en fantastisk natt med vindstille, sol og god mat på grillen. Etter ytterligere soltilbeding søndag morgen, reiste vi til Eidembukta. Carl Petter satte oss av på et skjær og dro videre mot Longyearbyen. Vi tok fram fiskestanga for å fiske middag. Så lettvindt var det ikke, så det ble drytech denne gang. Mandag var vi invitert til Farmhamna på bursdag! Marianne fylte år - og døtrene Ida og Tina hadde bakt kake. Det ble en flott dag sammen med fangstfamilien - og vi fikk både reinsdysodd, kake og godkjake før vi hastet tilbake til teltleiren. Minutter etter "hjemkomst" 
var Carl Petter tilbake på skjæret med nyoverhalt motor på båten - og byhelg i kroppen. Hjemturen gikk unna i en fei til tross for litt rotete sjø rundt Kvadehuken. Det var nok like bra Tundra måtte bli hjemme, for det rister og skaker bra når sjøen er krapp. Men siste del av turen gikk på flat sjø og 50 knops vind i håret. Takk for turen!
While he continued for Longyearbyen, we went fishing in the lakes. No fish was available for our dinner, but the drytech was not so bad...
