De tre Musketerer!

English verison follows

Det er rart hvordan livet kan spille oss et puss. Tre damer var ikke før ferdige med røyking av 13 meter røye før neste prosjekt sto for tur. Åshild og jeg ville til Gråhuken gå. Vårt eneste problem var Åshilds hjemreise, som strengt tatt burde være veldig nært forestående. Tove og jeg hadde avtalt haik med Expeditions ”fastboendecruise” første helg i september. Men Åshild måtte dra før. Dama skulle ikke bare rekke fly fra Ny-Ålesund, førstehjelpskurs i Longyearbyen og jobb ved veterinærhøgskolen. Hun skulle også hjem for å rekke deltakelse i ro-NM på Voss! Men transport fra Mushamna var det verre med. Hun kunne ikke rett gå fjæra heller, - det ville ta tid! Og båter var det ingen av. Alle våre båtvenner i NyÅ ble vurdert. Men var det ikke jobb, var det kurs, vakt eller ferie. Ingen kunne frakte en fager møy fra Mushamna til Ny-Ålesund. Diverse telefoner og radioopprop bekreftet det samme. Absolutt INGEN skulle fra Woodfjorden til Ny-Ålesund! Slukøret innså damen at det ikke var vits i å sture. Den mangeårige speideren ville på tur, men samtidig være beredt! Med VHF radio i hånd, tuslet Åshild, Tundra og jeg til Gråhuken. Snille Tove ville være hjemme og stelle i heimen. Ved avreise ga vi fangstdame Sandblost de siste formaninger: ”Skaff oss Tre Musketerer med båt inntil vi kommer tilbake!” Fangstdamen lovet lite idet hennes to makkere travet gjennom nordavind og snøkov til Gråhuken. Etter ei natt på det vakre, forblåste sted, labbet de to damer med sin hund tilbake til Mushamna. En kort stopp på halvveien, Fiske Bay, viste at tre karer hadde vært innom hytten UTEN å komme innom Mushamna! Vi ble svært forarget. Tenk, tre karer på tur, akkurat som i våre drømmer, men UTEN å komme innom tre enslige frøkner??! For en skandale. Forarget tuslet vi hjem til Mushamna, hvor Tove ventet med nyvasket stue og deilig duftende boller i ovnen. Men Musketerer? Nei, det hadde hun ikke sett! Forarget satte vi i gang med nedmontering av selskinn og annet pjask som skulle i hus før kvelden tok oss. Men så. Hva skuet våre øyne? Ved Fiske Bay svingte en Anytech inn mot hytten. Kunne det være de tre stolte karer på tur? Raskt kastet Tove og Åshild seg over radioen og lot sine vakre røster klinge ut i kvelden. Men akk – intet svar! Mens Tove og jeg svelget skuffelsen og puslet videre med vårt, ble Åshild sittende pal i vinduet med kikkerten limt fast til gluggene. ”Forbaska mannfolk. Kommer de virkelig ikke hit?” Etter 15 minutter akkompagnert av Åshilds gnål, var min kropp nyvasket og klærne rene. Men Oslobertas klage ville ingen ende ta.” Tenk om de ikke ser beskjeden vår? Tenk om de ikke kommer hit?” Jeg hadde intet valg. En kveld i slik syting orket jeg ikke! To strakser senere vinket husmor Tove farvel og lykke til, mens Tundra motvillig luntet bak ivrige budeier på joggetur. 7 km etter vasset vi Vårfluesjøens iskalde elv for andre gang denne dag. Fra Fiske Bay så vi røyken stige fra pipen. Her var det folk! Men båt var det ikke. Hva ventet oss her, mon tro? Overraskelsene sto i kø. Der var intet ringere enn en engelskmann! Steven fyrte i ovnen og passet gods og gull. Han kunne fortelle at makkerne Kim Rune og Rolf var ved Polheim for å hente bensin. Han og hunden ventet i hytten for å spare vekt. Nesten før vi hadde sagt Hei, var de tre menn invitert på middag i Mushamna. Engelskmannen svarte høflig, men vagt. ”Tja, vi får se hva de andre sier…” Uten så mye som et sikkert svar i bagasjen, jogget to damer og en stk sliten hund hjem etter 29 km på tur. Takk og lov for at en sprek båt svingte mot stranden nedenfor hytten senere på kvelden. Det var like før Åshild Byfrøken dro på ny signingsferd! Isteden ble det to kvelder med storveies oppvartning i Mushamna. Damene serverte mat og drikke i overflod. For hver matrett som ble spist og hver spritflaske som ble tømt, steg jubelen nærmere taket. I Mushamna hylles folk som bidrar til å minske flyttelasset! Det gikk ikke verre til enn at selv Engelskmannen smeltet. De Tre Musketerer hadde EGENTLIG ikke plass i båten. Men etter tre middager kunne de ikke si nei. Kim Rune satte igjen kubbe og telt og lovet assistanse av både seg selv og sin fru i flyttesjauen kommende helg. Deretter steg de tre musketerer om bord sammen med en stk motvillig Shivas (hund) og en medvillig byfrøken. Dama fikk en fin kveld i Ny-Ålesund mens Tres Amigos fikk en stri tur tilbake gjennom storm og bølger til Longyearbyen. Dagen etter fløy Åshild fra Ny-Ålesund og ruten er sikret videre til Oslo og Voss. Vinner hun NM-gull i år, fortjener de Tre Musketerer en skål!


The three Musketeers
Coincidences are rare and strange. Just as we dreamt about Three Musketeers with a big boat to bring Åshild back to civilization, we spotted an Anytech nearby Fiske Bay. Åshild and I were just back home after a 15 km walk from Gråhuken/Grey Hook. But with a boat in sight, a calm evening on the sofa was out of the question. We quickly put on our running shoes and rushed back to Fiske Bay. There we found no boat – but an Englishman and a dog! Before even saying “Hello”, we invited him for dinner at Mushamna. But he was not quite sure. His friends were out in the boat, picking up fuel at a depot in Wijdefjord. He had to ask them before he could accept. Åshild was nearly furious as we walked back to Mushamna. Here we were – two girls running 15 kilometers extra for a “maybe” and “I am sorry, I do not think there is any space for you in our boat…!!?” Luckily things turned out better than feared. All good things are three: The Three Musketeers all came for dinner – Friday, Saturday and Sunday. AND they were kind enough to help us emptying bottles from our far too big bar. By the third meal, three good “kjærringemne” had convinced three Amigos that bringing Åshild to Ny-Ålesund was a very good idea. Kim Rune could leave some stuff behind and pick it up when he and his wife come along next weekend. This would give spaced for Åshild city-girl. A few hours after a happy Åshild could enjoy a nice evening in Ny-Ålesund before flying back to Longyearbyen. The three Musketeers had a far worse trip to the same town, getting stuck in a storm and having to “hide” in a cabin on their way. But they managed to get home safely. We give them many thanks for their transport service and promise them a huge toast if Åshild rows for gold medal at the Norwegian championship at Voss…!!! PS: For those who observe that the Norwegian blog is far longer than the English version, - LÆR NORSK! (Learn Norwegian!). Sometimes you miss out on some very “good points”…!