Siste døgn

Farvel, Mushamna-mi! English verison follows
Vårt siste døgn i Mushamna ble hektisk og følelsesladet. Bamsen holdt oss med selskap, og hjalp sågar til med utpakking av utstyr som var pakket i tette plastdunker. Godt jeg satt opp om natta og så røveren før overlevelsesdrakt og alt var oppspist! Her følger noen ord som ble skrevet på tampen av oppholdet i Mushamna:
Nå er tiden inne. I morgen forlater jeg mi Mushamna. Tove og jeg skal sjaue ut vårt siste pikkpakk og stenge vår trivelige stue bak lås og slå. Syv års ”stafett” med årlig tilførsel av nye fangstfolk er over. Det begynte med Eero og sluttet med meg med mine kompanjonger. Mellom oss var Tommy; Eldri og John; Ingebjørg og Lars Tore; Ingvild og Roger og deretter Ketil, Bård og Sølve. Med hånden på hjertet kan jeg si at vi at vi alle har hatt ett år utenom det vanlige ved Woodfjordens bredder. Jeg håper inderlig Sysselmannen på Svalbard lar flere få samme mulighet og at det åpnes for nye fangstfolk neste år. Ett fangstår er ett år i lys og mørke. Det har vært travle perioder og rolige perioder. Glade dager og triste dager. Stunder med vemod og stunder i pur lykke. Dette er sinnsstemninger man opplever hvert år. Men isolasjon og nærhet til naturen forsterker sansene og gir hver sinnsstemning en ekstra dybde. Det vet alle som har opplevd det. Det er derfor ekstra trist å gå turen opp til Varden for siste gang, sove i senga ”mi” for siste gang og lukke døren for å dra herifra. Samtidig gleder jeg med veldig til å være sammen med menneskene jeg savnet, gjøre ting man ikke kan gjøre her i annerledeslandet og starte neste epoke av Lindas liv. Året er omme og det føles helt greit. Det er trist å dra herifra, og jeg kommer mer enn gjerne tilbake for nok ett fangstår. Men akkurat nå gleder jeg meg til å dra hjem og kjenne lukten av lyng, løpe på fjellet uten gevær, spise yoghurt til frokost, treffe nye mennesker og være sammen med mamma, nevøer, familie og venner. Livet er mer enn fangst, ved, mat, oppvask og tur. Men dette året vil alltid stå igjen som ett år jeg virkelig HUSKER!
Takk til Sysselmannsetaten for at dere ga meg muligheten til å gjennomføre drømmen om Mushamna! Takk også for gratis transport og positivt innstilte folk. Takk til mamma for ditt store tålmod og silving når du var bekymret for dattera di i polarmørket!! Takk til Kings Bay veteranklubb for dusinvis av hjemmestrikkede sokker, luer, brev og hyggelige mailer. Takk til gode venner, x-fangstfolk, familie og Kings Bay-kollegaer for det samme… Takk til nevø Andreas som har oppdatert bloggen 142 ganger! Og takk til alle som har bidratt med god hjelp, tips og råd, tjenester, shopping og lån av hund. En gedigen takk til min trofaste Tundra Nuka, Oddbjørns flotte Frost og Marta og Bestefars fabelaktige isbjørntispe Tuna. Siste og aller mest – takk til mine suverene fangstkompanjonger Oddbjørn, Torkel, Narve, Endre, Einar og Tove. Uten dere ville det blitt stusslig her oppe! Det var spesielt bra at Tove kunne steppe inn som solofangstvikar i sju sommeruker. Tommy Fangstmann vil gjerne takke Tove for at hun passet så godt på Rusk og Bajas. De returnerer Austfjordnes som to grundig bortskjemte fangsthunder! Jeg vil takke Tove for iherdig isbjørnjaging. Takket være henne har både terner og ærfugl hatt en suksessrate høyt over fjoråret. Du er tøff, Tove! Og samtidig er det gulle godt å ha ei husmor i hus siste uka i Mushamna. Godt å få middagen servert ;-) Nå går Tove, Tundra og jeg straks om bord i Expedition og får celeber skyss tilbake til Ny-Ålesund. Tove og jeg takker Anna Lena og Lasse MYE for at vi får haike hjem med ”fastboendecruiset”.



Goodbye Mushamna
A goodbye to Mushamna and a big thank you for everybody that made this year possible…
Tove and I had some great – but busy – last days at Mushamna. The polar bear helps us packing, which was not too nice! But otherwise we managed without too many tears, although it feels sad to leave this wonderful place. Now the hut will stay empty – so polar bears and foxes will live alone the coming year…