Reisen fra Mushamna har vært lang og særdeles innholdsrik. Vi har vel egentlig aldri helt landet, verken Tundra eller jeg. I løpet av 2,5 uker har vi vært fangsfolk, cruisepassasjerer, arbeidsfolk i Ny-Ålesund, gjester i Longyearbyen, langreisende med fly og bil, hjemmeværende hos mor og storbyfolk. Ingen tid til å k
jede seg!
Døgnet o
m bord i Expedition er noe vi aldri helt kommer over. Det var et fantastisk døgn med utrolig masse hyggelige mennesker – både blant mannskap og passasjerer. Takk igjen til Lasse, Anna Lena og Spitsbergen Travel som henta oss på Mushamna!!! For Tove og meg var det utrolig vemodig å forlate vårt hjem. Men vi rakk aldri å sture. Om bord i Expedition var det sosialt lag fra A til Å. 
Og det var utrolig artig å ankomme Ny-Ålesund i cruiseskip. Tusen takk!!!
Jeg skulle egentlig ha tre dager i Ny-Ålesund før reisen gikk til Longyearbyen. Slik ble det ikke. Tove reiste videre alene, mens Tundra og jeg fikk ei uke i vårt gamle domene. Det er vanskelig å slite seg løs fra et sted som knytter så mange gode minner. Høsten i Ny-Ålesund er ei fantastisk tid. Jeg elsker skiftingen fra sommer, menneskemengder og kaos til rolige måltid uten kø i Messa. Ute var det hektiske forberedelser til vinter og snø. Så mens folk hjemme badet og solet seg, durte driftsavdelinga i Ny-Ålesund rundt med hjullaster for å få turistskil
t i hus og brøytestikker ut. Grøfter måtte lukkes før frosten kom, og alt sto på hodet fo
r å rydde plass til kommende Kong Vinter. Og han kom. De siste dagene jobbet vi i snøvær og mye var fortsatt ugjort. Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å utvide kontrakten med Kings Bay, så i november drar vi oppover igjen. Men nå Tundra og jeg måtte dra videre. Det ventet oss to tettpakkede døgn i Longyearbyen med tannlegebesøk, chipping av reveskinn, gjensyn med Tuna og turer i nærmiljøet. Høst snudde til vinter mens vi vasset over Foxbreen. Vondt-deilig å kjenne kulden ta tak i kropp og kinn! Da er det ekstra koselig med kaffeslabras og middager med gode venner. Høsten på Svalbar
d er tid for slikt. Og som alltid var det vemodig å forlate Polarlandet. Tundra hadde knapt vent seg til å bli plassert utenfor kro, kafe og butikk før nye utfordringer ventet. Nå skulle vi fly hjem til ”Bestemor”. Flyturen er alt for lang og det er traumatisk å sitte i bur i en støyende flykropp – uten MatMor i sikte. PÅ Gardermoen fikk vi en lang og velfortjent luftetur før ferden dro videre til Kvernberget og deretter bil hjem. Elleve timer på tur er rene Amerikareisen, så stakkars Tundra var helt utkjørt. Men han fant seg fort til rette i stua til ”Bestemor” Audhild. Nå har han blitt en bereist ”innehund”!
Nordmøre er preget av høst, regnbyger og jakttid. Med bror og søskenbarn på besøk f
ra Sørlandet, startet ferien med fire dager på jakt. Storebror Thomas mente søster hadde tørnet da jeg ymtet frampå om at jeg var ”lei av jakt” etter ett år på fangst. Noe slikt er utenkelig for en jaktgal bror! Min midterste bror Andy har tatt over hjemgården vår, og der er det både hjort, elg og rådyr. Og flått. Vi fikk mer flått enn hjort! Men det er mye hjort i bygda. På en times kveldstur med lyskaster talte vi 144 hjort på jorder rundt om kring i bygda! To dager etter telte mamma og jeg over 20 hjort på en ørliten eng. Her er dyr nok! I mataukens navn har jeg hatt noen timer på post både på tidlig morgen og ettermiddag. Men ironisk nok har jeg ennå ikke skutt et eneste dyr i hjemtraktene! Så er det heller
ikke lett å finne 
tid. På post er jeg en urolig kropp som tenker på nevøer og venner jeg heller burde brukt tiden på. Fangsten svarer nok til innsatsen og tid med mennesker man har savnet er viktigere enn matauken. Mamma vil gjerne se litt mer av jenta som hun har vært redd for ett år. Og mine nevøer er henrykt over at tante skal være hjemme mer enn fem dager. Arild har vært med på jakt og sammen med Anbjørn har han har sågar hjulpet tante med bilkjøp! Så nå venter en rusten Lancer stasjonsvogn på ny eier. Etter ett år uten inntekt er bil for 9000 kroner mer enn nok. Men med hund på laget må man ha bil…
From snow to rain
It’s a
mazing to think about what have happened since we left Mushamna. Neither Tundra nor I have “landed” yet. It feels like I haven’t had time for a for a long night sleep for weeks. And still it is stupid to complain. When I meet friends with three kids I know my lack of sleep is my own choice! But there are so many things I want to have time for…
The last days at Mushamna were extremely busy. But thanks to Tove we managed to be finished in time for the cruise ship Expedition to pick us up. It was very sad to leave Mushamna, knowing the hut will stay empty for the next year. But we never had time to mourn. On board Expedition we had a tremendous time with a big group of nice people. Thank you so much to Anna Lena, Lasse, Captain Nicolay a
nd Spitsbergen Travel!
I was supposed to stay only four days in my “old home town” Ny-Ålesund. But Tove had to travel to Longyearbyen alone. Tundra and I stayed for a week, helping out preparing the station for winter. As the summer season is extremely short, there are always a lot of things to finish before the first frost and snowfall. I enjoyed driving wheel loader and working with practical things for a while. I love the autumn feeling in Ny-Ålesund with less people, quiet meals in the Mess and darker e
venings. I could not resist the opportunity to extend my contract with Kings Bay, so in November I will go back to work in the Arctic. Hard to say good bye to Spitsbergen! This time I had two days in Longyearbyen to sort out practical things, go for trips and meet “friends in town” before heading further south. Cold and snow makes indoor dinners with friends even more enjoyable. Takk for at jeg fikk bo hos deg, Anne! Tundra managed his new environment very well. Waiting outside the pub or the shop was OK. Flying to the mainland was worse! Many hours in a noisy cage is not a good experience for a polar dog. And even worse when Mum is not to be seen. But 11 hours after departure from Longyearbyen he could finally relax in “Grannys” livingroom. He loves it!
Autumn at my home place Tingvoll is time for rain and hunting. My brother from the south was visiting, so the first days at home we searched to deer and elk. The hunting result was not too good, b
ut an evening drive around the village revealed 144 red deer at various paddocks in the area. Two days later Mum and I counted more than 20 deer at a small paddock. Enough animals around, for sure!
Now I spend a lot of time with my nephews, family and friends. In between I try to find time to write some articles, and also to find a car. Dogs are not allowed at busses in Norway, so my dog is giving me a lot of expenses! Luckily I found a cheap old station wagon for 9000 NOK. Enough to get us around town, at least…
jede seg!Døgnet o
m bord i Expedition er noe vi aldri helt kommer over. Det var et fantastisk døgn med utrolig masse hyggelige mennesker – både blant mannskap og passasjerer. Takk igjen til Lasse, Anna Lena og Spitsbergen Travel som henta oss på Mushamna!!! For Tove og meg var det utrolig vemodig å forlate vårt hjem. Men vi rakk aldri å sture. Om bord i Expedition var det sosialt lag fra A til Å. 
Og det var utrolig artig å ankomme Ny-Ålesund i cruiseskip. Tusen takk!!!Jeg skulle egentlig ha tre dager i Ny-Ålesund før reisen gikk til Longyearbyen. Slik ble det ikke. Tove reiste videre alene, mens Tundra og jeg fikk ei uke i vårt gamle domene. Det er vanskelig å slite seg løs fra et sted som knytter så mange gode minner. Høsten i Ny-Ålesund er ei fantastisk tid. Jeg elsker skiftingen fra sommer, menneskemengder og kaos til rolige måltid uten kø i Messa. Ute var det hektiske forberedelser til vinter og snø. Så mens folk hjemme badet og solet seg, durte driftsavdelinga i Ny-Ålesund rundt med hjullaster for å få turistskil
t i hus og brøytestikker ut. Grøfter måtte lukkes før frosten kom, og alt sto på hodet fo
r å rydde plass til kommende Kong Vinter. Og han kom. De siste dagene jobbet vi i snøvær og mye var fortsatt ugjort. Jeg kunne ikke motstå fristelsen til å utvide kontrakten med Kings Bay, så i november drar vi oppover igjen. Men nå Tundra og jeg måtte dra videre. Det ventet oss to tettpakkede døgn i Longyearbyen med tannlegebesøk, chipping av reveskinn, gjensyn med Tuna og turer i nærmiljøet. Høst snudde til vinter mens vi vasset over Foxbreen. Vondt-deilig å kjenne kulden ta tak i kropp og kinn! Da er det ekstra koselig med kaffeslabras og middager med gode venner. Høsten på Svalbar
d er tid for slikt. Og som alltid var det vemodig å forlate Polarlandet. Tundra hadde knapt vent seg til å bli plassert utenfor kro, kafe og butikk før nye utfordringer ventet. Nå skulle vi fly hjem til ”Bestemor”. Flyturen er alt for lang og det er traumatisk å sitte i bur i en støyende flykropp – uten MatMor i sikte. PÅ Gardermoen fikk vi en lang og velfortjent luftetur før ferden dro videre til Kvernberget og deretter bil hjem. Elleve timer på tur er rene Amerikareisen, så stakkars Tundra var helt utkjørt. Men han fant seg fort til rette i stua til ”Bestemor” Audhild. Nå har han blitt en bereist ”innehund”!Nordmøre er preget av høst, regnbyger og jakttid. Med bror og søskenbarn på besøk f
ra Sørlandet, startet ferien med fire dager på jakt. Storebror Thomas mente søster hadde tørnet da jeg ymtet frampå om at jeg var ”lei av jakt” etter ett år på fangst. Noe slikt er utenkelig for en jaktgal bror! Min midterste bror Andy har tatt over hjemgården vår, og der er det både hjort, elg og rådyr. Og flått. Vi fikk mer flått enn hjort! Men det er mye hjort i bygda. På en times kveldstur med lyskaster talte vi 144 hjort på jorder rundt om kring i bygda! To dager etter telte mamma og jeg over 20 hjort på en ørliten eng. Her er dyr nok! I mataukens navn har jeg hatt noen timer på post både på tidlig morgen og ettermiddag. Men ironisk nok har jeg ennå ikke skutt et eneste dyr i hjemtraktene! Så er det heller
ikke lett å finne 
tid. På post er jeg en urolig kropp som tenker på nevøer og venner jeg heller burde brukt tiden på. Fangsten svarer nok til innsatsen og tid med mennesker man har savnet er viktigere enn matauken. Mamma vil gjerne se litt mer av jenta som hun har vært redd for ett år. Og mine nevøer er henrykt over at tante skal være hjemme mer enn fem dager. Arild har vært med på jakt og sammen med Anbjørn har han har sågar hjulpet tante med bilkjøp! Så nå venter en rusten Lancer stasjonsvogn på ny eier. Etter ett år uten inntekt er bil for 9000 kroner mer enn nok. Men med hund på laget må man ha bil…From snow to rain
It’s a
mazing to think about what have happened since we left Mushamna. Neither Tundra nor I have “landed” yet. It feels like I haven’t had time for a for a long night sleep for weeks. And still it is stupid to complain. When I meet friends with three kids I know my lack of sleep is my own choice! But there are so many things I want to have time for…The last days at Mushamna were extremely busy. But thanks to Tove we managed to be finished in time for the cruise ship Expedition to pick us up. It was very sad to leave Mushamna, knowing the hut will stay empty for the next year. But we never had time to mourn. On board Expedition we had a tremendous time with a big group of nice people. Thank you so much to Anna Lena, Lasse, Captain Nicolay a
nd Spitsbergen Travel!
I was supposed to stay only four days in my “old home town” Ny-Ålesund. But Tove had to travel to Longyearbyen alone. Tundra and I stayed for a week, helping out preparing the station for winter. As the summer season is extremely short, there are always a lot of things to finish before the first frost and snowfall. I enjoyed driving wheel loader and working with practical things for a while. I love the autumn feeling in Ny-Ålesund with less people, quiet meals in the Mess and darker e
venings. I could not resist the opportunity to extend my contract with Kings Bay, so in November I will go back to work in the Arctic. Hard to say good bye to Spitsbergen! This time I had two days in Longyearbyen to sort out practical things, go for trips and meet “friends in town” before heading further south. Cold and snow makes indoor dinners with friends even more enjoyable. Takk for at jeg fikk bo hos deg, Anne! Tundra managed his new environment very well. Waiting outside the pub or the shop was OK. Flying to the mainland was worse! Many hours in a noisy cage is not a good experience for a polar dog. And even worse when Mum is not to be seen. But 11 hours after departure from Longyearbyen he could finally relax in “Grannys” livingroom. He loves it!Autumn at my home place Tingvoll is time for rain and hunting. My brother from the south was visiting, so the first days at home we searched to deer and elk. The hunting result was not too good, b
ut an evening drive around the village revealed 144 red deer at various paddocks in the area. Two days later Mum and I counted more than 20 deer at a small paddock. Enough animals around, for sure!Now I spend a lot of time with my nephews, family and friends. In between I try to find time to write some articles, and also to find a car. Dogs are not allowed at busses in Norway, so my dog is giving me a lot of expenses! Luckily I found a cheap old station wagon for 9000 NOK. Enough to get us around town, at least…
2 kommentarer:
Hei på deg!
Er en av de mange som via bloggen min har vært med deg i Mushamna i vinter.....morsomt ,lærerrikt og spennende å følge med deg.
Ah, veldig kjekt å sjå bilete av grøfta i Ny-Ålesund igjen. Håpar du held fram med å skrive sjølv om du ikkje er på Mushamna, til glede for oss nyfikne Ny-Ålesund-fans. Beste helsing speider-Inger Johanne
Legg inn en kommentar