Tove på slutt!

English version follows...

Plutselig reiste min kjære fangstdamekompanjong Tove på slutt! Isforholdene forsinket både ankomst og retur for Tove. Men på tross av MYE dårlig vær, har vi hatt sju utrolige uker med mange minneverdige opplevelser både hjemme i Mushamna og på tur i Woodfjorden og Wijdefjorden. Toves hjemreise gikk via Wijdefjord til Longyearbyen. Der parkerer hun store Lillegutt, en flott 800kubikker som nå er til salgs… Torsdag tar Tove turen til Ny-Ålesund for ei ukes jobb og nedpakking av livet der. Neste stopp er våren i Trøndelag. Kjenner jeg dama rett, fyker hun snart rundt på motorsykkel for å besøke venner over det ganske land! Tove og jeg hadde ei plan om å kjøre sammen til Tommy fangstmann på Austfjordnes. Som så mange andre, synes vi det er trivelig å renne ned dørene der! Men da hyttebygger Hovelsrud ikke kom til Mushamna som planlagt, var jeg ”stuck” uten hundepasser. Selv på fantevis, tar det ekstra tid å reise så langt når hundene er med ”på lasset”. Heldigvis ordner det seg alltid for snille damer. Hallingdølene Jan Olav og Magne svingte plutselig inn på tunet og ble nærmest overfalt av besøkshungrige damer. De hadde tråklet seg opp Woodfjorden på til dels vanskelig landkall og var glade for å ta returen via Wijdefjord med Tove som ”kjentdame”. Sjefsfangstdama uten fangst ble igjen i Mushamna og kunne endelig nyte noen timer med SOL! Vinden tirsdag kveld hadde ”ommøblert” mye, men fire timers måking rundt hundehus og hytte var en fryd i finværet. Det er utrolig så lett livet blir når været smiler. Og minus 22 er slett ikke så kaldt når luften står stille og solen skinner! Årets første skitur uten balaclava var en fryd – selv om ansiktet atter måtte dekkes da hundene og jeg fikk motvind på hjemturen. Whiteout og vind fikk overtaket i dag også. Men midnattssola står høyt på himmelen bak skyene – og jeg er veldig klar for å bli solbrent på snuten. Aller helst vil jeg slå Ingvild og Rogers finværsrekord fra våren 2007. Mer enn en måned i strekk med solskinn passer meg bra nå!

Bye, bye Tove!
Due strange ice conditions, Tove was delayed on her arrival to – and departure from - Mushamna. But now she is heading back to Ny-Ålesund for “packing down her Spitsbergen life” and working for one week. After that she will head for the spring in Trøndelag. And knowing her, she will soon drive Norway up and down on a heavy motorbike, visiting all the friends she gained at Svalbard ;-). Tove and I shared seven great weeks in Mushamna, Woodfjord and Wijdefjord. Our plan was to “end her stay” by travelling to Tommy at Austfjordnes together – this time by scooter. But as Hovelsrud did not arrive in Mushamna, I had nobody to look after the dogs. A second trip for them would have been a bit too much at this time. Luckily things always work out, one way or another. Suddenly two guys came to Mushamna by scooter. And after arctic trout, some cognac and a good night sleep, they were more than happy to drive together with Tove to Longyearbyen via Wijdefjord. Trapper Linda was left in Mushamna, thrilled to shovel snow in the sun… Minus22 degrees is not cold at all when the weather is nice. I could even go skiing with the dogs without wearing balaclava! A short - but happy - experience. On our way back, whiteout and wind won again. Now I long for weather like Roger and Ingvild enjoyed during the spring of 2006. More than one month of sunshine fits me perfect now!

Posten skal fram!

English version follows...

Vi beklager feil overskrift og bilde på forrige blogg. Den skulle selvsagt hete ”Posten skal fram”! Med 5,5 mil med ski/til fots/hund/scooter og ca 20 mil på scooter, må Mushamnas postsekk sies å være en av de mer bereiste. Nå er sekken forhåpentligvis om bord i et fly som skal ta den til fastlandet, mens innholdet skal videre til venner og familie der nede. Aller viktigst er selvsagt posten til de som har ”store dager” de kommende tre uker. En stor hilsen til min tøffe nevø Eddie som konfirmeres i Kvinesdal i helga! Og en like stor hilsen til mitt søskenbarn Sturla som konfirmeres i Ålesund helga derpå. Håper dere får fine dager, gutter! Gleder meg til vi skal finne på noe sprell sammen i høst!!! Store hilsener går også til mine to søskenbarn som skal gifte seg 10. mai. Charlotte & Jan Øystein i Søgne samt Ragnhild & Yngve i Bergen. Jeg skulle så gjerne vært der og feiret med dere! Håper dere får flotte dager med mye sol – men regn i sløret!

Mail delivery!
We apologize for ”wrong heading and photo” on the last blog! The main item in this story was of course our bag of mail; - 55km by ski/foot/dog/scooter and 200km by scooter is a long way to travel for a bag of mail. And that is before reaching the post office! Now the mail is hopefully on a plain heading for the mainland and further out to the receivers. Most important is the cards for my nephew Eddie and cousin Sturla on their big “confirmation” days - and also for my cousins Charlotte and Ragnhild, both getting married in May. I wish I was with you on your big days… My thoughts will be there!

Sigøynertur i Midnattssol - 20.april

English version follows...

Det var litt av et fantefølge som forlot Mushamna fredag kveld; en scooter, to damer og tre hunder! Vi ville treffe venner fra fastlandet og hadde dårlig tid. Dermed måtte scooteren til pers for å få folk og fe til Elvetangen i tide. Klokka fem fredag ettermiddag var vi meget i tvil om prosjektets mulighet for suksess. Men en time etter bar det av gårde med sneglefart mot whiteout i nord. Wide Trak’en fikk sin renessanse og er herved ærbødigst innlemmet i fangstfamilien. Indere med hele familien på moped ville blitt misunnelige dersom de så fangstfamilien på tur! Damene fordelte seg som sjåfør og ”frozenwaterskier” bak sleden. Dronning Tuna fikk plass i bur på sleden, mens våre to unggutter løp lystelig bak, trygt bundet til dama på ”vannski”. Mulighet til å slippe baren og stoppe kjapt dersom en av dem fikk problemer, var viktig. Men de to klarte brasene med stor iver og lykke. Innen midnatt var hele familien samlet på Elvetangen, 45 kilometer fra Mushamna. Midnattssolen kunne ikke dy seg – hun måtte fram og kikke på dette underlige følget. Og når Tuna fikk slippe ut av buret og lunte bak, var alle lykkelige. En fantastisk tur! Det ble ikke mindre bra dagen derpå. Guide Roger Fossøy kom fra sør med min venninne Åshild som eksosrype. Ruten fra isen var mer teknisk enn ønskelig for et turistfølge på scooter. Mushamnabesøk ble derfor erstattet med camp i Forkdalen. Roger og Åshild dro i forkant, og snart kunne vi følge etter med ski og hunder. I Forkdalen fikk vi treffe Jan Egil, samt Trond, Tim, Petter og Jørgen. For fangstdamene var det utrolig artig å treffe gamle og nye venner til full servering og festlig lag i lavvoen. Tusen takk alle sammen! Neste morgen vendte to fornøyde følger snutene hver sin veg, - det sørlige følget med postsekk fra Norges nordligste boplass. Mushamnafamilien returnerte til Elvetangen og nøt dagen med Wijdefjordsol før vi måtte hjem til whiteoute’n. I dag morges så vi endelig sola vi har ventet på så lenge, men innen lunsjtid var den atter borte. Vi fikk likevel rimelig bra vær til å hente Toves scooter på brinken sør for Laguna. Er landemerke er dermed borte. Men med Team Wojtek vel tilbake i Ny-Ålesund, blir det neppe kø av nye besøkende i bratta. Isforholdene ser dessuten ut til å være ”i bedring” og vi venter nå på ”Mushamnas far” som skal bo her ei ukes tid. Hvis isen ligger som den skal, passer Hovelsrud og co hundene mens Tove og jeg kjører mot Austfjordnes. Fangstkompanjong Tove farter snart videre mot sør, og jeg må takke for sju fine uker med den fantastiske dama. På tross av mye dårlig vær, har vi hatt ei kjempefin tid. Nå må jeg snart se langt etter dama som er like god på oppvask som på scooterkjøring og ski. Dessuten er hun våre firbentes kjære Tante Tove – tidenes beste hundekoser og den aller og ypperste isbjørnjager!

Linda, Jan Egil, Tove og Åshild i Forkdalen

Gypsies in Midnight Sun!
Mushamna Gipsy Family left home Friday night. Any Indian guy with his whole family on a motorbike would have been envious! One lady on the scooter and one “icewaterskiing” behind, followed by two eager dogs attached to her by a long rope. Queen Tuna spent half the journey to Elvetangen in a cage on the sledge. As soon as we let her out so she could run behind us, she was happy as well. Tuna has her own rhythm, running in her own paste and stopping whenever she likes. But sooner or later she always catches up with her family. Accompanied by the Midnight sun, we reached Elvetangen within 6 hours including a two hour rest at Lille Krypinn. The dogs were happy after 45km of running – without having to pull heavy ladies and pulks… Saturday we nearly woke up by Roger and his scooter. Our old friend and former trapper at Mushamna, was guiding a group of friends of mine from the mainland. But due the ice conditions they could not make it all the way to Elvetangen and Mushamna. Instead we were invited to join them in their camp in Forkdalen. Tove and me could walk the mountain side and down to safe ice together with the dogs. Some kilometers later we reached Forkdalen by ski. Both ladies and dogs were truly happy to arrive at a fixed camp, where we could meet old and new friends, sharing a nice meal and a small party in the tent. A big thank you to Roger, Åshild, Jan Egil, Trond, Tim, Petter and Jørgen. We enjoyed it a lot! Sunday morning the scooter group went back south – bringing Mushamna mail to the civilization… The Mushamna family went back to Elvetangen, spending one day enjoying Wijdefjord sun before rushing back to Mushamna and whiteout. Today we finally saw the sun, although it was gone before lunchtime. Still we had visibility enough to go to the Laguna and pick up Tove’s scooter. A shame to move such a well known landmark! But knowing that Team Wojtek made it safely back to Ny-Ålesund, we doubt more visitors sliding down the cliffs. Now we might rather see visitors coming along the fiord ice that seems to grow “bigger and safer” day by day. Tonight we expect the builder of Mushamna to arrive. As Hovelsrud will spend one week here, he kindly accepted to look after the dogs while we go to see the trapper in the sun at Austfjordnes. Tove will continue to the south, and I have to say goodbye to my great trapper companion. I have never met a girl such good in dish washing as well as scooter driving and skiing. And above all she is the dogs great Auntie Tove, - always ready to cuddle or to save them from furious polar bear attacks… Thank you Tove!

Besøk og ikke besøk…?!? Skrevet 16.april

English version follows...

Nordvesten som gir Longyear og Ny-Ålesund sol fra skyfri himmel, sørger fortsatt for whiteout og gråvær i Mushamna. Men i dag løyet kulingen til liten bris og rastløse damer kom seg endelig ut på is-rekognoseringstur! Mot Laguna er det gode isforhold, men det viste seg at småbaksen råder lengre sør. Kjørbar – dog ukomfortabelt – for scooter. Litt verre på ski med hund… Vi fant det bedre å klatre brinken til Toves scooter, og med litt drahjelp for Tuna kom alle seg opp. Toves ”Store Lillegutt” har stått helt for seg lene i seks uker! Men han var fortsatt like fin og startet i godlynne. Etter litt måking kunne damene dure mot sør mens hundene fikk hvile ved en nedføyket slede. Vi fant fin is til Jakobsenbukta, men snudde på grunn av den nevnte whiteout. Den åpne råka midtfjords så ut til å smalnes i en V som endte utenfor Jakobsenbukta, så vi var likevel høvelig fornøyde. Scooter til Mushamna via Woodfjorden – ingen problem, trodde vi. Like greit å la Lillegutt stå på plassen sin til de andre kom. Toves scooter har blitt et landemerke, i følge Team Wojtek. Best å la den stå så folk finner fram! Vi tok heller hundene fatt. Tuna seig som en bob ned den bratte brinken mens lykkelige Frost kom som et hoppende prosjektil! Tundra startet turen som ei livredd gammel kjerring inntil tyngdekraften tok overhånd og en stk hund rutsjet ned til iskanten. Nå skulle vi hjem og klargjøre til helgens besøk! Gleden ble imidlertid kortvarig. Woodjorden er helt åpen lengre sør, kunne Roger og Johan fortelle. Iskartet viste en fjord absolutt ikke kjørbar for scooter. Videre hadde Janne & Tommy x 2 prøvd ruten med hundespann for å komme ”bakveien” til Mushamna. De kunne melde om overvann og håpløse forhold. I Wijdefjorden ligger iskanten sør for et bratt fjellparti ufarbart for scooter. Dermed kommer man seg ikke forbi og opp til Elvetangen. Håpet sank atter en gang. Mine fastlandsvenner kommer seg neppe til Mushamna. Så hva nå? Reise så langt uten å treffes?? Guide og X-fangstmann Roger Fossøy foreslo at vi går scooterfølget i møte. I verste fall kan Tove og jeg forsere fjellpartiet sammen med hundene, for så å møte Roger og fastlandsfolket i Forkdalen. Fredag drar vi rundt Gråhuken til Elvetangen i håp om å treffe våre venner i teltcamp dagen etter. Men først skal vi ha ei god natts søvn, forhåpentligvis med mer skånsom vekking enn i dag morges. En sulten hannbjørn gikk på Frost og Tundra for å restene etter selkjøttmiddagen. Knallskudd, rop og grytelokk på fem meters hold hjalp lite. Snart satte bamsen kurs for Tuna og hennes kjøttbit. Denne damen ville imidlertid ikke gi seg uten kamp! Og mens jeg g fiklet for å lade hagla med platslug, jumpet Tove ut vinduet og fikk skremt bamsen med et rifleskudd. 30 minutter og alskens skremmemetoder senere, forsvant bamsen mot nord. Selkjøtt og rev kan han ta, men hundene våre får han aldri!

Visitor and no visitors…
Northwesterly winds still provide Longyearbyen and Ny-Ålesund with sunny days- while Mushamna have snow and whiteout… At least the wind calmed down today, so we could finally check the ice conditions outside Jakobsenbukta. We set off with the dogs and climbed the cliff up to Toves scooter. It has been there for six weeks! But after some digging, it was happy to drive the ladies towards Jakobsenbukta. Happily we decided that the ice was safe –but bumpy – for scooters. We rushed back to the cliff and parked Tove’s scooter again. According Team Wojtek it has become a landmark. Maybe people will not find Mushamna without it? Better to let it stay there... Instead we went down the cliff. Tuna as a bobsledge, Frost as a projectile. Tundra and the ladies took it easy to start with, but soon the gravity forced us all to slide down to the ice. Soon after we were in Mushamna, happy to call coming visitors. Unfortunately Roger and Johan had other news. The ice map shows a huge area of open water further south in Woodfjorden. And in Wijdefjord the ice does not reach the steep mountain side south of Elvetangen. This means no visitors to Mushamna, unless the conditions change. Sad news! Friends of mine travelled from the mainland to get here. And now they can’t? Roger – guide, friend and former trapper – came up with a last chance idea. Friday the Mushamna Gang will head for Elvetangen. Hopefully Tove and I can pass the steep mountain slope with the dogs – and then we can all gather for a tent camp in Forkdalen. We really hope this will work out! But before leaving, we need a good night sleep. Hopefully we will not wake up as sudden as last night. A polar bear went straight to Frost and Tundra to steal some leftovers from their seal meat dinner. Despite angry dogs barking in his ear – and furious ladies yelling, shooting flares and making noise five meters from him, he would not leave. Soon he continued towards Tunas meat. And while I tried to load my shotgun with plastic bullets for his ass, Tove jumped out the window and fired the rifle in the air. 30 minutes later we finally got the grumpy guy going. The Polar Bear can steal seal meat and dead foxes – but we will fight for our dogs!

Mens vi venter… - 15. April

English version follows...

Mens Longyearbyen skryter av sol og vindstille, har Mushamna hatt kuling fra nordvest i fire dager til ende. Vindmølla går som det suser – og jeg kan ikke annet enn å ergre meg over å kjøre aggregat. Snakk om økostasjon. Laderen til vindmølla har ikke fungert siden i fjor sommer! Kombinert med snøfokk og minus 22 grader, fører vinden til mye inneaktivitet. Det er nesten som å bli kasta rett tilbake til mørketida. Inaktivitet var det siste jeg hadde ventet meg for våren! Men vi er faktisk mer inne og mer isolert nå enn i januar. Finurlige greier. Våre eneste gjester etter Sverre Bjørn, var påskens storbesøk. Men som tidligere nevnt, ble påsken kort. Vi håper våre skigjester har bedre vær enn oss der de tråkker seg over Isachsenfonna (?). Samtidig har Karine allerede vært i Tromsø og fått foten lappet sammen etter scootervelten. Men resten av påskegjestene kom seg trygt hjem. Ved iskanten sør for Elvetangen møtte de flere som hadde tenkt seg til Mushamna. Men verken Pål og Kristin eller noen andre kom seg hit. Mandag snudde Tommy Fangstmann, Janne og Tommy J. på samme sted. De mente det var mulig å komme seg på land sør av Elvetangen med tre hundespann – dog etter noen times måking og hakking langs landkallen. Men da de hørte at Woodfjorden var åpen sør til Kapp Auguste, snudde også de. Vi kan ikke skjønne hvorfor alle er så opptatt av å komme seg hjem igjen??!! Spøk til side, er vi temmelig lei oss over alle besøkene som går i dass. I mørketiden er man innstilt på å være alene, og det er liksom litt av gamet med det hele. Men NÅ skulle vi ha huset fullt av gode venner. Nesten hele tiden! Den eneste trøsten er at de siste dagers vind har stuvet masse is inn i Woodfjorden. Det er ett bredt belte med is langs det vi kan se av østkysten. Men fortsatt skimter vi frostrøyk og det er nok åpent midtfjords. Våre daglige ”se-etter-sel-og-sjekke-isen-turer” tyder på et bredt belte kjørbar is mot sør og vi antar isen ligger i Jakobsenbukta nå. Men vi er litt usikre på ”etappen” mellom bukta og Kapp Auguste. Nå ser det imidlertid ut til at vind og whiteout er i ferd med å ta fri, så da håper vi å få tatt en rekognoseringstur mot sør. Vi har god tro og ”ganner på” at Mushamna fylles med folk kommende helg. Gode venner av meg har betalt mye for å komme seg opp til Svalbard og Mushamna sammen med Johan og Roger. Jeg blir utrolig skuffet dersom dette også skjærer seg. Videre ventes Hovelsruden til gårds over helga, mens Ny-Ålesund-venner kommer for å være med meg på rundtur i området. Samtidig skal Tove forsøke å komme seg på jobb i Ny-Ålesund, før hun setter kursen mot Siljes konfirmasjon på Vikhammer. Det er mye som skal klaffe. Men alt er prisgitt den evinnelige isen… Damene i Mushamna kan ikke annet enn å krysse armer og ben mens vi kikker på været, diskuterer isen, drikker litt rødvin og speider etter midnattssolen som etter sigende skal skinne fra 16. April. Innimellom lar vi oss underholde av de hyppige bamsebesøk isen fører med seg. ”Høydepunktet” så langt var en leken liten kar som helst ville være med damene inn på kaffe. Snodig figur. Han kunne nok ikke skjønne hvorfor damene var så strenge og jaget ham bort…

While waiting for visitors…
While Longyearbyen brag about sunny days with wind calm, Mushamna have been a “blowing spot” the last days. The windmill has been working overtime, and I am a bit annoyed that the charger never worked this year. That would have saved me for a lot of petrol - and the environment for some bad gases! The weather has forced us into indoor activities, and it almost feels like being back in the Polar night; - isolated and inactive days was not meant to be for the spring! At this time it should be crowded by friends here! Instead Tove and I are all by ourselves, waiting for the fiord to freeze. The wind has forced a lot of ice onto the Eastern shoreline, so we have a lot of Polar Bears coming by no. Amongst them was an amusing youngster that certainly would prefer to follow the ladies inside for a coffee, - a funny little character. But we prefer human visitors. Despite ice as far as we can see from Mushamna, foggy areas further out reveals open water. And as we go skiing on the hill with the dogs, we can see open water to the west. Hopefully weather will improve so we can have a look to the south tomorrow. We would really like to be able to greet our visitors this weekend! Some friends of mine have paid a lot to get to Svalbard and Mushamna. A shame if they cannot make it all the way… During the last days of Easter, many coming visitors had to turn just south of Elvetangen. Tommy x2 and Janne claimed it was possible to pass, but with three dog sledges they were a bit concerned for the way back. Tove and I cannot understand why people worry about that. We have plenty of room! Now we hope for calm and sunny days, so all the ice and open gaps in Woodfjorden can freeze. And for the 16th of April – Midnight Sun…!

Påskeharer og kyllinger - 13. April

English version follows...

Det skulle bare mangle at årets andre besøk til Mushamna var skifolk! Etter Sverre Bjørns rekordtidlige januarbesøk, har alle scooterbesøk gått til dundas på grunn av lite is og mye snø. Det måtte en polsk-tysk-fransk ekspedisjon til! Tove og jeg forsøkte å gå dem i møte, men kom snart på gyngende grunn og måtte snu. En time senere så vi fire mann i sør; Sebastian lederhund, Afro-Alan, Peter Pan og ekspedisjonsleder Wojtek. Til stor fornøyelse for de firbente, ble fire pulker firet ned brinken sør av Laguna før fire mann, ei dame og to hunder kunne rutsje etter. Frost og Wojtek ble fort venner. Drahjelp er bra for polakk med medbrakt sofa! Etter mange måneder i Mushamnas tosomhet, var det utrolig hyggelig å få gode venner på besøk. Cedrics timian kom vel i hus, og Alan kunne ofre undertegnede en pent brukt tannkost. Været var ikke det beste, men vi fikk fine dager med godt selskap og Fois Gras fra Frank Delbart. Påskekyllingen ble oppspist, men påskeharen kom likevel med sokker og snop. Hundene syntes Sebastians kite var stor stas; - aldri har jeg sett Tuna løpe så fort i løs snø! Men høydepunktet var scootertur for fire. Med to på setet og to på ski bak, gikk det i ett strekk fra Lille Krypinn og hjem. Snak om økoturisme! Gutta kom på tirsdag og måtte dessverre returnere allerede fredag. Sprekingene skal nemlig gå helt tilbake til Ny-Ålesund! Bombe at det ikke var en eneste nordmann i følget? Litt flaut, mente Karine og Kai, som kom med scooter fra Krosspynten torsdag kveld. Ikke det minste flaut, mente Arne Kokk og Stine, som kom fra Villa Purpur Langfredag. Men vi kan fastslå at utferdstrangen er stor blant utlendinger på Svalbard. Malte, Elke, Daniel, Christiane og Malin sørget for en tysk invasjon av trivelig art! Alle lot seg begeistre over Mushamnas vesle juletre. Og da Linda trakk fram ingredienser til ”Feuerzangenbohle” (tysk pyroversjon av gløgg), var våre tyske venner lett å be. I Mushamna varer jula varer helt til påske! Men påska varer bare ett kvarter (sitat Tove). Natt til lørdag satte sønnavinden inn og forvandlet hele fjorden. Mens temperaturen steg til 0 (!) – dreiv isen til havs. Og snart vandret nervøse mennesker rundt på stua. Ved frokosttider snudde vinden på vest. Temperaturen var tilbake til minus 17 og et belte med is lå langs fjæra. Fangstdama øynet et håp for kommende seljakt, men vindens grep gjorde lite godt for scooterfolket. I Woodfjorden er det åpent hav så langt vi kan se mot sør, mens snøskredfaren gjør fjellpassene livsfarlige. Våre gjester måtte tilbake via Wjdefjorden og var spente på iskanten ved Elvetangen. Resten av påska ble ”avlyst”. Nå gjaldt det å komme seg hjem! Som fryktet, hadde isen begynt å løse seg opp. Men heldigvis kom alle seg velberget ned på isen noen kilometer sør for Elvetangen. Det vil si, - nesten alle. Karine endte turen med helikopterskyss til Longyearbyen. Knekt bein er ingen god slutt på påskeferien – og det midt i Svalbards beste tursesong. Vi kan ikke annet enn å ønske god bedring, Karine!! Mens Karine lå med spjelket bein på Elvetangen, satt fangstdamene lykkelig uvitende i Mushamna og nøt påskeegg fra Marta. Daniel kom ens ærend for å plukke opp søppel og reveskrotter, mens Malte kom fra Gråhuken for å overrekke ferske epler, poteter og gulrøtter. For oss som ikke har andre ferskvarer enn karsespirer i vinduskarmen, ble det en fantastisk lørdagsmiddag til tross for ”rekordkort påske”. Kanskje var det likevel litt greit. Magesmertene som kom snikende til meg torsdag kveld, utviklet seg til hyppige turer til Likjhuset. Besøk bringer gjerne med seg mer enn fersk mat. Vi er ikke vant til virus etter en vinter her oppe! Jeg hadde nok blitt en dårlig vertinne mot slutten av påska. Men vi tror våre besøkende har hatt det bra. De har i alle fall sovet godt! Natt til fredag sov syv gjester seg galant gjennom tre isbjørnjaginger! Jeg ville nesten blitt bekymret dersom Wojtek og Alan ikke våknet da jeg skjøt signalskudd ut vinduet få meter fra dem. Disse barske karer skal tross alt sove seg gjennom åtte netter i telt. Greit å vite at de våkner hvis snubleblusset går av!

Easter bunnies
Earlier we expected Mushamna to be crowded by Ny-Ålesund people during Easter. But due little ice and a lot of snow, we’ve had no scooter visitors since Sverre Bjørn was here in January! Four tough German-French-Polish-guys had to save the honor of the Ny-Ålesund people. Tuesday we could see them on the “brink” south of Mushamna; Sebastian leader dog in front, followed by Afro-Alan, Peter-Pan and Wojtek expedition leader. Tove and me tried to meet them on the ice, but the ice was kind of too wavy. The guys had to arrive via “Tove’s scooter”, the new landmark south of the Laguna. Four heavy pulks were lowered down the steep slope and soon after we could all ski back to Mushamna. Wojtek and his hardly movable sofa were happy to have a Frost in front for the last two kilometers ;-). Tove and I enjoyed the company of our four friends. Despite bad weather, we had some great days enjoying good meals with thyme from Cedric and Fois Grais from Frank Delbart. We even ate the Easter chicken! Despite this, the Easter Bunny gave us sweets in the socks. So it could not have been that bad… For the dogs, Sebastian’s kite was the highlight of the Easter. (I have never seen Tuna run so fast in loose snow!) For the rest of us, the expedition to Lille Krypinn was something to remember; two on the scooter and two “frozenwaterskiing” behind the sledge must count as eco tourism! As the guys plan to walk all the way back to Ny-Ålesund, they had to start their return at Friday. Fit guys! Kai and Karine claimed it was kind of embarrassing to arrive by scooter. But Arne Kokk and Stine disagreed. They could not leave little Ylva for such a long trip! The social times in Mushamna continued. Soon we were also accompanied by Elke, Malte, Christiaane, Daniel and Malin from Gråhuken. They were all amused by our Christmas tree. But “feuerzangenbohle” (German pyro Christmas drink) was still not quite expected! It’s true that Christmas in Mushamna last until Easter. But unfortunately the Easter is very short! Friday night, a heavy wind from the south took all the ice away. Temperature rose to 0 degrees before the wind turned again. Suddenly temperature was back to minus 17 and some sea ice appeared just outside Mushamna. This made hopes for seal hunting, but no hopes for scooter traffic. Woodfjorden is open as far as we can see towards the south. And in the mountains, the avalanche danger is severe. Our guests started to be quite nervous. Soon “the rest of the Easter was cancelled”. They all had to head home before the ice at northern part of Wijdefjorden was gone. Luckily they could still manage to get down on the ice some kilometers south of Elvetangen. But for Karine the holiday ended in another way than planned. With a broken leg, she had to fly home to Longyear by helicopter. A sad situation in the middle of the prime time for ski and scooter trips… In Mushamna, Tove and I did not know anything about all this. We enjoyed Easter eggs from Marta when Daniel came to pick up rubbish and fox corps he kindly will bring to Longyearbyen. Soon after, Malte came by with fresh potatoes, carrots and apples. Delicious! For a long time our only fresh “veggie” has been tiny seed sprouts. Now we could enjoy a proper Easter dinner! We were a bit sad that the Easter became so short and hectic. But I would have been a lousy host during the last days. When you haven’t “seen” a virus for a whole winter, you are easily hit. At least I had to rush to the “Little house” quite often after three days with stomach pain. But a short Easter is better than no Easter. We had a great time, and I think our visitors had too. At least they were sleeping very well! One night I went out to chase a Polar Bear three times without anybody noticing. I was almost relieved when Wojtek and Alan woke up as I fired a signal pen out the window some meters from them. As the guys will spend eight nights in tents before they reach Ny-Ålesund, I am happy they are able to wake up in case a Polar Bear cross the trip wire!

Desperat dame og kalde soldager - 6. April

English version follows...

Palmehelgen har forløpt med klarvær og 25 til 29,9 minusgrader. Etter flere dager med gråvær og vind, var det deilig å komme seg ut i strålende sol. Palmesøndagen ble vel ikke akkurat holdt hvilehellig. Det var fristende å kjøre drivtømmer til hytta! Men skitur og toddy i solveggen må vel gjelde som ”påskehvil”. Vi nyter i alle fall finværet. På tross av hval like utenfor hytta i går, ser det endelig ut til at isen legger seg. I alle fall utenfor Laguna. Det gir håp for både påskebesøkende og sel. Det skranter litt på hundeforet nå, så sel ville vært kjærkomment for både dyr og påskegrillen. De få bamsene vi har sett den siste tiden tusler uanfektet forbi tørre selskrotter i kjøttstativet. Nå vil de ha ferskmat! Men vi drister oss ikke til å sette ut gummibåt med splitter ny påhengsmotor. Minus 30, motor og vann er en dårlig kombinasjon. Faktisk er minus 30 og motor en dårlig nok kombinasjon til at vi heller ikke drister oss på scootertur til Lille Krypinn for å hente teltet vi la igjen der. Mens solen skinner i Mushamna, ligger iståka og demmer der i nord. Vi bor på rett plass! Men uten telt og nødvendig feltutstyr kan vi dessverre ikke gå våre påskegjester i møte. Fire staute karer er på veg fra sør med ski og pulk. Nå fyrer damene i hytta samt baker brød og kaker til sultne gjester. Med nyis utenfor Laguna, har vi tro på at besøket lykkes denne gang. Vi skal straks ut å sjekke istykkelsen! Men det blir ingen langtur med hundene akkurat nå.
Tuna oppfører seg som ei desperat dame på ”bruktmarkedet” og forsøker stadig å lære Tundra hvordan tings skal gjøres. Tundra derimot, har blitt lei av det hele og fortviles av den plagsomme og pågående damen. Gutta er ferdige med hormonjag og sjalusidrama for denne gang. I hundeverdenen gis klar beskjed, så Frost fikk korssting i kjaka etter møte i verdens nordligste syklubb. Slik kan det gå når driftene tar overhånd. Men heldigvis er det bra grobunn i unge, friske dyr. Nå nyter de sol, kos og korte turer i oppkjørt scooterspor. En ren nytelse etter langtur i baks og fokksnø! Både dyra og vi har blitt late og makelig anlagte!

Desperate woman during cold and sunny days
After many days with snow and wind, we’ve had an excellent weekend with clear skies and minus 25-29.9 degrees. It’s perfect weather for the ice to freeze! And despite a whale outside the cabin yesterday (in the fiord, of course!), we now have a hope for coming visitors. Wojtek, Peter, Sebastian and Alan are on their way from the south. And this time we think the visitors will make it. We will shortly check the depth on the fresh ice outside the Laguna. But unfortunately we cannot go far to meet them. Or tent is still at Lille Krypinn, and the scooter engine does not like minus 30 too much. Especially not in the cold fog that is stuck at Gråhuken. We are happy our hut is in the sun! To the south there is also a bit of fog, but only over an area with open fiord. Otherwise it is clear and sunny. But with no tent, we cannot go far to meet our friends. Maybe just as well, because old Tuna is still desperately seeking a partner. She is trying to tell Tundra how to do “it”, but he seems to be fed up by this old and annoying woman. Frost is also calm. Hormones and jealousy easily leads to fights in the dog world, so Frost now has a nice stitched pattern on his cheek. Luckily wounds grow fast on young healthy dogs. Now they enjoy lazy days in the sun, a lot of cuddling and short trips in scooter tracks. Both we and the dogs are quite lazy, enjoying Easter holidays in the sun…

Ungdommens kåtskap - 2. April

English version follows...

Det råder seksuell frustrasjon blant de firbente i Mushamna. Ungdommens kåtskap gjør seg gjeldende for våre to unge herremenn! Og hvem er kilden? Jo, ingen ringere enn deres mor Tuna… Men mens polarreven kan pare seg med egne avkom uten at det blir alt for mange armer og bein, er dette lite tilrådelig for våre venner her ute. Dessuten har ikke Dronninga godt av å fø flere valpekull. Tante Tove og matmor Linda er moralens strenge voktere. Bare flørte, ingen sex! ”Hainnhoinn i baind” får en ny mening når de to virile tølpere hopper i luften og uler i ren frustrasjon. Som blant opprørsk ungdom flest er all oppdragelse glemt. Varsling av bamse er eneste tillatte årsak til å lage leven. Nå klynkes det av kåtskap hver gang mor Tuna snur seg der borte ved huset sitt. Takk og lov for at løpetid har både begynnelse og slutt.
I Mushamna har damene hatt late gråværsdager med flåing av rev. Antall rev i fellene er ikke ensbetydende med ”rein i banken” når noen er halvt oppspist mens andre har sjaber pels. Men Mushamna kan melde at det ble 12 rev – med rubbel og bit. Da er to halve skrotter og en hale (!) med i tellinga. Forsker Eva Fuglei skal få fortelle meg om halen muligens tilhører den ene forparten! Alle skrotter på Svalbard går nemlig inn i forskningens tjeneste. De undersøkes for farlige parasitter og rabies, samt vinterdiett, alder, kullstørrelser etc. Forskningen har ført til at fjellreven nå har skiftet navn! Det er nemlig bevist at fjellreven er i familie med rødreven. Så neste gang du deltar i Quiz og får spørsmål om polarrevens latinske navn, er det ikke Alopex Lagopus men Vulpes Lagopus! Fuglei forsikrer at navnet fortsatt betyr ”den harefotede reven”. Kanskje Mushamna påskehare? ;-)
Isforholdene er et viktig tema for påsken. Mushamna kan melde om åpen fjord; langt bedre egnet til kjøl enn ski og pulk. Det skulle vise seg å gå troll i ord. Jeg trodde Tove hallusinerte da hun påsto det var en båt på fjorden. Tull på deg, det er et isfjell, parerte fangstdamen, før hun så helikopteret på dekk og konstaterte at dette måtte være forskningsskipet Lance. Litt etter fikk vi kapteinen i tale. Jo da, de hadde seilt sør til Kapp Auguste Victoria. Ikke særlig lovende for Woodfjordfarende, med andre ord, til tross for 25 blå grader i dag. Etter snøfall og vind er det en del småskred i terrenget, så fjellpassa mellom Verdalen – Jakobsenbukta – Torelldalen anbefales ikke. Widjefjorden var farbar like til Gråhuken for kun få dager siden. Og dersom vi er snille barn, varer kanskje jula helt til påske… Dagens skitur i strålende sol ga i alle fall Påskestemning! Damene ønsker alle lang- og kortveisfarende en god påske med mye godt vær!

Horny days!!
Sexual frustration is the topic at Mushamna these days. Our young boys outside the door are horny as hell! And the reason? No other than their Mum Tuna… After Austfjordnes she is on heat – and her sons would be happy to serve her. So now Tante Tove and Matmor Linda have to be strict. No sex allowed! Mum-and-son-mating might be a success for the Polar Fox. But not for dogs! Tuna’s old age is another good reason to keep them apart. But our youngsters do not seem to understand that. Normally they only make noise to tell us a polar bear is close. Now they roar every time Mum is moving. Than Good”the heat” does not last too long. Skiing is fun when two eager dogs try to reach Tuna. But breaks are busy like Saturday night fever.
We have spent some bad weather days inside, skinning foxes etc. All in all I got 12 foxes, but that is including two half ones and a tale... The scientist Eva Fuglei should figure out if the tale “fits” to one of the foreparts! All fox bodies serve the science. They are investigated for parasites, rabies, diet, age etc. Recently they proved that the Polar fox is part of the fox family and related to the Red Fox. The Latin name will change from Alopex Lagopus to Vulpes Lagopus!!
Ice is an important topic for Easter. Tonight there is not a single bit of ice to be seen from Mushamna! Drift ice by Gråhuken does not help much. Yesterday I thought Tove had a hallucination when she spotted a boat on the fiord. It’s an iceberg, I claimed, until I noticed the helicopter on the deck. It was the research vessel Lance, which has been all the way south to Kapp Auguste Victoria. Makes no good promises for Woodfjord travelers, I’m afraid. We are also worried that the routes between Verdalen – Jakobsenbukta – Torelldalen might have a high avalanche danger. Widjefjord to Gråhuken was a possible –but tricky - route a few days ago. The ladies in Mushamna hope for more days with minus 25 degrees, sun, ice, visitors and Easter Bunnies ;-) We wish you all a Happy Easter!!