Slunken solfest i Mushamna -2. mars

English version follows...

I helga kom sola til Mushamna! Mørketida er definitivt over, og godt er det. Men dessverre vart det ingen stor solfest. Vi skulle egentlig ha "mannskapsbytte" her i helga. Ei gruppe fra Longyearbyen skulle hente Endre, mens en trio fra Ny-Ålesund var på vei med min nye fangstkompanjong Tove. Dessverre måtte begge gruppene snu på grunn av lite is på fjorden og mye snø på breene. I og for seg var det vel ikke så veldig rart at det ikke gikk. Etter at lyset kom tilbake, har været vært voldsomt varierende. Nå er det åpen fjor langt mot sør. Samtidig har sist helgs store snømengder gjort bratte breer og fjellpass ufarbare. Likevel hadde vi en tro på at våre dyktige venner skulle svinge seg inn på tunet og glede oss med festlig lag. Pål og Roger hadde endatil sendt ei stor eske mat med helikopteret og ville kokkulere fram de herligste retter til fangst- og fraktfolk. Dessverre ble det ikke slik. Lørdag kveld så vi faktisk scooterlysene til de fem fra Longyearbyen. Gutta sto på sørsida av Laguna, men der er det en bratt skrent som er umulig å forsere med scooter. Så nær, men enn så langt borte. Vi vurderte å kaste oss på vår humørsyke scooter for å se om vi kunne nå bort til gjengen og diskutere videre vegvalg og tiltak. Kanskje kunne vi kjøre skytteltrafikk og få gjengen hit? Innen vi rakk oss ut, svant lysene mot sør. Vi trodde det var farbart via Ottobreen. Lang omveg, men dog. Da kunne de være her om noen timer. Optimistisk satte vi i gang de siste forberedelser for besøk. Reinslåret gikk under kniven. En slik strabasiøs tur måtte avsluttes med ”Rudolf stew” og øl i ei varm stue! Mange timer etter skjønte vi at ingen kom. Vi er vanskelig å nå på telefon, men Sverre Bjørn i Ny-Ålesund kunne informere oss om at de to gruppene hadde truffet hverandre på vår sørlige bistasjon Kapp Auguste Viktoria. Tove, Carl Petter og Anne hadde sett slaget tapt i kampen mot enorme mengder snø. Lørdag kveld måtte Roy-Erik, Martin, John-Einar, Roger og Pål gi tapt for det samme. Følget dro til Ny-Ålesund. Solfesta i Mushamna var avlyst.
Fallhøyden er stor når man har gledet seg lenge. Årets første storinnrykk av gode venner var en milepæl! Samtidig har vi vært travle for å få gjort litt av alt vi ville før Endre reiste ned. Været har stoppet oss lenge. Nå ble det toppturer i natten, fotosafari med hund på dagen og kvelder med bytting av bilder og musikk. Alt skulle gjøres på tampen av Endres opphold. Likevel var hovedfokus på helgens kommende besøk. Igjen var det baking av brød og kaker, vasking og stell. Alt skulle være klart til våre åtte gjeste kom! Nå er det trist å tenke på hvor mye slit gjengen har vært gjennom uten å komme fram. Godt de kom seg vel hjem i alle fall! Med bedre planlegging og kommunikasjon, kunne vi i det minste truffet hverandre på brinken. Selv om vi ikke fikk gleden av å få alle i hus, kunne Endre ha klatret opp skrenten og haiket hjem. Kanskje hadde også Tove kommet seg hit! I stedet er vi nå to frustrert sjeler i Mushamna. Endre er superstressa for inkassovarsel, forberedelsene til feltarbeid i Atomfjella og diverse andre ting. Tid uten kommunikasjon og utsatt henting får store konsekvenser for ham. For min del er det frustrerende å ikke få utnyttet lyset i innspurten til revefangsten. Jeg kan ikke dra på de lengste fellerundene før Endres hjemreise og Toves ankomst er avklart. Både Endre og jeg trenger jo telefon! Men frustrasjon til tross, er det sosialt og sikkerhetsmessig kjekt å være to. Selv om ingen andre kommer seg hit, er bamsen en hyppig gjest!

Extra small ”Solfest”
This weekend the sun came back to Mushamna! The Polar Night is definitely over. But unfortunately our celebration was small. For a long time we have been looking forward to this weekend. Roy-Erik, Martin, Pål, John-Einar and Roger were going to drive from Longyearbyen, spend the weekend here and bring Endre back. Carl Petter and Anne were going to drive with my new companion Tove from Ny-Ålesund. What a cool exchange! 10 people would celebrate the Solfest in Mushamna. But things do not always turn out the way we wish. Due lack of ice and too much snow on steep glaciers, both groups were beaten by the powder. They all had to return to Ny-Ålesund. For us it was a big disappointment. For such a long time we have been looking forward to this! Again the house was cleaned and cakes baked. On the stove I had a big pot of Rudolf Stew, and beer was already on the table. At one stage we even saw the lights from the five Longyearguys south of the Laguna! But with no ice, it is impossible to drive scooters from there to Mushamna. We tried to rush out to drive our scooter there, climb the steep part by foot and discuss further actions with our friends. But before we managed to get out, the five had already turned south. We understood that they wanted to try another route, and went back to waiting. Maybe they would soon be here?? But no more lights were to be seen. In the end we went to bed, and the day after we got messages from both the groups. We were happy to hear they were all safe back home. But we both feel a bit frustrated now. Endre needs to be back in Longyearbyen quite soon so he can plan coming field work in Atomfjella. For me it is frustrating not to be able to check all my traps. I cannot leave for many days before I know how Endre will get home - and how Tove will come here. In some ways it would be better if at least Endre got himself home. The consequences for the delay are big for him! But it is good to have somebody here. Despite no other visits, we can always trust the Polar Bear to come by!