Fangsttøttene og reverumpa - 10. mars

English version follows...

Nå har Endre kommet seg velberget til Longyearbyen og er klar for nye utfordringer. Carl Petter og Sverre Bjørn fikk Mr. Før Gjermundsen trygt til Ny-Ålesund, hvor X-fangstmannen fikk delta på årets Solfest. Mail fra Endre avslører at det var fryktelig masse folk der! Og jo, etter tre måneders tosomhet kun avløst av besøk fra unge Lidtveit, er 30 personer som en storby å regne! Jeg kan tenke meg det var snålt å komme til metropolen Longyearbyen med sine 2000 tobente. Kanskje ikke rart Endre sendte savnehilsen til Mushamnas firbente. I fangstmannslivet er det mindre å forholde seg til, tross alt. Selv om ei Linda med mørketidsrastløshet, fangstfrustrasjon og gjentagende PMS nok kan være utfordrende nok. Fra å være to totalt fremmede, tør jeg påstå vi har blitt temmelig godt kjent! De siste ukene har vi ledd godt av hverandres uvaner og særheter. Samtidig har vi styrt på for å rekke noe av alt vi ville utrette sammen her oppe. Ingen tvil om at Endre ville hatt et endra bedre opphold dersom han kom nå! Dette er tiden for å dyrke felles interesser som toppturer, klatreprosjekt, lange skiturer med hund og pulk, festlig lag og fotoforsøk. Apropos det siste ergrer Endre seg grønn over at han ikke knipset meg da jeg sto i nesten netto ved åpent stuevindu og skjøt signalskudd mot bamsen noen meter unna. Snakk om nattlig blinkskudd. Slike bildemuligheter er det få av i den mørke tiden! Men nå er Endre ferdig meg fangstilværelse og permisjon fra PhD. Feltarbeid i alpine områder står for tur. Han har drømmejobben! Men det har jeg og ;-) Tusen takk for ditt blide åsyn og gode selskap i mørketiden, Endre!
Fangstliv i springartakt med Endre er nå avløst av Toves gode humør. Tove Sandblost har ni års Svalbarderfaring og takler overgang fra serviceleder i Ny-Ålesund til fangstdame i Mushamna med glans. Etter en dekades nærkontakt med is og snø, er stropping av zarges’er, scooterkjøring, håndtering av hund, våpenbruk og vedbæring dagligdags for den tøffe trønderdama. Mandag humpet vi med Widetreken rundt Gråhuken og til terrenget sør for Lille Krypinn. I dag trakk hundene oss til Laguna. Revefangsten er på hell og de første feller ble lagt brakk. Irritert fulgte vi sporene etter en rev som har snirklet seg rundt samtlige trelemmer! Ved siste felle fikk vi en overraskelse. Klappfella jeg sjekket for 2,5 døgn siden var sporløst borte! Graving i løssnøen var resultatløst. Men plutselig kom hundene oss til unnsetning. Tuna og Frost var i slåsskamp over en rev i fjorten biter! Å berge restene var liten vits. En bamse hadde røsket med seg både rev og fangstredskap. Mon tro om vi finner fella til våren? Fangstdamene dro slukøret hjem med et bakbein og en revehale i lomma. La oss inderlig håpe vi har mer hell på resten av fangstinnspurten! I morgen legger vi ned feller på vår vei til Gråhuken, før vi fortsetter samme jobb til Lille Krypinn og Elvetangen. 16. Mars drar vi videre til Tommy fangstmann på Austfjordnes. Tøttene skal på tur – i solskinn og fullmåne! Bloggen blir stille til 24. Mars. Vi har tenkt å nyte Svalbard på sitt ypperste sammen med våre firbente venner. Snart kan revene raske over hverandre og bjeffe glade parringsrop uten å frykte bødlene fra fangststasjonene.

Tales of a fox tale!
Finally Endre is back in Longyearbyen! Carl Petter and Sverre Bjørn brought him to Solfest in Ny-Ålesund. After three months in isolation, Endre felt that 30 persons in Ny-Ålesund was a lot! Longyearbyen with 2000 inhabitants must feel like a Metropol! No wonder Endre misses Mushamna and our four legged friends. Despite the company of a restless hunting woman with PMS and lack-of-fox-frustration, Mushamna is less complicated than the outside world. Endre was a cheerful and good companion. During the darkness we went from complete strangers to friends that know each other pretty well; - everything from dull dreams to bad habits! Endre would have had an even better time in Mushamna now. It would be great to climb peaks and walk steep mountain ridges together with him! But despite no light, we managed to share many good times at Andre land. Now Endre will do fieldwork and climb for stones in other areas of Spitsbergen. He has a perfect job! But so do I ;-) Thank you for great times, Endre! The dogs will miss you also!
My new companion is Tove Sandblost, a “Trønderdame” that has more than nine years of Spitsbergen experience. The little woman managed the change from service manager in Ny-Ålesund to trapping woman in Mushamna pretty well. She is used to snow, ice, scooters, dogs and weapons – and we have already been to the area south of Lille Krypinn in Widjefjorden by scooter. Unfortunately: no foxes in the traps... Not many chances left now, as the trapping season ends the 15th of March. Today we put down the traps south of the Laguna. With a growing feeling of irritation, we followed fox tracks from trap to trap. At the last one we got a surprise. The whole trap was gone! We started searching in the fresh snow. Where could it be? It was here two days ago! Suddenly Tuna and Frost put up a real dog fight. They found a fox! The little white one was already in many pieces and the trap was still not to be found. The Polar Bear sure had some fun there! We hope The Big White one had enough scurry bones from one fox. A fox tale and a leg is not enough for us! From tomorrow onwards we will close all the traps on our way to Gråhuken - Lillle Krypinn and Elvetangen. The 16th we continue south to visit Tommy the Trapper at Austfjordnes – our closest neighbor 90kms from here. The ladies look forward to a trip with sun, full moon and happy dogs. Soon the fox can enjoy the mating period without fearing a sudden death due the Mushamna executioners…