Rundtur i måneskinn –12. Februar

English version follows...

Fullmånen i februar må utnyttes. Vi benyttet lyset til å gå over Ottobreen til Elvetangen i Widjefjorden. Det gjorde vi rett i! Vi fikk fire dager på tur med strålende vær, 20-30 minusgrader og godt skiføre. Hundene trakk som bare det – selv Gamlemor Tuna hadde stramt tau til trekkselen store deler av turen. Ikke verst for ei gammel tispe! 700 høydemeter til toppen av breen er ikke fristende for hunder. Men med forende krefter og kort feller på våre Åsnesski gikk det greit. På toppen ble vi belønnet av rødskjær bak fjellene i vest og fullmåne i øst. Utrolig flott. Nedkjøring med tung pulk og hund kan være en utfordring. Men vel nede i Vatnedalen var alt like helt. Så var det bare å cruise ut til isdekt fjord. Det er utrolig tids besparende å gå isen de siste kilometerne til bistasjonen på Elvetangen. Snøfattige gruspartier unngås, til store glede for undertegnede. Siste tur til Elvetangen ble en kostbar affære med herpingav både ski og pulker. Denne gang kom vi unna med et par ødelagte ski, en knekt skotupp, en skeiv binding og ei redusert ny hagle (fortsatt skytbar). Etter tre mil på tur var hundene godt fornøyde med hvile ved hytta. Og mens Endre sørget for varme og middag, fikk jeg tatt en runde for å sette opp feller. Dessverre lite revespor i området, men desto mer spor etter reinsdyr. Vi har ikke sett ett eneste spor på ”vår side” i hele vinter! Men det får så være. Nå er det Mikkel som skal lures! Dermed kom enda flere feller opp dagen derpå. Det er fascinerende å se hvordan terrenget endres i lyset. Avstander virker kortere og morene hauger som var store i novembermørket, er små i dagslys og måne. Samtidig gjør oppstuvinger på isen terrenget enda mer spennende. Med flott is og usedvanlig godt føre ble fristelsen til å besøke Tommy på Austfjordnes større en stor. At vi ikke tenkte på det før vi dro hjemmefra! Seks mil på fjordis kan gå unna i en fei. Men dersom flat fjordis blir til en kaskade av baks, kan turen bli en helt annen. Etter telling på knapper og proviant måtte vi innse at en slik tur ville være overilt. Litt slukøret ble kursen derfor satt mot nord. En dyp oransje fullmåne steg opp i nordøst og ga oss litt trøst. Videre fikk vi atter en gang gleden av slett og fin fjordis. Dermed slapp vi unna partier med elver og juv på veien til Lille Krypinn. Helt Konge! Etter ei natt på vår minste bistasjon, tok vi ei ny rute hjem over Vogtbreen til Kumulusdalen og Torelldalen. Mulighetene til nye krysningermellom Widjefjorden og Woodfjorden er mange!! Denne turen tok ca fem timer, og snart cruiset vi oss inn på tunet i Mushamna. Bamsen hadde laget seg leie like ved Tunas krypinn samt rotet utedoens etterlatenskaper utover isen nedenfor hytta. Men ellers var alt i den skjønneste orden. Noen timers fyring senere, var det plussgrader i stua og maten putret påkomfyren. Det er flott å være på tur – og godt å komme hjem ;-)

Trip to Elvetangen
The light from the February full moon has to be taken advantage of. We went across the glaciers to Widjefjorden and Elvetangen. The conditionsfor skis, dogs and pulkas were extraordinary; smooth and firm snow, minus20-30 degrees and fiordice with a thin layer of snow. The ice saved ushours of crossing canyons and moraines with poor snow. And it is beautiful! The dogs managed very well on the trip. Even old Tuna pulled a lot! But after 30 kilometers they were happy to have some rest by the hut. While Endre heated the cabin and made us dinner, I went out to put up some foxtraps. It is amazing how the light changes the environment. Distances seems shorter and boulders etc a lot smaller. Also the fiord ice is changing the impression of the landscape, especially where the ice isforced up into big formation. The ice layer stretched north until oursecond hut, Lille Krypinn. We were tempted to continue southward to visitour neighbor Tommy at Austfjordnes. But 60 km can be easy on flat ice –and hard if the obstacles are many. Therefore we decided it was not wise to go there without having more food and equipment. We had to head north as planned! The moon greeted us by rising like an orange ball in the northeast. Guess that means we did the right thing? We chose a new routefor the way home, crossing Vogtbreen down to Kumulusdalen and Torelldalen; a nice and relatively short way to Mushamna. The Polar Bear has been sleeping outside Tunas house and eaten our shit… Otherwise everything was OK and soon we had summer temperatures in the livingroom. It’s great to be on trips, but also great to be back home ;-)