Isolert! –5. februar

English version follows...

Så skjedde det jeg har vært bekymret for. Vår kommunikasjon med omverdenen er svært sårbar. Ofte har vi hatt problemer med å få signal på telefonen –og det kan være litt av et mikkmakk for å få nok signal til å få sendt mail! Koblinga mellom telefonen og antenna på taket er dårlig. Det ernesten umulig å ta i mot telefoner inne. Da er det på med dunjakka og løpe ut! Men brått var det bom stille – også ute! Displayet lyste opp imånelyset: ”Searching - no signal”. Det er jo slikt som kan skje når man er på fangst. Men det kom litt brått på! Her satt vi med ørten usendte mailer i utboksen – med beskjed til venner om at vi skal på rundtur og blir ”utenfor dekning ei ukes tid”. Nå ble vi plutselig ute av dekning i uviss tid – men uten mulighet til å gi beskjed til noen! Det ble noen dager med fundering, prøving og feiling. Hva gjør vi nå? Våre håndholdte VHF-radioer rakk verken repeater eller andre folk. Fancy telefonoverdragfunksjon virket heller ikke. VHF-signal må ha ”line-of-sight”. Her ser vi bare måneskinn over flotte fjell og fjordis full av baks. Og vi har det kjempeflott! Men dog vondt. Stakkars mamma – jeg får ikke meldt fra og sagt vi har det bra!! Hun bekymrer seg sikkert syk! I perioden jeg var alene visste jeg at mamma var ekstra bekymret. Vi la derfor til oss en uvane med hyppige alt-vel-mailer. Hva nå? Her sitter vi i måneskinn, minus 25 grader og et fantastisk vær. Vi har det som plommen i egget og er nesten heldigst på jord! Men nå ble det plutselig litt vanskelig å nyte det til fulle. Kontakt eller ei, det var lite vi kunne gjøre med det. Heldigvis er det scooterføre til Ny-Ålesund. Vi kan ikke stole på vår scooter. Men hvis gode venner I Ny-Ålesund bekymrer seg, KAN de I alle fall komme seg hit. Men hvor lang tid tar det før folk blir bekymret nok til å ta turen hit? Med blandede følelser ble vi enige om å holde oss til planen om rundturtil Widjefjorden og tre av våre bistasjoner. Vær, måne og føre er perfekt. Og i aller verste fall har vi to nødpeilesendere. Går vi nå, er vi tilbakefredag den trettende. Og det er jo mest sannsynlig at besøkende kommer hiti helga. Folk har ferdes uten kommunikasjon til alle tider. Så får vi barehåpe at ingen bekymrer seg for mye. Dersom dette kommer på nett, er vi ialle fall delvis ”back-in-business”. Men bloggen har kanskje vandret sinvei via DVD og scooter. SÅ ikke vent dere svar på mail på noen uker…!!
Alt vel!
Mvh Endre og Linda

Isolated
We have had problems with our telephone for a long time. Suddenly we were completely out of business!! Quite strange when it suddenly happens. We were about to send some emails telling we would go on a trip and be out of communication for a week. Suddenly we were out of communications for Good knows how long! No signals on the phone, and no range for communicatingwith the VHFs. Not a big deal, as this was normal life for trappers a few years ago! And were fine – enjoying perfect weather, minus 25 degrees and moonlight. But what about Mum? Would she worry herself sick? Thinking about that was the hard part. Still we decided to stick to our plan and goon our trip. A note inside Mushamna tells people were we are and when we expect to be back. It is possible to go here by scooter, so if peoplestart worrying, they might come and look for us. But they know we are two and that we both have emergency transmitters. SO let’s hope people do not worry too much. When you read this, we’ve either had visitors that brought back this blog on a DVD – or we are even back on the mail system. Anyway –the blog will be continued as soon as we can!
Endre and Linda