Her i nord nyter vi fortsatt stjerneklare dager og fellerøkting under strimer av nordlys. Røkterunden til Gråhuken ble nok en finværstur med mildvær og temperaturer opp i 10 grader minus. Det var langt fra fritt for revespor der i nord, så nå er flere feller spent. Nesten like spent som oss! Blir det mer rev før Narve drar ned? Eller oppfylles dystre spådommer om magert reveår til fulle?Denne gang tok vi ei natt på Gråhuken og ei natt i Fiske Bay. Trass i fine dager, er det tungt å motivere seg ut av soveposen for å fyre opp iskald hytte. Begrepet ”morgen” har blitt vesentlig utvidet, og ”kveld” likeså. Det er vanskelig å holde døgnet på rett kjøl! Men det gjør liksom ikke så mye når det er mørkt hele tiden uansett. Riktignok er det merkbart lysere mot sør midt på dagen, men rødskjæret er borte. Sikten avgjøres av været, ikke av tid på døgnet. Når det er overskyet, er det bek mørkt uansett.
Av og til kan man lure på hvor syke i hodet vi er. Uke på uke stabber vi milevis på ski i bekmørtna for å lempe rundt på noen gamle trelemmer lastet med gråstein. Vi vet vel at sjansen for rev er ca 2 %. Sjansen for bamse må ganges med mye! Vi svetter – og hutrer. Etter ørten stopp for å grave frem feller etter snøføyk eller bamsehærverk, er fingre og tær iskalde og resten av oss likeså. Likevel trasker vi ufortrødent videre. Når vi endelig kommer frem til ei nedfryst hytte, er det til å fyre. Da er det på med dunjakka og hutre videre. Men snart blir det varmt, og da er livet rosenrødt og søtt! Det er rart med det. Når man først er her, er det liksom dette det dreier seg om. Derfor føles det riktig uansett. Det er i alle fall ikke innsatsen det skal stå på! Og slitet glemmes fort når nordlyset danser over himmelen. Likevel må man jo le litt av seg selv når man vaser rundt her oppe i ensomheten. Fangstlivet kan i alle fall ikke beskyldes for å være sexy! Vi ser rimelig småsjabbye ut her vi suller rundt i slappe stillongser. Min gamle anorakk stinker av åte, mens håret er fett og flatt. Snørret renner og håret rimer. Enda verre blir det når kuldegradene kryper under 20 og jeg må ty til Anna for å holde bein og rumpe varm. Ojojoj. Dårlig plass til forfengelighet her i gården! Kanskje like bra jeg bare skal være her ett år! Men følelsen av å komme hjem til Mushamna vil jeg aldri glemme. Etter et par dager på tur er all mat dypfryst – så da er det pasta med skinke eller tunfisk som gjelder. Men når maten er på bordet og gradstokken i stua kryper over null, kan man intet sted bedre være.
Vel hjemme i Mushamna, var vi nesten glade for å få en styggværsdag med unnskyldning for inneaktiviteter. Bra å ha tid til å spikke åtepinner samt starte på juleforberedelsene. Tiden til julehelikopteret er allerede knapp! Det blir nok smått med julekort i år, er jeg redd! Men jeg setter min lit til at tankene fortsatt teller... I morgen drar vi nemlig atter mot nord, så får vi se om værgudene er snille med oss så vi kommer oss hjem igjen til juleverkstedet…
Walking in the dark
We’ve had yet another trip to Gråhuken in nice weather. Almost clear skies, temperatures up to ten minus Celsius and not a lot of wind. Days and nights of checking traps under stars and Aurora is not so bad! Still it is sometimes hard enough to get up in the morning. The sleeping bag is so warm – and the hut like a freezer! Takes time to heat up.
This time we spent one night at Gråhuken and one night at Vårfluesjøen, adding even more traps to our hopes of catching one more fox before Narve leaves. But we must admit the hopes are not too high. Sometimes we must almost laugh when we start thinking about the meaning in all this. Sweating and freezing in the darkness, still with very small chances of catching foxes… But it kind of makes sense when we are here, so we keep going and do our very best. Even so, I must admit I was almost happy to get one bad weather day in Mushamna. It was a good excuse to stay inside and make Christmas cookies! Tomorrow we hope for stars, as we head for Gråhuken again. The last time before Narve leaves! Time is running so fast…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar