fredag 19. desember 2008

Mildvær og scootermekking!

English version follows...

Tiden flyr! Endre har snart vært her to uker og er på godfot med hus, hund og heim. Etter noen rolige dager på stasjonen, tasset vi oss bort til Fiske Bay. Vi gikk om kvelden så Endre fikk jobbet med PhD etc. på dagtid. Og det var bare bra. Da jeg tok min fellerunde nordover skein det opp og månen sørget for trolsk stemning. Magisk lys kastet skygger over havklipper dekt av snø og is. Ruta jeg har tråkket så mang en gang ble til en eventyrverden!
Vel tilbake på Fiske Bay, serverte Endre midnattsmiddag. Mette og gode slumret vi oss gjennom natten før vi trasket videre til Gråhuken. Etter pause med reinsdyrskav gjentok historien seg, og vi fikk fellerunde i månelys. Ingen rev, men vakkert! Dagen etter sto sporene våre like godt. Sjeldent! Med null grader i lufta ble vi varme og svette på turen hjem. Dette er verken vi eller hundene vante til!
Mildværet måtte nyttes til å ta en ny titt på scooterne. Mange gode råd tikket inn mens vi var borte. Tusen takk! Gustav og Andreas kom med mye nyttig. Likevel var det Oddbjørn som traff spikeren på hodet. Sist vi ”mekka” tømte vi lunkent vann over forgasserene, men bensinpumpa hadde vi glemt. Den fikk seg en lunk, mens luftfilteret fikk en dæsj bensin og tanken litt rødsprit. Plutselig gikk Wide Tracken som ei klokke. Konge! Jeg hadde hele tiden trodd det var en fillefeil, og heldigvis hadde jeg rett. Vi hadde mistanke om vann i bensinen og kondens både her og der. Nå har vi åpnet nytt bensinfat og fyller scootertanken til randen for å unngå kondens i mildværet. Så krysser vi fingrene for at vi berger oss gjennom vinteren. Med scooter blir livet lettere. Jeg vil fortsatt bruke ski og/eller hund til det meste av røktinga. Men tenk å få KJØRE hundefôr til bitasjonene! Sparer mye vekt i sekken. Videre vil jeg frakte flere feller ut til Gråhukområdet. Det er der revesporene er!
I vår gode driv gikk vi rett på frammåking av neste scooter. Stakkars RMK’en har stått pal siden han kom hit! Med nye plugger og en dusj her og der, gikk også denne karen godt. Plutselig var det motordur fra alle kanter! RMK’en fikk gå til snøen smeltet rundt vitale deler. Og denne gang gikk det kjapt å plukke ut det nødvendige for å få av innsugingsgummien. Første gang sleit jeg lenge – bare for å oppdage at gjengene på festeskruene var romme. Dermed måtte jeg skru alt sammen igjen. IGP sendte nye skruer, og nå var jeg klar for å få to scootere fikset på en dag! Men gleden var kortvarig. Innsugingsgummien vi hadde bestilt tidligere var for stor! Slukøret måtte jeg skru sammen scooteren – nok en gang med uforrettet sak. Det er like før sprekk i de gamle gummiene, og som alle vet kan sprekk i gummien få fatale følger. I dette tilfellet i form av skjært motor… IGP kan opplyse om at nye originaldeler koster den nette sum av 630 kroner pr stk! Det er fantastisk når slike små gummidingser koster en tiendedel av scooterens verdi! Uansett får vi nok ikke nye deler hit før i slutten av februar. Men en scooter er mye bedre enn ingen!


Wrrrrrrrrrrrrommm!
Time is running fast. Endre has soon been here for two weeks! He is working a lot on his PhD, but is also helping me out with dogs and various things at the station. One evening we walked to Fiske Bay. I was able to do my 8km trapping in moonlight. It’s like a fairytale landscape when the soft light gives shadows to sea cliffs covered by ice and snow. Beautiful!
The next day we continued to Gråhuken – for another traptrip in the moonlight. The weather was so mild and calm, that we could follow our own tracks back the day after. That’s seldom up here! Both the dogs and we were quite warm on the way back. We are not used to 0 degrees!
We wanted to take advantage of the nice weather to fix the snowmobiles. I always thought it was just a minor thing causing the fact that we could not get the Wide Track running. And luckily I was right! We thought there could be some condensation causing that the petrol did not get from the carburetors to the engine. Last time we tried to put some warm water over the carburetors. This time we followed Oddbjørn’s advice and did the same on the fuel pump. And Wrroom! It started! A great feeling. Happy for the big happening, we digged out the RMK scooter and did the same on this one: New spark plugs, red spirit in the fuel, petrol on the air filter and warm water over carburetor and fuel pump. And yes! Now we could enjoy the sound of two engines running smoothly! Next thing was to change the two rubber connectors between the carburetors and the cylinders at the RMK. Broken rubber can become expensive! In this case if the engine brakes… Unfortunately the new pars we had did not fit. But anyway; one scooter is a lot better than no scooter! Now I can drive dog food to the other huts – instead of carry it all in my backpack. I also want to move some iron traps to the North of Gråhuken. A lot of fox tracks up there. Maybe soon we can fetch another one of these small, smart white guys…

2 kommentarer:

Turid sa...

HEI!
Ramla over bloggen din via noen andre. Gjett at æ liker å følge med dere, kjempe spennende!!
Du er kjempe heldig som får oppleve dette, drømmer om å opplevd polare strøk en vinter.
Hilsen og jule ønsker til dere fra ei kjærring på fast landet 70 gr. nord.

Som dagene går sa...

Godkveld i stua!
Er akkurat kommet meg gjennom alle innlegg fra A til Å. Måtte bare følge med da jeg ramla over bloggen. Du/dere er tøffe og jeg håper fortsettelsen går bra. Ønske om en koselig julehelg fra en Loppaværing som nå henter fram siste julepynten