Hvem slo på lyset?

English version follows...

 

Endre ankom midt i mørketidens lyse uke. Fullmåneuka er nesten som en pause i natten. Hvem slo på lyset? Det er nesten som man snur seg for å se etter lyskasteren. Plutselig ser man alt rundt seg. Fjellsidene skinner opp og fellerundene går som en lek. I alle fall når været er fint. Vi har allerede hatt en skikkelig værfast dag hjemme i Mushamna. Foruten måking av lemur for hundene, var det lite å gjøre ute i føyka – annet enn å holde seg fast! Trykket sank, og temperaturen steg. På ett døgn gikk det fra minus 20 til 0 grader. Kombinasjonen snøføyk og mildvær betyr en kjempejobb med fellene. Fellene langs sjøen er i tillegg nediset av sjøsprøyt. Is må hakkes løs før hele greia tas ned og settes opp på nytt. Heldigvis var det ikke så ille med fellene lengre opp i terrenget. Lagunerunden gikk kjappere enn noensinne. Alle fellene sto! Og månen strålte over to små mennesker på perfekt skiføre. Bra introduksjon for Endre…

Vi har startet rolig siden Endre kom. Fristende grønnsaker skal nytes før de blir ødelagt. Denne gang ble det både avokado, purre og tangark til Sushien! Mmm ;-) Tunfisksalaten ble bedre enn noensinne, og skive med skinke, tomat og agurk smaker himmelsk! Men lageret tømmes fort. Hadde jeg visst om mildværet skulle jeg nok ha bestilt mer. Kanskje kunne vi klart å beholde noe til jul! Det er verre når man er ute på tur mens gradstokken kryper under 20. Tomater er ikke glade i slikt.

Litt sydlandsk stemning ar vi likevel. Endre skal jobbe med sin PhD og blir derfor mye å finne med PC på fanget i heimens hengekøye! Nå er han godt inn i husets rutiner med både aggregat, hundestell, ovn og diverse. I natt fikk han også god trening på isbjørnjaging. For en gangs skyld var jeg i seng før klokka ett. Men så vidt inn i søvnens svømmende verden våknet jeg av Tunas mørke bjeffing. Det betyr isbjørn! Endre kom inn fra en tur på Likjhuset, og jeg lurte på om dama hadde tørna litt. Men nei da. Frost og Tundra sto giv akt mot kjøttstativet. I måneskinnet kunne vi skimte en bamse som forgjeves prøve å klatre opp til godbitene. Vi tørna ut og smelte med børser og signalpenn. Karen kikket irritert på oss og blåste gjennom neseborene. Men motvillig lusket han vekk fra vår restaurant. Den er ikke åpen for bamser! Denne fyren var imidlertid tungnem. Hele fire ganger kranglet han med ”dørvaktene” før han til slutt skjønte tegninga. Tidlig neste morgen var både hundene og vi trøtte etter natten og skulle bare ta en liten blund før avreise til Gråhuken. Jeg våknet klokka to! Det var litt seint å gå Lucia for Endre. Og lussekattene hadde heva i seks timer! Fra gammelt av kalte de Lucianatten årets lengste natt. Slik er det fortsatt på Mushamna! Gråhukenturen ble galant utsatt til fordel for forsinka frokost og frammåking av scooter. Jeg har utsatt mekkingen i det uendelige, men satte min lit til at to hoder funker bedre enn ett. Likevel er dagens quiz fortsatt uløst: Det er gnist og lik kompresjon på begge sylindre. Bensintilførselen er OK, forgasserne fikk varmet seg litt og det vesentlige er fritt for snø. Hva nå? Saken vil ikke starte og vi funderer på feil på chokwire, gasswire eller noe helt annet. Tips mottas med takk! Foreløpig er det fortsatt ski og hund som gjelder for fangstfolket…

Who turned the light on?
Despite the Polar night, Endre came in a week with a lot of light. Full moon was at Friday. And it changes everything! I keep wondering who turned the light on. The mountains are shining, and finding the traps without using the headlamp is no problem! Endre’s first “traptrip” was a perfect introduction! But he also experienced some bad weather. Already on the second day we had to go out and dig windshields for the dogs. A low pressure gave us heavy winds – and high temperatures. From minus 20 to 0 degrees Celsius in some hours! This means a lot of work on the traps. Along the shore they were all full of seawater, ice and snow. No chance for getting any fox, for sure!
We had some calm days in Mushamna since Endre came. We have to enjoy fruits and vegetables before we leave the hut and let them freeze! Sushi with avocados and spring onions was delicious. And oranges for dessert! If I knew it would be so mild, I would have ordered a lot more! Now we are already out of cucumber, tomatoes and salad. But we still have some southern spirit in the house. Endre will spend a lot of time in his indoor hammock (!) with the computer on his lap working on his PhD…

Endre is already into the routines concerning the dogs and most things in the house. Last night he also got some experience in the Polar Bear chasing. A bear came back four times during the night, hoping for a meal on the Mushamna meat rack restaurant! Luckily he cannot climb without the ladder. The restaurant is not open for bears! He still tried many times, so he kept both us and the dogs awake most of the night. Early in the morning he finally left us to sleep. And we certainly did. I woke up at two o’clock in the afternoon! Day and night does not matter here, but still that’s a bit too late! An old saying tells us that the Lucia night is the longest night of the year. That still counts at Mushamna! The trip to Gråhuken was postponed, and we tried to fix one of the scooters instead. No success so far. Dogs and skis still counts!