Far out!

English version follows...

Det har vært noen late dager I Mushamna den siste uka. Mildvær, snø og vind stenger oss inne. Og det kan vel tenkes at dørstokkmila vokser i takt med det gode liv innenfor fire vegger… Til mitt forsvar er det liten vits å bruke all vedens tid og energi på å vase rundt i mørke og nullsikt så lenge snøen deiser i kaskader fra der oven. Kombinert med vind, betyr det at 80 % av fellene tettes med snø på få timer. Fokus har derfor vært på fellene som er best plassert – på rygger og brinker som blåser rene for snø. Men det ser ikke ut til at verken bamse eller rev er særlig aktive fort tiden. Det er jo ikke godt å si. Mine skispor er borte i løpet av 10 minutter – så et ynkelig revespor varer ikke lenge! Men dyra har sikkert vett til å ta det med ro når det føyker og stormer som verst. Om de er like våre firbente venner her ute, tar de livet med ro. Hundene lever på sparebluss og er kjempefornøyde bare de får sin daglige dose med klapp og kos.
Den rolige perioden kom litt tidlig – juleferie på forskudd! Men det var kjekt å finne tid til inneaktiviteter. Endre har startet kursing i Valdresspringar og Telemarksspringar. Ikke verst å lære slikt på fangst! Videre har vi faktisk sett litt film. Far North var mildt sagt Far out! Men til Jasons ære må vi berømme flotte naturscener med Svalbar(d)sk natur. Og ikke minst: Tommy og Mark var konger! Vi måtte se samme scene ti ganger!
I dag, 21. Desember, er det vintersolverv og årets korteste dag. Nå snur sola! Det er utrolig at vi allerede er halvveis i mørketida. Nå blir det julefeiring, nyttår og ny måne. Når månen atter er på ne, er vi langt ut i januar med skumring midt på dagen. Med klarvær og en god porsjon velvilje, kunne vi faktisk skimte fjelltoppene i sør midt på dagen – selv på årets mørkeste dag. Det var mest flaks, for døgnrytmen vår er frokost klokka ett og middag rundt midnatt. Døgnet har lite å si. Ved ferdsel i snøvær er det kun få meter sikt uansett. Vi må bruke ”nærlysa” på hodelykta for å se noe som helst. Det har snødd MYE den siste uka, så litt lys hadde ikke vært å forakte. Pudder til midja utenfor kjøkkengluggen vitner om utrolige skiforhold i fjellsidene. Håper vi får flere sjanser til å nyte den muligheten når lyset kommer tilbake. Sikkert er det uansett at vi har garanti om Hvit jul!

Far out!
It has been some lazy days in Mushamna lately. Mild weather, snow and winds are keeping us inside. And the longer we enjoy the comfort within wooden walls, the harder it becomes to force ourselves out in the darkness. For my own defense, I know most of the traps are full of snow only hours after I clean them. For this reason I only use energy on the perfect trap spots, situated at ridges were the snow blows off immediately. During my short rounds the last week, I never spotted any tracks of neither bear nor foxes. Mind you, that is not very strange. My ski tracks are covered by snow in ten minutes. I guess the tracks after the fox are covered in seconds! But maybe the animals are smart enough to curl up and sleep through the bad weather. Our dogs are sleeping most of the time, and as long as they get their daily amount of cuddling, they seem to be perfectly happy. No exercise needed.
This quiet period came a bit too early – it’s like a pre Christmas holiday! But we have enjoyed the indoor time. Endre is teaching me Valdresspringar (old traditional folk dance from Valdres, where Endre has his roots). Gives us a lot of fun! We also found time to see some movies! Far North is Far out! But for Jasons “glory”, we have to honor the great Svalbard scenery. Apart from that, Tommy and Mark’s presence made the movie! We had to watch the same sequence ten times!
Today, 21st of December, it is Winter Solstice and the shortest day of the year. The sun is “turning”! It’s unbelievable that we are already half way through the Polar Night. Christmas and New Year celebrations will keep us busy for a while. The 11th of January we have full moon. And after this, we will be able to tell a slight difference between night and day. Actually, we could see a tiny difference even today, on the darkest day of the year. With a lot of goodwill and clear weather, we could spot the mountain ridge in the south. Cool. It was just by chance – as we are normally sleeping at this time. It’s hard to keep a day rhythm in the darkness, and we seldom eat dinner before Midnight. But it doesn’t matter much. During the snowy days we could never see more than a few meters anyway. The bad thing about low visibility is that we cannot enjoy skiing down mountain sides. Yesterday it was powder up to my waist outside the kitchen window! But the good thing is I that we are guaranteed a very White Christmas… ;-)