Julehelikopter!

English version follows...

Så var plutselig den store dagen her: Mandag 8. Desember og Sysselmannens julehelikopter! Vekkerklokka sto på for første gang. Jeg skjønte ikke bæret da den kimte klokka 07:20. Fem minutter senere var Mikael Djupsjø på tråden. Med min bakgrunn fra flyplassen i Ny-Ålesund, var det artig å høre stemmen til en gammel kjenning. Gjengen i Airlift er trivelige folk!
Mikael ville ha vær, og det fikk han. Litt for mye vær, etter min mening! Det var snø i lufta, seks kilometer sikt og fem knops vind fra nord. Hmm. Ville dette gå? Narve sto på med måking av helikopterplass i flere timer søndag. Nå var det på’n igjen. Vind og snø hadde ødelagt det hele. Og så var vi ikke sikre på om de kom en gang! For meg var det ingen krise om Narve ble noen dager lengre. Men i Longyearbyen ventet kjæresten – og hun skulle til fastlandet neste dag! Så vi krysset fingrene og durte på. Søndagen styrte vi på hele dagen med ymse ting som måtte ordnes før helikopteret; - jeg var selvsagt i siste liten med reportasjer til Nordlys, Aura Avis og Firda. I tillegg skulle det vaskes og ordnes i hver en krok, samt at gaver og julekort måtte ordnes. Narve var opptatt med julegaver, en siste fellerunde og ikke minst flåing av rev. Reveskrotter, rypevinger og fiskehoder ble pakket til Sysselmannen så forskerne får sitt. Like til klokka fire om natta styrte vi på – jabba tull, mimret og spiste restemiddag etterfulgt av et nybakt brød på deling!
Mandag morgen var vi glade for innsatsen dagen før. Julegrøt og spekemat sto klar – nå måtte det måkes til vi hørte helikopterduren i det fjerne. Noen minutter senere kunne vi jublende konstatere at været holdt og at Narve er flink å lage landingsplass! Mikael og Leif landet trygt. Og snart strømmet maskinist, redningsmann, prest og Sysselmannsbetjent Roar ut. Videre kom Karine fra Svalbardposten, samt Bestefar Stein, som fikk være med for å besøke sin Tuna og meg. Godt å se gode venner igjen! Det ble mange hjertelige gjensyn. Og aller mest spesielt var det å få Endre til gards. Mr. Før Gjermundsen er Narves etterfølger – nå blir det to måneder med ny kompanjong!
Sysselmannen kom med frukt og post, mens kikens menn brakte julegaver, tårnkake og lys. Det ble julegrøt, julekaker, kaffeslabras og andakt med mangestemt julesang. Utrolig trivelig å få stua full av hyggelige mennesker og god julestemning! Bare så synd at besøket var så kort. Plutselig var det tid for å dra hjem. Det ble avskjed med Narve og de andre. Noen minutter senere sto Endre og jeg igjen mens helikopteret klapret av gårde inn i mørket. Nå er det ”bli-kjent-tid” på ny…
Det var pussig å åpne haugevis av esker med frukt og grønt uten å ha Narve der. Lukten av friske epler og bananer ga meg vann i munnen og sultne øyne! For Endre som kom rett fra Thailand, var det liksom ikke helt den samme stasen! Men tacos til kvelds kan alle like. Begge var vi slitne etter de siste dagers forberedelser. Så etter en hyggelig kveld gikk Endre til sengs og sov i 14 timer! For meg ble det oppakking av førjulsgaver. Til slutt satt jeg med tre store esker fulle av julegaver samt mengder av ferskmat, vin, og andre godsaker. Det var haugevis av gaver fra Longyearbyen, Ny-Ålesund og den mer sørlige verden. Liketil gaver fra folk jeg slett ikke kjenner! Utrolig rørende. Totalt uventet var gaver fra Farmhamna, Kings Bay veteraner, Randis systue og mange privatpersoner. Tusen takk!!! Midt i en rus av takknemmelighet over folks godhet, kom likevel en skikkelig nedtur. Mine gamle skisko er trange, og nye skisko ble utprøvd i en Bærumsbutikk. I mai! Butikken lovte å sende meg skoene + annet utstyr jeg skulle ha. På tross av flere purringer og like mange lovnader, måtte jeg dra til Mushamna uten skoene. Purring fortsatte via iridium. Da Airlift kom på treningstur i høst, hoppet jeg jublende rundt i påvente av nye skisko. Desto større ble skuffelsen da eska inneholdt fargesprakende sommerklær! To andre selgere gjorde sitt beste for å redde butikkens ære. Julehelikopteret var neste sjanse. Men å finne ut av størrelse via telefon er ikke det letteste. Jeg begynt nesten å grine da jeg åpnet eska. Jeg hadde gledet meg utrolig til store, gode sko med plass til varme såler og tykke sokker. Men de nye skoene var like trange som de gamle! Etter 15 minutter på ski var tærne ”borte”. Ergo blir det minst to måneder til med konstant ømme og hovne tær. Ikke bra når man daglig tråkker timevis på ski i en dypfryst verden. Jeg kan bare angre inderlig på at jeg ga butikken så mange sjanser istedenfor å ordne det fra Longyearbyen…
Humøret måtte berges med gode julekort fra varmere breddegrader. Flotte tegninger fra nevøer hjemme gledet inderlig, venners CD-er med bilder og musikk likeså. Men det som overgikk alle var eska fra Åslaug: Nå har Mushamna juletre fra Hardanger! Med hjemmelaget julepynt! Til og med byggesett på pepperkakehus og nonstop var med i eska. Jaggu skal det bli jul i stua!

Christmas Helicopter!!
Suddenly the Big day arose. Monday the 8th of December and visit by the Christmas helicopter from the Governor of Svalbard. Narve and I were almost stressed the days before! Narve skinned the fox, and did preparations for leaving. I packed Christmas presents – and fox bodies, ptarmigan wings and fish heads... All for science! We also had to clean and tidy up the hut, prepare food for the visitors etc. The last day we did not manage to get to bed until four o’clock in the morning.
Monday morning we were happy that everything was set inside. The weather was poor, and it had been snowing all night. Narve spent many hours digging a helicopter landing spot at Sunday. Now he had to start all over again! But motivated be getting back to Longyear to meet his girlfriend again, he managed very well and the pilots were impressed! The weather was at our side, and soon the house was full of friends from Longyearbyen. Pilots, mechanics and rescue man were happy to get inside and enjoy a Christmas meal in a warm hut. Roar Hilde was representing Sysselmannen since Sysselmannen himself was prevented by coming. He brought us mail and a bag full of fruits! The church brought us cake and candles, and the priest gave us a short Christmas service. On board was also my friend Karine representing Svalbardposten, and also Bestefar Stein, my kind old “neighbor from Ny-Ålesund, that is kind enough to lend me Tuna for Polar Bear protection… And at last – Endre, my new companion for the next two months. After eating, talking and singing, it was already time for te big group to leave. It was sad to say Goodbye to Narve. You have to search for a long time to find a better trapper companion! I missed him already when unpacking card boxes full of fruits and vegetables. I almost went nuts of excitement! A bit strange for Endre, that came directly from Thailand…
Endre and I hardly met before, so it will be exciting to get to know each other. The first evening we enjoyed tacos with fresh salad that he brought from Longyearbyen. Mmmmm ;-) We had a nice evening, but were both quite exhausted from the last day’s efforts. Endre went to bed and slept for 15 hours (!), while I enjoyed unpacking pre-Christmas presents and reading Christmas cards. I was so amazed by the amount of presents and greetings, people are crazy! I got presents from people that I don’t even know! Quite an emotional moment to open drawings from my nephews back home, greetings and presents from old colleagues, and CD’s full of photos from friends. It was great seeing Stein and Marta’s little son Varg, Cedrics photos from Switzerland. But the funniest greeting of them all was from my friend Åslaug: A Christmas tree! And a gingerbread house! This year it will definitely be a proper Christmas in Mushamna!