Arktisk julefred

English version follows...

Vår arktiske julefeiring har passert med stoisk ro. Vi sover når vi er trøtte, og spiser konstant. Juleforsendelsene var fulle av god kaffe og mye snop. Ute har det blåst hunndjevler. God unnskyldning for å slenge seg på sofaen med litteratur, filmer og musikk fra snille mennesker der ute. Jeg har til og med ”vært i” Elin og Stians bryllup! Må innrømme at det falt en tåre da brura kom opp kirkegangen. Men ellers vi det vel. Derimot har hundene hatt det så som så. Vind, regn og sno er nok ikke like kjærkomment for dem! Ikke nok med at det har snytt dem for fine skiturer. Når temperaturen går fra pluss til minus, blir det ekle isklumper i pelsen. I dag har vi fått ordning på det. I fire timer til ende har tre stk polarhunder slanget seg på stuegulvet sammen med oss. Tuna snorket tungt i armkroken til Endre. Bortskjemte bikkjer? Definitivt! Men nå er alle firbente ute i kulden igjen.
Hunder innendørs er stor stas for ei stund. Men ikke for ofte. Særlig ikke når det er isbjørn i nærheten! Vel ute igjen tok det bare en times tid før Tuna varslet bjørn. Vi hadde nettopp gått inn etter nordlysfotografering og snømåking. Noe bamse hadde vi slett ikke sett! Men etter et par runder ned på brinken så vi synderne: Nedenfor Nøisbua sto ei binne med to unger. Etter noen plaff med signalpenna, tuslet de seg sørover stranda. Trioen var her første gang for to dager siden. Nå håper vi de ikke blir gjengangere! Jeg er svært spent på å se hvordan fellerekka langs sjøen ser ut. Nedisa, full av snø og rasert av bamse? Kanskje best å ta juleferie noen dager til…

Arctic Christmas spirit
Our Arctic Christmas is peacefully passing by. We sleep when we are tired, and eat all the time! We found huge amounts of coffee, sweets and amusements under the Christmas tree. And as the winds have been blowing constantly outside the window, we could stay on the sofa all day, reading new books and watching new movies. I have even “attended” Elin and Stains wedding! A happy happening. The dogs were not too happy though. No ski trips! Only some minutes of cuddling every now and then. I guess they were sick of looking into our warm, cozy hut! But today we finally invited them in. They all had some ice in the fur after red temperatures and rain followed by chill and snow. Today they could all melt and dry up. During four hours the five of us were sleeping on the floor in the living room; amongst us Tuna, happily sleeping in the arms of Endre ;-) Oh, yes, they are spoilt! But this indoor thing will not happen too often. Because of several reasons, of course, but most of all due the polar bear danger. After we took the dogs out again, we spent one hour digging snow and trying to catch the Aurora with our cameras. Just as we got inside, Tuna was barking. We went down to the sea twice before we could see why. A Polar Bear with two cubs were quietly “hiding” by Nøisbua. After a few flares from the signal pistol, they strolled down the beach. It is two days since we saw them the first time. Hopefully they will not visit us too often! Now I am quite worried about my fox traps. Are they all full of ice and snow – AND crashed by the Polar bears? Puh… Maybe I should hope for bad weather and postpone trapping until 2009…

God jul!

English version follows...

Julaften startet med et rykk. Klokka sju bjeffet hundene der ute. Stormen hadde startet en halv time før og snødrevet sto inn soveromsvinduet mitt. Jeg fikk klærne på og durte ut. Endre kom hakk i hæl. Vi så ingen isbjørn, kun tre halvfornøyde bikkjer i snøkovet. Etter litt kos og selsnacks roet våre venner seg. Natta var enda kort, så vi sov litt til. Klokka halv to kom julegrøt og spekemat på bordet. Og mens snøkovet gradvis dekket til vinduene, økte julestemninga i takt med Nidarosdomen guttekor og tiltagende storm i mørket. Lavtrykket sendte temperaturen fra minus 15 til pluss 1,5 (!) på få timer. Regn på julaften! Tja, faktisk ikke så uvanlig som det kan høres ut. Mildværsperioder i desember/januar har vært en årviss affære i det siste. Og det passet perfekt å ha innevær på en slik dag! Jeg hadde litt dårlig samvittighet for de firbente. Dette ble da ikke noe fin jul for dem! Planlagt skitur måtte vike for kos og snørensking i husene. Men da de fikk griseører fra Eero, Naja, Shanti og resten av familien i Longyearbyen, var alt vel. Selv om de nok ønsket seg inn i varmen til oss tobente! Der inne spikket vi bjørkepinner og pyntet vårt flotte juletre fra Hardanger. Klokka fem skaut vi jula inn, og da vi kom innendørs igjen luktet det virkelig jul i vårt lune hus. Pinnekjøtt er jul for meg! Og selv om Endre savnet multekrem, ble det jul i år og. Fruktcoctail med ferske druer, Ireens espresso samt smilefjespyntede pepperkaker ble godkjent substitutt. Ikke rart vi måtte ha en lang timeout med julehefter og fordøying før neste post på programmet.
Gang rundt juletre var kveldens crux. Hele gulvet bugnet av gaver! Det er helt ufattelig hvor mye folk har sendt oss. Gaveåpninga tok mange timer! Og høydepunktene sto i kø. Gamle fangstfolk vet hva de skal sende, så fra den kretsen kom både kaffe, litteratur, A-magasin, DVD’er, julepynt, vin og godsaker. Videre hadde hele tre eksemplar av Jarle Vadders overvintringsberetning fra Mushamna funnet veien under treet, dermed blir det eksemplar både til Mushamna, Endre og meg. Blant Svalbardfolket var kreativiteten formidabel, og fra fjerne fastland likeså. Rørende å se hva folk klarer å finne av ting som skaper sol i vintermørket! Og nok en gang tusen bevis på at det ikke er det mest kostbare som gleder mest: Bilder, nevøers tegninger og Elins bryllupsvideo lager lys i sinnet! Det samme gjør hjemmelaget strikketøy. Og her kom overraskelser fra uventet hold. Damene i Kings Bay Veteranklubb er i en klasse for seg. Tusen takk for luer, votter, sokker, sjokolade, duker og alt annet. Dere er fantastiske! Nattens siste julegave var ti minutters vindstille. Ikke mange har nytt polarnattens nordlys iført kjole (og splitter ny Goretexjakke!) på selveste Julaften!
Årets helligste dag startet seint. Men godt! Eggrøre, eget spekekjøtt, sylte, sild i tre varianter og syltetøy fra Mamma. Mmmmm ;-) Vi var nesten glade for at været er like ille. Med god samvittighet slanger vi oss på sofaen og koser oss med julegaver; - musikk, godt lesestoff og snop. Bordet bugner over av det meste som er godt, og hyllene er bredfulle av fersk kaffe som lukter himmelsk. Joda, vi nyter jula i Mushamna!! Tusen takk til alle som ar sendt gaver, julekort, sms, mail og gode tanker. Vi rekker knapt å takke alle på denne siden av Nyttår. Men vi er utrolig takknemmelige! Ønsker dere alle ei fortreffelig jul med gode venner og en gløtt av sol!

Merry Christmas!
Christmas is here! Yesterday the dogs awoke us quite early. Quickly we got up and ran out to look for Polar Bear. But this time we did not see anything else than blowing snow and three not too happy dogs. After some cuddling and a piece of meat, they were satisfied and we could go back to sleep. Our breakfast was late – and consisting of Norwegian Christmas porridge! The plan was to go skiing with the dogs afterwards, but the storm had risen to 44 knots. Indoor weather, for sure! Not the best Christmas for the dogs, but at least they got some company during the day. And pig ears (!) from their family in Longyearbyen kept them happy although they would prefer to come inside and join us decorating the Xmas tree and eating sheep ribs, the traditional Xmas dinner in the area I come from.
After dinner and desert, we needed a brake before rocking around the Christmas tree. Kind of a crux, since most of the floor was covered by presents! It took us many hours to open them all. We are well and truly amazed by all the things people have sent us; coffee, sweets, wine, homed-knitted socks and hats, games, books, DVD’s etc. Amazing. We also got a lot of Xmas cards, and greetings by phone and e-mail. We don’t know how to thank you all! I guess we will not be able to get back to every one of you during the coming days. But you should all know how much we appreciate it. Thank you so much!
Before bedtime, we could enjoy some minutes with Aurora – and nearly no winds. But it picked up again quite fast. Today we even had some rain – and a good excuse to stay inside and read our new literature, listen to new music and eat pales of sweet. Mmm ;-) Soon we will eat rotten fish, another crazy Norwegian tradition. We wish you all a happy and social Christmas- and a glimpse of sun!

Dagen før dagen!

English version follows...

At julekvelden kommer stums på kjerringa, vet vi alle. Men jaggu kommer den brått på fangstfolket og! Gjøremålslista for 23. Desember var lang som et uår. Natta før ble det klart at fellerunde til Gråhuken definitivt måtte utsettes. Det skulle vise seg å være et klokt valg! Lille Julaften våknet jeg av ”Call attemt” på iridiumtelefonen. Jeg rakk ikke å løpe ut for å finne bedre signal, og gikk slukøret tilbake til sengehalmen mens jeg funderte på om det kunne være Torgeir på Værtjenesten. Ingen andre ringer så tidlig! Kanskje de skal fikse blinken på Gråhuken? Men på Lille Julaften? Neppe. I så fall ringer han nok opp igjen. Våken som jeg var, funderte jeg på å rase ut på fellerunde før Endre sto opp. Men ingen vits å snu døgnet på rett kjøl nå like før jul?!
Henimot klokka tolv våknet jeg fra mørketidsdvalen og tuslet på stua for å få fyr i oven. Minutter senere hørte jeg en kjent lyd. Helikopter! Jeg løp til VHF-en og tunet på kanal 16. Og jaggu: “Lima Charlie Oscar – Mushamna, are you coming here?” “We are with you in two minutes!” Endre ble bokstavlig talt tatt på senga og brått revet ut av fangstmannsøvnen. ”Helikopter! De kommer nå!!” Tennene fikk en kjapp tannpuss, men ellers var det bare å løpe ut i stillongs og boblejakke. Mer var det ikke tid til. Der sto Airlifts Dolphin, Pilot Snorre hadde prøvd å ringe oss flere ganger uten hell. Dermed glapp sjansen for skisko og gulrøtter fra Longyear, mens julebesøket gikk glipp av storstilt servering. Juleklare var vi heller ikke. Gulvet var vaska, men vi hadde verken børi ved eller pynta juletre! Vi ville nok ha prioritert bort gårdagens tur til Vårfluesjøen dersom vi visste vi ville få slikt storfint besøk!! Men med glade mennesker supplert med hjemlaget brød, spekekjøtt og julekaker, ble det et suverent trivelig besøk. Det er mange julaftener i Mushamna! Etter et par timer rundt bordet, måtte gjengen dessverre dra hjem til sitt. Men igjen satt vi med masse julepost, gaver i fleng samt druer og appelsiner til Romjula, Mmmm ;-) Min fellerunde til Laguna ble sein! Men vi tøyer døgnet så langt det trengs. I steikoven løper julegrøten sjarmøretappen etter middag og grovbrød. Huset er ship shape og pepperkakehuset møneskeivt under vekten av snop. Snart skal vi pynte juletre og lasse det fullt av pynt og gaver. Kanskje rekker vi i seng før fire… Julaften skal markeres med julegrøt og skitur med hundene. Så skal kroppene vaskes og jula skytes inn. Det er selvsagt pinnekjøtt på menyen, så vi trenger sikkert mange runder rundt juletreet! Ellers tviler vi på flere julebesøk. Rudolf henger i kjøttstativet og Frost har spist nissen. Men lua ligger igjen, og dagens besøk kom både fra oven og med en sekk full av gaver. Det får være nært nok! Vi skal uansett ha ei fin jul her oppe og ønsker det samme til deg som leser blogen. Tusen takk for julemailer fra fjern og nær! Den lengstreisende har reist over 18 000 mil - fra Ole Tveiten på Sørpolen! Fascinerende. Med iridium blir fangstmannslivet aldri som det var! Mange har ringt de siste dagene, og det setter vi stor pris på! Dessverre er kontakten mellom antenna på taket og telefonen kaputtski. Vi må derfor løpe ut for å få nok signal! Og siden vi sjelden løper fort nok – og ikke ser hvem som har ringt: Legg igjen beskjed! Eller send en mail… God jul!

Nearly Christmas!
Christmas eve always appear sudden. Also for trappers! Our schedule for the 23rd was tight. Still we slept long – our days are not following any “normal” routine! At nine o’clock I was awoken by a call attempt at the iridium phone. That means the signals are too poor and I have to run outside to be able to answer. Of course I was too late. And as I cannot see the number of the ones trying, calling back is not possible (Please, leave a message!). I went back to bed and slept until half past eleven. As I made up fire in the oven I heard a familiar sound. Helicopter! I rushed to the VFH radio and tuned to channel 16. “Lima Charlie Oscar- Mushamna – are you coming here?! “We are with you in two minutes!” What a wake-up-call! Endre was kicked out of bed and soon after the helicopter landed. Airlift was at a training flight and had even picked up Tommy at Austfjordnes on their way. What a great surprise! They had tried to call us several times, but knowing our telephone problems, the call never got through. Sadly I missed an opportunity to get new skishoes and fresh carrots! And the visitors missed out on a well prepared meal in Mushamna. But coffee, good company, homemade bread and Christmas cookies is an everlasting success receipt. This year there are many Christmas eves in Mushamna! We thought we did not deserve it, as Rudolf is hanging in the meatrack and Frost ate the Santa. But this Santa nearly came down the chimney, and they brought a bag full of mail. What a day! My “traptrip” to the Laguna was postponed until late, but what the heck. It is dark anyway. And as long as we can stay up as long as we like, we still had time to clean up the house, make bread, get the porridge ready, carry wood and of course pale as much goodies as possible over the ginger bread house… Merry Christmas!

Far out!

English version follows...

Det har vært noen late dager I Mushamna den siste uka. Mildvær, snø og vind stenger oss inne. Og det kan vel tenkes at dørstokkmila vokser i takt med det gode liv innenfor fire vegger… Til mitt forsvar er det liten vits å bruke all vedens tid og energi på å vase rundt i mørke og nullsikt så lenge snøen deiser i kaskader fra der oven. Kombinert med vind, betyr det at 80 % av fellene tettes med snø på få timer. Fokus har derfor vært på fellene som er best plassert – på rygger og brinker som blåser rene for snø. Men det ser ikke ut til at verken bamse eller rev er særlig aktive fort tiden. Det er jo ikke godt å si. Mine skispor er borte i løpet av 10 minutter – så et ynkelig revespor varer ikke lenge! Men dyra har sikkert vett til å ta det med ro når det føyker og stormer som verst. Om de er like våre firbente venner her ute, tar de livet med ro. Hundene lever på sparebluss og er kjempefornøyde bare de får sin daglige dose med klapp og kos.
Den rolige perioden kom litt tidlig – juleferie på forskudd! Men det var kjekt å finne tid til inneaktiviteter. Endre har startet kursing i Valdresspringar og Telemarksspringar. Ikke verst å lære slikt på fangst! Videre har vi faktisk sett litt film. Far North var mildt sagt Far out! Men til Jasons ære må vi berømme flotte naturscener med Svalbar(d)sk natur. Og ikke minst: Tommy og Mark var konger! Vi måtte se samme scene ti ganger!
I dag, 21. Desember, er det vintersolverv og årets korteste dag. Nå snur sola! Det er utrolig at vi allerede er halvveis i mørketida. Nå blir det julefeiring, nyttår og ny måne. Når månen atter er på ne, er vi langt ut i januar med skumring midt på dagen. Med klarvær og en god porsjon velvilje, kunne vi faktisk skimte fjelltoppene i sør midt på dagen – selv på årets mørkeste dag. Det var mest flaks, for døgnrytmen vår er frokost klokka ett og middag rundt midnatt. Døgnet har lite å si. Ved ferdsel i snøvær er det kun få meter sikt uansett. Vi må bruke ”nærlysa” på hodelykta for å se noe som helst. Det har snødd MYE den siste uka, så litt lys hadde ikke vært å forakte. Pudder til midja utenfor kjøkkengluggen vitner om utrolige skiforhold i fjellsidene. Håper vi får flere sjanser til å nyte den muligheten når lyset kommer tilbake. Sikkert er det uansett at vi har garanti om Hvit jul!

Far out!
It has been some lazy days in Mushamna lately. Mild weather, snow and winds are keeping us inside. And the longer we enjoy the comfort within wooden walls, the harder it becomes to force ourselves out in the darkness. For my own defense, I know most of the traps are full of snow only hours after I clean them. For this reason I only use energy on the perfect trap spots, situated at ridges were the snow blows off immediately. During my short rounds the last week, I never spotted any tracks of neither bear nor foxes. Mind you, that is not very strange. My ski tracks are covered by snow in ten minutes. I guess the tracks after the fox are covered in seconds! But maybe the animals are smart enough to curl up and sleep through the bad weather. Our dogs are sleeping most of the time, and as long as they get their daily amount of cuddling, they seem to be perfectly happy. No exercise needed.
This quiet period came a bit too early – it’s like a pre Christmas holiday! But we have enjoyed the indoor time. Endre is teaching me Valdresspringar (old traditional folk dance from Valdres, where Endre has his roots). Gives us a lot of fun! We also found time to see some movies! Far North is Far out! But for Jasons “glory”, we have to honor the great Svalbard scenery. Apart from that, Tommy and Mark’s presence made the movie! We had to watch the same sequence ten times!
Today, 21st of December, it is Winter Solstice and the shortest day of the year. The sun is “turning”! It’s unbelievable that we are already half way through the Polar Night. Christmas and New Year celebrations will keep us busy for a while. The 11th of January we have full moon. And after this, we will be able to tell a slight difference between night and day. Actually, we could see a tiny difference even today, on the darkest day of the year. With a lot of goodwill and clear weather, we could spot the mountain ridge in the south. Cool. It was just by chance – as we are normally sleeping at this time. It’s hard to keep a day rhythm in the darkness, and we seldom eat dinner before Midnight. But it doesn’t matter much. During the snowy days we could never see more than a few meters anyway. The bad thing about low visibility is that we cannot enjoy skiing down mountain sides. Yesterday it was powder up to my waist outside the kitchen window! But the good thing is I that we are guaranteed a very White Christmas… ;-)

Mildvær og scootermekking!

English version follows...

Tiden flyr! Endre har snart vært her to uker og er på godfot med hus, hund og heim. Etter noen rolige dager på stasjonen, tasset vi oss bort til Fiske Bay. Vi gikk om kvelden så Endre fikk jobbet med PhD etc. på dagtid. Og det var bare bra. Da jeg tok min fellerunde nordover skein det opp og månen sørget for trolsk stemning. Magisk lys kastet skygger over havklipper dekt av snø og is. Ruta jeg har tråkket så mang en gang ble til en eventyrverden!
Vel tilbake på Fiske Bay, serverte Endre midnattsmiddag. Mette og gode slumret vi oss gjennom natten før vi trasket videre til Gråhuken. Etter pause med reinsdyrskav gjentok historien seg, og vi fikk fellerunde i månelys. Ingen rev, men vakkert! Dagen etter sto sporene våre like godt. Sjeldent! Med null grader i lufta ble vi varme og svette på turen hjem. Dette er verken vi eller hundene vante til!
Mildværet måtte nyttes til å ta en ny titt på scooterne. Mange gode råd tikket inn mens vi var borte. Tusen takk! Gustav og Andreas kom med mye nyttig. Likevel var det Oddbjørn som traff spikeren på hodet. Sist vi ”mekka” tømte vi lunkent vann over forgasserene, men bensinpumpa hadde vi glemt. Den fikk seg en lunk, mens luftfilteret fikk en dæsj bensin og tanken litt rødsprit. Plutselig gikk Wide Tracken som ei klokke. Konge! Jeg hadde hele tiden trodd det var en fillefeil, og heldigvis hadde jeg rett. Vi hadde mistanke om vann i bensinen og kondens både her og der. Nå har vi åpnet nytt bensinfat og fyller scootertanken til randen for å unngå kondens i mildværet. Så krysser vi fingrene for at vi berger oss gjennom vinteren. Med scooter blir livet lettere. Jeg vil fortsatt bruke ski og/eller hund til det meste av røktinga. Men tenk å få KJØRE hundefôr til bitasjonene! Sparer mye vekt i sekken. Videre vil jeg frakte flere feller ut til Gråhukområdet. Det er der revesporene er!
I vår gode driv gikk vi rett på frammåking av neste scooter. Stakkars RMK’en har stått pal siden han kom hit! Med nye plugger og en dusj her og der, gikk også denne karen godt. Plutselig var det motordur fra alle kanter! RMK’en fikk gå til snøen smeltet rundt vitale deler. Og denne gang gikk det kjapt å plukke ut det nødvendige for å få av innsugingsgummien. Første gang sleit jeg lenge – bare for å oppdage at gjengene på festeskruene var romme. Dermed måtte jeg skru alt sammen igjen. IGP sendte nye skruer, og nå var jeg klar for å få to scootere fikset på en dag! Men gleden var kortvarig. Innsugingsgummien vi hadde bestilt tidligere var for stor! Slukøret måtte jeg skru sammen scooteren – nok en gang med uforrettet sak. Det er like før sprekk i de gamle gummiene, og som alle vet kan sprekk i gummien få fatale følger. I dette tilfellet i form av skjært motor… IGP kan opplyse om at nye originaldeler koster den nette sum av 630 kroner pr stk! Det er fantastisk når slike små gummidingser koster en tiendedel av scooterens verdi! Uansett får vi nok ikke nye deler hit før i slutten av februar. Men en scooter er mye bedre enn ingen!

Wrrrrrrrrrrrrommm!
Time is running fast. Endre has soon been here for two weeks! He is working a lot on his PhD, but is also helping me out with dogs and various things at the station. One evening we walked to Fiske Bay. I was able to do my 8km trapping in moonlight. It’s like a fairytale landscape when the soft light gives shadows to sea cliffs covered by ice and snow. Beautiful!
The next day we continued to Gråhuken – for another traptrip in the moonlight. The weather was so mild and calm, that we could follow our own tracks back the day after. That’s seldom up here! Both the dogs and we were quite warm on the way back. We are not used to 0 degrees!
We wanted to take advantage of the nice weather to fix the snowmobiles. I always thought it was just a minor thing causing the fact that we could not get the Wide Track running. And luckily I was right! We thought there could be some condensation causing that the petrol did not get from the carburetors to the engine. Last time we tried to put some warm water over the carburetors. This time we followed Oddbjørn’s advice and did the same on the fuel pump. And Wrroom! It started! A great feeling. Happy for the big happening, we digged out the RMK scooter and did the same on this one: New spark plugs, red spirit in the fuel, petrol on the air filter and warm water over carburetor and fuel pump. And yes! Now we could enjoy the sound of two engines running smoothly! Next thing was to change the two rubber connectors between the carburetors and the cylinders at the RMK. Broken rubber can become expensive! In this case if the engine brakes… Unfortunately the new pars we had did not fit. But anyway; one scooter is a lot better than no scooter! Now I can drive dog food to the other huts – instead of carry it all in my backpack. I also want to move some iron traps to the North of Gråhuken. A lot of fox tracks up there. Maybe soon we can fetch another one of these small, smart white guys…

Hvem slo på lyset?

English version follows...

 

Endre ankom midt i mørketidens lyse uke. Fullmåneuka er nesten som en pause i natten. Hvem slo på lyset? Det er nesten som man snur seg for å se etter lyskasteren. Plutselig ser man alt rundt seg. Fjellsidene skinner opp og fellerundene går som en lek. I alle fall når været er fint. Vi har allerede hatt en skikkelig værfast dag hjemme i Mushamna. Foruten måking av lemur for hundene, var det lite å gjøre ute i føyka – annet enn å holde seg fast! Trykket sank, og temperaturen steg. På ett døgn gikk det fra minus 20 til 0 grader. Kombinasjonen snøføyk og mildvær betyr en kjempejobb med fellene. Fellene langs sjøen er i tillegg nediset av sjøsprøyt. Is må hakkes løs før hele greia tas ned og settes opp på nytt. Heldigvis var det ikke så ille med fellene lengre opp i terrenget. Lagunerunden gikk kjappere enn noensinne. Alle fellene sto! Og månen strålte over to små mennesker på perfekt skiføre. Bra introduksjon for Endre…

Vi har startet rolig siden Endre kom. Fristende grønnsaker skal nytes før de blir ødelagt. Denne gang ble det både avokado, purre og tangark til Sushien! Mmm ;-) Tunfisksalaten ble bedre enn noensinne, og skive med skinke, tomat og agurk smaker himmelsk! Men lageret tømmes fort. Hadde jeg visst om mildværet skulle jeg nok ha bestilt mer. Kanskje kunne vi klart å beholde noe til jul! Det er verre når man er ute på tur mens gradstokken kryper under 20. Tomater er ikke glade i slikt.

Litt sydlandsk stemning ar vi likevel. Endre skal jobbe med sin PhD og blir derfor mye å finne med PC på fanget i heimens hengekøye! Nå er han godt inn i husets rutiner med både aggregat, hundestell, ovn og diverse. I natt fikk han også god trening på isbjørnjaging. For en gangs skyld var jeg i seng før klokka ett. Men så vidt inn i søvnens svømmende verden våknet jeg av Tunas mørke bjeffing. Det betyr isbjørn! Endre kom inn fra en tur på Likjhuset, og jeg lurte på om dama hadde tørna litt. Men nei da. Frost og Tundra sto giv akt mot kjøttstativet. I måneskinnet kunne vi skimte en bamse som forgjeves prøve å klatre opp til godbitene. Vi tørna ut og smelte med børser og signalpenn. Karen kikket irritert på oss og blåste gjennom neseborene. Men motvillig lusket han vekk fra vår restaurant. Den er ikke åpen for bamser! Denne fyren var imidlertid tungnem. Hele fire ganger kranglet han med ”dørvaktene” før han til slutt skjønte tegninga. Tidlig neste morgen var både hundene og vi trøtte etter natten og skulle bare ta en liten blund før avreise til Gråhuken. Jeg våknet klokka to! Det var litt seint å gå Lucia for Endre. Og lussekattene hadde heva i seks timer! Fra gammelt av kalte de Lucianatten årets lengste natt. Slik er det fortsatt på Mushamna! Gråhukenturen ble galant utsatt til fordel for forsinka frokost og frammåking av scooter. Jeg har utsatt mekkingen i det uendelige, men satte min lit til at to hoder funker bedre enn ett. Likevel er dagens quiz fortsatt uløst: Det er gnist og lik kompresjon på begge sylindre. Bensintilførselen er OK, forgasserne fikk varmet seg litt og det vesentlige er fritt for snø. Hva nå? Saken vil ikke starte og vi funderer på feil på chokwire, gasswire eller noe helt annet. Tips mottas med takk! Foreløpig er det fortsatt ski og hund som gjelder for fangstfolket…

Who turned the light on?
Despite the Polar night, Endre came in a week with a lot of light. Full moon was at Friday. And it changes everything! I keep wondering who turned the light on. The mountains are shining, and finding the traps without using the headlamp is no problem! Endre’s first “traptrip” was a perfect introduction! But he also experienced some bad weather. Already on the second day we had to go out and dig windshields for the dogs. A low pressure gave us heavy winds – and high temperatures. From minus 20 to 0 degrees Celsius in some hours! This means a lot of work on the traps. Along the shore they were all full of seawater, ice and snow. No chance for getting any fox, for sure!
We had some calm days in Mushamna since Endre came. We have to enjoy fruits and vegetables before we leave the hut and let them freeze! Sushi with avocados and spring onions was delicious. And oranges for dessert! If I knew it would be so mild, I would have ordered a lot more! Now we are already out of cucumber, tomatoes and salad. But we still have some southern spirit in the house. Endre will spend a lot of time in his indoor hammock (!) with the computer on his lap working on his PhD…

Endre is already into the routines concerning the dogs and most things in the house. Last night he also got some experience in the Polar Bear chasing. A bear came back four times during the night, hoping for a meal on the Mushamna meat rack restaurant! Luckily he cannot climb without the ladder. The restaurant is not open for bears! He still tried many times, so he kept both us and the dogs awake most of the night. Early in the morning he finally left us to sleep. And we certainly did. I woke up at two o’clock in the afternoon! Day and night does not matter here, but still that’s a bit too late! An old saying tells us that the Lucia night is the longest night of the year. That still counts at Mushamna! The trip to Gråhuken was postponed, and we tried to fix one of the scooters instead. No success so far. Dogs and skis still counts!

Ode to Narve

English version follows...

Nå har det skjedd et frekvensskifte i Mushamna. Og da tenker jeg ikke på det faktum at vi diskuterer amplitudemodulasjon kontra frekvensmodulasjon og funderer på forskjellen på FM og AM- antenne i praksis. Endre er i ferd med å gjøre seg kjent med hunder, hytte og meg. Det er på’n igjen med bli-kjent-tid. Og i den anledning går tankene tilbake til Narves første dager. En oppsummering av vår tid sammen i Mushamna er på sin plass!
Narve kom luftveien til Mushamna sammen med Tuna. Jeg hadde vært alene på stasjonen ei stund, og var superglad for å få folk i hus! Narve og jeg hadde aldri truffet hverandre før han kom flyttende hit. Dette kunne bli et sosialt studium av de sjeldne! Men ingen av oss bekymret oss på forhånd. Vi ble satt i forbindelse med hverandre via Vebjørn. Vårt andre felles multiplum var Junior i Ny-Ålesund. Da disse to karene gikk gode for at dette ville fungere, trodde vi på det. Og det med rette. 25-åringen fra Stokmarknes sklei rett inn i Mushamna verdenen. Med sitt gode humør og behagelige vesen, var det var det som å få en kompis i hus. Og allerede på dag nummer to bidro han med ryper til middag! Jeg vet noen ble skuffet over mitt valg av ”fangstpartner”. Men jeg angret ikke et sekund! Narve er selvstendig, turvant, dyktig på ski og trivelig å ha i hus. Videre har han snøring på jakt og fangst! Min erfaring er ikke imponerende, så det var greit med en person som kunne minst like mye som meg om våpen, rypejakt, røye (!) og fellefangst. Det siste var aller mest nyttig. Foruten revene jeg fangstet i fjor vinter, har jeg ingen erfaring med feller. Her bidro Narve sterkt. Hans kontroll over revefellene overgår min, og han går meg en høy gang på nattnavigering! Han fortjente i høyeste grad reven han fikk til slutt. Flåingen imponerte meg. Jeg er spent på resultat når jeg skal få skinnet av reven!
Jeg hadde håpet vi skulle skyte en rein samt et par sel i løpet av høsten. Her hadde vi ikke hellet med oss. Bamsen skremte vekk selen – og rein finnes knapt! Uten båt eller scooter til rådighet, ble det smalhans for storvilt. Vår eneste sjanse var på returen etter første tur til Elvetangen i Widjefjorden. Men sky rein er en dårlig kombinasjon med hunder og tunge pulker på hjemtur i retning breen. Vi tenkte at vi tar dem på neste tur! Men Rudolfene hadde andre planer. Novembertur med fellefangst på hi sida resulterte ikke i annet enn fine naturopplevelser. Vær og føre gjorde dette til vår tyngste tur, der det virkelig var greit å ha med en sterk fyr! Vi dyttet i oss mengder med mat og snop, men ble stadig tynnere. Pulkene sakk tungt i nysnøen, og hundene var til null hjelp. Snarere tvert i mot. Narve vil neppe savne noen av dem! Han vil nok eller ikke savne syting over frosne tær i små skisko eller hovne hender om morgenen. Til gjengjeld var jeg flink på frokost og varme i hytta, og jeg kunne nok bli litt lei av å vente på at unge Stubbraaten Johansen skulle komme seg ut av posen… Vi valgte likevel å konsekvent sove på samme hytte samt gå lengre etapper sammen. Dersom Narve skulle vært her lengre, ville vi ha splittet oss opp i perioder for å effektivisere fangsten - samt få på mer tid for oss selv. Da er det enda kjekkere å treffes igjen! Men vi klarte oss utrolig godt selv om vi har bodd tett. Det er et tomrom etter Narve! Men jeg er glad vi ikke valgte å være tre. Det ville blitt tungvindt når vi brukte bistasjonene så hyppig som vi gjorde.
Nå har en ny tidsepoke begynt. Endre skal jobbe med PhD, så røktinga blir først og fremst min greie. Det betyr mange turer alene eller sammen med hundene. Det vil nok også si at jeg bor mer på Mushamna og tar meg ”fri” noen dager innimellom. Når Narve kom til gards var kroppen sliten og innsida av hodet har vært på ferie hele tida han var her! Nå er jeg rastløs og klar for lange røkterunder, men også toppturer, litt klatretrening og mørketidsaktiviteter. Endre har tilpasset seg Mushamnalivet bra og er allerede flink til å ta ansvar for både hus og hund, så samboerskap med ny ukjent mann lover godt. Utelukkende solskinnstimer er det aldri når man kamperer sammen 24 timer i døgnet. Men tenk så kjedelig det ville ha blitt! Med dette vil jeg takke Narve for ei flott tid her i Mushamna. Du er en bra fyr, Narve! Konge!

Ode to Narve!
Narve just left me! And Endre is already well into “getting-to-know” Mushamna, the dogs and me.., He is doing very well! But before Endre and I continue telling the story, I want to write an Ode to Narve!
Narve came into my life just when I needed him the most! We never met each other before he moved into Mushamna – to stay here for two months, isolated from the outside world… Quite a social experiment! But we had two friends in common, and they both said this would be good. So we believed them!
After some weeks alone, I was happy to have company in the house. Narve fitted in immediately. He is independent, social and very good humored. He could just as well sit down and read- as walk for miles looking for ptarmigans. Great to have a companion with hunting experience! We made an effort to shoot both reindeer and seal for the winter. But unfortunately the polar bear scared away the seal – and despite walking in general 15-20 K’s a day, the only reindeers we saw were some shy ones at the other side of the glaciers. With a scooter or a boat, I am sure we would have managed. But at least the walking made us fit. For a while we even got skinnier! But most of the time we ate enormous amounts of food and sweets. So I even developed a second (and third and fourth…) chin!
For fooling the fox, I really appreciated Narves experience in trapping. I trapped a few foxes last year, but that’s not much to brag about! Narve has tried trapping of several species both in Norway and Alaska, and he supplemented me with a lot of valuable tips. As Narve got his first fox just before he left, he even managed to skin it quite successfully. I will struggle managing that! Maybe I will also struggle to find all the traps – and to navigate in the dark – as Narve was the master in this too. I have to stick to my GPS! For the times to come, this will be necessary, as Endre will be working a lot on his PhD. That means I will do most of the trapping alone. If Narve was supposed to stay longer, we would also split up more to effectuate the trapping and to get some time alone. There is not H24 sunshine for two months. I am sure Narve was sick of me complaining about sore toes and “sleepy arms”. And I might not miss waiting for a slow morning Narve… ;-) But all in all I could not find a better autumn companion than this 25 year old guy from Stokmarknes. Thank you, Narve! ” A-men, B-men!”

Julehelikopter!

English version follows...

Så var plutselig den store dagen her: Mandag 8. Desember og Sysselmannens julehelikopter! Vekkerklokka sto på for første gang. Jeg skjønte ikke bæret da den kimte klokka 07:20. Fem minutter senere var Mikael Djupsjø på tråden. Med min bakgrunn fra flyplassen i Ny-Ålesund, var det artig å høre stemmen til en gammel kjenning. Gjengen i Airlift er trivelige folk!
Mikael ville ha vær, og det fikk han. Litt for mye vær, etter min mening! Det var snø i lufta, seks kilometer sikt og fem knops vind fra nord. Hmm. Ville dette gå? Narve sto på med måking av helikopterplass i flere timer søndag. Nå var det på’n igjen. Vind og snø hadde ødelagt det hele. Og så var vi ikke sikre på om de kom en gang! For meg var det ingen krise om Narve ble noen dager lengre. Men i Longyearbyen ventet kjæresten – og hun skulle til fastlandet neste dag! Så vi krysset fingrene og durte på. Søndagen styrte vi på hele dagen med ymse ting som måtte ordnes før helikopteret; - jeg var selvsagt i siste liten med reportasjer til Nordlys, Aura Avis og Firda. I tillegg skulle det vaskes og ordnes i hver en krok, samt at gaver og julekort måtte ordnes. Narve var opptatt med julegaver, en siste fellerunde og ikke minst flåing av rev. Reveskrotter, rypevinger og fiskehoder ble pakket til Sysselmannen så forskerne får sitt. Like til klokka fire om natta styrte vi på – jabba tull, mimret og spiste restemiddag etterfulgt av et nybakt brød på deling!
Mandag morgen var vi glade for innsatsen dagen før. Julegrøt og spekemat sto klar – nå måtte det måkes til vi hørte helikopterduren i det fjerne. Noen minutter senere kunne vi jublende konstatere at været holdt og at Narve er flink å lage landingsplass! Mikael og Leif landet trygt. Og snart strømmet maskinist, redningsmann, prest og Sysselmannsbetjent Roar ut. Videre kom Karine fra Svalbardposten, samt Bestefar Stein, som fikk være med for å besøke sin Tuna og meg. Godt å se gode venner igjen! Det ble mange hjertelige gjensyn. Og aller mest spesielt var det å få Endre til gards. Mr. Før Gjermundsen er Narves etterfølger – nå blir det to måneder med ny kompanjong!
Sysselmannen kom med frukt og post, mens kikens menn brakte julegaver, tårnkake og lys. Det ble julegrøt, julekaker, kaffeslabras og andakt med mangestemt julesang. Utrolig trivelig å få stua full av hyggelige mennesker og god julestemning! Bare så synd at besøket var så kort. Plutselig var det tid for å dra hjem. Det ble avskjed med Narve og de andre. Noen minutter senere sto Endre og jeg igjen mens helikopteret klapret av gårde inn i mørket. Nå er det ”bli-kjent-tid” på ny…
Det var pussig å åpne haugevis av esker med frukt og grønt uten å ha Narve der. Lukten av friske epler og bananer ga meg vann i munnen og sultne øyne! For Endre som kom rett fra Thailand, var det liksom ikke helt den samme stasen! Men tacos til kvelds kan alle like. Begge var vi slitne etter de siste dagers forberedelser. Så etter en hyggelig kveld gikk Endre til sengs og sov i 14 timer! For meg ble det oppakking av førjulsgaver. Til slutt satt jeg med tre store esker fulle av julegaver samt mengder av ferskmat, vin, og andre godsaker. Det var haugevis av gaver fra Longyearbyen, Ny-Ålesund og den mer sørlige verden. Liketil gaver fra folk jeg slett ikke kjenner! Utrolig rørende. Totalt uventet var gaver fra Farmhamna, Kings Bay veteraner, Randis systue og mange privatpersoner. Tusen takk!!! Midt i en rus av takknemmelighet over folks godhet, kom likevel en skikkelig nedtur. Mine gamle skisko er trange, og nye skisko ble utprøvd i en Bærumsbutikk. I mai! Butikken lovte å sende meg skoene + annet utstyr jeg skulle ha. På tross av flere purringer og like mange lovnader, måtte jeg dra til Mushamna uten skoene. Purring fortsatte via iridium. Da Airlift kom på treningstur i høst, hoppet jeg jublende rundt i påvente av nye skisko. Desto større ble skuffelsen da eska inneholdt fargesprakende sommerklær! To andre selgere gjorde sitt beste for å redde butikkens ære. Julehelikopteret var neste sjanse. Men å finne ut av størrelse via telefon er ikke det letteste. Jeg begynt nesten å grine da jeg åpnet eska. Jeg hadde gledet meg utrolig til store, gode sko med plass til varme såler og tykke sokker. Men de nye skoene var like trange som de gamle! Etter 15 minutter på ski var tærne ”borte”. Ergo blir det minst to måneder til med konstant ømme og hovne tær. Ikke bra når man daglig tråkker timevis på ski i en dypfryst verden. Jeg kan bare angre inderlig på at jeg ga butikken så mange sjanser istedenfor å ordne det fra Longyearbyen…
Humøret måtte berges med gode julekort fra varmere breddegrader. Flotte tegninger fra nevøer hjemme gledet inderlig, venners CD-er med bilder og musikk likeså. Men det som overgikk alle var eska fra Åslaug: Nå har Mushamna juletre fra Hardanger! Med hjemmelaget julepynt! Til og med byggesett på pepperkakehus og nonstop var med i eska. Jaggu skal det bli jul i stua!

Christmas Helicopter!!
Suddenly the Big day arose. Monday the 8th of December and visit by the Christmas helicopter from the Governor of Svalbard. Narve and I were almost stressed the days before! Narve skinned the fox, and did preparations for leaving. I packed Christmas presents – and fox bodies, ptarmigan wings and fish heads... All for science! We also had to clean and tidy up the hut, prepare food for the visitors etc. The last day we did not manage to get to bed until four o’clock in the morning.
Monday morning we were happy that everything was set inside. The weather was poor, and it had been snowing all night. Narve spent many hours digging a helicopter landing spot at Sunday. Now he had to start all over again! But motivated be getting back to Longyear to meet his girlfriend again, he managed very well and the pilots were impressed! The weather was at our side, and soon the house was full of friends from Longyearbyen. Pilots, mechanics and rescue man were happy to get inside and enjoy a Christmas meal in a warm hut. Roar Hilde was representing Sysselmannen since Sysselmannen himself was prevented by coming. He brought us mail and a bag full of fruits! The church brought us cake and candles, and the priest gave us a short Christmas service. On board was also my friend Karine representing Svalbardposten, and also Bestefar Stein, my kind old “neighbor from Ny-Ålesund, that is kind enough to lend me Tuna for Polar Bear protection… And at last – Endre, my new companion for the next two months. After eating, talking and singing, it was already time for te big group to leave. It was sad to say Goodbye to Narve. You have to search for a long time to find a better trapper companion! I missed him already when unpacking card boxes full of fruits and vegetables. I almost went nuts of excitement! A bit strange for Endre, that came directly from Thailand…
Endre and I hardly met before, so it will be exciting to get to know each other. The first evening we enjoyed tacos with fresh salad that he brought from Longyearbyen. Mmmmm ;-) We had a nice evening, but were both quite exhausted from the last day’s efforts. Endre went to bed and slept for 15 hours (!), while I enjoyed unpacking pre-Christmas presents and reading Christmas cards. I was so amazed by the amount of presents and greetings, people are crazy! I got presents from people that I don’t even know! Quite an emotional moment to open drawings from my nephews back home, greetings and presents from old colleagues, and CD’s full of photos from friends. It was great seeing Stein and Marta’s little son Varg, Cedrics photos from Switzerland. But the funniest greeting of them all was from my friend Åslaug: A Christmas tree! And a gingerbread house! This year it will definitely be a proper Christmas in Mushamna!

Rev på tampen!

English version follows...

Mushamnabanden har for tiden mange jern i ilden. Plutselig er det så utrolig kort tid til Narve reiser, og vi har fortsatt uendelige mange ting vi hadde planer om å gjøre – både sammen og hver for oss – før julehelikopteret kommer på mandag. Men langt fra julestress til tross, - vi får nok ikke gjort alt vi heller! ;-) Som sagt, det blir yderst få julekort i år…!
Fellerøkting, vær og humør bestemmer døgnrytmen vår. Og vi går stadig i surr! Svalbard har samme ”problemet” sommer som vinter. Det hender støtt at middagen kommer på bordet rundt midnatt. Men det har ingen ting å si lysmessig. Mørkt er det jo uansett! Jeg lovpriser likevel snøens albedoeffekt samt en voksende måne. Snart får vi lys!
Torsdag ettermiddag salet vi oss opp for Narves siste tur til Gråhuken. Gutta gikk i forkant fra Fiske Bay, mens vi damene dannet baktropp og røktet feller. Tuna er heldigvis en relativt tålmodig hund. 15 av 18 feller var nede – noen pga været, andre på grunn av bamse. Turen tok derfor flere timer. Men i lett snø og mildvær var det helt greit, og omsider var vi fremme til middag i oppvarmet hytte. Fredag røktet vi fellene nordover, før vi suste hjem igjen til Mushamna. Med kortere tid borte hadde vi et ørlite håp om at ikke riktig all mat i hytta var dypfryst!
Lørdag var det atter fellerunde, denne gang Mushamnaområdet til sør av Laguna. Og jaggu, - hundre meter unna første rev, hadde nok en tass gått i fella. Endelig en hel rev! Narve har jaggu stått på for å få rev, så det var artig vi fikk fakket en før han drar ned. Men vi må vel medgi at fangstområdet her ikke er det beste. Farmhamna fått 20 rev så langt i år, mens Tommy på Austfjordnes har fått ti… Mulig vi slurver med teknikken, men de tre som var her i fjor fikk tre eller fire i løpet av hele sesongen. Så da skal vi være glad for det vi får! Dagens røkterunde gikk langs kysten til Vårfluesjøen, og videre nordover noen kilometer. Ingen rev i dag heller, - det er bra vi ikke skal leve av fangsten!
I kveld er det lørdag og julemiddag i Mushamna. Fordelen med flere mannskapsbytte er at det blir flere julaftener her oppe! Så nært Nissen som vi er, skulle det vel bare ellers mangle. Det er i alle fall bra og ha et påskudd for hårvask og litt julepynt. Ønsker alle ei fin førjulstid!
Linda og Narve ;-)

A WHOLE Fox!
There are a lot of things going on at Mushamna at the moment. There are so many things we planned to do before the helicopter is here and Narve leaves! But despite no pre-Christmas stress, there’s not enough time for everything, even up here! ;-) So please do not expect any Christmas cards!
Traps, weather and our mood decides the day rhythm. Thursday afternoon we went to Gråhuken – for the last time together. The guys went ahead from Fiske Bay, while Tuna and I checked the traps along the way. Out of 18 traps, 15 were down. But no foxes! Still took a lot of time, so I was happy for mild weather and a patient dog. And even more for dinner in a warm hut!
Friday we went north to check for foxes, than straight back to Mushamna. The day after went to the Laguna – and there was our fox! Finally a whole one! Good that Narve got one before he leaves – he has been working hard to get it. Today’s round up north of Fiske Bay did not leave us with any result. So now there is only one chance left to get another one before the Helicopter arrives at Monday.
Tonight we celebrate Christmas at Mushamna! The god thing about “changes in the crew” is good excuses for many Christmas celebrations. Good to have a reason for a hair wash and clean clothes! ;-)

Stabbing i mørket!

English version follows...

Her i nord nyter vi fortsatt stjerneklare dager og fellerøkting under strimer av nordlys. Røkterunden til Gråhuken ble nok en finværstur med mildvær og temperaturer opp i 10 grader minus. Det var langt fra fritt for revespor der i nord, så nå er flere feller spent. Nesten like spent som oss! Blir det mer rev før Narve drar ned? Eller oppfylles dystre spådommer om magert reveår til fulle?
Denne gang tok vi ei natt på Gråhuken og ei natt i Fiske Bay. Trass i fine dager, er det tungt å motivere seg ut av soveposen for å fyre opp iskald hytte. Begrepet ”morgen” har blitt vesentlig utvidet, og ”kveld” likeså. Det er vanskelig å holde døgnet på rett kjøl! Men det gjør liksom ikke så mye når det er mørkt hele tiden uansett. Riktignok er det merkbart lysere mot sør midt på dagen, men rødskjæret er borte. Sikten avgjøres av været, ikke av tid på døgnet. Når det er overskyet, er det bek mørkt uansett.
Av og til kan man lure på hvor syke i hodet vi er. Uke på uke stabber vi milevis på ski i bekmørtna for å lempe rundt på noen gamle trelemmer lastet med gråstein. Vi vet vel at sjansen for rev er ca 2 %. Sjansen for bamse må ganges med mye! Vi svetter – og hutrer. Etter ørten stopp for å grave frem feller etter snøføyk eller bamsehærverk, er fingre og tær iskalde og resten av oss likeså. Likevel trasker vi ufortrødent videre. Når vi endelig kommer frem til ei nedfryst hytte, er det til å fyre. Da er det på med dunjakka og hutre videre. Men snart blir det varmt, og da er livet rosenrødt og søtt! Det er rart med det. Når man først er her, er det liksom dette det dreier seg om. Derfor føles det riktig uansett. Det er i alle fall ikke innsatsen det skal stå på! Og slitet glemmes fort når nordlyset danser over himmelen. Likevel må man jo le litt av seg selv når man vaser rundt her oppe i ensomheten. Fangstlivet kan i alle fall ikke beskyldes for å være sexy! Vi ser rimelig småsjabbye ut her vi suller rundt i slappe stillongser. Min gamle anorakk stinker av åte, mens håret er fett og flatt. Snørret renner og håret rimer. Enda verre blir det når kuldegradene kryper under 20 og jeg må ty til Anna for å holde bein og rumpe varm. Ojojoj. Dårlig plass til forfengelighet her i gården! Kanskje like bra jeg bare skal være her ett år! Men følelsen av å komme hjem til Mushamna vil jeg aldri glemme. Etter et par dager på tur er all mat dypfryst – så da er det pasta med skinke eller tunfisk som gjelder. Men når maten er på bordet og gradstokken i stua kryper over null, kan man intet sted bedre være.
Vel hjemme i Mushamna, var vi nesten glade for å få en styggværsdag med unnskyldning for inneaktiviteter. Bra å ha tid til å spikke åtepinner samt starte på juleforberedelsene. Tiden til julehelikopteret er allerede knapp! Det blir nok smått med julekort i år, er jeg redd! Men jeg setter min lit til at tankene fortsatt teller... I morgen drar vi nemlig atter mot nord, så får vi se om værgudene er snille med oss så vi kommer oss hjem igjen til juleverkstedet…

Walking in the dark
We’ve had yet another trip to Gråhuken in nice weather. Almost clear skies, temperatures up to ten minus Celsius and not a lot of wind. Days and nights of checking traps under stars and Aurora is not so bad! Still it is sometimes hard enough to get up in the morning. The sleeping bag is so warm – and the hut like a freezer! Takes time to heat up.
This time we spent one night at Gråhuken and one night at Vårfluesjøen, adding even more traps to our hopes of catching one more fox before Narve leaves. But we must admit the hopes are not too high. Sometimes we must almost laugh when we start thinking about the meaning in all this. Sweating and freezing in the darkness, still with very small chances of catching foxes… But it kind of makes sense when we are here, so we keep going and do our very best. Even so, I must admit I was almost happy to get one bad weather day in Mushamna. It was a good excuse to stay inside and make Christmas cookies! Tomorrow we hope for stars, as we head for Gråhuken again. The last time before Narve leaves! Time is running so fast…