Sommerleir med Stihl!

Siden sist har det vært rene arbeidsleiren på Mushamna. Carl Petter kom tøffende med Bodil og Tove som mannskap torsdag ettermiddag. Dermed var det duket for en trivelig kveld med hvalsafari fra vinduet. Vågehval holdt seg her flere dager, og midt i middagslaginga kom også en stim med kvitnos. Tror vi. De var i alle fall grå og mange!
Neste dag møtte oss med sol og melding fra Karine. Og da vi nøt formiddagskaffen i solveggen, kom Lance med både Geir Wing, Peter, Micha, Phillip og Karine. Geir var som vanlig blideste mannen på jorden og helt over seg over å finne mange gamle venner så langt mot nord. Trivelig. De andre måtte dessverre dra videre på sin søken etter arktisk vann, mens Karine og ble med oss i båten og dro på jobb. Karine og Tove var gode hjelpere på Lille Krypinn, mens hele skokken satte inn en megainnsats på Elvetangen, den av våre bistasjoner som er lengst vekk fra Mushamna. For meg var det gull verdt å få ordnet veden på de to hyttene i Widjefjorden. For meg alene ville det vært håpløst med hunder, motorsager og bensin i gummibåten.
Sola kom som bestilt da vi var tilbake på Mushamna. Det var bare å sette seg i solveggen og vente på neste pulje. Det varte og det rakk, og så peip det i telefonen. Torkel, Junior og Ireen hadde rundet Velkomstpynten, men en flytende stokk hadde truffet i det beste laget og ødelagt undervannshuset på hovedmotoren. Dermed gikk det i ”to pilsener i en snor-fart” helt inn til Mushamna. Heldigvis var sjøen flat som ei pannekake, så de tre nøyt turen og kom smilende til lands seint på natt. Da smakte fersk røye med creme fraiche! Og lite er sagt om redningsbåten som ikke fant de ”skipbrudne”…
Det er fantastisk bra å ha ei stor hytte når man er åtte ”til sengs”. Likevel valgte Junior og jeg å sove på skråtaket i sola. Vi våknet til en om mulig enda finere dag o gjengen ble nå delt i flere arbeidslag. Torkel fisket og ”passet hytta”, mens Tove, Bodil og Karine tok med hundene og gikk mot Vårfluesjøen. Carl Petter, Junior, Ireen og jeg tøffet ut til Gråhuken for å kappe ved. Vi var visst dårlige kjedefilere, så denne gang fikk begge Stihlsagene flett nye kjeder. Med gode håndlangere og snø til å kappe stokkene på, gikk arbeidet som en drøm. Selve hytta på Gråhuken ligger på en merkelig plass. Om vinteren føyker den ned og man ser kun taket. Fremdeles var det snø langt opp etter hytteveggen, og derav rått inne. Det var helt bart både lengre opp og lengre ned. Men det rant en bekk gjennom vedbua… Dermed tok vi en Elvetangenvri og brukte taket som korttidslagring for kappede kubber. Håper ingen reagerer på det…
Etter økta satte vi kursen sørover mot Fiske Bay-hytta. Der ventet tre våte damer og to superlykkelige hunder. De hadde vassa snø og vann for å komme seg over elvene, og måtte skysses de siste meterne for å slippe en svømmetur over elva ved hytta. Jaggu er det mye snø i terrenget enda! Vårfluesjøen er fortsatt dekket av snø og isslaps. Etter pølsegrilling satte syv stk i gang med en utrolig arbeidsinnsats, mens hundene sov i lykkerus. Nå er hytta proppende full av nykløyvd ved, og kubbene er pent stablet til tørk utenfor. Tusen takk alle sammen!!! Dere har vært til stor hjelp! Å forberede en fangstvinter alene uten hjelp fra snille venner med båt, ville vært en tung bøyg. Særlig når snøen ligger som den gjør. Mr. Nilesen lanserte godmodig uttrykket ”Konsentrasjonsleir”, men det likte vår venninne Ireen fra det gamle Øst-Tyskland dårlig. Historien er nærmere enn vi tror. Men ordet sommerleir kan vi trygt bruke. Det ble både aktiviteter, bading, sol og sommer ☺.
Bodil og Tove fant roen på Fiske Bay, mens Carl Petter skysset oss hjem. De tre nevnte brukte Fiske Bay som base fra lørdag til mandag. På Mushamna ble vi fire som brukte de solrike nettene godt. Middag ble servert på nordsiden av hytta klokken to om natta. Og vi var sjelden i seng før fem-seks. Men det passet i grunnen greit. Været kan skifte på et blunk her oppe. Søndag våknet jeg av at rødnebbternas soldans ble avløst av drivende skodde og vind i løpet av sekunder. Klærne på tørkesnora måtte reddes før jeg tuslet meg selv i hus og under dyna. Da vi alle sto opp klokka tolv, skinte sola atter en gang. Ingen trodde min beretning om uvær og vind, og det forstår jeg godt! Men vi sov i alle fall på riktig tidspunkt. Nå kunne vi nyte fruktsalat med yoghurt (!) i sola før vi jentene tok til med vedhost i BH. Gutta tok frem symaskin for å fikse garnet mitt… De følte seg litt lite mandige av arbeidsfordelingen! Men det ble fantastiske fiskeburgere til middag den natta – og Torkel fikk lov å kløyve de aller største kubbene dagen etter…


Mandag skulle de skipbrudne egentlig hjemover. Carl Petter og co kom og tok med seg Ireen som skulle rekke fly til Tyskland på torsdag. Men mer enn fire i båten var ikke forsvarlig på en så lang tur. Dermed var det tre små negerbarn igjen på Mushamna. Alternative båter ble diskutert, men Nordstjernen hadde allerede meldt at de ikke kom seg hit denne uka. Snart måtte vi vel begynne å kalle opp russiske båter via nødkanalen! Eller belage oss på å bli fire ei stund til… Med en så fin gjeng, hadde det ikke vært meg i mot! Nordssyssel kom forbi seint på kveld, og Karina speidet etter sin kjære Kai. Men båten skulle nordover. Først tirsdag kveld kom de på besøk til ei superlykkelig Karine som lengtet etter kjjæresten, pluss tre stk som hadde veldig lyst å treffe Dagfrid og de andre på søppeltoktet. Med Petter, Anders og Hallvard i spissen, kom hele gjengen tuslende til gårds og det ble en særdeles hyggelig kveld. Mine tre gjester var fortsatt låst her, for Nordyssel skulle være i nord fram til helga. Men en telefon fra Inge i Longyear endret alt. Super Pumaen sto på bakken på grunn av teknisk feil. Dermed måtte Nordsyssel gå til Longyear for å hente neste søppelplukkegruppe! Plutselig ble det en løsning på alt. Både Karine, Torkel og Junior fikk sporenstreks skyss hjem. På toppen av det hele ble Kamikaze også heiset om bord! I løpet av en hektisk time var alt snudd på hodet og alle var borte. Det var litt snodig og tusle tilbake til ei tom hytte når jeg hadde belaget meg på å ha besøk noen dager til. Nå venter jeg ingen andre gjester enn bamsen som har vært på tunet to dager på rad. Jeg lover at ingen andre enn ham får plastslugs i ræva om de kommer på overraskelsesbesøk til Mushamna… ☺