Alene på 79° Nord

I går dro Oddbjørn ”endelig” tilbake til Ny-Ålesund og en ny tidsepoke harstartet på Mushamna. Nå er det bare meg! Samt Frost, Tundra, hundrevis avterner og like mange ærfugl. Det kvitrer og skvaldrer bra rundt husnåvene. Jegmå stadig gå nye omveger rundt hytta for å la rugende ærfugl i fred. Disseskapningene har lang tradisjon i å finne vern for rovdyr ved å holde seg nærtfolk. Så de er merkverdig tamme! Selv innen Tundras lenkelengde ble det lagtegg. Men jeg vil tro han ville ha jaget etter fuglen dersom han våknet og såden, så egget ble frokosten min ?.På grunn av isforholdene rundt nordvest-Spitsbergen, ble Oddbjørns opphold påMushamna ttførst redusert fra fem til ett døgn. Men da han ikke klarte å reiseså brått, ble oppholdet plutselig mye lengre enn tenkt. Det så bra ut først.Isen dro ut fjorden, og alle trodde det skulle gå greit å komme seg til Ny-Ålesund innen mandag. Da startet ei viktig uke på flyplassprosjektet, såOddbjørn ville og burde være der. Men iIsen ville det annerledes. I 11 dagervar han isfast her. Ansvaret i Ny-Ålesund gjorde at vi begge ble litt stressetav det, men for oss og fangståret var det dager gull verdt.Det er mye arbeid man helst bør være to om. Noe fordi det er tungt, andre tingfordi det er risikofylt alene, og atter andre ting fordi man trenger kunnskap.Med to motorsager i sving fikk vi raskt kappet all veden vi har kjørt tilhytta. Jeg synes jeg etter hvert fikk bra stil over Stihlmaskina! Men jeg vilikke svinge motorsaga når jeg er alene. Ei byrde er derfor lettet!! Kubbene viikke har kløyvd, er stablet til tørk på tunet. Og fire la kløyvd ved stårluftig til for vinden. Nå blir det sprak i ovnen i vinter! Fisk blir det og,for vi fikk laga fastfortøyning så jeg kan dra garnet selv. Fikk tre fineishavsrøyer på et par timer. Båten fikk en luftetur, men ideen om å ha denute svant hen etter flere svømmeturer for å fjerne isfjell som dreiv motforankring og båt. Jeg oppdaget fort at overlevelsesdrakta var lekk! Det heleble en kald fornøyelse. Vi hadde tenkt at jeg kunne lage talje og jekke båtenopp på stranda hvis nødvendig, men det var heller ikke så lurt. Det ble fortungt for landdelen av fastfortøyninga. Skulle likt å se meg streve med dettealene! Alt i alt fikk vi altså gjort mye det er greit å være to om.Jaging av isbjørn er også bra for to. Da Frost varslet bjørn nummer en, vardet en annen bjørn på motsatt side av hytta. Vi trodde ”alle” bamsene reistemed isen siden det ble så stille etterpå. Men natt til tirsdag satte Frost i å”boffe” sitt spesielle isbjørnboff på ny. Denne gang var det ei flott,radiomerket binne ved kjøttstativet. Pelsen var så fin og rein at den ble døptSnøhvit. Et utrolig vakkert dyr! Snøhvit ga seg ikke på første forsøk, men komtilbake noen timer etter vi hadde skremt henne første gang. Om dagen lå den påstranda mot Laguna og venta på at vi skulle gå og legge oss. Sent på kveld komden snikende tilbake, men la seg i nytt skjul ved strandkanten da den så atTundra fortsatt var våken. Først klokken halv fem om natta drista binna segtil kjøttstativet på ny. Den prøvde en siste runde noen timer senere, menetter fire omganger med signalskudd og leven håper vi den er skremt bort forei stund.Onsdag fikk vi beskjed om at isen nord av øya hadde åpnet seg. Kings Bays ”Teisten” med mannskap ville prøve seg på ny. Klokka halv sju om kvelden komTeisten tøffende ut av tåka. Et artig skue. Skipper Arne Kristoffer og matrosKnut Breivegen kom til stranda med post og det hele. De ble raskt satt i jobbfor å hjelpe oss å dra gummibåten i sikkerhet, - jeg skal ikke ut med båtalene uansett! Etter at jobben var utført kunne vi ønske velkommen til gardsmed ærfuglomelett og kaffi . Trivelig besøk! En times tid etter tok deOddbjørn med seg og tøffet tilbake til ”byen” – åtte timer på flatt hav.Det er vel ingen overdrivelse å si at jeg aldri har vært så alene før! Ellerrettere – langt fra folk. Det er ni mil til Tommy på Austfjordnes, og 106nautiske mil til Ny-Ålesund. Men både hunder og fugler er godt selskap.Bjørnen en litt dårligere variant. I natt sov både hundene og jeg som steiner,så ingen bjørn ble sett. I dag har det vært større aktivitet. Frost oppdageten stor tass som gikk øst av hytta, og jeg trodde først den ville passere på”tråkket” mot nord. Men neida. Den ville sove ca 500 meter nordvest av hytta.Min planlagte skitur med hundene og mine gamle Åsnes-ski gikk i definitivt ivasken! Avstanden til bjørnen var akkurat stor nok til at signalskudd og annetgir liten effekt. Å gå mot den på råtten snø, var uaktuelt. Etter å ha voktetden ei stund, ble jeg lei og tok noen øvelsesskudd med pumpehagla mot blinkøst av hytta. Bamsefar våknet og ruslet videre. Resten av dagen har han liggetpå brinken mot sjøen ca 1 km nord av hytta. Men denne plasseringen er bedre.Vindretningen tilsier at han vil komme til kjøttstativet fra sjøsiden i natt,og da har både jeg og Frost god oversikt. Gjeldende bamsefar ble voktet vel ogbra hele dagen, derfor ble jeg litt overrasket da jeg satte meg i solveggenfor å spise røyemiddag. Plutselig dukket en bjørn opp sørvest av hytta –lunkende mot sør. Det er en brink (kant) hele veien mellom selve stranda ogterrenget ellers, og derfor lett for bjørnene å snike seg forbi. Jeg sendtenoen skudd for å få vedkommende opp i fart sørover, mens jeg bannet over atførstemann fortsatt sov på ”plassen sin”. Ingen tvil om at de var to.Jeg føler meg nesten som Ronja Røverdatter som skal ut å passe seg for alt somer farlig nå som jeg tusler rundt her alene. Bare jeg skal ut av hytta, errifla selvsagt med. I dag har det vært signalpistol rundt venstre skulder,signalpenn i høyre lomme, kikkert rundt nakken og rifla over høyre skulder.Sistvente selvsagt øverst, så reima ikke hekter med alt det andre hvis det erbråttom. Når jeg i tillegg har to hunder i bånd og ekstra ammunisjon i lomma,er jeg nesten som et våpenarsenal å regne! Det skal ikke være lett å få has påmeg! Siste skudd på sikkerhetsstammen er å ha hundebånda i beltet rundtnødpeilesenderen. Dermed er den med og. Riktig så mye styr skal det ikke værehele tiden, men man blir veldig bevisst på sikkerhet når man er alene. Selv ombjørnene har vært snille så langt, er det livsviktig å ha rifle ellerpumpehagle i umiddelbar nærhet. Jeg er også glad for at jeg investerte isvindyr kikkert. Swarowskien eller telelinsa på kameraet er flittig i bruk forå holde oversikt. Videre er det uvurderlig hjelp i å se på hundene – og påfuglene rundt. Oftest er det adferden til dyrene som avslører bjørnene først.Nå går jeg til køys, men beredskapsnivået er fortsatt på gult! Finhagla stårferdig ladd ved senga, og på stua ligger signalpenn og kikkert klar til bruk.Videre er klærne lagt fram så jeg kan hoppe i jakka og treskoene og løpe ut.Pumpehagle og rifle er ferdig ladd ved utgangsdøra. Og dersom det skullebrenne, er motorsaga klar til bruk i fotenden. Det skulle tatt seg ut om allepikerom var så godt bevoktet!