onsdag 14. april 2010

Brøgger rundt

English verison follows...



Det var ei av de helgene et hvert fornuftig menneske holder seg mest mulig innendørs. Et fastlandsmenneske ville sikkert ha gått på kafé, bakt brød eller invitert venner på middag. I Ny-Ålesund prioriterte folket selvangivelse, kontorarbeid, 3-kaffe, lørdagsmiddag og fest. Men ikke alle. I frisk østavind og snøfokk spente to stk luringer sekken på ryggen og ski på bein. To firbente ble purret ut for anledningen. Motstridende måtte de til å trekke – med snøfokk og rim på snuten. Vi kunne jo ha lyttet til værmeldingene og utsatt turen. Eller i det minste reversert ruta for å få ”noe gratis”! Medvind i liten kulings styrke bærer godt og er motiverende for ivrige hunder. Men, nei da, - turen gikk som planlagt. Fredag kveld startet turen til Jensebu. Ruta via Tyskerhytta, morenehauger og Kongsbreen tok akkurat to ganger så lang tid som forventet – i motvind, nullsikt og til dels hålkeføre. Det var fire lykkelige vesener som tok tak opp de siste bakkene til den vesle hytta. Tomatsuppe klokka halv tre om natta smakte fortreffelig! Neste dag var vi gledelig overrasket over at vinden fortsatt lå på øst, stikk i strid med meldingene. Grått var det, men vi var riktig så lystelig da Henning kom innom på beltedyret sitt. Han hadde ventet å finne oss halvveis til neste hytte, men der tok optimisten feil. Trekaffe ble inntatt på hytta før vi tråkket av gårde. Fem minutter før avgang slo det ned i ovnen; vinden snudde på vest og for første gang på 2,5 måneder ble det skikkelig snøvær! Scootersporene på Uværsbreen har ligget uforstyrret evigheter. Nå ble selv Hennings spor borte på et blunk. Opp breen til toppen av Uværsbreen mistet selv sporhund Tundrak ferten av beltespor under snøen. Det ble tung brøyting til topps - men så skulle vi endelig renne nedover. Skuffelsen var stor da nedoverbakkene ”aldri” kom. I vestavind, snø og nullsikt (igjen) vasset vi oss ned breen. Hund nummer èn var uforstående til hele prosjektet, mens hund nummer to klokelig gikk på mine ”bakski” for å lette strabasene sine. 2,5 timer (!) senere var vi endelig i morenene ved Uværsbreen. ”Gratisetappen” ble tyngst av alle etappene, og plutselig gledet jeg meg til den uendelige sletta ut til Dærten. Dit kom vi i høvelig tid og fikk oss litt mat og drikke før siste korte etappe til Stenehytta. Deilig å komme til lunken hytte og innta forsinket lørdagsmiddag. Men cognacdrikking og festivitas ble det lite av!
Søndag våknet vi til relativt klart og stille vær. Etter pannekaker til oss og middagsrester til hundene, labbet vi videre på vår vei mot vest. Denne gang så vi faktisk litt av fjellene på etappen mellom Stenehytta og Geopol. Men kraftig vindkast ned Kjærsdalen avslørte hva som var i vente. Da vi rundet Brøggerhalvøyas nordvesthjørne ble alt atter hvitt. Sjelden har vel mila hjem fra Geopol vært tyngre; - i motvind, tett snøvær og toskete rutevalg på grunn av scooterspor uegnet for hund og slitne kropper. Det var godt å komme hjem til hundegården og slenge sekkene på gulvet. Hundene fikk seg et godt måltid mat, mens vi stabbet oss hjem til dusjen og videre til en bedre middag i Messa. Vinden ulte rundt hushjørnene og snøen lavet ned. Men både bikkjene og vi var i hus og fornøyd med turen tross alt. Tusen takk for lånet av Foss, Bjarte!

Around Brøgger
It was one of these weekends when all sensible creatures stay inside as much as possible. The wind was blowing hard and the snow kept falling. But even so; we had plans for the weekend. Friday evening we got two dogs out of the dog yard and started walking towards Jensebu. In heavy winds from the east, we could have reversed the route and had a flying start towards a cabin to the west. But no, we wanted to do the original plan! The 20 kilometers walk along icy ground, moraines and Kongsvegen glacier took us twice as long as expected. Both the dogs and we were more than happy to arrive at the small cabin Jensebu late Friday night. Dinner was excellent and Saturday sta
rted late. Henning came by to say hello and expected us to be “half way on day two”. But we waited until 3 o’clock coffee was done; - just in time for the wind to turn from east to west! We spent 2.5 hours to get up to Uværsbreen and down to the front of the glacier. Henning’s tracks were already gone, the wind was blowing in our faces and due the snow we could not see anything. Puh, - and I thought that would be the easy part of the route! Arriving at the moraines and starting the long flat area towards Dærten was a relief. Reaching the cabin even better! After a late lunch we continued to Stenehytta with happy, pulling dogs. And for the first time we could actually see the surroundings! Nice…
Sunday started with OK weather, and for the first kilometers there were mostly “quiet winds from all directions”. But once we came to Geopol, we had the wind straight towards us. Again! Heavy snow and wind from the east accompanied us all the way home. We could not even see the town until we reached the airport. But by then we were just happy to be home – and in time for dinner. Most people thought we were mad, and so did we. But at least we could say we had some exercise this weekend!













2 kommentarer:

Turid sa...

Slike turer husker en- godt fortalt !!

Anonym sa...

Jo, vad før en episk tur, kjære Linda! Helt otrolig fint berættat.
Neste gang blir jeg med!
:)
med egen hund selvføjlgelig.
anne