Hvem slo på lyset?

English version follows...

 

Endre ankom midt i mørketidens lyse uke. Fullmåneuka er nesten som en pause i natten. Hvem slo på lyset? Det er nesten som man snur seg for å se etter lyskasteren. Plutselig ser man alt rundt seg. Fjellsidene skinner opp og fellerundene går som en lek. I alle fall når været er fint. Vi har allerede hatt en skikkelig værfast dag hjemme i Mushamna. Foruten måking av lemur for hundene, var det lite å gjøre ute i føyka – annet enn å holde seg fast! Trykket sank, og temperaturen steg. På ett døgn gikk det fra minus 20 til 0 grader. Kombinasjonen snøføyk og mildvær betyr en kjempejobb med fellene. Fellene langs sjøen er i tillegg nediset av sjøsprøyt. Is må hakkes løs før hele greia tas ned og settes opp på nytt. Heldigvis var det ikke så ille med fellene lengre opp i terrenget. Lagunerunden gikk kjappere enn noensinne. Alle fellene sto! Og månen strålte over to små mennesker på perfekt skiføre. Bra introduksjon for Endre…

Vi har startet rolig siden Endre kom. Fristende grønnsaker skal nytes før de blir ødelagt. Denne gang ble det både avokado, purre og tangark til Sushien! Mmm ;-) Tunfisksalaten ble bedre enn noensinne, og skive med skinke, tomat og agurk smaker himmelsk! Men lageret tømmes fort. Hadde jeg visst om mildværet skulle jeg nok ha bestilt mer. Kanskje kunne vi klart å beholde noe til jul! Det er verre når man er ute på tur mens gradstokken kryper under 20. Tomater er ikke glade i slikt.

Litt sydlandsk stemning ar vi likevel. Endre skal jobbe med sin PhD og blir derfor mye å finne med PC på fanget i heimens hengekøye! Nå er han godt inn i husets rutiner med både aggregat, hundestell, ovn og diverse. I natt fikk han også god trening på isbjørnjaging. For en gangs skyld var jeg i seng før klokka ett. Men så vidt inn i søvnens svømmende verden våknet jeg av Tunas mørke bjeffing. Det betyr isbjørn! Endre kom inn fra en tur på Likjhuset, og jeg lurte på om dama hadde tørna litt. Men nei da. Frost og Tundra sto giv akt mot kjøttstativet. I måneskinnet kunne vi skimte en bamse som forgjeves prøve å klatre opp til godbitene. Vi tørna ut og smelte med børser og signalpenn. Karen kikket irritert på oss og blåste gjennom neseborene. Men motvillig lusket han vekk fra vår restaurant. Den er ikke åpen for bamser! Denne fyren var imidlertid tungnem. Hele fire ganger kranglet han med ”dørvaktene” før han til slutt skjønte tegninga. Tidlig neste morgen var både hundene og vi trøtte etter natten og skulle bare ta en liten blund før avreise til Gråhuken. Jeg våknet klokka to! Det var litt seint å gå Lucia for Endre. Og lussekattene hadde heva i seks timer! Fra gammelt av kalte de Lucianatten årets lengste natt. Slik er det fortsatt på Mushamna! Gråhukenturen ble galant utsatt til fordel for forsinka frokost og frammåking av scooter. Jeg har utsatt mekkingen i det uendelige, men satte min lit til at to hoder funker bedre enn ett. Likevel er dagens quiz fortsatt uløst: Det er gnist og lik kompresjon på begge sylindre. Bensintilførselen er OK, forgasserne fikk varmet seg litt og det vesentlige er fritt for snø. Hva nå? Saken vil ikke starte og vi funderer på feil på chokwire, gasswire eller noe helt annet. Tips mottas med takk! Foreløpig er det fortsatt ski og hund som gjelder for fangstfolket…

Who turned the light on?
Despite the Polar night, Endre came in a week with a lot of light. Full moon was at Friday. And it changes everything! I keep wondering who turned the light on. The mountains are shining, and finding the traps without using the headlamp is no problem! Endre’s first “traptrip” was a perfect introduction! But he also experienced some bad weather. Already on the second day we had to go out and dig windshields for the dogs. A low pressure gave us heavy winds – and high temperatures. From minus 20 to 0 degrees Celsius in some hours! This means a lot of work on the traps. Along the shore they were all full of seawater, ice and snow. No chance for getting any fox, for sure!
We had some calm days in Mushamna since Endre came. We have to enjoy fruits and vegetables before we leave the hut and let them freeze! Sushi with avocados and spring onions was delicious. And oranges for dessert! If I knew it would be so mild, I would have ordered a lot more! Now we are already out of cucumber, tomatoes and salad. But we still have some southern spirit in the house. Endre will spend a lot of time in his indoor hammock (!) with the computer on his lap working on his PhD…

Endre is already into the routines concerning the dogs and most things in the house. Last night he also got some experience in the Polar Bear chasing. A bear came back four times during the night, hoping for a meal on the Mushamna meat rack restaurant! Luckily he cannot climb without the ladder. The restaurant is not open for bears! He still tried many times, so he kept both us and the dogs awake most of the night. Early in the morning he finally left us to sleep. And we certainly did. I woke up at two o’clock in the afternoon! Day and night does not matter here, but still that’s a bit too late! An old saying tells us that the Lucia night is the longest night of the year. That still counts at Mushamna! The trip to Gråhuken was postponed, and we tried to fix one of the scooters instead. No success so far. Dogs and skis still counts!

Ode to Narve

English version follows...

Nå har det skjedd et frekvensskifte i Mushamna. Og da tenker jeg ikke på det faktum at vi diskuterer amplitudemodulasjon kontra frekvensmodulasjon og funderer på forskjellen på FM og AM- antenne i praksis. Endre er i ferd med å gjøre seg kjent med hunder, hytte og meg. Det er på’n igjen med bli-kjent-tid. Og i den anledning går tankene tilbake til Narves første dager. En oppsummering av vår tid sammen i Mushamna er på sin plass!
Narve kom luftveien til Mushamna sammen med Tuna. Jeg hadde vært alene på stasjonen ei stund, og var superglad for å få folk i hus! Narve og jeg hadde aldri truffet hverandre før han kom flyttende hit. Dette kunne bli et sosialt studium av de sjeldne! Men ingen av oss bekymret oss på forhånd. Vi ble satt i forbindelse med hverandre via Vebjørn. Vårt andre felles multiplum var Junior i Ny-Ålesund. Da disse to karene gikk gode for at dette ville fungere, trodde vi på det. Og det med rette. 25-åringen fra Stokmarknes sklei rett inn i Mushamna verdenen. Med sitt gode humør og behagelige vesen, var det var det som å få en kompis i hus. Og allerede på dag nummer to bidro han med ryper til middag! Jeg vet noen ble skuffet over mitt valg av ”fangstpartner”. Men jeg angret ikke et sekund! Narve er selvstendig, turvant, dyktig på ski og trivelig å ha i hus. Videre har han snøring på jakt og fangst! Min erfaring er ikke imponerende, så det var greit med en person som kunne minst like mye som meg om våpen, rypejakt, røye (!) og fellefangst. Det siste var aller mest nyttig. Foruten revene jeg fangstet i fjor vinter, har jeg ingen erfaring med feller. Her bidro Narve sterkt. Hans kontroll over revefellene overgår min, og han går meg en høy gang på nattnavigering! Han fortjente i høyeste grad reven han fikk til slutt. Flåingen imponerte meg. Jeg er spent på resultat når jeg skal få skinnet av reven!
Jeg hadde håpet vi skulle skyte en rein samt et par sel i løpet av høsten. Her hadde vi ikke hellet med oss. Bamsen skremte vekk selen – og rein finnes knapt! Uten båt eller scooter til rådighet, ble det smalhans for storvilt. Vår eneste sjanse var på returen etter første tur til Elvetangen i Widjefjorden. Men sky rein er en dårlig kombinasjon med hunder og tunge pulker på hjemtur i retning breen. Vi tenkte at vi tar dem på neste tur! Men Rudolfene hadde andre planer. Novembertur med fellefangst på hi sida resulterte ikke i annet enn fine naturopplevelser. Vær og føre gjorde dette til vår tyngste tur, der det virkelig var greit å ha med en sterk fyr! Vi dyttet i oss mengder med mat og snop, men ble stadig tynnere. Pulkene sakk tungt i nysnøen, og hundene var til null hjelp. Snarere tvert i mot. Narve vil neppe savne noen av dem! Han vil nok eller ikke savne syting over frosne tær i små skisko eller hovne hender om morgenen. Til gjengjeld var jeg flink på frokost og varme i hytta, og jeg kunne nok bli litt lei av å vente på at unge Stubbraaten Johansen skulle komme seg ut av posen… Vi valgte likevel å konsekvent sove på samme hytte samt gå lengre etapper sammen. Dersom Narve skulle vært her lengre, ville vi ha splittet oss opp i perioder for å effektivisere fangsten - samt få på mer tid for oss selv. Da er det enda kjekkere å treffes igjen! Men vi klarte oss utrolig godt selv om vi har bodd tett. Det er et tomrom etter Narve! Men jeg er glad vi ikke valgte å være tre. Det ville blitt tungvindt når vi brukte bistasjonene så hyppig som vi gjorde.
Nå har en ny tidsepoke begynt. Endre skal jobbe med PhD, så røktinga blir først og fremst min greie. Det betyr mange turer alene eller sammen med hundene. Det vil nok også si at jeg bor mer på Mushamna og tar meg ”fri” noen dager innimellom. Når Narve kom til gards var kroppen sliten og innsida av hodet har vært på ferie hele tida han var her! Nå er jeg rastløs og klar for lange røkterunder, men også toppturer, litt klatretrening og mørketidsaktiviteter. Endre har tilpasset seg Mushamnalivet bra og er allerede flink til å ta ansvar for både hus og hund, så samboerskap med ny ukjent mann lover godt. Utelukkende solskinnstimer er det aldri når man kamperer sammen 24 timer i døgnet. Men tenk så kjedelig det ville ha blitt! Med dette vil jeg takke Narve for ei flott tid her i Mushamna. Du er en bra fyr, Narve! Konge!

Ode to Narve!
Narve just left me! And Endre is already well into “getting-to-know” Mushamna, the dogs and me.., He is doing very well! But before Endre and I continue telling the story, I want to write an Ode to Narve!
Narve came into my life just when I needed him the most! We never met each other before he moved into Mushamna – to stay here for two months, isolated from the outside world… Quite a social experiment! But we had two friends in common, and they both said this would be good. So we believed them!
After some weeks alone, I was happy to have company in the house. Narve fitted in immediately. He is independent, social and very good humored. He could just as well sit down and read- as walk for miles looking for ptarmigans. Great to have a companion with hunting experience! We made an effort to shoot both reindeer and seal for the winter. But unfortunately the polar bear scared away the seal – and despite walking in general 15-20 K’s a day, the only reindeers we saw were some shy ones at the other side of the glaciers. With a scooter or a boat, I am sure we would have managed. But at least the walking made us fit. For a while we even got skinnier! But most of the time we ate enormous amounts of food and sweets. So I even developed a second (and third and fourth…) chin!
For fooling the fox, I really appreciated Narves experience in trapping. I trapped a few foxes last year, but that’s not much to brag about! Narve has tried trapping of several species both in Norway and Alaska, and he supplemented me with a lot of valuable tips. As Narve got his first fox just before he left, he even managed to skin it quite successfully. I will struggle managing that! Maybe I will also struggle to find all the traps – and to navigate in the dark – as Narve was the master in this too. I have to stick to my GPS! For the times to come, this will be necessary, as Endre will be working a lot on his PhD. That means I will do most of the trapping alone. If Narve was supposed to stay longer, we would also split up more to effectuate the trapping and to get some time alone. There is not H24 sunshine for two months. I am sure Narve was sick of me complaining about sore toes and “sleepy arms”. And I might not miss waiting for a slow morning Narve… ;-) But all in all I could not find a better autumn companion than this 25 year old guy from Stokmarknes. Thank you, Narve! ” A-men, B-men!”

Julehelikopter!

English version follows...

Så var plutselig den store dagen her: Mandag 8. Desember og Sysselmannens julehelikopter! Vekkerklokka sto på for første gang. Jeg skjønte ikke bæret da den kimte klokka 07:20. Fem minutter senere var Mikael Djupsjø på tråden. Med min bakgrunn fra flyplassen i Ny-Ålesund, var det artig å høre stemmen til en gammel kjenning. Gjengen i Airlift er trivelige folk!
Mikael ville ha vær, og det fikk han. Litt for mye vær, etter min mening! Det var snø i lufta, seks kilometer sikt og fem knops vind fra nord. Hmm. Ville dette gå? Narve sto på med måking av helikopterplass i flere timer søndag. Nå var det på’n igjen. Vind og snø hadde ødelagt det hele. Og så var vi ikke sikre på om de kom en gang! For meg var det ingen krise om Narve ble noen dager lengre. Men i Longyearbyen ventet kjæresten – og hun skulle til fastlandet neste dag! Så vi krysset fingrene og durte på. Søndagen styrte vi på hele dagen med ymse ting som måtte ordnes før helikopteret; - jeg var selvsagt i siste liten med reportasjer til Nordlys, Aura Avis og Firda. I tillegg skulle det vaskes og ordnes i hver en krok, samt at gaver og julekort måtte ordnes. Narve var opptatt med julegaver, en siste fellerunde og ikke minst flåing av rev. Reveskrotter, rypevinger og fiskehoder ble pakket til Sysselmannen så forskerne får sitt. Like til klokka fire om natta styrte vi på – jabba tull, mimret og spiste restemiddag etterfulgt av et nybakt brød på deling!
Mandag morgen var vi glade for innsatsen dagen før. Julegrøt og spekemat sto klar – nå måtte det måkes til vi hørte helikopterduren i det fjerne. Noen minutter senere kunne vi jublende konstatere at været holdt og at Narve er flink å lage landingsplass! Mikael og Leif landet trygt. Og snart strømmet maskinist, redningsmann, prest og Sysselmannsbetjent Roar ut. Videre kom Karine fra Svalbardposten, samt Bestefar Stein, som fikk være med for å besøke sin Tuna og meg. Godt å se gode venner igjen! Det ble mange hjertelige gjensyn. Og aller mest spesielt var det å få Endre til gards. Mr. Før Gjermundsen er Narves etterfølger – nå blir det to måneder med ny kompanjong!
Sysselmannen kom med frukt og post, mens kikens menn brakte julegaver, tårnkake og lys. Det ble julegrøt, julekaker, kaffeslabras og andakt med mangestemt julesang. Utrolig trivelig å få stua full av hyggelige mennesker og god julestemning! Bare så synd at besøket var så kort. Plutselig var det tid for å dra hjem. Det ble avskjed med Narve og de andre. Noen minutter senere sto Endre og jeg igjen mens helikopteret klapret av gårde inn i mørket. Nå er det ”bli-kjent-tid” på ny…
Det var pussig å åpne haugevis av esker med frukt og grønt uten å ha Narve der. Lukten av friske epler og bananer ga meg vann i munnen og sultne øyne! For Endre som kom rett fra Thailand, var det liksom ikke helt den samme stasen! Men tacos til kvelds kan alle like. Begge var vi slitne etter de siste dagers forberedelser. Så etter en hyggelig kveld gikk Endre til sengs og sov i 14 timer! For meg ble det oppakking av førjulsgaver. Til slutt satt jeg med tre store esker fulle av julegaver samt mengder av ferskmat, vin, og andre godsaker. Det var haugevis av gaver fra Longyearbyen, Ny-Ålesund og den mer sørlige verden. Liketil gaver fra folk jeg slett ikke kjenner! Utrolig rørende. Totalt uventet var gaver fra Farmhamna, Kings Bay veteraner, Randis systue og mange privatpersoner. Tusen takk!!! Midt i en rus av takknemmelighet over folks godhet, kom likevel en skikkelig nedtur. Mine gamle skisko er trange, og nye skisko ble utprøvd i en Bærumsbutikk. I mai! Butikken lovte å sende meg skoene + annet utstyr jeg skulle ha. På tross av flere purringer og like mange lovnader, måtte jeg dra til Mushamna uten skoene. Purring fortsatte via iridium. Da Airlift kom på treningstur i høst, hoppet jeg jublende rundt i påvente av nye skisko. Desto større ble skuffelsen da eska inneholdt fargesprakende sommerklær! To andre selgere gjorde sitt beste for å redde butikkens ære. Julehelikopteret var neste sjanse. Men å finne ut av størrelse via telefon er ikke det letteste. Jeg begynt nesten å grine da jeg åpnet eska. Jeg hadde gledet meg utrolig til store, gode sko med plass til varme såler og tykke sokker. Men de nye skoene var like trange som de gamle! Etter 15 minutter på ski var tærne ”borte”. Ergo blir det minst to måneder til med konstant ømme og hovne tær. Ikke bra når man daglig tråkker timevis på ski i en dypfryst verden. Jeg kan bare angre inderlig på at jeg ga butikken så mange sjanser istedenfor å ordne det fra Longyearbyen…
Humøret måtte berges med gode julekort fra varmere breddegrader. Flotte tegninger fra nevøer hjemme gledet inderlig, venners CD-er med bilder og musikk likeså. Men det som overgikk alle var eska fra Åslaug: Nå har Mushamna juletre fra Hardanger! Med hjemmelaget julepynt! Til og med byggesett på pepperkakehus og nonstop var med i eska. Jaggu skal det bli jul i stua!

Christmas Helicopter!!
Suddenly the Big day arose. Monday the 8th of December and visit by the Christmas helicopter from the Governor of Svalbard. Narve and I were almost stressed the days before! Narve skinned the fox, and did preparations for leaving. I packed Christmas presents – and fox bodies, ptarmigan wings and fish heads... All for science! We also had to clean and tidy up the hut, prepare food for the visitors etc. The last day we did not manage to get to bed until four o’clock in the morning.
Monday morning we were happy that everything was set inside. The weather was poor, and it had been snowing all night. Narve spent many hours digging a helicopter landing spot at Sunday. Now he had to start all over again! But motivated be getting back to Longyear to meet his girlfriend again, he managed very well and the pilots were impressed! The weather was at our side, and soon the house was full of friends from Longyearbyen. Pilots, mechanics and rescue man were happy to get inside and enjoy a Christmas meal in a warm hut. Roar Hilde was representing Sysselmannen since Sysselmannen himself was prevented by coming. He brought us mail and a bag full of fruits! The church brought us cake and candles, and the priest gave us a short Christmas service. On board was also my friend Karine representing Svalbardposten, and also Bestefar Stein, my kind old “neighbor from Ny-Ålesund, that is kind enough to lend me Tuna for Polar Bear protection… And at last – Endre, my new companion for the next two months. After eating, talking and singing, it was already time for te big group to leave. It was sad to say Goodbye to Narve. You have to search for a long time to find a better trapper companion! I missed him already when unpacking card boxes full of fruits and vegetables. I almost went nuts of excitement! A bit strange for Endre, that came directly from Thailand…
Endre and I hardly met before, so it will be exciting to get to know each other. The first evening we enjoyed tacos with fresh salad that he brought from Longyearbyen. Mmmmm ;-) We had a nice evening, but were both quite exhausted from the last day’s efforts. Endre went to bed and slept for 15 hours (!), while I enjoyed unpacking pre-Christmas presents and reading Christmas cards. I was so amazed by the amount of presents and greetings, people are crazy! I got presents from people that I don’t even know! Quite an emotional moment to open drawings from my nephews back home, greetings and presents from old colleagues, and CD’s full of photos from friends. It was great seeing Stein and Marta’s little son Varg, Cedrics photos from Switzerland. But the funniest greeting of them all was from my friend Åslaug: A Christmas tree! And a gingerbread house! This year it will definitely be a proper Christmas in Mushamna!

Rev på tampen!

English version follows...

Mushamnabanden har for tiden mange jern i ilden. Plutselig er det så utrolig kort tid til Narve reiser, og vi har fortsatt uendelige mange ting vi hadde planer om å gjøre – både sammen og hver for oss – før julehelikopteret kommer på mandag. Men langt fra julestress til tross, - vi får nok ikke gjort alt vi heller! ;-) Som sagt, det blir yderst få julekort i år…!
Fellerøkting, vær og humør bestemmer døgnrytmen vår. Og vi går stadig i surr! Svalbard har samme ”problemet” sommer som vinter. Det hender støtt at middagen kommer på bordet rundt midnatt. Men det har ingen ting å si lysmessig. Mørkt er det jo uansett! Jeg lovpriser likevel snøens albedoeffekt samt en voksende måne. Snart får vi lys!
Torsdag ettermiddag salet vi oss opp for Narves siste tur til Gråhuken. Gutta gikk i forkant fra Fiske Bay, mens vi damene dannet baktropp og røktet feller. Tuna er heldigvis en relativt tålmodig hund. 15 av 18 feller var nede – noen pga været, andre på grunn av bamse. Turen tok derfor flere timer. Men i lett snø og mildvær var det helt greit, og omsider var vi fremme til middag i oppvarmet hytte. Fredag røktet vi fellene nordover, før vi suste hjem igjen til Mushamna. Med kortere tid borte hadde vi et ørlite håp om at ikke riktig all mat i hytta var dypfryst!
Lørdag var det atter fellerunde, denne gang Mushamnaområdet til sør av Laguna. Og jaggu, - hundre meter unna første rev, hadde nok en tass gått i fella. Endelig en hel rev! Narve har jaggu stått på for å få rev, så det var artig vi fikk fakket en før han drar ned. Men vi må vel medgi at fangstområdet her ikke er det beste. Farmhamna fått 20 rev så langt i år, mens Tommy på Austfjordnes har fått ti… Mulig vi slurver med teknikken, men de tre som var her i fjor fikk tre eller fire i løpet av hele sesongen. Så da skal vi være glad for det vi får! Dagens røkterunde gikk langs kysten til Vårfluesjøen, og videre nordover noen kilometer. Ingen rev i dag heller, - det er bra vi ikke skal leve av fangsten!
I kveld er det lørdag og julemiddag i Mushamna. Fordelen med flere mannskapsbytte er at det blir flere julaftener her oppe! Så nært Nissen som vi er, skulle det vel bare ellers mangle. Det er i alle fall bra og ha et påskudd for hårvask og litt julepynt. Ønsker alle ei fin førjulstid!
Linda og Narve ;-)

A WHOLE Fox!
There are a lot of things going on at Mushamna at the moment. There are so many things we planned to do before the helicopter is here and Narve leaves! But despite no pre-Christmas stress, there’s not enough time for everything, even up here! ;-) So please do not expect any Christmas cards!
Traps, weather and our mood decides the day rhythm. Thursday afternoon we went to Gråhuken – for the last time together. The guys went ahead from Fiske Bay, while Tuna and I checked the traps along the way. Out of 18 traps, 15 were down. But no foxes! Still took a lot of time, so I was happy for mild weather and a patient dog. And even more for dinner in a warm hut!
Friday we went north to check for foxes, than straight back to Mushamna. The day after went to the Laguna – and there was our fox! Finally a whole one! Good that Narve got one before he leaves – he has been working hard to get it. Today’s round up north of Fiske Bay did not leave us with any result. So now there is only one chance left to get another one before the Helicopter arrives at Monday.
Tonight we celebrate Christmas at Mushamna! The god thing about “changes in the crew” is good excuses for many Christmas celebrations. Good to have a reason for a hair wash and clean clothes! ;-)

Stabbing i mørket!

English version follows...

Her i nord nyter vi fortsatt stjerneklare dager og fellerøkting under strimer av nordlys. Røkterunden til Gråhuken ble nok en finværstur med mildvær og temperaturer opp i 10 grader minus. Det var langt fra fritt for revespor der i nord, så nå er flere feller spent. Nesten like spent som oss! Blir det mer rev før Narve drar ned? Eller oppfylles dystre spådommer om magert reveår til fulle?
Denne gang tok vi ei natt på Gråhuken og ei natt i Fiske Bay. Trass i fine dager, er det tungt å motivere seg ut av soveposen for å fyre opp iskald hytte. Begrepet ”morgen” har blitt vesentlig utvidet, og ”kveld” likeså. Det er vanskelig å holde døgnet på rett kjøl! Men det gjør liksom ikke så mye når det er mørkt hele tiden uansett. Riktignok er det merkbart lysere mot sør midt på dagen, men rødskjæret er borte. Sikten avgjøres av været, ikke av tid på døgnet. Når det er overskyet, er det bek mørkt uansett.
Av og til kan man lure på hvor syke i hodet vi er. Uke på uke stabber vi milevis på ski i bekmørtna for å lempe rundt på noen gamle trelemmer lastet med gråstein. Vi vet vel at sjansen for rev er ca 2 %. Sjansen for bamse må ganges med mye! Vi svetter – og hutrer. Etter ørten stopp for å grave frem feller etter snøføyk eller bamsehærverk, er fingre og tær iskalde og resten av oss likeså. Likevel trasker vi ufortrødent videre. Når vi endelig kommer frem til ei nedfryst hytte, er det til å fyre. Da er det på med dunjakka og hutre videre. Men snart blir det varmt, og da er livet rosenrødt og søtt! Det er rart med det. Når man først er her, er det liksom dette det dreier seg om. Derfor føles det riktig uansett. Det er i alle fall ikke innsatsen det skal stå på! Og slitet glemmes fort når nordlyset danser over himmelen. Likevel må man jo le litt av seg selv når man vaser rundt her oppe i ensomheten. Fangstlivet kan i alle fall ikke beskyldes for å være sexy! Vi ser rimelig småsjabbye ut her vi suller rundt i slappe stillongser. Min gamle anorakk stinker av åte, mens håret er fett og flatt. Snørret renner og håret rimer. Enda verre blir det når kuldegradene kryper under 20 og jeg må ty til Anna for å holde bein og rumpe varm. Ojojoj. Dårlig plass til forfengelighet her i gården! Kanskje like bra jeg bare skal være her ett år! Men følelsen av å komme hjem til Mushamna vil jeg aldri glemme. Etter et par dager på tur er all mat dypfryst – så da er det pasta med skinke eller tunfisk som gjelder. Men når maten er på bordet og gradstokken i stua kryper over null, kan man intet sted bedre være.
Vel hjemme i Mushamna, var vi nesten glade for å få en styggværsdag med unnskyldning for inneaktiviteter. Bra å ha tid til å spikke åtepinner samt starte på juleforberedelsene. Tiden til julehelikopteret er allerede knapp! Det blir nok smått med julekort i år, er jeg redd! Men jeg setter min lit til at tankene fortsatt teller... I morgen drar vi nemlig atter mot nord, så får vi se om værgudene er snille med oss så vi kommer oss hjem igjen til juleverkstedet…

Walking in the dark
We’ve had yet another trip to Gråhuken in nice weather. Almost clear skies, temperatures up to ten minus Celsius and not a lot of wind. Days and nights of checking traps under stars and Aurora is not so bad! Still it is sometimes hard enough to get up in the morning. The sleeping bag is so warm – and the hut like a freezer! Takes time to heat up.
This time we spent one night at Gråhuken and one night at Vårfluesjøen, adding even more traps to our hopes of catching one more fox before Narve leaves. But we must admit the hopes are not too high. Sometimes we must almost laugh when we start thinking about the meaning in all this. Sweating and freezing in the darkness, still with very small chances of catching foxes… But it kind of makes sense when we are here, so we keep going and do our very best. Even so, I must admit I was almost happy to get one bad weather day in Mushamna. It was a good excuse to stay inside and make Christmas cookies! Tomorrow we hope for stars, as we head for Gråhuken again. The last time before Narve leaves! Time is running so fast…

Et fangstlivsklisjé…

English version follows...

De siste dagene har vi levd på fangstlivets solside – selv om det er mørkt! Det er nå under en måned til vintersolverv, og månen er på ne. Dermed er det mørkt natt og dag. Men i klarvær er det fortsatt utrolig mye lys midt på dagen. Konturer av fjell og hav er godt synlige, og faktisk er det et svakt rødskjær i sør midt på dagen! Det går greit å orientere seg uten hodelykt, så vi bruker mørkesynet så mye vi kan. Men for å fote oss og skjelne nære detaljer må lykta likevel på også midt på dagen.
Godværet har gjort røktinga til en lek. Dessverre vil en stor, hvit kar også være med på leken! Dermed blir det konkurranse og vi må røkte fellene ofte. Laguna er verst. Fellene mot Vårfluesjøen og i området rundt Fiske Bay har heldigvis fått stå i fred. Vi har fått opp resten av fellene mellom Fiske Bay og Gråhuken, samt røktet nord av Gråhuken. Det er masse spor i nord! Både av rev og bamse… På turen opp gikk vi i gedigne bjørnespor. 30 kilo hund fikk akkurat plass til å rulle seg sammen og ta en hvil i fotafarene til karen!
Etter to netter på Gråhuken satte vi kursen tilbake til Mushamna. Utrolig nok sto skisporene like godt som på turen nordover, og hundene skjønte endelig tegninga. Praktisk sett har de vært mer til bry enn glede siden vi sjelden har spor å følge. Nå gikk hjemturen som en lek! Under en time til Vårfluesjøen, hvor hundene fikk hvile mens vi røktet feller og åt lunsj. Og så durte vi videre til Mushamna. Sånn skal det være!
Dagen i dag har vært en fangstmannsklisjé av de sjeldne med sein og lang frokost ispedd god lesing. Frost varslet rype, så det ble sogar fangst i stillongsen innimellom brødtyggene! På dagens lyseste la vi ut på vår lokale fellerunde med rødskjær i sør og samt lystig nordlys i vest og øst. Et stjernedryss over det hele omkranset hvite fjell og silkesnø. Joda, det var bare reven som manglet.
Nå har Narve fått vår halve rev på tane, brøda står i ovnen og både folk og firbente hundene har fått reinskjøtt. I morgen tasser vi atter mot nord for å røkte feller herfra til Gråhuken. Nå har vi ca 75 aktive feller, og vi må stå på skal vi få lurt reven før Narve reiser ned med julehelikopteret 8. Desember. Fingers crossed!

A trappers Paradise!!
The last days we have enjoyed the sunny side of the trapper’s life – despite no sun! It is now less than a month until Winter Solstice and the moon is down to zero. That means darkness day and night. But on clear days, we can still see a reddish gloom of light in the southern horizon! Amazing!
Checking the traps has been an easy job in these conditions. We’ve skied to Fiske Bay a couple of times, and finally we got up the last traps between Fiske Bay and Gråhuken. We spent two nights up there, before we skied back to Mushamna. Amazingly our tracks were still there! So for nearly the first time this year the dogs made their use. 17 kilometers was done in a shot. It is a lot easier when they know where to go!
Today has been kind of a hunters’ life cliché with late and long breakfast including some good reading. Then Frost barked and I had to go out in my woolen underwear and shoot a ptarmigan… At noon we went out to do the local round of traps under stars and a fantastic show of Aurora. Not bad.
Tomorrow we are again off to Gråhuken to check traps along the way. We saw a lot of fox tracks up there! But unfortunately also a lot of tracks after Polar bear. So we have to be efficient if we want to get more than the half fox we have before Narve leaves at the 8th of December. Fingers crossed!

Hjemmebesøk og første rev

English version follows...

Jaggu har det snødd mye de siste to ukene. Det var rene jobben å måke frem hytte og hundehus på Mushamna! Men førsteprioritet var fyring. Med minus 20 grader i hus var alle vanntønner selvsagt bunnfrosne. Men vi har erfart at bogskinke på boks utrolig nok er skjærbar ved samme temperatur! Og solbærsirupen var fortsatt i flytende form. Julechampagnen derimot, sto som en istapp ut flaska…
Neste dag var vi spente på å sjekke fellene i området. I klarvær og måneskinn la vi av gårde. Men det skulle vise seg at Lagunebamsen har røktet fellene godt mens vi var borte. Ikke nok med at han skremte vekk selen for oss, nå tar han reven og! Vår første rev ble fanget i ei klappfelle sør av Laguna. Men kun forpart og en kjeft full av åte var igjen. Bamsen hadde mesket seg med resten like før vi kom. Vi småskjente godt på karen da vi tuslet oss hjem over isen ”hans”. Vi er riktignok leilendinger i bjørnens rike. Men vi visste ikke at vi må betale avlat!!!
På kveld nummer to var hytta såpass varm at vi hælte å skrelle av klær og ta en punktvis vask av våre illeluktende legemer. To uker uten dusj er utenkelig i det siviliserte land! Men det er rart hva som tåles her oppe, selv om odøren når ytterklærne tas av frembringer latter og rynkede neser. Bra vi fikk tatt vasken, for neste morgen ringte Silje på Airlift. To timer etter ankom Trond og Leif i Dauphinen, klare for brødbakst, nysvidd eplekake og speiderhagl. Trivelig med kaffeslabras og nytt fra verden!! Vi savner radio her oppe, men lever lykkelig ”utvitende” om børskrakk og bekymrer oss kun over egen økonomisk krise…
Besøket satte oss godlynne og feriestemning, så resten av dagen klarte vi ikke annet enn å spise, lese Svalbardpost og glede oss over alt mulig rart folk har sendt oss. Jeg ble sint som et lemen over å oppdage at skiskoene jeg bestilte i mai (!) fortsatt ikke var kommet – til tross for gjentatte purringer. Narve er sikkert dønn lei av å høre meg syte over følelsesløse tær i litt for trange sko, men jeg trodde ærlig talt saken var ordnet i god tid… Heldigvis tok to hjelpsomme sjeler ved gjeldende butikk kjapt affære og fikk postet sko på dagen. Godt var det, for jeg var olm som en okse, og ikke en gang en skitur (!) kunne hjelpe på frustrasjonen. Derimot kom andre ting som gledet stort. Takk til Skinnboden for skinnsynåler, IGP for muttere og Apotek Spitsbergen for røkelse som bonus til hundenes ormekur! Og ikke minst til gulrøtter og yoghurt fra Bestefar Stein – og alle mulige slag godsaker fra Torkel. Svalbardfolkets godhet for folk på fangst er utrolig!
Nå har vi røktet feller i Mushamna – Vårfluesjøen – området noen dager. Bamsen er svært aktiv rundt fellene ved Laguna, så de kan vi sikkert bare legge ned. I dag setter vi kursen nordover til Gråhuken for å røkte der noen dager. La oss håpe på mindre bamsekonkurranse der oppe!

Home & helicopter!!
It has been snowing a lot the last two weeks, so digging out the out and the dog houses was quite a job! It also took time to heat up the big cabin. At minus 20 almost everything is rock solid! But after 24 hours of heating, we managed to clean up smelly bodies after two weeks wearing the same clothes… It is amazing what you quite easily can cope with, as long as the odors are accompanied by laughter as well as “horror”! ;-)
We were excited to heck the local traps, so the day after arriving we curiously went out in the moonlight to have a look. It showed out that our neighbor polar bear in the Laguna does the job for us. A lot of the traps were tore down, and our first fox was half eaten with the bate still in his mouth. He was caught in an iron trap, so the bear did not manage to eat it all. Now we have his fore body as a souvenir. Seems like the bear wants to make a point out of the reality: Up here he is the boss!
Wednesday we got a phone call in the morning, and two hours later a helicopter on a training flight using night vision goggles landed outside the door. Great to serve two “old” pilot friends some fresh cake and hear news from the outside world! And of course to receive mail and all kinds of goodies from friends and Spitsbergen companies. Thank you so much!The last days we have been focusing on traps around Mushamna – Vårfluesjøen, quite often checking them as number two after the Polar Bear. Today we wander off again, back north to Gråhuken. We hope for less competition with the bear up there…