Svalbard-syken

Svalbard-syken har nok tatt meg for lenge siden. Hva syken innebærer? Rett og slett at det alltid er vemodig å dra derfra! Det er alltid noe man ikke vil gå glipp av; midnattssol, fullmåne, lyset som svinner hen, sola som kommer tilbake, høstfest, mørketid, advent, venner som kommer tilbake, venner som drar. You name it! For meg ble det mental overdose å dra fra Svalbards siste solstråler, fullmåne, kuldegrader, skøyteis og magisk lys. Jeg visste det på forhånd. Jeg kom til å bli gal! Og det ble jeg. Mental forstyrrelse tre dager til ende. Nå er Ibiza, planer om Pyreneene og møte med gamle venner i ferd med å legge en demper på Svalbardsavn og anger over å dra fra ei vakker tid. Men mental balanse? Neppe. Is, kulde og snø vil nok for alltid bety mer enn strender, sand og høye palmer. Svalbardsyken har kommet for å bli…

 An Arctic desease 

Yes, I must admit. I have a mental disease! The disease is probably not very dangerous. But sometimes it can be painful enough! It’s an arctic suffering. A mental grief if you have to leave the place when you are not ready for it. Like now; - the vanishing light at Svalbard is incredibly beautiful! Together with a full moon, cold temperatures and ice on the lakes, I really do not know any better place to be. Ibiza might be a dream for many people. For me it makes no sense to be there instead of at Spitsbergen! Of course, after some days you adapt to sun and bikini, start looking forward to other holiday plans and meeting friends. It will be great! But for healing of the arctic disease there is no cure…

Tårnet "mitt"

Kartverket på veg til jobb!

Airlift kommer med rabiesvaksine til folket!

Last visit of Antigua