Forelsket

Ja, jeg innrømmer det. Jeg er forelska! I lyset, i livet. I naturen. I kjæresten. I hunden min. Og i Svalbard. Ikke det hektiske sommer-Svalbard når sola skinner døgnet rundt og man aldri kan legge seg. Ikke når man stresser rundt for å rekke tusen ting og det er folk over alt. Sommeren er fin, det er ikke det. Men det blir liksom litt for mye da. Man må ha fri og god tid for å finne roen. For å komme seg lengst mulig vekk fra mas og masser.

Jeg er glad i våren og – når vi suser over viddene med scooter, farter på ski med hundene og bestiger hvitkledde topper på ski for å rekke de første solstrålene på de aller høyeste toppene mens kulden knitrer i klær og snø. Det er vakkert det og. Men akkurat nå er jeg bare forelsket i høsten. Denne utrolig vakre tiden når vi har alt…

Solen er skeiv og gir oss de mest fantastiske lysspill. På fjorden er det snerk av is og store isfjell – men fortsatt tid for både båt og kajakk. Selen fryser nok litt, men dukker stadig hodet opp for å kike på oss. Når vi blir for kalde går vi i land. Marka er stivfrossen og vi svever av sted med syvmilsstøvler på. Det tynne snølaget gir lovnad om en vinter i anmarsj. Men fremdeles kan vi løpe omkring i lette sko og sirkle oss ut på islagte vann. Med skøyter på. Det er høsten på Svalbard.

Å sykle langs steinharde strender. Å klatre opp i sørvendt side for å nyte sola. Å komme hjem mens blålyset legger seg over fjellene. Knipse bilder og gå inn i varmen. Spise, se mørket komme. Stjerner. Tenne lys og ha det varmt inne. Sammen. Natta er mørk og byder til tung søvn. Neste morgen er frokosten rolig. Lyset er atter blålilla og snart kommer sola for sin siste visitt. Vi suger til oss restene for å lade opp til mørket som kommer.

Jeg vaser rundt med kameraet – sniker meg til et bilde mellom baneinspeksjon , fly, kontorarbeid og klargjøring til vinteren. Glemmer at det er kaldt. Glemmer at jeg må ha votter på. Fryser på fingrene, men smiler. Fordi det er så utrolig vakkert. Og fordi vi er så få som får oppleve akkurat dette. Svalbard – på sitt beste? En rolig tid da energien kommer krypende tilbake. Vi får tid til oss selv, hverandre og alt rundt oss. Vi har nok å gjøre, men ikke for mye. Vi har lys, men ikke for mye. Mørke, men ikke for mye. Kaldt, men ikke for kaldt. Alt er akkurat passe. Svalbard på sitt beste.

Autumn beauty
 A tribute to the autumn when light is changing, people are leaving and days are less stressful. This is the time of the year when we can enjoy light and darkness; sun and stars. A quite uncommon situation at Spitsbergen! Most of the year we have either – or; light or darkness. Now we have both. And we have more time to enjoy it… It’s the time of year when I want to climb mountains during the day and listen to candlelight music during night. Relax, calm down. Restore my energy. Enjoy the last rays of sun, enjoy the frozen ground, enjoy the stars. This is the Svalbard I am in love with.