Snøsommer

Written Monday 20th of July. English version follows.

Snøsommer!

Det er kaldt på Svalbard! I Ny-Ålesund har det blåst katt og kaniner i mange dager. Selv om sola skinner, er det kun goretex og ullgenser som teller. Med to-tre plussgrader i lufta, har vindkjølinga vært nede i minus 12 grader. Ikke varmt i det hele tatt! Likevel er jeg snål nok til å oppsøke vinteren. Selv etter ett år med ”konstant vinter” lokker hvitkledde fjellsider. Sammen med andre galninger i Ny-Ålesund, har det blitt skitur både til Feiring- og Zeppelinfjellet. Kalde fingre og dårlig skiføre til tross, er turopplevelsene gode! Men jeg er glad vi ikke har like mye snø som Tove og ”hønseflokken vår”… Les Toves rapport fra Mushamna!

Ærfugl i snøen!!!
I går kveld klagde jeg litt for meg selv over at snøbygene hadde gått til og fra det meste av dagen, og lurte til og med på om snøen kom til å legge seg. Utpå kvelden hadde den faktisk det oppi fjellsidene. Men i morges - etter bare 5-6 timers søvn var det ojojojojoj og "du stooore alpakka", som lektor Tørdal brukte å si! Utenfor var det nemlig HELT HVITT og usedvanlig lite som minte om sommer! Utsikten fra vinduet skulle tilsi at vi var i mars/april i stedet for 20. juli! Fjorden er helt full av is, og det ligger et hvitt teppe over det hele! Med snøhatter over alt! Jeg kunne måle 15 cm nysnø på sørsida av hytta, som ligger i le av vinden! Utover dagen har temperaturen sakte beveget seg oppover -fra minus 1 til pluss 1, men nå på kvelden går fremdeles snøbygene tett.
Jeg har fylt 5 store vanndunker med tung nysnø fra kun en bitteliten radius fra hytta, og det er vel det eneste positive jeg kan finne med denne snøen. De stakkars ærfuglvenninnene mine som ruger, ser jeg bare som små svarte prikker bortover tundraen - bare litt av hodene deres og nebbet er synlige. Har vært veldig forsiktig med å bevege meg rundt omkring, for det beste for dem er vel at de får ligge i ro under snødynene sine, tror jeg, og ikke bli skremt opp fra sine lune "hi" av en bekymret Fangstdame-Vikar!
Lurer på hvordan det går med rødnebbternene...! De er jo så små at de blir sikkert helt begravd i denne mengden med snø. Eller i alle fall eggene deres! De er jo irriterende, men det er jo likevel synd om all deres iherdighet var helt forgjeves! Fra en pålitelig kilde (Geir Wing Gabrielsen - fugleforsker)hører jeg imidlertid at småfuglene likevel kan overleve. Uffameg - jeg håper Geir har rett - og at venninnene mine berger både seg selv og sine små!
Til og med Rusk og Bajas sturer, og Bajas har sågar tilbrakt flere timer inne i huset sitt! Det er jo ellers ikke ofte det skjer! De eneste som virker å være muntre og upåvirket av snøfallet, er snøspurvene som hopper fornøyd rundt omkring! Men den bekymrede Fangstdame-Assistent-Vikaren håper på varmere vær og rask snøsmelting! Hilsen fra svært vinterlige Mushamna midt på sommeren!

Snowy summer
The Spitsbergen summer is quite chilly! In Ny-Ålesund we’ve had several days of sun – and heavy winds from the northwest. With two to three degrees in the air, the wind chill factor has been down to minus 12. My fingers got a frost bite during skiing the other day. Never forget gloves! Despite a full year of winter, I still seek snow. Together with some other lunatics from Ny-Ålesund, I have been skiing at the nice, snowy mountains nearby Ny-Ålesund. But I am happy that no snow clearance on the runway is necessary. Up at Mushamna, Tove and our nice nesting birds are all covered by snow. Read her story!

Wintertime in Mushamna!
Yesterday evening I was complaining a bit for myself looking at the snow that kept coming during the day! I was even wondering if it might stay in the ground after a while, as it already did in the mountain hills. After 5-6 hours of sleep, I glanced through the window - and shouted ojojojoj!!! Outside the landscape was all totally white, and absolutely nothing reminded of summer! The view from the window indicated March or April instead of 20th July. The fjord is nearly covered by ice as long as I can see and there is a white carpet covering everything! I measured the new snow to 15 cm at th

e south side of the cabin which is the side sheltered from the wind.
During the day, the temperature has risen from minus 1 to plus 1, but it is still snowing! I have gathered a lot of new snow for water - which is the only positive thing about all this! My poor eider-girlfriends who stay stubbornly in their nests I can see as small black spots in the white - only their little heads are visible! I have moved around very carefully today, as I suppose the birds are better off under their white carpet - instead of being scared around by a really worried Trapperlady-Assistant-Substitute!
I also wonder about the Arctic Tern. They are so small and could easily be buried in the snow - at least their eggs! Of course they are annoying, but I still don't want them to lose everything that they have really fought for! From a very trustworthy source (Polarbird scientist Dr. Geir Wing Gabrielsen) I hear that all the birds have good chances of surviving! I really hope that Geir is right, and that both all my girlfriends and their chicks will survive!
Even the dogs are mopping, and Bajas even spent several hours INSIDE his house today! The only ones that seem to be happy are a couple of snow buntings who are jumping around all over the place! The Trapper-lady-Assistant-Substitute is waiting for warmer weather and rapidly melting of the new snow! Best regards from winterly Mushamna in the middle of the summer!

(Nye) Fugleliv

(New) Birdlife - Written Sunday 19th of July.
English version follows

Den arktiske sommeren er kort og hektisk. I år kom våren 2-3 uker senere enn "normalt", noe som skaper ekstra stress for langsveisfarende fugler. Jeg blir rent misunnelig når Tante Tove forteller om barselvisitt til pittesmå ærfuglnøster. Det skulle jeg gjerne ha sett! I Kongsfjorden hekker denne arten på holmer - nesten fri for både mennesker og rovdyr. Ilandstiging er forbudt fra 15. mai til 15. august. Visittid og barselbesøk er forunt noen få fugleforskere fra Ny-Ålesund. Likevel får byens befolkning gleden av å se små nøster på nært hold. På tur blir man angrepet av både tjuvjo (bildet) og terner. Men hvitkinngåsa vaser fredelig rundt mellom husveggene og er ikke det minste redd for folk. I fjor fungerte sågar ei jente med stokk som surrogatmor! Sjekk ut Maarten Loonens fantastiske webside på http://www.arcticstation.nl/! Nederlenderne samler også på bajs fra snøspurvunger. Enkelte ting ser man bare i Ny-Ålesund… Eller i Mushamna! Les Toves fantastiske rapport fra nord:
Familieforøkelser!
I tre uker har jeg tasset rundt her mellom svært mange ærfuglreder, der fruene ligger pal nesten uansett hva som hender rundt dem! Jovisst, det er jo endel av dem som er litt skvetne og springer avgårde når man nærmer seg, men enkelte er svært beskyttende overfor sine egg, og presser seg bare ned og nekterå rikke på seg til tross for gjentagne overtalelser fra min side. Vil jo bare seom jeg kan få et egg eller to av dem. Men de mest iherdige lar jeg være. Jeg beundrer deres mot og usvikelige tålmodighet, og synes de fortjener å beholde alle sine egg! Og nå har undrene begynt å skje. Frua som har ligget parkert inntil husveggen rett under kjøkkenvinduet, kunne i går fremvise 4 små, mørkegrå nøster! Så skjønne! Det syntes visst "nabokjerringene" også. Det har vært en evig rensel og kakling av besøkende fruer og en og annen e-kaill som helt sikkert har vært på "barsel-visitt"!
Den siste uka har det også vært en og annen Ringgås i lufta, men onsdag kveld landa de her nedenfor hytta. Skvaldrende og småkjeklende kommer de spradende opp fra stranda og hiver seg over de små gresstustene som har tittet opp på den steinete tundraen. Etternølerne kommer løpende i et imponerende tempo for å nå igjen de andre - lett frustrert spenner de innimellom ut vingene som ved et trylleslag har blitt helt ubrukelige til å fly med. Ennå et av naturens merkelige krumspring. Nå kan jeg se flokken på ca. 105 fugler beite fornøyd på tundraen ei stund, mens de i neste øyeblikk som et flygende teppe seiler avgårde og kaster seg på fjorden. Minner meg litt om denne sangen; "ut og pess og inn å dainns..."!
Noen av de hvileløse ærfuglene uten egg å passe, ser litt rart på dem og en og annen ser innimellom ut til å ville dra i gang en samtale med nykommerne - uten at de synes å lykkes med det!
Rødnebbterna er om mulig ennå mer hissig enn før, og jeg kan knapt bevege meg utomhus uten å bli kraftig angrepet. Mistenker at nye verdensborgere av den arten også vil se dagens lys veldig snart!
Nå håper jeg at snøbygene kun er forbigående, og at sommeren kommer tilbake om litt!

(New) Birdlife!
The Arctic summer is short and hectic. This year the spring came 2-3 weeks later than “normal”. This means extras stress and less success for many species. But now several small birds have seen the first rays of Midnight Sun. Many obstacles have to be forced before they can leave the islands and fly south to the winter home. But hopefully some will succeed. In Ny-Ålesund the barnacle geese are walking around close to the houses, trying to save their young ones from hungry foxes. Last year Maarten Loonen from The Netherlands even did a research project with a girl being their surrogate mother! Funny thing. Check out their amazing webpage at http://www.arcticstation.nl/! This year they are collecting shit from snow bunting (photo) living close to the dog yard. In Kongsfjorden the Eider ducks nest at islands protected from people. But at Mushamna Tove is first in line for visiting the Eiders as the first youngsters are out of the eggs. The female under the kitchen window can now show her tiny babies to all visitors coming by; apparently quite a show – according to Tante Tove.

Guttebesøk

Written 86h of July. English version follows

While me, Frost and Tundra try to adjust to crowds of people and dogs in Ny-Ålesund, Tove enjoys her remote life at Mushamna. But she does not seem to bee too lonely... Listen to her story from "just another day". Først på norsk:

Guttebesøk

Hadde et meget kjapt besøk på fredag kveld. Forskningsskipet "Lance"meldte sin ankomst om et-par timer, men allerde 10 minutter etterpå hørtejeg rotorer over her og med ett stod helikopteret parkert ved NP'sfuel-depot 150 meter fra hytta. Kun litt over en time og 2 løft seinere varbyttet av gammelt fuel med nytt klart, og både båt, helikopter og folk varplutselig borte igjen! Kjapt inn og kjapt ut, heter det visst! Fikk ikke engang tid til å sette over kaffen, og langt mindre varme hjemmebakte kanel-liljer som planen min var!
Bra var det at bråket fra helikopteret jaget en av de faste bamsene som lå rett borti her, og etter at den hvite, pelsbelagte rumpa hans forsvant i fulltfirsprang mot sør, har jeg jammen ikke sett snurten av en eneste isbjørn! Trenger kanskje et helikopterbesøk i ny og ne for å holde dem unna!
Mandag var en nydelig dag, og kvelden ble tilbragt i sola i vestveggen motfjorden. Her kan man lese, skrive, titte på dyrelivet og båter som sigerforbi og småpludre litt med hundene - nesten alt på en gang!
Utpå kvelden gjør seilbåten "Explorer of Sweden" sin entré rundt et stort isflak og setter kurs mot laguna. Det viser seg at ombord er noen vågale svenskereventyrere med Ola Skinnarmo i spissen. På sin ferd har de lagt en liten omvei via Svalbard, mens ekspedisjonens egentlige mål er å ta seg gjennomNorøstpassasjen i den 60 fot store seilbåten (les om ekspedisjonen påhttp://www.skinnarmo.com/)! Et overraskende, men hyggelig gjensyn med PM fra PolarQuest og møtet med ytterligere 6 trivelige, svenske "gutter", gjorde sitt til at det ble en minnerik aften. Men hva kan man si; sammen med den triveligegjengen blir man blir invitert til grilling i fjæra og får servert en fantastisk 3-retters middag som ikke står tilbake for "noe av det beste frautlandet", og til gourmetmåltidet serveres i tillegg en utsøkt Amarone-vin! SÅ godt kan man ha det på nesten 80 grader nord en helt vanlig mandagskveld!
Etter en titt på Mushamna Fangststasjon og en "fika" med nybakt eplekake tirsdag ettermiddag, seilte eventyrerne videre på sin sikkert etterhvert merstrabasiøse ferd enn de hittil har hatt. Fangstdame-Vikaren satte stor pris på visitten, og ønsker alle gutta lykke til!

English version: Boys!
I had a quite brief visit last Friday evening. The research vessel; "Lance" was here in order to change old fuel with some new at the Norwegian PolarInstitute's depot. The radio call estimated their arrival 1-2 hours later, but within 10-15 minutes the helicopter was parked 150 meters from the cabin!About one hour later, Lance was suddenly heading north again as well as helicopter and people! They didn't even let me put the kettle on!
A good thing was that the noise of the helicopter scared away one of the regular residents, and his white, fury behind was the last I saw of any PolarBears since then! Perhaps a visit from a noisy machine from time to time

is the answer to how to keep them away!
Monday was a beautiful day, and the evening was spent in the sunny, western wall towards the fjord. This is a very good place to read, write, gaze at thebirdlife and the ships passing by and do some small talking with the dogs - most of it at the same time!
Quite late in the evening I can see "Explorer of Sweden" making her entrance around a big iceflow, heading towards the laguna. On board are some Swedishadventurers, led by Ola Skinnarmo. The have now made a small detour via Svalbard, but the main intention of their expedition is to sail through theNorthEast passage in this 60 feet sailing boat (read about the expedition at http://www.skinnarmo.com/)!The rest of the evening was spent in the very nice company of these 8 "boys". I was invited to a barbeque at the beach; and note this: We were served anabsolutely first class 3-course dinner accompanied by an excellent Amarone-wine. This is how wonderful it can sometimes be at nearly 80 degrees North!
After having visited Mushamna Trapper station Tuesday afternoon, the adventurers sailed off heading for their probably toilsome expedition. TheTrapperLady-Summer-Substitute appreciated highly their visit and wish them all good luck!

Ærfugl, ensomhet og folkevrimmel

Jeg er tilbake i Ny-Ålesund og et liv i relativt normale former. I alle fall sett ut fra et Svalbardperspektiv! På returen fra fastlandet fikk jeg treffe Tuna i Longyearbyen. Mor Marta og Bestefar Stein syntes dama hadde blitt god og rund i kantene. Både Tuna og jeg har tatt ”adaption to the arctic” på alvor! Men nå må vi visst slanke oss begge to… Frost og Tundra trives blant fristende ungtisper i Ny-Ålesund, og er som ungdommer fleste lite opptatt av ”mammaen” sin. Men gjensynsgleden med Oddbjørn var stor, og i sommer får de nok ut på mange turer i Ny-Ålesundstraktene. Jeg har vært på blåtur uten hund i helga, og nytt godt av sol og sommer to døgn til ende. Ellers er det trivelig å være blant gamle og nye kjente i Ny-Åleby, selv om ei stakkars fangstdame av og må stikke seg litt vekk når folkevrimmelen blir for påtrengende. Mandag kom sambygdingene Thomas og Kaptein Terje på besøk – medbrakt 1070 mennesker i skipet Black Watch. Verden er ikke stor, men menneskene mange! Her følger rapport fra Tove på Mushamna:

Loneliness and crowds
Reality is returning! I am back in NY-Ålesund, attending my old job as an airport leader for one month. It is nice to see old friends again – and to gain some new. On my return from the mainland, I visited Tuna in Longyearbyen. Great to see her again! I was looking forward to my reunion with Frost and Tundra in Ny-Ålesund, but obviously they are like any other youngsters; more interested in young girlies than their “mother”! Still they seemed to appreciate having me back and to see Oddbjørn again. He will work here during summer, so the dogs can look forward to good times with many trips. I had an amazing weekend enjoying boatlife, sun and summer. We spotted a lot of seals, but did no hunting! There are a lot of people in town – and a lot of tourists. Monday two friends from home came by with Black Watch and 1070 passengers. Terje is the captain on board, and more used to crowds than the trapping girl from the north… Tove is still enjoying the loneliness up north, but according to her blog she does not feel alone:

ENSOMHET???
Ensomt her i Mushamna - hvem sier det??? Skjønner ikke hvor dere tar det fra?Her er det jo to alldeles vidunderlige hunder - Rusk og Bajas - som er helt skjønne på hver sin måte og helt sikkert verdens aller beste isbjørnvarslere!Iblant har jeg dem imidlertid mistenkt for å varsle littegranne bare for å få litt kos...! Isbiter som flyter forbi innebærer sjelden en trussel! Og her eropptil flere ærfugl-frøkner som har skjønt at jeg ikke ønsker å stjele eggene deres og ligger helt i ro, samme hva som skjer rundt dem. De som ikke allerede er "vel etablerte" vagger rundt og småkjekler om de beste rugeplassene. To av dem ligger helt inntil husveggen her, og de skakker på hodet ogkikker litt rart på meg når jeg måker i vei for å hjelpe snøen å smelte... :-) Ikke for at den trenger så mye hjelp nå om dagen - jeg kan nærmest HØRE atden smelter! Her om dagen hadde vi 30 varmegrader i solveggen! Det må "for the record" sies at akkurat det hører til unntakene!
Her er et-par ismåker som bor i kjøttstativet, 2-3 hvalross som ruller rundt i fjorden nesten daglig utafor her og flere og flere ringgås som kommer innettersom snøen smelter unna. Har også hatt gleden av å se titalls kvitfisk boltre seg i fjorden rett nedenfor hytta. Dessuten finnes det også horder avseriøst illsinte rødnebbterner (har skrubbsår i panna etter ei svært nærgående av arten) og dessuten masse terne-skit på lua mi. De burde jo væreglade for at jeg holder bamsene vekk pluss at jeg heller ikke er interessert i de bittesmå eggene deres. Men nå har jeg lyst til å ta noen bare på pur F...!
Så ensom er nok ikke riktige ordet, nei! Om det kommer noen mennesker på besøk, ja det får tiden vise. Først så det ut til at isen ville sette en stopperfor slikt selskap, de siste dagene er det isbjørner som har forhindret besøk!
Har hatt 4 stk "fastboende" sådanne tråkkende rundt de siste dagene - ei binne med ettårs-unge, en ganske ung hannbjørn og en til hannbjørn av litt størrekaliber. Bajas og Rusk har derfor hatt det travelt både natt og dag, for nå har isbjørnene oppdaget overfloden av ærfuglegg ved hytta, og de trekker segveldig motvillig vekk fra godsakene når de først er kommet bortil. Det er litt slitsomt å springe opp i pysjen flere ganger pr. natt, så jeg ser frem til at eggene er klekket og alle bamsene kanskje finner seg andre jaktmarker! Men det er vel ikke verre enn å ha unger med kolikk, tenker jeg, og jeg har tross alt sovet godt sist natt - uten at Rusks boffing vekket meg en eneste gang!
Nå er det fredags kveld, sola har nok en gang inntatt himmelen uten forstyrrende skyer og Woodfjorden og fjellene rundt den kan nytes i all sin prakt! Dette er i sannhet et av de vakreste steder på jord!
Ha en riktig fin sommerhelg dere der sør også!

Loneliness???
Who says that I am lonely in Mushamna? I cannot understand from where this comes!
Here are two absolutely wonderful dogs - Rusk and Bajas - who are both lovely in their own and individually ways and additionally being the world's bestPolar bear guards! However, sometimes I suspect them to give a tiny alert just bacause the want to be cuttled...! Small floating ice has never been knownto be any big threath!
And here are quite a few common-eider-"senoritas" who have finally understood that I am not going to steal their eggs, and they stay put in their nest nomatter what is happening around them. Even at close range! Two of the kind have settled just next to the cabin's wall, looking at me in a rather strangeway when I'm busy showelling snow around in order to help it to melt! Probably I don't even have to do this as I sometimes can HEAR the melting! Just a fewdays ago we had more than 30 degrees Celsius in the sun! For the record - this is really not very common in this area!
There are also a couple of ivory gulls - mostly staying in the meatrack, 2-3 walrusses swimmming around in the fjord and the brent geese are coming inlarger number every day as the ground becomes free of snow. I even saw a big crowd of belugas in the water just outside my window the other day and a Finwhale also passed by. And of course, here are numbers of serious angry Arctic terns! Really - I think that instead of constantly attacking me, they shouldbe happy that I keep the polar bears away from their eggs! Plus; I'm not interested in taking their really tiny eggs anyway! However; i feel like taking afew of them away just to be mean...!
Anyway; lonely is not exactly the right word to describe the situation! If there are any human beings coming to visit? Well, we'll see! First the ice haseffeciently stopped this - and during the last few days the Polar bears in the area have scared off all attempts of any visit of such kind!
I have had 4 "residents" wandering around the last days - one female and her one year old cub, one quite young male and another male somewhat bigger. Bajasand Rusk have been really busy both night and day, as the bears now have discovered the overflow of eiderduck eggs around the cabin! They are reallyunwilling to leave these delicaties after having started the meal! I find it quite annoying having to run out in my pyjamas several times per night inorder to chase the egg-hunters!
This is Friday night, I've finally had a good night's sleep and I'm sitting in the sun admiring the beauty of the Woodfjorden and the mountains around it!I tell you: this is really one of the most beautiful places on earth!
Have a nice weekend, everybody!

Flyttesjau fra Mushamna

Mens jeg nyter sol og sommer hjemme på Nordmøre, besørget Einar og Tove flyttesjau i Mushamna. Onsdag 1. Juli ankom Sysselmannsfolka og alt gods ble ført via Polarcirkel om bord i Nordsyssel. Noen timer etter dro Nordsyssel mot sør, med Einar og tre stk fangsthunder om bord. Torsdag kveld kom Frost og Tundra hjem til hundegården i Ny-Ålesund, hvor Sverre Bjørn, Junior og Gunnbjørg tok vel i mot de to rakkarene. Nå skal Dagfrid passe de to til matmor kommer tilbake til Ny-Ålesund neste torsdag. Tuna fulgte Einar videre til Longyearbyen, hvor hun i dag fikk treffe mamma Marta og Bestefar Stein igjen etter ti måneder som sjefstispe i nord. Det ble nok et hjertelig gjensyn. Jeg synes det er trist at jeg ikke fikk delta på nedflyttinga, men innser at tiden ikke alltid strekker til. Jeg hadde behov for noen dager med mor før jeg reiser tilbake til nord. Nå forbereder jeg meg til bryllup på Oppdal, mens Tove, Rusk og Bajas vokter Mushamna ærfugler mot bamser og rev. Bloggen vil leve videre med teksta fra Tove og meg, supplert med noen gamle og noen nyere bilder… Her følger Toves beretning fra flyttesjauen:

Dette tror jeg er den mest merkelige reisen jeg har vært på i mitt liv! Og det uten å reise noen steder, men se at alle andre reiser! Einar – gode, flinke, overforbi-snille Einar drog av gårde sammen med Tuna, Frost og TundraN! Men ikke før han hadde fiksa fiskestanga mi, fastfortøyningen (med hjelp av Anders og Oddleif) og baka en populær sjokoladekake (som jeg må spise opp restene av alene...). Vi hadde en kjempemiddag på storkobb-kjøtt som var marinert siden helga (takk, Linda!!!) med rødvin til som avslutning på vårt 3-dagers lange samboerskap! Og avslutningen med masse hyggelige folk fra SMS rundt bålet - sikkert minst 100 meter fra kulturminnet (Nøis-bua) var usedvanlig trivelig! Jeg nevner i fleng; Petter (Pjotr), Mona, Sissel, Per Kyrre, Halvard og så Trine Krystad, da! Sååå koselig! Men da de tok med seg Einar og hundene ombord på Nordsyssel, ble det litt trist likevel! Må innrømme at jeg felte noen tårer på vei opp fra stranda i stad. Men nå er Rusk og Bajas flyttet på fremsida av hytta og tatt plassene til Frost og Tuna. (Tundra Nuka skal få sin gamle plass tilbake i august!). Rusk ruver stor og sikker på taket til Frost's hus og ser fornøyd utover fjorden, og jeg tenker at vi skal få det fint sammen, vi tre! Ærfuglene ruger på sine egg, ismåsa tar noen runder, men vil helst sitte i kjøttstativet, rødnebbterna har det travelt med å jage folk og andre som trenger seg inn på deres enemerker, isbjørnbinna med unge har vi ikke sett siden de seilte av gårde på et isflak i dag morges, selv om de kommer sikkert tilbake i natt! Men skyene synes å bryte opp og kanskje blir det endelig sol i morgen? En litt selsom følelse er det jo å skulle være her alene på ubestemt tid!Og med denne ubestemmelige isen inn og ut av fjorden vet man jo aldri når man får besøk igjen! Men Rusk og Bajas er gode kompanjonger som helt sikkert vil holde humøret oppe!

English short cut version:
While I enjoy 30 degrees and sun at the west coast of Norway, Einar and Tove did the last preparations for the big ”stuff shifting” from Mushamna. Sysselmannen came with the ship Nordsyssel to pick up the big load. Einar and “my” three precious dogs followed to the south. Now Frost and Tundra are back in their first home in Ny-Ålesund, while Tuna arrived with her “parents” in Longyearbyen this morning. Einar is heading to the mainland today, while Tove is left at Mushamna. Together with Rusk and Bajas she will look after the station and guard the Eider Ducks from polar bears and foxes. The blog will continue with reports from Tove and I, telling about every life and sharing various bonus stories from the year that has passed. Keep following us!

Heim te mor

Franske Emelie sa en gang at feilen med fly og rask forflytning er at kroppen flytter seg fortere enn sinnet klarer å fordøye. Litt av den følelsen hadde jeg da Tommy og jeg landet i Longyearbyen mandag ettermiddag. Line fra Svalbardposten huket tak i oss for intervju, men det var ikke mye fornuftig hun fikk ut av to oppgirede sjeler på retur fra isolasjon til sivilisasjon. En runde på Svalbardbutikken ble raskt forkastet. Slitne og i følelsemessig skoddeland var det bedre å krype i hi hos Marta og Bestefar Stein. Overnatting var selvsagt ikke avklart på forhånd, så gode venner var gode å ha. Snart slang to stk fangstfolk seg på sofaen mens Marta kokkulerte kanomiddag med grønnsaker ”an mass”. Deilig… Da vi litt etter spiste årets første pinneis til kaffen, var behovet for ytterligere bravader borte. Det var lite som minte om de gamle fangstfolks storfest ved tilbakekomst til Tromsø. Beisaren og Nøis ville nok ha ristet på hodet over fangstfolkene som sløva og dullet med en småunge istedenfor å gjøre byen utrygg! Men det er en særegen følelse å leke med et barn som ennå lå i mors mage da vi dro på fangst for ett år siden. Vesle Varg har allerede blitt ti måneder gammel og vitner om at vi faktisk har vært borte ei stund. Mailboks og facebook hintet om det samme. Ett år uten internett tilsvarer ca 96 vennerequester på fjesboksa, samt et tusentalls nye mailer på yahoo. Det tar nok en stund før alt er lest! Energien til å dra på byen uteble, og isteden moret jeg meg med å se bloggen for første gang siden jeg opprettet den. Samtidig gledet jeg meg stort over å ringe venner uten å stå på taket for å få signal og betale 11 kroner minuttet for slarv og fjas. Jo takk, sivilisasjonen har sine fordeler! Mushamna var allerede et fjernt minne da jeg ringte Tove og Einar for å høre hvordan døgnet hadde gått. De rapporterte om syv bamser, snø i lufta og ishinne på vannbøtta i gangen. Jeg pakket snippesken for fastlandsfly og 30 varme grader... Det ble ei kort natt før Bestefar kjørte meg til flyplassen for neste forflytning. Jeg hadde gruet meg litt for egne reaksjoner på en så rask endring i tilværelsen. Men det føltes faktisk ikke rart i det hele tatt. Neste morgen landet jeg på Gardermoen, loffet gjennom passkontrollen og satte bein kurs mot Convenience i første etasje. Sushi i sola på handikapparkeringa utenfor avgangshallen er fast takst ved finværsventing på Gardermoen. Galant brettet jeg opp buksa så hvite Svalbardlegger med ett år gammel hårvekst fikk et slikk av sol. Godt jeg ikke traff noen kjente! Skuldrene var allerede solbrente da jeg gikk om bord i flyet for siste etappe på reisen. Halvveis til Kristiansund, snudde flyet på grunn av tekniske problemer. Men tirsdag ettermiddag kunne mamma møte meg på Kvernberget. Det var nok ei letta Audhild som endelig hadde fått hjem jenta si. Og selvsagt var det godt å se mor igjen! Men for meg føles det ut som jeg bare har vært borte ei ukes tid. Likevel ble omstillinga til fastlandslivet skånsomgjort i form av besøk hos Svalbardfolket Kristin og Pål Higraff på Frei. Etter is og melon i solsteika, var Linda rødsvidd og måtte hjem til mors aloe vera. Den samme mora fikk en dose skjenn over flagget som vaiet til topps hjemme på Lyngrabben, mens naboer vinket fra en veranda badet i kveldssol. Likevel var oppstyret glemt da små og store nevøer kom på tantebesøk og benket seg rundt tacos i hagen. For min del ble kvelden avrundet med joggetur under midnattsrød himmel - uten rifle, men med lukt av gress og sjø. Utrolig bra! 30 grader og bading med smånevøene dagen derpå var ikke mindre kjekt. Tankene går stadig til Tove, Einar, hunder og bamser i Mushamna. En del av mitt hjerte vil alltid være på Svalbard. Men det er vel ingen tvil om at fastlandet også har sine gode sider…

Home to Mum
Emelie from France once said that today’s fast moving from one spot to another is happening too fast for our mind to comprehend. This was something I worried for as I landed in Longyearbyen less than 24 hours after leaving Mushamna. My eager to go out on the town and meet many people was none existing. Instead I went to Marta and Bestefar Stein, “hiding” on their sofa while Marta made delicious food with loads of vegetables. As Tommy and I got coffee and the first icecream for a year, we were both happy with the calm situation, slowly adapting to the new life. The old Trappers would not have been proud of us. We made shame on the old trapping tradition with party all night once back in the civilization! Instead I was happy talking to friends and playing with little Varg. It feels like I have only been gone for a week. But as I look on this little man that was not even born when I went to Mushamna, I have to realize a year is gone. The amount of unanswered e-mails and messages on Facebook tells me the same. It will take months before I am able to answer it all! Also it was funny to go on internet and look at my blog-site for the first time in one year. Thank you, Andreas, for an excellent job! Now I

can update the page myself, and even put huge photos out on the net. AND make phonecalls to friends without standing on the roof searching for signal and paying more than an US dollar a minute for talking. My world got even closer to real life as Bestefar drove me to the airport the same night. Soon I was sleeping on the plane, heading for Oslo airport, Gardermoen. My next flight was hours away, so I took place on a handicap parking in the sun, eating sushi for breakfast and giving pale, hairy legs the first rays of sun. Times when it is nice not be recognized by anyone… ;-) My next flight had to turn half way due technical problems, but Tuesday afternoon Mum could greet me at the airport in Kristiansund. I bet she was the happiest mum in town, getting her daughter back from the wildlife. But she seemed to be disappointed that I did not look like a hunter with big muzzles! To her comfort, I told her the muzzles were all embedded in my extra fat storage after one airs adaption to the arctic. In 30 degrees the fat might melt so the muzzles can appear! After some hours at the mainland, I was already sun burnt and amazed that the mosquitoes were biting as soon as the sun went down. The taco dinner was quickly shifted from the garden to the living room. And soon after my nephews and I definitely had to go for a swim to cool down in the heat. My thoughts are often flying to Mushamna, were Tove and Einar had seven polar bear visitors in 24 hours, a layer of ice on the water bucket and snow in the air. A part of my heart will always live at Spitsbergen. But the mainland of Norway has a lot of treasures – in addition to the ability to share precious time with family and friends…

Fangstfolk på flyt(t)

Søndag 28. Juni opprant dagen jeg hadde gruet for. Jeg hadde sovet i sola på taket om natten. Skjønt mye søvn ble det ikke. Ei binne og en unge holdt nattlig underholdning med hopp og byks fra isflak nede på fjorden. Ternene kjeftet seg hese mens ærfuglen opprettholdt sitt sindige surr. Jeg lå der og klarte ikke annet enn å våke for å nyte alt det vakre rundt meg. En skitur i vassen snø søndag morgen avslørte isforholdene sett fra en liten høyde. Det var mye is i Wodfjorden og Tommy hadde liten tro. Men klokka tolv kastet Torkel og Carl Petter loss fra Ny-Ålesund. Og jaggu. Seks timer etter kom de sigende ut av tåkehavet, med en stk Buster XXL, en stk Magnum og en stk Tove med masse godsaker i snippvesken. Litt etter labbet tre Svalbardtubbies seg opp til Einars deilige røyemiddag i Mushamna. Mr. Larsen og Mr. Nilsen hadde sett seg ut en vindluke i varselet, og hadde tid til kaffe og kaker før ferden gikk mot sør. Tove og Torkel overbeviste meg om at dønningene betydde banking som oversteg human hundetransport. Trist tok jeg farvel med Tuna, Tundra og Fost. Litt etter vinket Tommy og jeg adjø til Tove og Einar, mens våre båtførere styrte ror og startet vår seilas mot sivilisasjonen. Jeg skal innrømme at tårene kom. Jeg har gremmet meg mye over at jeg ikke skal være i Mushamna hele sommeren. Men jobben kaller og det fine med oss mennesker er at vi har en utrolig evne til omstilling. Snart var sinnet innstilt på reisen, og jeg ble riktig nervøs for at vi måtte returnere der vi snirklet oss ut mellom isflak på en skoddedekt Woodfjord. Flere ganger holdt det på å gå i stå, og selv Kamikaze måtte gi tapt for ismassene. Men etter slalåm mot øst og vest og sør og nord, rundet vi plutselig Velkomstpynten. Blikkstille hav med drivis ble erstattet med dønninger og åpent hav. Men trøstig banket vi vår vei mot sør. Fem timer etter ankom vi Ny-Ålesund. Våre båtførere var slitne etter vel gjennomført henteoperasjon, fangstfolket i ”tåkerus” etter forflytning til en annen verden. Jeg var lykkelig over å kunne snike meg i land midt på natta uten velkomstkomite og styr. Det føltes ut som jeg hadde vært på en vanlig helgetur med Torkel der jeg kleiv i land med ryggsekk og gevær. Fangståret var allerede som en fjern drøm. Da vi traff gamle kjente på kaia, var kommentarer om mine lange lokker det eneste som vitnet om et lengre fravær. Men denne gang kunne jeg ikke tusle hjem til Hvitt. Isteden tok Tommy og jeg inn på hotell, med sjokolade på puta og det hele. Dagfrid vaskedame gjør sine ting med flid! Men mens fangstmann Tommy parkerte harpunen ved døra og gikk til køys, dro fangstdama til flyttelasset i containeren for å erstatte stillongs og ullskjorte med singlet, shorts og sommerkjole. Blant zargesser og jerrykanner fant jeg også er par sommersko. Før jeg var klar for en time på puta. Etter mange døgn med lite søvn, var jeg i ørska da jeg gikk i dusjen neste klokka sju neste morgen. Jeg reflekterte vel egentlig ikke så mye over første dusj på ett år. Men jeg savnet en real ryggskrubb og det var deilig å kunne vaske ett år gammelt hår i ubegrensede mengder vann. Gullende ren kunne jeg tusle opp til Kings Bays kantine for å meske meg med yoghurt, frukt og tomat. Mmmm... Men gjensynsglede med gamle venner overskygget luksusen. At mennesker er viktigere enn materielle ting, er det ingen tvil om! Det ble en hektisk dag i Ny-Ålesund. Etter ett års fravær, måtte Mattias gi meg oppdateringer i min gamle jobb. Samtidig skulle praktiske ting ordnes og folk hilses på. Men samme ettermiddag gikk min ferd videre til Longyearbyen. Veien til sivilisasjon i sør gikk i springfart! Snart satt både Tommy og jeg om bord i Lufttransports Dornier på veg til Svalbards metropol. Skrytende i ren Beisarenstil fortalte vi Sysselmannens folk at årets innhenting av fangstfolket på Mushamna og Austfjordnes kostet snaue 3000 kroner! Men vi passet oss vel for å dra strikken for langt. Sysselmannens bistand for å flytte hjem vårt gods er gull verdt!

Hunters heading home
Sunday evening Carl Petter and Torkel arrived at Mushamna with one Magnum, one Buster and one Tove… We hardly believed it as they emerged out of dense ice floes in the fog. But they were happy as ever after six hours travelling from Ny-Ålesund. They even had time for dinner and coffee before they returned from Mushamna. I was quite sad as Tommy and I waved goodbye to Tove and Einar, while Torkel and Carl Petter took us out on the foggy fiord. Leaving my home for a year was very hard. But humans adapt fast. As we tried to find our way through the drift ice, I was worried that we would not make it. As we suddenly embarked out of the ice, I was happy to know we were on our way to Ny-Ålesund. The return took us five hours, and our excellent boat drivers were quite exhausted as we “landed” on the pier in Ny-Ålesund. With only a backpack and a gun on the boat, I felt like I returned from an ordinary weekend trip with Torkel! My year at Mushamna was already like a faint dream. And I was pleased that we could sneak ashore without any big welcoming hurray’s. Without any fuss we made our way to the hotel, where Tommy parked his harpoon and jumped to bed. I went to the container to search for shorts and singlet for my holiday in the heat. After my third night in a row with less than two hours sleep, I did not reflect much about my first shower in a year. But going to the Mess and have breakfast with yoghurt and fresh fruits was nice! Still the best thing about coming back was seeing old friends again. No doubt: People are far more important than luxury and material things! Nice to see everybody again, even though I did not have time to talk much. Mattias had to update me on new things at the air traffic tower before both Tommy and me jumped on the plane and headed further south. Civilization was calling us loudly…

Vakker-vemodig avskjed med Woodfjorden

Woodfjorden viste seg fra sin beste side under mitt siste døgn i Mushamna for denne gang. Det er utrolig vakkert i nord nå. Sitter man stille lenge nok, kan man se snøen smelte. Det forsvinner flere meter for dag! Stadig flere ærfuglreir dukker opp på de underligste plasser, - i veddungen, ved dodøra og kloss ved hundene. Enkelte fugler er så tamme og pliktoppfyllende at de må løftes av reiret før vi tar dagens egg. Til gjengjeld kommer vi løpende med tung skyts og ammo hver gang en isbjørn prøver seg på reirplyndring. Og det er ikke sjelden på denne tiden. Ei binne med en unge er særlig hyppige gjester. Samtidig er båtsesongen i gang, og på dager med gode isforhold ser vi stadig nye skuter tøffe inn fjorden. Flere forskningsvenner fra Ny-Ålesund har meldt sin ankomst på diverse tokt i juli. Det formelig syder av liv både på fjorden og rundt hytteveggene. Vann og elver er i ferd med å åpne seg, og snøen bak hytta skjuler en halv meter med slush og vann. Midt oppe i alt dette har jeg pakket pikkpakk og gjort klar til nedreise fra Mushamna. Det er en utrolig merkelig situasjon. Jeg har vært preget av vemod og følelsemessig kaos; - sorg over å reise, glede over å snart skulle se familie og venner igjen, spenning rundt vær og isforhold og usikkerhet om når og hvordan hjemreisen skulle bli. Opprinnelig plan var at Sysselmannens Nordsyssel skulle ta meg og hundene til Ny-Ålesund 2. Juli. Men plutselig viste det seg at min arbeidsgiver Kings Bay trenger meg på jobb fra 9. Julitil 10. august. Jeg har hatt ett års permisjon og må gjennom eksamener og fornying av papirer for å kunne fullføre min kontrakt som går til midten av august. Dermed ble tiden knapp hvis jeg skulle rekke mer enn to dager hjemme hos mor på Nordmøre. Det var med tungt hjerte jeg innså at jeg måtte reise ned ”før tiden” og ikke kjøre løpet fullt ut med sjauing av gods på Nordsyssel som første og siste instans på et fantastisk fangstår. Nå overlates denne delen til Tove, Einar og Sysselmannens folk, mens jeg returnerer med småbåt til Ny-Ålesund. Jeg har ikke vært hundre prosent komfortabel med avgjørelsen, og vemodet over å dra fra Mushamna har vært større enn stort. Jeg hadde ikke forestilt meg å reise i ”hyrten og styrten” fra mitt ensomme paradis til sivilisasjonens mas og tjas. Nå som den korte arktiske sommeren er i startgropa, vil jeg helst ikke reise i det hele tatt! Men ønsket om å treffe familie og venner hjemme teller mer. Tove Sandblost skal passe Mushamna sommeren gjennom, mens jeg tar en kort ferie hjemme før jobb i Ny-Ålesund. Jeg har aldri prøv speed eller LSD, men mi siste uke i Mushamna levde jeg i en rus der verken søvn eller hvile fikk plass. Woodfjorden ga meg en vannvittig forestilling av is, fugl, isbjørn og liv, mens inntrykkene pøste meg full av energi til å våke døgnet rundt. Alle inntrykk ble sugd inn og jeg skal gjøre mitt beste for å bevare dem i sjel og sinn. Tusen takk til Wodfjorden og Mushamna! Og til Sysselmannen på Svalbard, som sjenerøst lar meg benytte Mushamna til 1. September. Jeg er årtiets mest privilegerte fangster. Gleder meg til å komme tilbake!

A beautiful goodbye
My last week in Woodfjorden was full of feelings and impressions. I could not even sleep. I wanted to soak it all in! The beauty of the scenery is nothing but amazing at this time. Snow is melting rapidly and spring is coming fast. Soon the short and hectic arctic summer is here. Nesting eiders are protecting their eggs, while polar bears try to steel as much as possible. We try to chase the huge enemy, while birds start nesting closer and closer to people and dogs. At the same time, the first boats are on the fiord. Rivers and waters are soaked in bluish snow, and soon everything will be alive. To leave Mushamna at this time is nothing but sad. I just want to stay here and see summer coming! But for me work is calling. Kings Bay has given me one year off, but my contract runs until mid August. Now my papers for working in the air traffic c control has to be renewed, and I have to do my refreshing exams. For this reason, time was running short. If I wanted to have more than two days at home with my family at the mainland I had to leave Mushamna earlier than planned. This has been a sad decision for me; - and also a very unsure decision. A trip like this with small boats can only be done when ice and weather is at its best. Even on the last day, we could never know for sure if this was the day for leaving or not. But the small boats managed, and Sunday 28th of June we left Mushamna. Now Tove and Tommys dogs will stay there for the rest of the summer, while EInar and “my” dogs travel south with the ship Nordsyssel Wednesday the first of July. Thank you Mushamna for a great year! And thank you Sysselmannen for transport and letting me use the cabin until 1st of September. I look forward to be back “home”!!

En perfekt dag

Lørdag 27. juni våknet vi til en perfekt vårdag. Jeg tenkte å ta en siste skitur til Vårfluesjøen med hundene. Men så spottet Einar kobbe på et flak langt ute på fjorden! Bamsene har hatt tilhold på isen den siste uka, så sjansene for fangst har vært få. Nå måtte fangstfolket kaste i seg frokosten og dra av gårde. Kobba lå på et flak flere kilometer ute på isen. Men med havblikk og strålende sol over spredte isflak, dro vi avgårde. Elvebåten Tigris klarte brasene og etter endt padletur ble dyret felt på kort hold. Fangstmann Tommy løp fram med harpunen for å sikre det flere hundre kilo tunge spekkberget. Kort tid etter var vi alle i gang med knivene. Da vi "la fra flaket" med sveiver, skinn og kjøtt om bord, var det allerede full fest ved råka der dyret ble skutt. Stormåsen fikk sikkert en like fin dag som oss! Vi var riktig så fornøyde med påfyllet i kjøttstativet. Ringsel er bra, men det monner mer med ei kobbe enn sju sel! Nå er det nok kjøtt til hundene resten av året, så både Tommy og jeg kan puste ut. Tante Tove Sandblost skal passe Tommys ”Rusk” og ”Bajas” fram til Sysselmannens rundtokt i slutten av august. Greit at ”Mushamna meat rack" har nok mat til de dyktige dyrene Dessuten smaker storkobba bedre enn den vesle ringselen. Om kvelden kunne fangstfolket nyte grillet ytrefilet av kobbe marinert i rødvin, hvitløk og brunsukker. Mmmm ;-) ikke rart man får fangsttillegg rundt magen! Nå lever vi i tillegg godt på egg fra ærfuglen. Det er rundt 30 reir rundt hytta og det blir stadig fler. Snakk om stor hønseflokk! Daglig plukker vi ca 20 egg fra reir med mer enn tre egg. Nydelig mat. Bamsen er også glad i de deilige eggene, så nå har vi hyppige besøk. Men hundene er heldigvis flinke til å varsle bjørn og vi gjør hva vi kan for å beskytte våre kjære frittgående fugler fra eggplyndreren…




A perfect day
Saturday 27th of June we had the most perfect day. The fiord was like a mirror, reflecting sun and eager birds searching for fish. As we started preparing our eider duck egg breakfast, Einar spotted a bearded seal on an ice floe far out on the fiord. We ate quickly and hurried down to the boat. Soon after the seal was dead and the three of us started working

while hungry birds nearly stepped on our feet. It felt good to fill up the meat rack after a long period with few chances for hunting. After our last hunt, the ice floes have been dominated by polar bears, so we only shot one ringed seal the last days. A bearded seal counts as seven times as much food for the dogs, so now we have enough to feed Tommys dogs though the summer. Bearded seal are also excellent food for people, so in the evening we had a brilliant barbeque in the sun. Marinated in garlic, red wine and brown sugar, the filets taste excellent.

No wonder my personal fat storage grows! Now we also enjoy fresh eider duck eggs for every breakfast. There are approximately 30 nests around the station by now, and the number is growing rapidly. We can pick approximately 20 eggs each day, so meals are very luxurious at the moment. What’s worse is that the polar bears also enjoy the eggs. Luckily the dogs are good in making noise as the king of the ice approaches. We rush out to chase bears many times a day. Our big herd of birds needs to be protected!