Tigris i isen - 25. juni

English version follows…

I Mushamna vet man aldri hva dagen bringer. Søndagens frustrasjon over båtmotor ble avløst av ei ny uke med nye muligheter. I løpet av natten hadde et stort isflak lagt seg lagelig til utenfor hytten. Jeg trodde knapt mine egne øyne under morgentoalettet mandag morgen. 15 sel på isen! Observasjonen ble bekreftet av to stk fangstmenn. Snart var vi alle i båten, klare for jakt. ”Elvebåten Tigris” ble kjapt padlet ut til fangsteldoradoet. Fangstdama fikk æren av å være førsteskytter, mens kara fortøyde båt og gjorde klart til flåing. Jeg fikk snart oppleve at snaddjakt i sol og varme er en helt annen greie enn i 20 kalde og gråvær. Den ellers så sky selen var tørr i pelsen og koste seg på isen. Den var ganske så motvillig til dykk ned i det våte og kalde element. Den lå på isen i det lengste, og jeg fikk fem sel før patronbeltet var tomt. Gutta fikk has på ytterligere tre sel og snart fikk jeg førstehånds innsikt og opplæring i snaddflåing. Veldig bra! Kjøttstativet fikk påfyll mens Einar satte i gang med spekking av skinn. Tommy sjekket snørene i Vårfluesjøen, og jaggu ble det fangst der og! I tillegg har våre ”frittgående høner” startet storproduksjon av egg. Nå er det ærfuglegg til alle måltid og ikke måte på luksus for fangstfolket! Været veksler mellom sol og tåke, men Sankthansaften ble feiret i fjæra med midnattssol over bakt røye med flamberte poteter. Dagen derpå feiret vi likegodt jul, siden det var et halvt år siden sist. Nå har juletreet fra Hardanger gått opp i røyk og vi fordøyer pinnekjøttet mens ærfuglen ”kukkler” og snøen smelter i rekordfart. Ett år har snart gått og det blir uendelig rart å reise herifra. Jeg kommer til å føle meg ”naken” uten hund og gevær! Samtidig gleder jeg meg til joggetur på barmark uten rifle. Og selvsagt aller mest til å se mamma, tantebarn og venner. Likevel vil en stor del av meg forbli her oppe blant ærfugl, terner og isflak på drift. Nedreisen blir nok et kultursjokk!

Seal hunt on the drift ice
You never know what the day brings… Sunday I was frustrated due lack of boat engine and possibilities for seal hunting. Monday morning a huge bit of ice had drifted towards us, bringing 15 ringed seal to “our doorstep”! Eager we paddled out with the rubber boat. The boys took the boat up while I went sneaking for seal… Soon after I had shot five seal and was out of ammunition. With only two spare bullets I had ti stop in case I did not kill the seal on the first shot. But I was quite pleased anyway! Hunting on a warm and sunny day is completely different from hunting in minus 20 and wind. Once the seal is dry and warm, it prefers to stay on the ice instead of diving into the cold water. For this reason they stay longer on the ice, and the hunting is easier. Pulling the animals back to the boat was a heavy job, but still very satisfying, knowing we now had dog food for quite a while. And the best thing was to learn proper slaughter technique from Tommy and Einar. Very interesting! Soon after all the meat was safely in the meat rack and Einar started preparing the skins. Tommy went to Vårfluesjøen to look for fish. This must have been out lucky day. In addition to fresh arctic char, we could also enjoy fresh Eider eggs from our birds nesting close to the cabin. Yummi! Midsummer was celebrated with a barbeque in the Midnight sun, enjoying grilles fish and potatoes. The day after we just as well celebrated ½ year Christmas with a real Xmas dinner… Now the Christmas tree is put on fire and we watch the snow melt while I pack my things and prepare for leaving. It will be very strange… I will fell nude without any dog or rifle! But on the other hand, running on grass without a weapon is something I really look forward to. And of course, most of all I look forward to seeing my mother, family and friends. But I think it will be a big culture chock, so I guess a part of me will still be stuck amongst terns, Eiders and floating ice in Woodfjorden…

Delirium - 21. juni

English version follows…

Våren kom med et brak! Snøen smelter vannvittig fort og fuglene er i storslag. Ærefuglene har lagt sine første egg og ei rolig ea har funnet sin plass under kjøkkenvinduet, på kloss hold til Tundras ytterste lenkeradius. Jeg vaser rundt i delirium og ser vinteren blir forvandlet til våren jeg kom til for ett år siden. Endelig er denne flotte tiden tilbake, og jeg verker etter å se marka og terrenget smelte fram. Det er sårt å vite at jeg ikke skal følge våren og jeg gruer meg veldig til å dra herfra. Samtidig gleder jeg meg enormt til å se familie og venner igjen. Jeg har en periode vært litt lei av is, snø og resultatsløs seljakt. Nå vrenges magen i irritasjon over at vi ikke kommer oss ut med båten! Fremmede båter har derimot ankommet vår verden. Lørdag spekket skinn vi da en luftspeiling kom til syne på fjorden. Jeg løp inn og hentet VHF’en. To sekunder etter spraket det i radioen. Turistbåten Stockholm ville komme på besøk! Snart vasset ni hyggelige svensker opp snøbakken til Mushamna. Hundene gikk i fistel over kos og klem. Vi ble glade for hyggelig prat samt ei stor eske ferskvarer. Det siste kom meget godt med. Samme kveld ventet vi nemlig nabo Tommy fangstmann til gards! Tommy har hatt en strabasiøs tur fra Austfjordnes. Ti mil med råtten snø, våt is, slush og gjørme er tung jobb, selv for en ultrasprek Røldøling! Fangstmannen var rent forkommen da jeg plukket ham opp på Lille Krypinn lørdag kveld. Men etter ”befruktning” gikk han bananas og var klar for ny dyst. Vi var litt av et syn der vi suste hjem. Tommy og Bajas som scootersjåfører, Rusk og jeg som blindpassasjerer på sleden. Men turen gikk fint og snart kunne vi nyte Einars fantastiske røyemiddag i varm hytte. Mushamna er Tommys mellomstasjon på vei mot piker, vin og sang i sør. Fangstmannsferien står for tur. Nå nyter jeg å ha to dyktige karer i hus! Men aberet er at den forbanna impelleren er og blir gåen! Det er utrolig hvor mye en slik liten dings ødelegger for oss! I dag var det kobbe på flak og perfekte forhold for jakt. Kjøttstativet er slunket og jeg drømmer om å lære skikkelig slakteteknikk fra to erfarne fangstmenn. Men med åre og spade kan vi ikke dra langt til havs. Vi er landfaste som aldri før og det er utrolig frustrerende! I dag har Einar fra Lønneberget spikket ny åre, mens Tommy fangstmann har laget harpun. Jeg har virret rundt som en elektrisk tulling og får ikke gjort noen verdens ting. Dimmefeber, vemod, forventning og frustrasjon har satt meg helt ut. Ei uke med ei labil Linda kan bli en prøvelse for gutta. Men vi krysser fortsatt fingre for båtliv, fangst og ferske kobbesveiver i stativet…

Delirium
Spring came sudden! Snow is melting in an amazingly speed and the terns are crazy. The eider ducks laid their first eggs and a trusty bird found her spot just under the kitchen window. I am shuffling around in a kind of delirium state. I was a bit sick of snow, ice and bad conditions for seal hunting. Now we have perfect conditions, but no boat! This tiny thing in the cooling system is broken. But that is enough to put us on shore, not being able to hunt the seals floating by on the ice. Really annoying! Sea is opening up, and Saturday the first boat appeared. Stockholm came by with nine nice people and a big casket of fruits and vegetables. Perfect, as we were expecting our neighbor Tommy to arrive. He has been walking 100 kilometers through ice, wet snow, mud and slush from Austfjordnes to Lille Krypinn. When I came to pick him up, he was truly thrilled by bananas, oranges and apples. We jumped on the scooter; - Tommy and Bajas in front, me and old Rusk on the sledge. Two hours later we could enjoy Einars delicious meal with fresh arctic char in Mushamna. Nice! Three hunters are now running around at the station, spotting seal and becoming growingly frustrated by the boat situation. Simultaneously, I am stressed by the fact that I soon will leave this paradise. I look forward to meet family and friends again. But it is sad to leave as this magnificent season is starting. I am in an electric state, confused by various feelings of sadness, excitement and frustration. I hope the boys will cope with a crazy Linda, and that we soon will be able to hunt some seal. At the final of my year, I would love to learn some tricks from two experienced seal hunters…

Solskinnstid - 20. juni

English version follows…


Onsdag 17. Juni opprant med sol og gleden var stor! Med fornyet pågangsmot gikk vi straks i fjæra for å mekke båtmotor. Gleden var kortvarig og Linda lærte et nytt ord som plutselig fikk stor betydning for ferdsel på fjord: Impelleren var gåen! Dette betyr null kjøling på motoren og dermed ingen hestekrefter i hekken. Til alt overmål fant jeg to impellere på hytta dagen før, men disse var selvsagt for små. Det var bare å innse båtsesongen som tapt. Impelleren hadde antagelig tørket fast i pumpehuset under lagring, Dette burde vi selvsagt ha tenkt på. Men nå var det for sent! Ny del er bestilt, men det kommer neppe folk slik forholdene er nå. Vår eneste trøst var at det var alt for mys is på fjorden til å bruke båt. Dermed kledde vi oss atter i overlevelsesdrakt og kamoklær for å hoppe fra flak til flak til kobber og sel. Slukøret etter forsøk uten fangst, dro vi til Vårfluesjøen. Når vi skuflet bort overflatesørpe rakk boret akkurat gjennom den 1,5 meter tykke isen. Det var tid for pilking! Atter ble det null fangst, og etter ei natt på Fiske Bays tak returnerte vi Mushamna. Vel hjemme spottet Einar en sel på isen, og det ble nok et nattlig flakhoppeforsøk. Men nei, vi måtte ta til takke med tacopizza med inntørket selkjøtt! Lykken snudde på fredag: Først var vi i Torelldalen med scooter og holdt på å bli landfaste der oppe. Heldigvis fikk vi begge scooterne hjem og endret taktikk til trygg ferdsel med ski og hund. I Vårfluesjøen ventet ei fin røye under isen – og glade dro vi atter hjem. Jeg rakk bare sette brøddeig før Einar så nok en sel på isen. Denne gang var det vindstille og mye åpent vann. Kjapt fikk vi påhengs’en av båten og tok årene fatt. Rettere sagt ei åre + en spade! Vi skuflet oss ut på flaket og litt etter hadde vi dagens fangst vel om bord. Nå skal selskinnet spekes, - en trivelig jobb i sola. Fuglene synger lystig og stadig flere arter varsler sin ankomst til ”Arktiken”. Vi kan nesten se snøen smelte mens terner og ærfugl trykker seg sammen på små barflekker. Årets første ærfuglegg lå ved hytteveggen i dag. Ja, nå er det i alle fall vår!

Sunny days!
Three days ago the sun suddenly showed up! Uplifted we went to the boat to fix the boat engine. The joy was short. Soon we realized the “impeller” in the cooling system was broken. Amazingly I found two of them at the hut the day before. But of course they were wrong size… Quite annoying really, we should have checked if it had dried out during storing before starting the engine. But what is done is done. I quickly ordered a spare part. But for now the fiord is full of ice, and no visitors will come. For the same reason we could not go out with the boat anyway, so we were kind of eased by that. We went by scooter to an area where we spotted a sea on the ice. Jumping from one icefloe to another is fun! But the chances for seal are small… We ended up going to Vårfluesjøen instead. After removing some slush on the top of the ice, we just got through the 1.5 meter thick ice with our drill. We got no fish, but a nice night sleeping on the roof of Fiske Bay. We left two baits out and went back to Mushamna for another seal “hunt-jumping” attempt. Again, a lot of fun, but no dinner… But the day after our luck changed direction. A scootertrip to Torelldalen almost left us stuck in water and slush, but we managed to get home with both scooters. Afterwards we skied safely to Vårfluesjøen with two eager dogs in front and one laze lady behind. And yes! One arctic char!! Nice. As we came home, Einar spotted another seal on the ice. This time it was quite a lot of open water, and the boat was useful. After removing the engine, we paddled with one oar and a shovel! Soon we were close to the seal, and I could crawl towards it on the ice. Happily we went home with fresh seal meat for the dogs and a nice skin for us to prepare. In the sun, this is enjoyable work. Terns entertain us with twitter and fights, while the eider ducks wobble around squeezing together on bare patches. We can nearly watch the snow while it melts. And today we found he first eggs. Now it is definitely springtime!

Våt vår -15. juni

English version follows…

Våren vår står i vannets tegn. De siste dagene har i alle fall vært særdeles våte! Mandag så vi endelig ei storkobbe på et isflak langt der ute. Og fristelsen ble stor. Einar er vant med isflakhopping fra det store ishav. Dermed var det bare å kle seg i hvitkamoklær og hoppe i gang. Fra flak til flak gikk det, og snart var vi faktisk på skuddhold til dyret. Det ble bom. Men kanskje var det like greit? Veien hjem var nemlig ikke like lett. To ivrige jegere fant fort ut at flakene var på drift, til tross for vindstille vær. Overlevelsedrakter er gode å ha når man må legge på svøm i isvann. Med isøks i den ene hånda og geværet i andre, var vi litt av et syn. Pulk med flere hundre kilo kjøtt på slep kunne fort blitt jobbigt! Men vi var snart på fast grunn og kunne stampe oss opp dypsnøen til ei varm hytte. En artig tur hadde vi uansett hatt! Dagen derpå hadde østavinden gjort sitt og draktene kom på igjen. Nå var fjorden isfri på vår side, og det var dags for å sjøsette båten. På grunn av problemer med kjølinga på motoren, ble turen kort. Men så innbød heller ikke haglebyger og vind til langtur. Det er lite som minner om sommertid her oppe. MEN vi hadde et par timer med sol her om dagen, og da kom årets første ærfugl labbende opp for å inspisere barflekkene. Fuglene har fortsatt ikke lagt seg på redet, men de tasser stadig oppom oss. Parvis to og to vasser de seg bortover snøflatene med hunnens klukkende ”gakkgakkgakk” og hannens rolige ”oooaa”. Trivelige naboer. Og snart blir det kanskje egg å få!

Wet wet wet
The last days have been “wet wet wet” in more than one way… Monday we tried to reach a bearded seal lying on the driftice. But as the ice was not steady all the way, we had to jump. Getting out there was OK. Getting back home was more like a challenge! Despite calm weather, the ice was drifting fast enough to break up our “path”. Instead of jumping, we now had to swim. With ice axes and a pulkas with hunting equipment, we must have been quite a funny sight! In situations like this survival suits are important “lifesavers”. Without them, an excursion like this would have been more than exciting… Anyway, we managed to get home, quite happy that we did not shoot the seal. Getting the meat home would have been a huge job! The day after all the ice was gone. Eastern winds have opened our side of the fiord, so today we got the boat out. The cooling on the engine did not work very well, so the trip became short. We have to figure out the engine problems before going on any trip. But wind and hail did not tempt us to go far anyway… There is not much feeling of summer up here. BUT the eider ducks recently started to walk around the hut looking for bare patches. Funny to see the birds stumble around in the snow chatting “oooaa” and “gakkgakkgakk”. Maybe soon we will have some fresh eggs…

Sydentur 14. juni

English version follows…

Vi har lenge hatt lyst på en tur til vår bistasjon Kapp Auguste i sør. Torsdag dro vi på rekognoseringstur med Frost og Tundra. Turen til Jakobsenbukta og noen kilometer lengre sør er fin med hund. Men derfra gjør bratte skrenter og steinur det litt verre. På dyp, råtten snø fikk vi fort bekreftet at langtur med Tuna var uaktuelt. Gamlemor trives best hjemme på tunet nå. Og siden vi likevel måtte sette igjen en hund, bestemte vi oss for å ta tuen uten ”Bestemor og barna”. For meg er det sikkert sunt å være litt borte fra dyrene. Jeg har blitt nesten sykelig opptatt av de tre skapningene som i perioder har vært mitt eneste selskap. Jeg trenger nok litt tilnærming til normalt liv! Dermed ble det tur for to. Fredag snødde det tett, så turen ble utsatt. Einar tok gutta på luftetur til Vårfluesjøen mens ”Mor” og ”Bestemor” ble hjemme og kappa ved. Nå har Stihl-saga gjort sin jobb og skal straks rengjøres og pakkes ned for hjemreisen. Vi pakket og gjorde oss klare til Woodfjorden skimaraton! Lørdag opprant med relativt høyt skydekke og kald vind fra sør. Fin temperatur for en skitur. Jakobsenbukta kan krysses på is, men resten av turen gikk langs land. Drivisen er tett i alle retninger, så lunsj ble inntatt med en slumrende isbjørn på isflak som underholdning. Røde fjellsider fri for snø møtte oss da vi nærmet oss Kapp Auguste. Iskanten lå like nord for hytta, men Laguna var isfri og rødsildra var allerede i ferd med å blomstre av på barflekkene. Stor kontrast fra vår snøverden 20 kilometer lenger nord! I sør er det store barflekker og et yrende dyreliv. For fangstfolket var det mest påfallende at hele 10 ringsel koste seg på det korte strekket med fastis. Vi håper drivisen flyter mot nord så vi kan ta båten på jakt snart!! Det er ingen vits å skyte når man ikke får med seg viltet hjem. Dermed ble det pause med Real Turmat på hytta før snutene atter vendte mot nord. Siden jeg ikke vil la hundene stå lenge alene, tok vi turen som en lang dagstur. Men returen ble riktig fin, sogar med et glimt av midnattssol. Det er godt Svalbarddøgnet har mange timer! Men etter 42,2 + 4 kilometer på ski og vafler klokka fem om morgenen, var det lett å henfalle til ”sagende tømmer”. Woodfjorden vårmaraton er over for i år.

Woodfjorden maraton
For a long time I have wanted to go to Kapp Auguste, a little hut further south in Woodfjorden. But conditions have been difficult, and they still are. Thursday we took Frost and Tuna to Jakobsenbukta. Getting there is OK. But as we cannot use the sea ice, an area with steep rocky hills further south is a bit tricky. For Tuna the snow is far too deep and rotten for any long walks now, so she prefers to stay at home. But I do not like to leave her alone for long. As we had to leave her anyway, we decided to take the whole trip as a long daytrip without dogs. Saturday we headed south, skiing in cloudy, windy weather. Perfect for a ski marathon! Half way we had lunch while watching a polar bear sleeping on an iceflow. Further south, we reached red mountain sides with no snow. The saxifraga opositifolia had already finished her blossoming. Crazy. At Mushamna there are hardly bare patches yet! We also saw the first Arctic Skua and a lot of goose. But the fiord was still covered by ice up to the Laguna by the cabin. To our annoyance ten ringed seal were enjoying a cloudy day on the ice. A shame we cannot get there by boat or scooter so we could bring some met home! Instead we ate dried food at the cabin before heading back home. Early in the morning we reached Mushamna. After 42.2 + 4 kilometers by ski and waffles with jam for breakfast, I was more than ready for some hours of sleep…

Kort-i-sol -11. juni

English version follows…

Tirsdag la vi ut på det som skulle være en spennende tur til Gråhuken via Garmbreen og Balbergbreen. Vi var spente på om ruten var mulig, og det funderer vi fortsatt på! Vel oppe på høyeste punkt var tåken så tett at nedkjøring på ukjent bre var uaktuelt. Det var bare å snu. Men Tuna la fort inn protest da vi ikke rente eksakt samme spor ned igjen. Da snudde gamla. Hun ville heller gå OPP igjen i fast spor! Det endte med snuoperasjon for å hente henne og overtale fruen til å bli med ned… Dama syntes nok det hele var en unødvendig lang omveg til vår nærmeste bistasjon Vårfluesjøen! Men hun var nok glad for at vi lett lot oss overtale til å stoppe der. Med soveposer og mat i sekken var det en lett avgjørelse. Det er litt ekstra stas å ha hund på hyttetur. Med dyrene sovende tett rundt huset, høres Tunas snorking natten gjennom. Det er en lyd jeg virkelig vil savne… Tiden her oppe renner ut, og hverdagen presser seg på. Mitt sommeropphold i Mushamna er allerede avkortet i begge ender. Slik er det når jobben kaller. Det er rart å ha så mye tid nå – og vite at det snart bli stress og kav for å rekke alt og alle. Nå håper vi bare værgudene vil være snille med oss så vi får utnyttet de siste ukene her oppe. Skodde, sludd og mye råtten snø gjør lange skiturer med hundetrioen vanskelig, samtidig som selen uteblir. Fjorden er full av tett drivis, så båtlivet er utsatt på ubestemt tid. Heldigvis fikk vi et avbrekk med 4,5 timer sol i går. Det trengte vi! Både hundene og jeg fikk heteslag i fem plussgrader og sol, så aktivitetsnivået sank til bunns. Nå ligger skodda atter ned på hustak og fjordis, så nå har vi våknet til liv igjen... Gårdagens korte grilling og sløving i solveggen var perfekt. Nå vil vi ha mer finvær!

Short ”sun-day”
Tuesday we headed for an exciting excursion across two glaciers up north. But dense fog on the highest point stopped us from downhill skiing into unfamiliar terrain. As we did not even know if the crossing was possible, we could not take any chances. We had to head back the same way. For us it was OK to ski down close to our old track. But Tuna was not very happy. Instead she wanted to walk back up! We had to walk back up again to persuade her to follow us down the hills. It was amazing how well she kept up with us heading uphill, but downhill is not her thing. She likes to keep to her slow and steady paste. And I guess she thinks going long detours like this is highly unnecessary as we ended up at our closest hut Fiske Bay for the night… Anyway, she was pleased to have her meal, and all night I could hear her snore just outside the thin walls. It is amazing how she manage to fall asleep and snore heavily even on our short lunch breaks. This is a sound I will really miss as our time here at Mushamna is coming to its end. Work in Ny-Ålesund has already shortened my Mushamna summer in both ends. It is strange being here with so much time, knowing we will soon be back to chasing around trying to find time to everything and everyone. Now we hope for nice weather so we can fulfill some of our aims before leaving here. Fog and snow means poor possibilities for both seal hunting and long skiing trips. And with the fiord full of close drift ice, boat is out of the question. This means we are a bit “stuck in the conditions”, waiting for things to change. Yesterday we had a few hours of sun – having a barbeque and enjoying it to the most. We want more sun and seal on the ice!

Grått, grått, grått -9. juni

English version follows…

Gråværsdagene står fortsatt i kø her i nord. Fuglekvitteret tilsier sol og sommer, men fortsatt er alt bare hvitt og grått. Tåke, snø og sludd råder, - og sikten er elendig. Men innimellom alt det gråe har vi fått oss en liten topptur med mye tung nysnø, samt en tur til Elvetangen med scooter. Det var nok årets siste tur dit på snø, men nå er vedlageret klart til å varme nye overvintrere. Nordaværet har fylt opp både Widjefjorden og Woodfjorden med drivis, så båtsesongen er utsatt. Derfor drar vi heller av gårde på en ny skitur så vi får ”luftet vettet” og sett annet enn hyttevegger og kjøttstativ i Mushamna…

Grey days
Snow, fog and bad visibility is still “everyday life” in Mushamna. Twitter from the terns makes is sound like summer, but everything is still white! We have been on some short ski trips, but seen no seals. Yesterday we went to Elvetangen and chopped wood for the coming season. Both Wijdefjorden and Woodfjorden are full of drift ice after many days of northern winds. I guess we have to postpone the boat season a bit longer… Instead we head for a new ski trip with the dogs. At least here is more than enough snow!