I Mushamna er det oppbruddstemning med pakking, rydding og sjauing. Klesvask er erstattet med kleskast og daglig går store mengder minner opp i røyk fra tønna nede på brinken. Innimellom jager vi isbjørn, kaldrøyker reinskjøtt med rosmarin og farter veggimmellom med dill som skal ordnes her og fikses der. Mange blandede følelser virrer rundt i mage og sinn. Vi gleder oss til alt som skal skje i ”livet etterpå”. Men nå på tampen er det vemod som preger oss mest. Siste klatring opp kjøttstat.JPG)
ivet, siste frokost ute, siste tur på ”likjhuset” og siste flaske vin. Tårer kan komme fort og i de underligste situasjoner! Samtidig er vi lettere paniske over alt vi skal rekke før vi drar. Liste over gjøremål er påkrevd. Hvis ikke løper vi bare rundt vår egen akse uten å skjønne noen ting. Mens jeg rydder i ammunisjon, fangstutstyr og rot, skrubber Tove vegger og tak så ingen krok går fri. ”Hut dokkor vekk, hybelkanina!” småskjenner Sandblosta mens blosten står. Det er nok lenge siden fangststasjonen var så ren som nå! Det formelig skinner av vaskede panelvegger. Proporsjonalt med stadig mer proppfulle zargesser, kommer de nyskurede flater stadig mer til sin rett. Samtidig gjør vi vårt aller, aller ypperste for å forminske flyttelasset. Restlageret er betydelig redusert. Nå er vi på stumpene av både sukker, løk og salt. Og lakris. Snart er det og.JPG)
så tomt for dopapir! Enkelte ting er nesten ”for bra beregnet”, mens vi sliter med å bli kvitt andre varer. Det er synd vi ikke kan gi alt til nestemann! Nå flyter poteter med groe, kålblader og hvitløksbåter rundt i fjøra, mens isbjørnens nysgjerrighet blir mer enn pirret! Ferskvarer fangstet her oppe foredler vi etter beste evne så vi kan gi smaksbiter til venner der nede. Det som ikke tåler transport må fortæres her oppe. Så nå er det indrefilet til lunsj og ytrefilet med tilbehør til kvelds. Om det skjærer seg med transport hjem, kan vi sikkert bare trille…
Cleaning up!
Within a few days we will leave Mushamna. This definite fact leaves us with a big job. We are busy packing things, cleaning the house, burning well used clothes and eating all the food we have left… We have done well planning, as we opened our last packages of sugar, milk and toilet paper (!) during the last week. We are out of beer, cognac and soon wine as well. The last bottle will “die” tonight during our last dinner here. The last bottles have accompanied the most delicious meals with.JPG)
filets of fish and reindeer. We eat so much - we could nearly roll home if the ship does not manage come to pick us up! We have both mixed feelings for leaving. At the moment sadness is the dominant state of mind! Doing all kinds of strange things “for the last time” puts tears in our eyes at the strangest situations. Even chasing polar bears for the last time (?) feels sad. And we take pictures ALL the time. Even though we already have millions! Now we have to hurry up to get all things done before the cruise ship Expedition picks us up Saturday evening. We will write more later… Bests regards from two stressed chicks, Tove and Linda ;-)
fredag 4. september 2009
Rydding, røyking, kleskast og husvask
English verison follows
onsdag 2. september 2009
De tre Musketerer!
English verison follows
.JPG)
Det er rart hvordan livet kan spille oss et puss. Tre damer var ikke før ferdige med røyking av 13 meter røye før neste prosjekt sto for tur. Åshild og jeg ville til Gråhuken gå. Vårt eneste problem var Åshilds hjemreise, som strengt tatt burde være veldig nært forestående. Tove og jeg hadde avtalt haik med Expeditions ”fastboendecruise” første helg i september. Men Åshild måtte dra før. Dama skulle ikke bare rekke fly fra Ny-Ålesund, førstehjelpskurs i Longyearbyen og jobb ved veterinærhøgskolen. Hun skulle også hjem for å rekke deltakelse i ro-NM på Voss! Men transport fra Mushamna var det verre med. Hun kunne ikke rett gå fjæra heller, - det ville ta tid! Og båter var det ingen av. Alle våre båtvenner i NyÅ ble vurdert. Men var det ikke jobb, var det kurs, vakt eller ferie. Ingen kunne frakte en fager møy fra Mushamna til Ny-Ålesund. Diverse telefoner og radioopprop bekreftet det samme. Absolutt INGEN skulle fra Woodfjorden til Ny-Ålesund! Slukøret innså damen at det ikke var vits i å sture. Den mangeårige speideren ville på tur, men samtidig være beredt! Med VHF radio i hånd, tuslet Åshild, Tundra og jeg til Gråhuken. Snille Tove ville være hjemme og stelle i heimen. Ved avreise ga vi fangstdame Sandblost de siste formaninger: ”Skaff oss Tre Musketerer med båt inntil vi kommer tilbake!” Fangstdamen lovet lite idet hennes to makkere travet gjennom nordavind og snøkov til Gråhuken. Etter ei natt på det vakre, forblåste sted, labbet de to damer med sin hund tilbake til Mushamna. En kort stopp på halvveien, Fiske Bay, viste at tre karer hadde vært innom hytten UTEN å komme innom Mushamna! Vi ble svært forarget. Tenk, tre karer på tur, akkurat som i våre drømmer, men UTEN å komme innom tre enslige frøkner??! For en skandale. Forarget tuslet vi hjem til Mushamna, hvor Tove ventet med nyvasket stue og deilig duftende boller i ovnen. Men Musketerer? Nei, det hadde hun ikke sett! Forarget satte vi i gang med nedmontering av selskinn og annet pjask som skulle i hus før kvelden tok oss. Men så. Hva skuet våre øyne? Ved Fiske Bay svingte en Anytech inn mot hytten. Kunne det være de tre stolte karer på tur? Raskt kastet Tove og Åshild seg over radioen og lot sine vakre røster klinge ut i kvelden. Men akk – intet svar! Mens Tove og jeg svelget skuffelsen og puslet videre med vårt, ble Åshild sittende pal i vinduet med kikkerten limt fast til gluggene. ”Forbaska mannfolk. Kommer de virkelig ikke hit?” Etter 15 minutter akkompagnert av Åshilds gnål, var min kropp nyvasket og klærne rene. Men Oslobertas klage ville ingen ende ta.” Tenk om de ikke ser beskjeden vår? Tenk om de ikke kommer hit?” Jeg hadde intet valg. En kveld i slik syting orket jeg ikke! To strakser senere vinket husmor Tove farvel og lykke til, mens Tundra motvillig luntet bak ivrige budeier på joggetur. 7 km etter vasset vi Vårfluesjøens iskalde elv for andre gang denne dag. Fra Fiske Bay så vi røyken stige fra pipen. Her var det folk! Men båt var det ikke. Hva ventet oss her, mon tro? Overraskelsene sto i kø. Der var intet ringere enn en engelskmann! Steven fyrte i ovnen og passet gods og gull. Han kunne fortelle at makkerne Kim Rune og Rolf var ved Polheim for å hente bensin. Han og hunden ventet i hytten for å spare vekt. Nesten før vi hadde sagt Hei, var de tre menn invitert på middag i Mushamna. Engelskmannen svarte høflig, men vagt. ”Tja, vi får se hva de andre sier…” Uten så mye som et sikkert svar i bagasjen, jogget to damer og en stk sliten hund hjem etter 29 km på tur. Takk og lov for at en sprek båt svingte mot stranden nedenfor hytten senere på kvelden. Det var like før Åshild Byfrøken dro på ny signingsferd! Isteden ble det to kvelder med storveies oppvartning i Mushamna. Damene serverte mat og drikke i overflod. For hver matrett som ble spist og hver spritflaske som ble tømt, steg jubelen nærmere taket. I Mushamna hylles folk som bidrar til å minske flyttelasset! Det gikk ikke verre til enn at selv Engelskmannen smeltet. De Tre Musketerer hadde EGENTLIG ikke plass i båten. Men etter tre middager kunne de ikke si nei. Kim Rune satte igjen kubbe og telt og lovet assistanse av både seg selv og sin fru i flyttesjauen kommende helg. Deretter steg de tre musketerer om bord sammen med en stk motvillig Shivas (hund) og en medvillig byfrøken. Dama fikk en fin kveld i Ny-Ålesund mens Tres Amigos fikk en stri tur tilbake gjennom storm og bølger til Longyearbyen. Dagen etter fløy Åshild fra Ny-Ålesund og ruten er sikret videre til Oslo og Voss. Vinner hun NM-gull i år, fortjener de Tre Musketerer en skål!
The three Musketeers
Coincidences are rare and strange. Just as we dreamt about Three Musketeers with a big boat to bring Åshild back to civilization, we spotted an Anytech nearby Fiske Bay. Åshild and I were just back home after a 15 km walk from Gråhuken/Grey Hook. But with a boat in sight, a calm evening on the sofa was out of the question. We quickly put on our running shoes and rushed back to Fiske Bay. There we found no boat – but an Englishman and a dog! Before even saying “Hello”, we invited him for dinner at Mushamna. But he was not quite sure. His friends were out in the boat, picking up fuel at a depot in Wijdefjord. He had to ask them before he could accept. Åshild was nearly furious as we walked back to Mushamna. Here we were – two girls running 15 kilometers extra for a “maybe” and “I am sorry, I do not think there is any space for you in our boat…!!?” Luckily things turned out better than feared. All good things are three: The Three Musketeers all came for dinner – Friday, Saturday and Sunday. AND they were kind enough to help us emptying bottles from our far too big bar. By the third meal, three good “kjærringemne” had convinced three Amigos that bringing Åshild to Ny-Ålesund was a very good idea. Kim Rune could leave some stuff behind and pick it up when he and his wife come along next weekend. This would give spaced for Åshild city-girl. A few hours after a happy Åshild could enjoy a nice evening in Ny-Ålesund before flying back to Longyearbyen. The three Musketeers had a far worse trip to the same town, getting stuck in a storm and having to “hide” in a cabin on their way. But they managed to get home safely. We give them many thanks for their transport service and promise them a huge toast if Åshild rows for gold medal at the Norwegian championship at Voss…!!! PS: For those who observe that the Norwegian blog is far longer than the English version, - LÆR NORSK! (Learn Norwegian!). Sometimes you miss out on some very “good points”…!
torsdag 27. august 2009
Storstilt fiske og røyerøyking - 27. august
English verison follows
Høstfisket i Vårfluesjøen er i gang! Det ser ut til at alle røyene har rukket å trekke opp i ferskvannet. 24. August fikk vi hele 35 kilo (sløyd vekt) røye på en eneste formiddag! Dermed var maten sikret for ei god stund fremover. At tøffe Henning kom tøffende fra Ny-Ålesund i Velferdsbåten Brøgger var vi allerede veldig glade for. Nå fikk vi enda en grunn til å være glade for trivelig herrebesøk. Damene i Mushamna er nemlig uten båt, så fisketransporten fra Fiske Bay hytta tilbake stasjonen var kjærkommen hjelp! Videre var det mer enn velkomment med salat og ferske grønnsaker fra storbyen. Dermed ble det taco-kveld midt i haugen av lynfersk rødgylden røye. Kanskje ikke rart at Monika og Ingvar fra Longyearbyen syntes vi var litt 
merkelige. De to kom innom en tur og dumpet rett opp i veiing, måling og filetering av storfangsten. Lite visste jo de om at vi har spist så mye fisk den siste tiden at det nesten tyter ut av ørene på oss! Vi skulle i det store og hele hatt litt hjelp for å få kål på noe av maten vi har på stasjonen. Ikke bare har vi røye og rein i kjøttstativet. Vi har også masse mel til hjembakst, samt kaffe, te og øl. Merkelig at tre så velutstyrte single fangstdamer ikke får mer herrebesøk? Tiden renner snart ut! I alle fall dersom vi klarer å fikse transport til turen ned. Vår opprinnelige transportplan har gått i vasken, så nå kan det hende vi tar ei overvintring til? Neida, mamma, jeg bare tuller. Vi må nok forsøke å vende snutene sørover i starten av september. Transportører til to-tre damer og en hund mottas med takk! Foreløpig styrer vi på som bare det for å berge all fangsten vår. Forleden fikk vi fikset på røykerøret som hadde rast sammen i vinter. Nå driver vi storstilt røyerøyking og skal gjøre en del av reinskjøttet klart til en omgang i samme kaldrøykeri. Smaken er intet annet enn fortreffelig!
35 kilos of Arctic Char for smoking!
Autumn fishing in Vårfluesjøen has started! This year most of the ice has gone on the lake Vårfluesjøen seven kilometers north of Mushamna. That means it is easy to put our net out. During a few hours on the 24th of August, we caught more than 35 kilos of Arctic char. Delicious fish with red meat. Mmmmm ;-). It was more than convenient that Henning came by this day. He travelled alone all the way from NY-Ålesund in a small Buster Medium boat. Impressing! Nice to have visitors, and great to get some fresh fruits and salads from the big cities! Actually we struggled quite hard to eat all the fresh fish and meat we caught lately. In addition to this, we still have a lot of flour for baking, coffee for cooking and beer for drinking. Three single ladies should be able to tempt more guys to come here and help us with all our food and drinks? We also need some help with the transport, as our original plan is cancelled. So if anybody wants to come and pick up two-three ladies and a dog in the beginning of September, food and beverages at Mushamna is no problem! Although we are tempted to stay here another winter, we all have to go south soon…
Høstfisket i Vårfluesjøen er i gang! Det ser ut til at alle røyene har rukket å trekke opp i ferskvannet. 24. August fikk vi hele 35 kilo (sløyd vekt) røye på en eneste formiddag! Dermed var maten sikret for ei god stund fremover. At tøffe Henning kom tøffende fra Ny-Ålesund i Velferdsbåten Brøgger var vi allerede veldig glade for. Nå fikk vi enda en grunn til å være glade for trivelig herrebesøk. Damene i Mushamna er nemlig uten båt, så fisketransporten fra Fiske Bay hytta tilbake stasjonen var kjærkommen hjelp! Videre var det mer enn velkomment med salat og ferske grønnsaker fra storbyen. Dermed ble det taco-kveld midt i haugen av lynfersk rødgylden røye. Kanskje ikke rart at Monika og Ingvar fra Longyearbyen syntes vi var litt 
merkelige. De to kom innom en tur og dumpet rett opp i veiing, måling og filetering av storfangsten. Lite visste jo de om at vi har spist så mye fisk den siste tiden at det nesten tyter ut av ørene på oss! Vi skulle i det store og hele hatt litt hjelp for å få kål på noe av maten vi har på stasjonen. Ikke bare har vi røye og rein i kjøttstativet. Vi har også masse mel til hjembakst, samt kaffe, te og øl. Merkelig at tre så velutstyrte single fangstdamer ikke får mer herrebesøk? Tiden renner snart ut! I alle fall dersom vi klarer å fikse transport til turen ned. Vår opprinnelige transportplan har gått i vasken, så nå kan det hende vi tar ei overvintring til? Neida, mamma, jeg bare tuller. Vi må nok forsøke å vende snutene sørover i starten av september. Transportører til to-tre damer og en hund mottas med takk! Foreløpig styrer vi på som bare det for å berge all fangsten vår. Forleden fikk vi fikset på røykerøret som hadde rast sammen i vinter. Nå driver vi storstilt røyerøyking og skal gjøre en del av reinskjøttet klart til en omgang i samme kaldrøykeri. Smaken er intet annet enn fortreffelig!35 kilos of Arctic Char for smoking!
Autumn fishing in Vårfluesjøen has started! This year most of the ice has gone on the lake Vårfluesjøen seven kilometers north of Mushamna. That means it is easy to put our net out. During a few hours on the 24th of August, we caught more than 35 kilos of Arctic char. Delicious fish with red meat. Mmmmm ;-). It was more than convenient that Henning came by this day. He travelled alone all the way from NY-Ålesund in a small Buster Medium boat. Impressing! Nice to have visitors, and great to get some fresh fruits and salads from the big cities! Actually we struggled quite hard to eat all the fresh fish and meat we caught lately. In addition to this, we still have a lot of flour for baking, coffee for cooking and beer for drinking. Three single ladies should be able to tempt more guys to come here and help us with all our food and drinks? We also need some help with the transport, as our original plan is cancelled. So if anybody wants to come and pick up two-three ladies and a dog in the beginning of September, food and beverages at Mushamna is no problem! Although we are tempted to stay here another winter, we all have to go south soon…
mandag 24. august 2009
Hjemme igjen! - 23.august
English verison follows
Endelig er fangstdama tilbake i Mushamna! Det var sannelig godt å komme hjem igjen, selv om verden nå er helt annerledes enn da jeg forlot den. Snøen er borte, og i år er den virkelig borte! Terrenget er totalt annerledes enn i fjor, da snøen lå dyp bak hytta hele sommeren gjennom. I år er det snøfritt og jeg klør etter å løpe rundt og utforske terrenget jeg ikke fikk sett i fjor. Godt jeg fikk privilegiet av å være her litt lengre, selv om jeg ikke rekker alt jeg vil i løpet av tre de ukene jeg skal være her. Fisk er høyt prioritert, og allerede er flere bøtter røye vel i hus og satt i omsetning. Noe skal røykes, noe saltes og MYE fortæres som fersk delikatesse. Mmmmm. Med garn i fjæra like nedenfor hytta, tar det få strakser før middagen er sikret. Ren og skjær luksus!
De første dagene her oppe fløy av gårde i en rasende fart. Åshild, Tundra og jeg hadde en flott tur opp fra Ny-Ålesund til Mushamna med Berthold i seilbåten Kvitebjørn. Etter to døgn med mye soving og avslapping, var det godt å gå i land ved Laguna og trave av gårde til Tove, Rusk og Bajas i Mushamna. Jeg må innrømme at det er litt sårt å ha gått glipp av vår, snøsmelting og ærfuglliv på fangstasjonen. Men Tove har gjort en strålende jobb som hundepasser, ærfugltante og ekstremt erfaren isbjørnjager. Flere hundretalls ærfuglnøster kan nok takke Frøken Sandblost for at de kunne vagge seg til fjorden og starte livet som pendlere mellom Troms og Svalbard. Med fire til sju isbjørnjaginger i døgnet, har dama hatt perioder med mye jobbing og lite søvn. Bra kjempa, Tove!
Nå er alle ærfuglene borte, mens tusen terner fortsatt kjemper for å berge livet til sine små. Vi vaser rundt med klatrehjelmer og pinner over hodet for å slippe alt for mange vonde kuler i panna. Likevel får de hissige fuglene rett som det er inn en fulltreffer eller to. Heldigvis er de nærgående ismåkene mindre hissige. Seks i tallet suser rundt oss når vi sløyer fisk i fjøra. Det gjelder å kjappe seg til godbitene! Men her er nok til alle. De første dagene fikk vi masse fin røye på garn rett nedenfor hytta. Dermed kom vi fort i gang med fiskemåltid og viderefordeling stedets fantastiske råvarer. Og godt var det. Allerede første helg fyltes huset opp med gjester fra Ny-Ålesund. Og da er det jo ekstra trivelig å kunne servere mat fra egen ”hage”! Dessuten er det utrolig greit å ha plass til mange gjester både rundt spisebordet og på madrasser og hems. Middag til 15 er ingen problem. Ei heller sengeplass til hustes tre damer pluss båtfolket Arnstein, Åge, Kjell Ove, Erlend, Katarina og Svein Erik.
Ny-Ålesundbesøket samt besøk av Knut og Brita fra Bodø ble avløst av Sysselmannsfolk på årets rundtokt rundt Spitsbergen. Om natta hørtes en jevn motordur fra Nordsyssel som ankret opp ved Laguna. Neste morgen ble vi vekt av klaprende rotorblad. Snart var tunet fullt av folk og luften full av flygende scootere og bensinfat. Litt senere måtte en motvillig Tove ta farvel til sine gode venner og isbjørnvarslere Rusk og Bajas. De to røslige hundene skal nå tilbake til Tommy på Austfjordnes for nok ei overvintring som ekte fangstmannshunder. Det var vemodig å rydde Mushamnas kjøttstativ for hundemat og sende diverse overskuddsutstyr til Tommy i Wijdefjorden. Nå stabler vi hundehus i høyden og forbereder Woodfjordens fangststasjon på full stenging for vinteren. Laber fangst til tross, synes vi dette er nokså unødvendig og trist. Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at Sysselmannsetaten tar til vett og åpner stasjonen igjen neste vår.
Vår lille innsats for å berge beboelse av vårt yndlingssted på jord, var å servere Sysselmannen og hans folk lunsj av stedets egne råvarer. Mushamna tre damer vartet opp med fiskesuppe, fiskekaker, pilsmarinert røye, gravrøye med dill, røyekaviar, eggsalat av ærfuglegg, reinsdyrhjerte i fløtesaus og nystekt kake. Til gjengjeld fikk vi komme om bord i Nordsyssel og nyte rennende vann samt en prat med trivelige sysselmannsfolk, piloter og mannskap. Nå tar Åshild, Tove, Tundra og jeg turen til Gråhuken for å se at alt står bra til der i nord. På returen tar vi til med høstfiske av røye i Vårfluesjøen. Forhåpentligvis kan vi bringe smakebiter av røkt røye til venner og familie som ikke fikk gleden av å komme hit…
Finally back home!
Finally I am back home in Mushamna! Åshild, Tundra and me had a great trip from Ny-Ålesund to Mushamna with Berthold in his sailing boat Kvitebjørn. Although I am sad because I could not enjoy the whole summer in Mushamna, it was great to see that Tove, Rusk and Bajas managed very well. They have been working hard both day and night, chasing polar bears and protecting vulnerable eider duck chicks from hug predators. Hopefully some hundreds of them will manage the journey to their winter home in Northern Norway!
For us it was fun to start fishing in the sea just beneath the cabin. Already after one day, we had heaps of fish to feed all the visitors coming up for the weekend. Berthold, Knut and Brita could enjoy arctic char together with Arnstein, Erlend, Katarina, Åge, Kjell Ove and Svein Erik from Ny-Ålesund. Later on more visitors arrived as the Governor of Svalbard passed by on the annually cruise around Spitsbergen. We were happy to serve fish soup, caviar, fishcakes, eider eggs and rein deer heart – all from Woodfjorden. Hopefully this will help to convince Sysselmannen that they have to keep Mushamna “alive”! We will enjoy our last weeks here, lucky to be able to live in this beautiful spot. Today we wander off to Gråhuken. On out return we will start fishing in Vårfluesjøen. Hopefully we can smoke enough fish to bring back some tasty delicates to family and friends at Svalbard and the mainland…
Endelig er fangstdama tilbake i Mushamna! Det var sannelig godt å komme hjem igjen, selv om verden nå er helt annerledes enn da jeg forlot den. Snøen er borte, og i år er den virkelig borte! Terrenget er totalt annerledes enn i fjor, da snøen lå dyp bak hytta hele sommeren gjennom. I år er det snøfritt og jeg klør etter å løpe rundt og utforske terrenget jeg ikke fikk sett i fjor. Godt jeg fikk privilegiet av å være her litt lengre, selv om jeg ikke rekker alt jeg vil i løpet av tre de ukene jeg skal være her. Fisk er høyt prioritert, og allerede er flere bøtter røye vel i hus og satt i omsetning. Noe skal røykes, noe saltes og MYE fortæres som fersk delikatesse. Mmmmm. Med garn i fjæra like nedenfor hytta, tar det få strakser før middagen er sikret. Ren og skjær luksus!De første dagene her oppe fløy av gårde i en rasende fart. Åshild, Tundra og jeg hadde en flott tur opp fra Ny-Ålesund til Mushamna med Berthold i seilbåten Kvitebjørn. Etter to døgn med mye soving og avslapping, var det godt å gå i land ved Laguna og trave av gårde til Tove, Rusk og Bajas i Mushamna. Jeg må innrømme at det er litt sårt å ha gått glipp av vår, snøsmelting og ærfuglliv på fangstasjonen. Men Tove har gjort en strålende jobb som hundepasser, ærfugltante og ekstremt erfaren isbjørnjager. Flere hundretalls ærfuglnøster kan nok takke Frøken Sandblost for at de kunne vagge seg til fjorden og starte livet som pendlere mellom Troms og Svalbard. Med fire til sju isbjørnjaginger i døgnet, har dama hatt perioder med mye jobbing og lite søvn. Bra kjempa, Tove!
Nå er alle ærfuglene borte, mens tusen terner fortsatt kjemper for å berge livet til sine små. Vi vaser rundt med klatrehjelmer og pinner over hodet for å slippe alt for mange vonde kuler i panna. Likevel får de hissige fuglene rett som det er inn en fulltreffer eller to. Heldigvis er de nærgående ismåkene mindre hissige. Seks i tallet suser rundt oss når vi sløyer fisk i fjøra. Det gjelder å kjappe seg til godbitene! Men her er nok til alle. De første dagene fikk vi masse fin røye på garn rett nedenfor hytta. Dermed kom vi fort i gang med fiskemåltid og viderefordeling stedets fantastiske råvarer. Og godt var det. Allerede første helg fyltes huset opp med gjester fra Ny-Ålesund. Og da er det jo ekstra trivelig å kunne servere mat fra egen ”hage”! Dessuten er det utrolig greit å ha plass til mange gjester både rundt spisebordet og på madrasser og hems. Middag til 15 er ingen problem. Ei heller sengeplass til hustes tre damer pluss båtfolket Arnstein, Åge, Kjell Ove, Erlend, Katarina og Svein Erik.Ny-Ålesundbesøket samt besøk av Knut og Brita fra Bodø ble avløst av Sysselmannsfolk på årets rundtokt rundt Spitsbergen. Om natta hørtes en jevn motordur fra Nordsyssel som ankret opp ved Laguna. Neste morgen ble vi vekt av klaprende rotorblad. Snart var tunet fullt av folk og luften full av flygende scootere og bensinfat. Litt senere måtte en motvillig Tove ta farvel til sine gode venner og isbjørnvarslere Rusk og Bajas. De to røslige hundene skal nå tilbake til Tommy på Austfjordnes for nok ei overvintring som ekte fangstmannshunder. Det var vemodig å rydde Mushamnas kjøttstativ for hundemat og sende diverse overskuddsutstyr til Tommy i Wijdefjorden. Nå stabler vi hundehus i høyden og forbereder Woodfjordens fangststasjon på full stenging for vinteren. Laber fangst til tross, synes vi dette er nokså unødvendig og trist. Vi kan ikke annet enn å håpe og tro at Sysselmannsetaten tar til vett og åpner stasjonen igjen neste vår.
Vår lille innsats for å berge beboelse av vårt yndlingssted på jord, var å servere Sysselmannen og hans folk lunsj av stedets egne råvarer. Mushamna tre damer vartet opp med fiskesuppe, fiskekaker, pilsmarinert røye, gravrøye med dill, røyekaviar, eggsalat av ærfuglegg, reinsdyrhjerte i fløtesaus og nystekt kake. Til gjengjeld fikk vi komme om bord i Nordsyssel og nyte rennende vann samt en prat med trivelige sysselmannsfolk, piloter og mannskap. Nå tar Åshild, Tove, Tundra og jeg turen til Gråhuken for å se at alt står bra til der i nord. På returen tar vi til med høstfiske av røye i Vårfluesjøen. Forhåpentligvis kan vi bringe smakebiter av røkt røye til venner og familie som ikke fikk gleden av å komme hit…Finally back home!
Finally I am back home in Mushamna! Åshild, Tundra and me had a great trip from Ny-Ålesund to Mushamna with Berthold in his sailing boat Kvitebjørn. Although I am sad because I could not enjoy the whole summer in Mushamna, it was great to see that Tove, Rusk and Bajas managed very well. They have been working hard both day and night, chasing polar bears and protecting vulnerable eider duck chicks from hug predators. Hopefully some hundreds of them will manage the journey to their winter home in Northern Norway!
For us it was fun to start fishing in the sea just beneath the cabin. Already after one day, we had heaps of fish to feed all the visitors coming up for the weekend. Berthold, Knut and Brita could enjoy arctic char together with Arnstein, Erlend, Katarina, Åge, Kjell Ove and Svein Erik from Ny-Ålesund. Later on more visitors arrived as the Governor of Svalbard passed by on the annually cruise around Spitsbergen. We were happy to serve fish soup, caviar, fishcakes, eider eggs and rein deer heart – all from Woodfjorden. Hopefully this will help to convince Sysselmannen that they have to keep Mushamna “alive”! We will enjoy our last weeks here, lucky to be able to live in this beautiful spot. Today we wander off to Gråhuken. On out return we will start fishing in Vårfluesjøen. Hopefully we can smoke enough fish to bring back some tasty delicates to family and friends at Svalbard and the mainland…
tirsdag 11. august 2009
Tilbake til Mushamna
Written 10th of August. English version follows...
Endelig! Tirsdag setter v
i kursen mot Mushamna - og vi gleder oss! Berthold har kommet helt fra Bodø for å hente oss. Linda, Frost og Tundra seilte med Berthold i fjor også, så denne trivelige karen kjenner vi godt (http://home.online.no/~berhi/svalbard-2008.htm). Nå har Tundra fått flytevest, mens Åshild og Linda har fått plass i "kahytten". Åshild Roaldset er en veterinær fra Oslo som er ei god venninne av Linda fra tida på Gammelsetra i Grøvudalen (http://www.seterlandet.no/?div_id=3&pag_id=3 og http://www.seterkultur.no/setre/ggrorud/grorud.html). Snart seiler budeine mot nord med Kvitebjørn. Det blir deilig å komme "hjem" igjen - og vi gleder oss veldig alle sammen. Nå er det tid for garnfiske av røye, jakting, salting, speking og tørking. Dette blir bra... Vi håper å være i Mushamna til første uka i september, og at det ordner seg med hjemreise i de tider. Farende folk er velkomne på besøk! Hilsen fra jentuttene Tove, Åshild og Linda - samt gutta Tundra, Rusk og Bajas.
Heading home!
i kursen mot Mushamna - og vi gleder oss! Berthold har kommet helt fra Bodø for å hente oss. Linda, Frost og Tundra seilte med Berthold i fjor også, så denne trivelige karen kjenner vi godt (http://home.online.no/~berhi/svalbard-2008.htm). Nå har Tundra fått flytevest, mens Åshild og Linda har fått plass i "kahytten". Åshild Roaldset er en veterinær fra Oslo som er ei god venninne av Linda fra tida på Gammelsetra i Grøvudalen (http://www.seterlandet.no/?div_id=3&pag_id=3 og http://www.seterkultur.no/setre/ggrorud/grorud.html). Snart seiler budeine mot nord med Kvitebjørn. Det blir deilig å komme "hjem" igjen - og vi gleder oss veldig alle sammen. Nå er det tid for garnfiske av røye, jakting, salting, speking og tørking. Dette blir bra... Vi håper å være i Mushamna til første uka i september, og at det ordner seg med hjemreise i de tider. Farende folk er velkomne på besøk! Hilsen fra jentuttene Tove, Åshild og Linda - samt gutta Tundra, Rusk og Bajas.Heading home!
Finally! Tuesday we head back to Mushamna. And we look forward a lot! Berthold came all the way from Bodø to pick up Tundra, Åshild and me at the harbour in Ny-Ålesund. Tundra, Frost and Linda were sailing with Berthold last year also, and you can look at the photos at http://home.online.no/~berhi/svalbard-2008.htm. Now we all look forward for the trip, to see Tove again and of course to be back home in Mushamna. We hope for good luck with our fishing and hunting as the plan is to smoke fish and meat to bring back home. We will stay in Mushamna until beginning of September, and all visitors are welcome. Kind regards from Tove, Åshild, Linda, Tundra, Rusk and Bajas...
mandag 10. august 2009
Ternetid og besøk
Written at Mushamna 09th of August 2009
Report from Tove at Mushamna. Her time alone with the terns and polar bears are soon over.. Now she has a lot of visitors. Read her story. English version follows!
Ærfuglene reiser og besøkende kommer!
Jeg må si at fra å ha vært stort sett alene her på Mushamna - med unntak av få og sporadiske besøk (av tobeinte) - har den siste uken virkelig tatt seg opp i så måte!
Torsdag kveld ble fangststasjonen og meg selv gjenstand for stor interesse for 60cruise-turister ombord på "Quest" som seilte forbi her på en avstand av ca. 20 cm fra strandlinjen (man kan slå av litt for kjentfolk), og samme kveld ble jeg invitert til grilling i fjæra ved Mushamna
(ca. 2 km fra selve fangststasjonen) av5 kjekke karer fra Longyearbyen!Mannskapene fra "Isrypa og "Oliver" disket opp med en førsteklasses grillmiddag blant rekved og småstein. Ytterligere 3 staute "gutter" kom til, og vi bleservert grillmat med godt drikke til og ble mette og fornøyde! Takk tilmannskapene ombord både på "Isrypa", "Oliver" og "Terna" for en usedvanligtriveligkveld! Bajas og Rusk er nok ikke vant til slike festlige uskeielser og lå strøknehele fredag! Og det til tross for de ikke fikk smake en eneste dråpe rødvin! Selv da gutta fra Isrypa og Oliver kom til brunch, var det såvidt de orka å lee på seg!
Søndag var nok en dag i besøkets tegn, og de 3 musketerer fra "Terna" dukket først opp! Samtidig kom familien Ringheim fra "Vilja" ruslende langs stranda og plutselig var det fullt hus på Mushamna fangststasjon! De under 10 år kan jo fort kjede seg litt, så det er godt vi har et bredt spekter av tegneserier liggende! Før kvelden var omme hadde også Helga og Stein vært innom, og så var helgen over!
Rusk og Bajas er nok litt småfurtne på matmor som ikke har tatt dem med på tur i dag, men med litt selkjøtt i magen synes det som om de tilgir - i alle fall for en stund!
Ærfuglene har hatt det travelt med å forlate redene sine de siste dagene, og nåteller jeg kun 5-6 venninner i umiddelbar nærhet som fremdeles ligger standhaftig på sine plasser. Men tantene tasser utålmodig rundt, så jeg regner med at om 3-4 dager er alle redene forlatte. Da er det bare å ønske de små mørkegrå nøstene lykke til på ferden, og håpe at slemme ismåker og tjuvjoer ikke spiser dem opp før de blir store nok til å fly sammen med mamma'n sin og alle tantene til Nord-Norge og Island og kanskje helt til Grønland! Det har vært utelukkende en sann fornøyelse ha dem alle som naboer i sommer!De fire ismåkene har det tøft med alle rødnebbternene som fremdeles ikke har gitt opp håpet om å få med seg en unge eller to sørover mot Antarktis, detsamme har tjuv
joene som har blitt stadig mer nærgående på sin jakt etter kyllingerav den ene eller andre sorten!
Snart er høsten her, og om kun få dager er Linda tilbake sammen med sin venninneÅshild. De skal seile fra Ny-Ålesund sammen med Berthold på tirsdag. Detskal bli kjempekoselig å få dem opp hit, men en epoke i mitt liv som sommerassistent-fangstdame er unektelig over. Litt vemodig - men jeg har hatt det fantastisk bra her sammen med Rusk og Bajas og alle fuglene (selv isbjørnene)! Jeg føler meg som en av de heldigste jenter i verden som har fått oppleve denne sommeren her på vidunderlige Mushamna Fangststasjon! Tusen millioner takk til Linda som gav meg denne muligheten, og til Tommy som betrodde meg å være matmorfor sine to fantastiske hunder, Rusk og Bajas. Jeg er dere begge evig takknemlig!
Til alle som leser denne bloggen; ha det riktig fint der dere er! Hilsen fra Tove, Rusk og Bajas
Eiders leave and visitors keep coming!
From being more or less alone in Mushamna during the last 6 weeks - except from occasionally visits (from two-legged) - the last week has been far from lonely!
After having been looked at from a close range by 60 passengers from the cruiseship "Quest" last Thursday, I was invited to a barbeque at the beach next toMushamna (about 2 km from the station) by five handsome guys from Longyearbyen.The crews from "Isrypa and "Oliver" served a delicious meal at the beach! Also the crew from "Terna" came ashore to join us and all 9 of us had a reallynice evening! Bajas and Rusk (the dogs) are probably not used to join thiskind of parties and seemed to have a hangover that lastet all Friday! Even thoughthey did not have the chance to taste a single drop of the red wine!
Sunday turned to be another day of welcoming visitors, and the first to show up,was the 3 Musceteers from "Terna". At the same time the Ringheim Familyfrom "Vilja" came by, and all of a sudden the station was crowded with nicepeople! The ones below the age of 10, tend to be bored after a while - so thestack of cartoon magazines came on handy after all! By the end of the eveningHelga and Stein also showed up and after that the weekend was over!
Rusk and Bajas are certainly a bit grumpy towards their "auntie" who did not take them for a walk today, but seem to be forgiving that fact as soon as they have some seal-meat in their stomacks - at least for a while!
The eiders has been busy leaving their nest the last few days, and by now I canonly count 5 girlfriends still staying put! The aunties are strolling around the remaining nests and I guess that within 3 or 4 days, they are all gone! I wishall of the dark-grey little chicks good luck, hoping that the mean Ivory Gulls and the Arctic Skuas don't eat them before they can head for NorthernNorway, Iceland og even as far as Greenland together with their mothers andaunties! I must say it has been nothing but a pleasure having them as neighboursthis Summer!The four Ivory Gulls have had a hard time fighting the Arctic Terns who stillhaven't given up to take a chic or two with them back to Antartica. The same goes for the Arctic Skuas who tend to be even more brave in their chase after all kinds of chicks!
Soon the autumn is here, and within a few days Linda will be back - together with her friend, Åshild. Their plan is to sail from Ny-Ålesund Tuesday afternoon -which mean that I'll see them late Thursday night or Friday. I am really looking forward to see them, but in another way - an epoch in my life as Summer-substitutetrapper-woman is then over. It is a bit sad - but I've had the most wonderful timehere in Mushamna alone with Bajas and Rusk and all the birds - even the Polarbears - this Summer! I feel like one of the luckiest girls in the world! A millionthanks to Linda, who gave me this opportunity and to Tommy, who trustedme with his two wonderful dogs! I will be forever thankful to both of them!
To all people reading this blog - have a nice time - wherever you are!Best regards from Tove, Bajas and Rusk.
Report from Tove at Mushamna. Her time alone with the terns and polar bears are soon over.. Now she has a lot of visitors. Read her story. English version follows!
Ærfuglene reiser og besøkende kommer!
Jeg må si at fra å ha vært stort sett alene her på Mushamna - med unntak av få og sporadiske besøk (av tobeinte) - har den siste uken virkelig tatt seg opp i så måte!
Torsdag kveld ble fangststasjonen og meg selv gjenstand for stor interesse for 60cruise-turister ombord på "Quest" som seilte forbi her på en avstand av ca. 20 cm fra strandlinjen (man kan slå av litt for kjentfolk), og samme kveld ble jeg invitert til grilling i fjæra ved Mushamna
(ca. 2 km fra selve fangststasjonen) av5 kjekke karer fra Longyearbyen!Mannskapene fra "Isrypa og "Oliver" disket opp med en førsteklasses grillmiddag blant rekved og småstein. Ytterligere 3 staute "gutter" kom til, og vi bleservert grillmat med godt drikke til og ble mette og fornøyde! Takk tilmannskapene ombord både på "Isrypa", "Oliver" og "Terna" for en usedvanligtriveligkveld! Bajas og Rusk er nok ikke vant til slike festlige uskeielser og lå strøknehele fredag! Og det til tross for de ikke fikk smake en eneste dråpe rødvin! Selv da gutta fra Isrypa og Oliver kom til brunch, var det såvidt de orka å lee på seg!Søndag var nok en dag i besøkets tegn, og de 3 musketerer fra "Terna" dukket først opp! Samtidig kom familien Ringheim fra "Vilja" ruslende langs stranda og plutselig var det fullt hus på Mushamna fangststasjon! De under 10 år kan jo fort kjede seg litt, så det er godt vi har et bredt spekter av tegneserier liggende! Før kvelden var omme hadde også Helga og Stein vært innom, og så var helgen over!
Rusk og Bajas er nok litt småfurtne på matmor som ikke har tatt dem med på tur i dag, men med litt selkjøtt i magen synes det som om de tilgir - i alle fall for en stund!
Ærfuglene har hatt det travelt med å forlate redene sine de siste dagene, og nåteller jeg kun 5-6 venninner i umiddelbar nærhet som fremdeles ligger standhaftig på sine plasser. Men tantene tasser utålmodig rundt, så jeg regner med at om 3-4 dager er alle redene forlatte. Da er det bare å ønske de små mørkegrå nøstene lykke til på ferden, og håpe at slemme ismåker og tjuvjoer ikke spiser dem opp før de blir store nok til å fly sammen med mamma'n sin og alle tantene til Nord-Norge og Island og kanskje helt til Grønland! Det har vært utelukkende en sann fornøyelse ha dem alle som naboer i sommer!De fire ismåkene har det tøft med alle rødnebbternene som fremdeles ikke har gitt opp håpet om å få med seg en unge eller to sørover mot Antarktis, detsamme har tjuv
joene som har blitt stadig mer nærgående på sin jakt etter kyllingerav den ene eller andre sorten!Snart er høsten her, og om kun få dager er Linda tilbake sammen med sin venninneÅshild. De skal seile fra Ny-Ålesund sammen med Berthold på tirsdag. Detskal bli kjempekoselig å få dem opp hit, men en epoke i mitt liv som sommerassistent-fangstdame er unektelig over. Litt vemodig - men jeg har hatt det fantastisk bra her sammen med Rusk og Bajas og alle fuglene (selv isbjørnene)! Jeg føler meg som en av de heldigste jenter i verden som har fått oppleve denne sommeren her på vidunderlige Mushamna Fangststasjon! Tusen millioner takk til Linda som gav meg denne muligheten, og til Tommy som betrodde meg å være matmorfor sine to fantastiske hunder, Rusk og Bajas. Jeg er dere begge evig takknemlig!
Til alle som leser denne bloggen; ha det riktig fint der dere er! Hilsen fra Tove, Rusk og Bajas
Eiders leave and visitors keep coming!
From being more or less alone in Mushamna during the last 6 weeks - except from occasionally visits (from two-legged) - the last week has been far from lonely!
After having been looked at from a close range by 60 passengers from the cruiseship "Quest" last Thursday, I was invited to a barbeque at the beach next toMushamna (about 2 km from the station) by five handsome guys from Longyearbyen.The crews from "Isrypa and "Oliver" served a delicious meal at the beach! Also the crew from "Terna" came ashore to join us and all 9 of us had a reallynice evening! Bajas and Rusk (the dogs) are probably not used to join thiskind of parties and seemed to have a hangover that lastet all Friday! Even thoughthey did not have the chance to taste a single drop of the red wine!
Sunday turned to be another day of welcoming visitors, and the first to show up,was the 3 Musceteers from "Terna". At the same time the Ringheim Familyfrom "Vilja" came by, and all of a sudden the station was crowded with nicepeople! The ones below the age of 10, tend to be bored after a while - so thestack of cartoon magazines came on handy after all! By the end of the eveningHelga and Stein also showed up and after that the weekend was over!
Rusk and Bajas are certainly a bit grumpy towards their "auntie" who did not take them for a walk today, but seem to be forgiving that fact as soon as they have some seal-meat in their stomacks - at least for a while!
The eiders has been busy leaving their nest the last few days, and by now I canonly count 5 girlfriends still staying put! The aunties are strolling around the remaining nests and I guess that within 3 or 4 days, they are all gone! I wishall of the dark-grey little chicks good luck, hoping that the mean Ivory Gulls and the Arctic Skuas don't eat them before they can head for NorthernNorway, Iceland og even as far as Greenland together with their mothers andaunties! I must say it has been nothing but a pleasure having them as neighboursthis Summer!The four Ivory Gulls have had a hard time fighting the Arctic Terns who stillhaven't given up to take a chic or two with them back to Antartica. The same goes for the Arctic Skuas who tend to be even more brave in their chase after all kinds of chicks!
Soon the autumn is here, and within a few days Linda will be back - together with her friend, Åshild. Their plan is to sail from Ny-Ålesund Tuesday afternoon -which mean that I'll see them late Thursday night or Friday. I am really looking forward to see them, but in another way - an epoch in my life as Summer-substitutetrapper-woman is then over. It is a bit sad - but I've had the most wonderful timehere in Mushamna alone with Bajas and Rusk and all the birds - even the Polarbears - this Summer! I feel like one of the luckiest girls in the world! A millionthanks to Linda, who gave me this opportunity and to Tommy, who trustedme with his two wonderful dogs! I will be forever thankful to both of them!
To all people reading this blog - have a nice time - wherever you are!Best regards from Tove, Bajas and Rusk.
tirsdag 4. august 2009
Visitt-tid!
Tiden står stille - og tiden flyr... I Ny-Ålesund går det i jobb, besøk, turer og fly. Mens Lufttransport må kansellere på grunn av tåke, har NASA fløyet nesten til Grønnland med dronen sin. Nå er en ny gruppe fra NASA på plass for å teste en robot som skal til månen! Frost er frustrert ov
er at jeg stadig oftere unnlater å ta ham med på tur. Han vet ikke hvor bra han får det når han kommer til Oddbjørn og Kristin på småbruket ved Lillehammer! Tundra er tullete til tider, men har akseptert samboerskap med pappa Arthur og onkel Sutor. I helga gikk vi kløvtur runt Brøgger sammen med Peter Pan og Alice i Eventyrland. Flott vær og fin tur. Jeg er så heldig å få bo i Sverre Bjørns residens mens han er på ferie, så nå nyter jeg stor tumleplass med fri sikt til hundegården. Sist helg jaktet vi storkobbe fra MS Skipet, så matbeholdning for to- og firbente er sikret for en stund. I morgen er det avskjedsgrilling for Gunnbjørg og Junior på Mellageret. Noen kommer, noen går. Hard to say goodbye! Her følger Toves rapport fra Mushamna:
Time is standing still - and time is flying! While Lufttransport cancel flights due fog, NASA fly almost to Greenland with their unmanned aircraft. Now a new group of Americans are here to test out a robot going to March! Frost is frustrated because I have stopped taking him out on exciting trips. But he is happy when Oddbjørn and Kristin comes around, and soon he will move to a nice life at a small farm close to Lillehammer. Tundra is living with daddy Arthur and uncle Sutor. He seems to accept his new situation, but is happier when out of the dogyard. Last weekend we had a great trip
walking around Brøgger with Peter Pan and Alice in Wonderland. Nice. At the moment I am lucky enough to live in Sverre Bjørns apartment. But before he went on holdiday, we did some hunting from MS Skipet. Now there is enough bearded seal for both barbeque and dogs. Tomorrow there will be a goodbye gathering for Gunnbjørg and Junior. Sad to see good friends leave, but soon we are also "on the road again". Look forward to be back at Mushamna. Here is what Tove writes:
er at jeg stadig oftere unnlater å ta ham med på tur. Han vet ikke hvor bra han får det når han kommer til Oddbjørn og Kristin på småbruket ved Lillehammer! Tundra er tullete til tider, men har akseptert samboerskap med pappa Arthur og onkel Sutor. I helga gikk vi kløvtur runt Brøgger sammen med Peter Pan og Alice i Eventyrland. Flott vær og fin tur. Jeg er så heldig å få bo i Sverre Bjørns residens mens han er på ferie, så nå nyter jeg stor tumleplass med fri sikt til hundegården. Sist helg jaktet vi storkobbe fra MS Skipet, så matbeholdning for to- og firbente er sikret for en stund. I morgen er det avskjedsgrilling for Gunnbjørg og Junior på Mellageret. Noen kommer, noen går. Hard to say goodbye! Her følger Toves rapport fra Mushamna:Time is standing still - and time is flying! While Lufttransport cancel flights due fog, NASA fly almost to Greenland with their unmanned aircraft. Now a new group of Americans are here to test out a robot going to March! Frost is frustrated because I have stopped taking him out on exciting trips. But he is happy when Oddbjørn and Kristin comes around, and soon he will move to a nice life at a small farm close to Lillehammer. Tundra is living with daddy Arthur and uncle Sutor. He seems to accept his new situation, but is happier when out of the dogyard. Last weekend we had a great trip
walking around Brøgger with Peter Pan and Alice in Wonderland. Nice. At the moment I am lucky enough to live in Sverre Bjørns apartment. But before he went on holdiday, we did some hunting from MS Skipet. Now there is enough bearded seal for both barbeque and dogs. Tomorrow there will be a goodbye gathering for Gunnbjørg and Junior. Sad to see good friends leave, but soon we are also "on the road again". Look forward to be back at Mushamna. Here is what Tove writes:Written Monday 3rd of August:
Her har jeg, Rusk og Bajas tasset rundt i 5 uker og levd i den villfarelse om at vi var nesten alene i verden her nord i Woodfjorden - ja bortsett fra etog annet cruiseskip som seiler forbi, da! Nå tror vi ikke det lenger!
Besøksrunden startet sist mandag, da det kom to trivelige damer ruslende over haugen fra laguna. Det viste seg at det var et-par "jordomseilere" fraEngland/Alaska og USA som hadde ankret opp seilbåten sin inne i laguna, ognå tok de en kveldstur for å se på noe de trodde var en ubebodd fangsthytte som ikke var nevnt i Svalbard-guiden deres! Vi ble alle overrasket over å finne hverandre, menfant fort tonen og satt utenfor hytta og skravlet til langt på natt. Jeg bleinvitert ombord på Snow
Dragon II til brunch dagen etterpå, noe som var et riktig trivelig avbrekk. Muffinsene til Krystina var nydelige og seilbåten til Frances var godt over gjennomsnittlig vakker! Det er mulig å lese bloggentil de to kvinnelige eventyrerne på snowdragon2.blogspot.com.
De neste dagene var det kun isbjørner på besøk inntil fredag kveld, da jegventet besøk fra Ny-Ålesund. De dukket jammen opp lenge før jeg var begyntå tenke på å se etter dem, men det var jo bare koselig! Carl Petter Nielsen fortjener nok straks å bli kalt stamgjest her på Mushamna Fangststasjon, selvom det ikke er alltid han kommer helt frem hit! (ref. tidligere forsøk på å levere undertegnede her i mars samt besøksturer i april!). Kaptein Nielsen hadde med seg en besetning på to fra Ny-Ålesund; Geir Mathiassen, en kollega fra Kartverketog Dorotea Schulze som jobber for Norsk Polarinstit
utt. Riktig triveligble det! Etter sein kobbemiddag, var det tid for "showtime" med en svært nærgående isbjørn! Det gikk av en del skudd, både med våpen og kameraer! På lørdag ble det deilig fiskemiddag av nytrekt Svalbardrøye! Svært vellykket fisketur, selv om det forsvant en sluk i kampens hete! Men ifølge CP var den fisken som stjal den sikkert minst 30 cm - mellom øya...!
Lørdag var det jo duket for en annen begivenhet; jeg tror mine venner fraNy-Ålesund trodde det hadde tørna fullstendig for meg, da jeg midt itilberedning av brunchen plutselig ropte "flydropp" og sprang ut! Jeg hadde nemlig fått tips om at et mikrofly fra Statens Sjøkartverk skulle hitover og ta bilder, og en pakke lesestoff - bl.a. et lynferskt eksemplar av Svalbardposten dalte ned fra flyet rett ute på tunet her! Tusen takk til de snille pilotene og til Per Ivar for at han tenkte på muligheten! Skal si detre gjestene gjorde store øyne - og de hadde jo heller ikke sett siste nummeret av SP!
Mandag ble helt surrealistisk etter hvert. Først kom fem kjekke karer fraLongyearbyen på båtferie ruslende fra laguna, der de hadde ankret opp sist natt og nå kom de på kaffebesøk. Riktig trivelig, var det! De drog viderenordover etterhvert og så banket det på døra igjen. Da var det to Feltinspektører fra Sysselmannen som var så snille å stikke innom med signalpistolen somhelt ufrivillig hadde b
litt igjen på Fiske Bay-hytta ved Vårfluesjøen på lørdag. I stor takknemlighet for det, samt at det var to riktig trivelige karer,inviterte jeg dem på middag. Midt i kokkeleringa kom 4 store og 4 små personer ruslende. Det var 2 familier fra Longyearbyen som også var på båtferie oghadde ankret opp i laguna, og nå kom på en liten kveldsvisitt! Koselig! Kasper vant klart runden med flest mulig spørsmål på kortest mulig tid! Rekordenhittil er altså 15 besøkende - alle 2-beinte - på en dag!
Ellers begynner de fleste ærfuglene å ha forlatt redene sine og Ringgåsa har inntatt beitemarkene rundt hytta her. Rødnebbternene har begynt på runde 2 iegglegging, men det spørs vel om det blir noen suksess... Det avstedkommer nok kun flere muligheter til å få mitt hode gjennomhullet av skarpe ternenebb -enn at eventuelle nye kyllinger blir klare for turen til Antarktis i tide!
Besøksrunden startet sist mandag, da det kom to trivelige damer ruslende over haugen fra laguna. Det viste seg at det var et-par "jordomseilere" fraEngland/Alaska og USA som hadde ankret opp seilbåten sin inne i laguna, ognå tok de en kveldstur for å se på noe de trodde var en ubebodd fangsthytte som ikke var nevnt i Svalbard-guiden deres! Vi ble alle overrasket over å finne hverandre, menfant fort tonen og satt utenfor hytta og skravlet til langt på natt. Jeg bleinvitert ombord på Snow
Dragon II til brunch dagen etterpå, noe som var et riktig trivelig avbrekk. Muffinsene til Krystina var nydelige og seilbåten til Frances var godt over gjennomsnittlig vakker! Det er mulig å lese bloggentil de to kvinnelige eventyrerne på snowdragon2.blogspot.com.De neste dagene var det kun isbjørner på besøk inntil fredag kveld, da jegventet besøk fra Ny-Ålesund. De dukket jammen opp lenge før jeg var begyntå tenke på å se etter dem, men det var jo bare koselig! Carl Petter Nielsen fortjener nok straks å bli kalt stamgjest her på Mushamna Fangststasjon, selvom det ikke er alltid han kommer helt frem hit! (ref. tidligere forsøk på å levere undertegnede her i mars samt besøksturer i april!). Kaptein Nielsen hadde med seg en besetning på to fra Ny-Ålesund; Geir Mathiassen, en kollega fra Kartverketog Dorotea Schulze som jobber for Norsk Polarinstit
utt. Riktig triveligble det! Etter sein kobbemiddag, var det tid for "showtime" med en svært nærgående isbjørn! Det gikk av en del skudd, både med våpen og kameraer! På lørdag ble det deilig fiskemiddag av nytrekt Svalbardrøye! Svært vellykket fisketur, selv om det forsvant en sluk i kampens hete! Men ifølge CP var den fisken som stjal den sikkert minst 30 cm - mellom øya...!Lørdag var det jo duket for en annen begivenhet; jeg tror mine venner fraNy-Ålesund trodde det hadde tørna fullstendig for meg, da jeg midt itilberedning av brunchen plutselig ropte "flydropp" og sprang ut! Jeg hadde nemlig fått tips om at et mikrofly fra Statens Sjøkartverk skulle hitover og ta bilder, og en pakke lesestoff - bl.a. et lynferskt eksemplar av Svalbardposten dalte ned fra flyet rett ute på tunet her! Tusen takk til de snille pilotene og til Per Ivar for at han tenkte på muligheten! Skal si detre gjestene gjorde store øyne - og de hadde jo heller ikke sett siste nummeret av SP!
Mandag ble helt surrealistisk etter hvert. Først kom fem kjekke karer fraLongyearbyen på båtferie ruslende fra laguna, der de hadde ankret opp sist natt og nå kom de på kaffebesøk. Riktig trivelig, var det! De drog viderenordover etterhvert og så banket det på døra igjen. Da var det to Feltinspektører fra Sysselmannen som var så snille å stikke innom med signalpistolen somhelt ufrivillig hadde b
litt igjen på Fiske Bay-hytta ved Vårfluesjøen på lørdag. I stor takknemlighet for det, samt at det var to riktig trivelige karer,inviterte jeg dem på middag. Midt i kokkeleringa kom 4 store og 4 små personer ruslende. Det var 2 familier fra Longyearbyen som også var på båtferie oghadde ankret opp i laguna, og nå kom på en liten kveldsvisitt! Koselig! Kasper vant klart runden med flest mulig spørsmål på kortest mulig tid! Rekordenhittil er altså 15 besøkende - alle 2-beinte - på en dag!Ellers begynner de fleste ærfuglene å ha forlatt redene sine og Ringgåsa har inntatt beitemarkene rundt hytta her. Rødnebbternene har begynt på runde 2 iegglegging, men det spørs vel om det blir noen suksess... Det avstedkommer nok kun flere muligheter til å få mitt hode gjennomhullet av skarpe ternenebb -enn at eventuelle nye kyllinger blir klare for turen til Antarktis i tide!
English version:
Myself, Rusk and Bajas have been thinking for about 5 weeks that we are all alone in the world north in Woodfjorden - except some cruiseships passing bynow and then. We do not think that any more!
The visitor's wave started last Monday by two nice ladies came trekking from the laguna, wanting to have a look at what they thougt was a empty trapperstation not mentioned in their "Svalbard Guide". We were all surprised, but after a short "getting-to-know-eachother", we talked all night and had a really good time! I was invited on board in Snow Dragon II the day after, and we had a nice brunch together before the two female adventurers continued theirtrip. Krystina's muffins were delicious and Frances' sailing boat was absolutely
beautiful! You can read about their adventures at:snowdragon2.blogspot.com.The next few days there were only Polar bears visiting again - until Friday night - when I was expecting visitors from Ny-Ålesund. They showed up longbefore I even thought about starting to look for them, which was of course really nice! Carl Petter Nielsen must by now be earning the status as a Regularin Mushamna, even if he cannot always reach the goal (ref. earlier attempts of delivering me in March and the visits in April which were stopped by thesnow and ice-conditions)! Cpt. Nielsen had two staff on board from Ny-Ålesund; his collegue from the Norwegian Mapping Authorithy Geir Mathiassen and Dorotea Schulze from the Norwegian Polar Institute. We had a really good time! After a late dinner, it was showtime; meaning a Polar bear coming reallyclose to the cabin! There were a lot of shots in the air, both from weapons and cameras! Saturday we had fresh fish for dinner after a successful fishingtrip. I lost a fishing wobble, but referring to Carl Petter the thief was a really big fish; at least 30 cm - between the eyes...!
Saturday also had other events! I think my friends from Ny-Ålesund thought that I had finally lost my mind, when I in the middle of making brunch, shouted"flydropp" and ran outside! I had been tipped about a micro-plane from the Mapping Authority at Sea that was out taking photos of all Svalbard and planned to come this way, and fresh newspapers was suddenly falling from the sky! Thanks a lot to the nice pilots and to Per Ivar who thought about thispossibility for me to have a fresh edition of Svalbardposten!
Monday was eventually getting subreal! First; five handsome guys from Longyearbyen came for coffee. They were enjoying their holidays cruising Svalbardwaters! Later two guys in their orange survival suits came knocking on the door, bringing back my signal pistol which I had accidentally le
ft at the FiskeBay cabin Saturday. Because of the nice gesture and that the field inspectors from the Governor in Svalbard seemed to be a couple of really nice guys, Invited them for dinner! In the middle of making this 4 small and 4 big persons showed up. Two families from Longyearbyen - also enjoying their sailingholidays in Svalbard - came for an evening visit. Nice! The standing record as this time is then 15 visitors - all 2-legged - in one day!Most of the eiders have now left their nests and the geese have claimed even more territory for eating. Te Arctic terns have started their second round ofnesting - I don't know how succesful that could be... I guess there are more chances for me getting more holes in my head from them than they getting theirchics ready for the trip to Antarctica in time!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
