lørdag 9. januar 2010

Sollengt

English version follows

Det er alltid litt rart å fly mot mørket i nord. Sist helg forlot jeg et fantastisk vinterlandskap med sol over fagre fjell i Florø og Førde. Fjordene hadde et slør av frostrøyk og kulden forsøkte besatt å sette nye rekorder i det ganske land. I Oslo var det like vakkert som i romjula hjemme på Nordmøre; - grantrærnes greiner hang tunge av pudder i et trolsk skjær av sol. Men dagen derpå gikk min ferd mot mørket i nord. Man føler seg alltid litt hjemme når man treffer de første Svalbardianere ved innsjekken på Gardermoen. I Tromsø baller det på seg, og på siste flydag mellom ferie og hverdag er SAS-maskinens kropp full av kjentfolk fra nord. Det er en fin følelse av fellesskap idet vi forlater de siste skjær av lys på veg mot Svalbardnatten. Når vi lander i Longyearbyen møtes vi av snøfokk og mørke. Alt er som det skal være i polarbyen midt i januar, selv om snømengdene nok er langt under normalen. Neste dag flyr jeg videre mot Ny-Ålesund. Også nå er det mørkt, men helikopteret flyr lavt. I klarværet skinner det dystert fra isdekt mark uten fnugg av snø. Ikke akkurat oppløftende. 28. oktober var siste mulige skidag i Ny-Ålesund! En rekordvarm november etterfulgt av mild og snøfattig desember, har etterlatt et landskap dekket av is. Det lille som har falt av snø, faller på blank is og fyker inn i en skavl ved det første snev av vindpust. Det er og blir panser-is og stegjernføre over det ganske land rundt Ny-Ålesund og Kongsfjorden. Det er kjekt å komme hjem til Ny-Ålesund. Og det sosiale liv kan ingen klage på! Men det er litt trasig og ikke komme seg ut på tur med ski og scooter. Mangelen på utfartsmuligheter i mørketiden skaper stor oppslutning om innebandy og interne småarrangement. Likevel fanges jeg litt av en følelse av å ha ”trukket det korteste strået” når jeg gikk med på å jobbe i Ny-Ålesund hele mørketiden. Jeg var nok mer innstilt på en turnusløsning, som først planlagt. En måned på og en måned av ville vært perfekt! Men nå er ståa som den er, og jeg kan jo ikke reise herfra med fly uten avløsning i flytårnet. Dermed er jeg stuck i vår lille by. Jeg lengter nok mer mot sola enn jeg har gjort i foregående år. Kanskje fordi jeg fikk nok turer i natten i fjor? Eller fordi jeg ikke har helt innstilt meg på å være her hele mørketiden i år? Jeg gleder meg uansett til fritid og pudderski i sol med gode venner når den tid kommer. Både her og på fastlandet! Men foreløpig skal jeg ha ei fin tid under stjernene i Ny-Ålesund og be til værgudene om snø, snø, SNØ!

Longing for sun and snow!
It is always a bit strange to leave the light down south, heading for total darkness up north. This time it was worse than normal. Svalbard had extreme mild weather and a lot of rain in November and December. For this reason the terrain is still covered by ice. We’ve had some small amounts of snow, but nothing sticks to the ground. Even a weak breeze can blow everything to the sea! No chance of skiing or scooters, what so ever. Usually we can make many trips even in the dark season. But this year inhabitants of Ny-Ålesund have only been able to reach the closes cabins – and only by using crampons! At the same time the south of Norway has tons of powder snow and chilled temperatures. A strange year!! The situation makes it a bit harder to cope with the darkness. Leaving the fantastic mountains and snow covered woods was a bit sad. I miss playing in the snow with the kids and going skiing with my friends. In the sun! But it is all in the attitude. This year I did not plan to stay at Svalbard the whole dark season. Now I feel like I have offered a lot when I agreed to work here during the darkness. But as the decision is already made, I cannot leave Ny-Ålesund as long as nobody else can work in the air port tower! So I have to make the best out of it. Luckily the social life in Ny-Ålesund is great. And as long as nobody is able to go on long trips, “everybody” joins in for bandy, parties and social gatherings. So for now I enjoy the company of my colleagues – and my dog – living my life under the starts and hoping for SNOW!

Ingen kommentarer: