Mildvær til besvær

English version follows

Mildvær i januar hører ikke hjemme noe sted. I alle fall ikke på Svalbard! I Ny-Ålesund var vi overlykkelige over å endelig få litt snø. Noen få hvite filler på ”fastgrunnsisen” var nok til at ”alle” skulle ut på tur! Dermed gikk årets første utfartshelg av stabelen sist helg. Mildvær og regn til tross, labbet noen på ski til Brandal, mens andre kjørte hundeslede til Corbel. Atter andre tok scooteren fatt og dro over Skaret til Dærten. Jeg lider av snøcootermangel, men fikk endelig stifte bedre bekjentskap med Sverre Bjørns spreke Polaris. Utrolig artig å kjøre scooter igjen! At vi måtte vasse og plaske for å trekke opp en sunken scooter i elva gjorde slett ingen ting. Våte scooterdresser og litt slit satte en spiss på turen – og etter et kjapt klesskift kunne vi ”svømme” videre. Nå med bedre rutevalg og vannscootere på full speed. De fleste var våte til beins når de returnerte i regnæret søndag. Men rundt pizzabordet søndag kveld var det bare smil å spore; - det er godt å komme seg ut av ”byen” av og til!
Livet i Ny-Ålesund er preget av latter og moro. Men den siste uken har det blitt mer enn en nedtur for enkelte. Pøsregn i Longyearbyen førte til kansellerte fly og et Svalbard isolert fra omverdenen. I Ny-Ålesund brøytet og freste vi forgjeves; - ingen fly kunne komme seg hit. I dag forsøkte vi for n’te gang. Med friskt mot sto vi opp i otta for atter en gang å brøyte og hølve rullebanen. Med Lindas rustne maskinergfaring til tross, gikk det bra denne gang også. Men akkurat da flyet skulle komme, satte en heftig byge stopp for post, japaneres hjemreise og Sylvis tur til kjæresten i Det akk så store Utland. Ei drøy uke uten fly er noe man må regne med når man bor på en utpost som dette. Men akk så kipt det er å se drømmer og gleder briste hos de reisende. Her kan man ikke ta toget isteden! Og føret til Longyear er like vått til lands som til vanns. Akk ja. Bra vi kan hygge oss med innebandy, bading på ”plena” og steaming av tette kulverter. This is life in the Arctic.

Slippery, mild and wild
A few white centimeters on the “land ice” was enough for “everybody” to go out on hut trips last weekend. On the first possible days to use skis, sledges and scooters; some went to Corbel, others to Brandal and some even to Derten on the other side of the mountains. Svessa and Kjell Ove made a successful test trip on Friday evening, so on Saturday I dared to do the trip despite of the fact that I have sold my scooter. Thanks to Sverre Bjørn for lending me his Polaris, we had a great trip. Despite rain, flooded rivers and scooter swimming, it was great to finally get out there again. Such a great fun to drive scooter!! - And nice to stay at the old huts. I guess everybody was soaked as they returned to Ny-Ålesund Sunday afternoon. But water could not stop smiling faces at the Sunday evening dinner. Great to get out of town! Exploring the nature here is part of the reason we live here. Things like “getting stuck due weather” is part of the disadvantages. Heavy rain in Longyearbyen the last days has isolated Spitsbergen from the outside world. In Ny-Ålesund we had running water everywhere. But as all drains are clothed by wet snow, the water has nowhere to go. Needless to say the steamer is an excellent machine to have as wading boots are the only useful shoes for walking on the roads and getting into our houses. While we could “enjoy” a swim on the lawn after bandy playing, Longyearbyen still struggled to improve the braking action at their watery runway. In Ny-Ålesund we have been out working early every morning to prepare the runway. But for many days there were only disappointments. For people heading home to Japan or for wedding in the USA, one week of cancelled flights is a long time. Luckily we finally succeeded today. When you live here, you can not choose to catch a train instead!