English version follows...
Endelig kom vinteren Jokke og Valentinerne synger om. Det ble snø! Fem snøfiller i lufta sist uke var nok til at enkelte i husstanden på Gult måtte råne scooter. Samme dag raste Bjarte ut med hundespann og slede, mens jeg og Tundra dro på ski. Vi kan ikke akkurat skryte på oss mye snø her i traktene. Fortsatt er det mange barflekker – og store områder med et tynt lag snø på speilblank is. Et ørlite vindpust natt til fredag var nok til at utferdshungrige hundefolk knapt kom seg hjem fra Gåsebu. Når kuling er normalen, er det naturlig at snøen blåser til havs og man stadig må møte store områder med ufarbar mark. Av samme grunn har Tundra og jeg innført et stjerneformet system på skiturene våre. Turen går i fokksnøen langs vegkantene; først til flyplassen, så mot heishuset og til slutt mot skytebanen. Når skrapelyden under skia blir for besnærende, snur vi snutene tilbake. Fordelen med dette er at jeg hele tiden kan nyte luksus i form av radiodekning og NRK på øret! Den andre fordelen er at 
Tundrak får god trening i å lystre matmors kommandoer; høyre, venstre, rolig og et hysterisk STÅÅÅÅ når gruslaget blir som verst. Ut over det er snøen en lykkelig begivenhet. Selv om vi ikke har mye hvitt å skryte av, føler vi endelig at naturen beveger seg mot normale tilstander. Det er hyggelig å erstatte veghøvel og sandstrøer med klappving og fres for å få flya til å lande. Temperaturer under 20 blå er som det skal være og lukta av totaksmotorer kiler godt i nesen. Og mest av alt er det en fryd å gli av gårde med til pudder til leggen og en lykkelig hund i front. Vekslende føre til tross, er snøen en lykke for både menneske og hund. Og den globale oppvarminga har litt mer å gå på før isbjørn og Svalbardrein må bo i barskogen...
Tundrak får god trening i å lystre matmors kommandoer; høyre, venstre, rolig og et hysterisk STÅÅÅÅ når gruslaget blir som verst. Ut over det er snøen en lykkelig begivenhet. Selv om vi ikke har mye hvitt å skryte av, føler vi endelig at naturen beveger seg mot normale tilstander. Det er hyggelig å erstatte veghøvel og sandstrøer med klappving og fres for å få flya til å lande. Temperaturer under 20 blå er som det skal være og lukta av totaksmotorer kiler godt i nesen. Og mest av alt er det en fryd å gli av gårde med til pudder til leggen og en lykkelig hund i front. Vekslende føre til tross, er snøen en lykke for både menneske og hund. Og den globale oppvarminga har litt mer å gå på før isbjørn og Svalbardrein må bo i barskogen...Let it snow!
Finally the winter is here! At least we have SOME snow, and it is possible to ski where the blowing snow has been caught towards roads or other obstacles. Some guys have already been out with the snow scooters. It is great to have the smell of two-stroke engines around! Others have been as far as Gåsebu with the dogs. Mind you, the return was a bit tricky after one windy night. It does not take much wind to blow dry snow to the sea! Quite often you will
meet huge areas with gravel and ice. For this reason Tundrak and I have a habit of skiing along the roads; first to the airport, then in the opposite direction. Not very interesting, but in this way we have a “kind of snowy” route to follow and I can even listen to the radio while skiing! And we have a kind of snowy route to follow. Tundrak get a lot of commando training as powder turns into ice and I keep shouting left, right, slow and STOOOP as the gravel gets a bit too exciting for my skis… Anyway it is great to slide behind a happy dog. And even snow clearance of the runway in minus 20 degrees is a thrill! Let’s hope the normal conditions continue. This makes happy people and happy dogs ;-) And hopefully the polar bears and Spitsbergen reindeeers have many years to go until they have to live in the forrest due global heating...
1 kommentar:
Her var det masse flotte bilder fra trolsk natur:) Svalbard har jeg aldri besøkt...Her skjønner jeg det er å leve i ett med naturen. Herlig:)
Lykke til videre:)
Legg inn en kommentar