Mer vær til besvær

På Svalbard er mer vær til besvær. Det langtekkelige ”pluss-minus-null-føret” har satt en stopper for både fly og folk. Flykanselleringer har blitt ”normalen” og folk blir nesten overrasket dersom noe mot formodning skulle være på rute. Ironisk nok har øygruppen vært isolert på grunn av mildvær, mens øyfolk i sør nærmest isoleres av is… Mot normalt! Heldigvis gikk det bra med pilotene i postflyet som skled av rullebanen i Longyear. Da er det tross alt bedre at folk blir værfaste noen dager. For enkelte Ny-Ålesundfolk ble nedreisen fem dager forsinket – og returen ditto på ”delay”. Her styrer været alt!

http://www.yr.no/nyheter/1.6958684

http://www.svalbardposten.no/nyheter/havarikommisjonen-koblet-inn

http://www.storm.no/nyheter/ekstremt-varm-desember-paa-svalbard-3087589.html

http://www.yr.no/nyheter/1.6971950


Disturbed weather
Temperatures close to zero keep disturbing the Spitsbergen life. “Plane cancelled” recently became “normal”. “Plane on time” is more like a mission impossible! Ironically the mild weather has isolated Spitsbergen, while ice causes problems for islanders living south in Norway. Strange! Luckily the pilots were both well after an accident at the airport in Longyear, when a plane did not managed to stop at the slippery runway. It makes more sense to be stuck some days, even though it can be very annoying at times. Some Ny-Ålesund people managed to be four days delayed for their holidays at the mainland. But since they also were delayed on their return, it did not matter much…. Faith and weather rules it all…

http://www.yr.no/nyheter/1.6958684

http://www.svalbardposten.no/nyheter/havarikommisjonen-koblet-inn

http://www.storm.no/nyheter/ekstremt-varm-desember-paa-svalbard-3087589.html

http://www.yr.no/nyheter/1.6971950

Bar for Haiti

English version follows

Det tragiske jordskjelvet i Haiti har påvirket oss alle. Også her i nord. Sist lørdag bestemte vi oss for å organisere en barkveld til inntekt for nødhjelp til de jordskjelvrammede. Og givergleden var stor. Ikke en sjel reagerte på 100 kroners billett for å delta på Rebusløp rundt i byen. Derpå åpnet baren, med loddsalg over bardisken. Men snart ble tungvindt loddsalg erstattet av Kenneths kjapt produserte innsamlingssylinder. Snart hadde Dagfrid hentet sparegrisen, mens Bjarte og Nina ga bort kjøkkengjengens innsamlede ”velferdskasse”. Samtidig bestemte Velferden seg for at kveldens omsetning skulle gis direkte til Leger uten grenser. Med 48 personer i byen – og litt færre i baren – er 11.637,- kroner slett ikke dårlig for en kveld. To fornøyde bartendere og en smilende regnskapsbabe takker alle for giverglede til en god sak!

Quiz for the earth quake victims
The tragic earth quake in Haiti has made a big impression on all of us. We have all we need –

and they have nothing. Saturday we decided to organize a bar evening in the benefit of the resources providing emergency treatment for the earth quake victims. Everybody happily paid 100 NOK to join a quiz race through town. And afterwards many people emptied their pockets to put more money in a donation cylinder rapidly made by Kenneth. Dagfrid went home to collect her “saving pig” and the kitchen staff gave their “welfare money”. In addition The Welfare decided to give all the income of the night

to Medecins sans frontiers. All in all our contribution during one night was 11.637,- Norwegian Kroners. Not too bad when we are 48 people in town at the moment. The two bartenders and the account babe Siri thank the people for their will to share. Hopefully more people out there will do the same!

Snail mail

English version follows
Flyankomster er ikke bare lett når man bor i nord. I alle fall ikke når temperaturene svinger mellom minus 18 og pluss 5 på ett døgn! Snegle post” får en ny mening når man må vente mer en ei uke på fly. Mildvær i Longyear førte til flere dager med kansellerte fly. Vannboren rullebane nytter lite for store fly! I Ny-Ålesund har vi optimistisk stått opp tidlig hver dag for å brøyte og klargjøre banen for fly. Gang på gang ble vi skuffet. Enkelte planla tur til Tromsø for tredje helg på rad – uten hell. Ikke rart man mister motet! Etter 47,5 timers arbeid på banen fikk vi endelig avviklet to fly på lørdag. Samtidig var fredagens åpne elver erstattet med islagt sørpe. Global oppvarming er noe vi har lite til overs for. Nå vil vi ha fly, post, kulde, scooterføre og normal vinter!

Snail mail
Rain and five degrees one day – and minus 18 degrees the other day gives problems for the planes. In Longyear rain kept pouring down and flooded the runway for many days. In Ny-Ålesund we got up early every morning to clear the runway for snow and prepare for landing. But every day we got the same message; still too mild in Longyear! The fraise snail mail sure got a new meaning as we did not get any mail for a week. When the conditions finally were good enough, we’ve spent six early mornings and 47.5 hours of work on the runway – to get one plane! Amazing. Some people lost the chance to go on a weekend trip to Tromsø for the third weekend in a row. The rest of us were happy to get mail and glad we did not plan to leave the Arctic. Global warming sucks. Now we want temperatures below minus 20, planes, mail and normal conditions. And of course no open rivers and perfect snow for skis and scooters…!

Mildvær til besvær

English version follows

Mildvær i januar hører ikke hjemme noe sted. I alle fall ikke på Svalbard! I Ny-Ålesund var vi overlykkelige over å endelig få litt snø. Noen få hvite filler på ”fastgrunnsisen” var nok til at ”alle” skulle ut på tur! Dermed gikk årets første utfartshelg av stabelen sist helg. Mildvær og regn til tross, labbet noen på ski til Brandal, mens andre kjørte hundeslede til Corbel. Atter andre tok scooteren fatt og dro over Skaret til Dærten. Jeg lider av snøcootermangel, men fikk endelig stifte bedre bekjentskap med Sverre Bjørns spreke Polaris. Utrolig artig å kjøre scooter igjen! At vi måtte vasse og plaske for å trekke opp en sunken scooter i elva gjorde slett ingen ting. Våte scooterdresser og litt slit satte en spiss på turen – og etter et kjapt klesskift kunne vi ”svømme” videre. Nå med bedre rutevalg og vannscootere på full speed. De fleste var våte til beins når de returnerte i regnæret søndag. Men rundt pizzabordet søndag kveld var det bare smil å spore; - det er godt å komme seg ut av ”byen” av og til!
Livet i Ny-Ålesund er preget av latter og moro. Men den siste uken har det blitt mer enn en nedtur for enkelte. Pøsregn i Longyearbyen førte til kansellerte fly og et Svalbard isolert fra omverdenen. I Ny-Ålesund brøytet og freste vi forgjeves; - ingen fly kunne komme seg hit. I dag forsøkte vi for n’te gang. Med friskt mot sto vi opp i otta for atter en gang å brøyte og hølve rullebanen. Med Lindas rustne maskinergfaring til tross, gikk det bra denne gang også. Men akkurat da flyet skulle komme, satte en heftig byge stopp for post, japaneres hjemreise og Sylvis tur til kjæresten i Det akk så store Utland. Ei drøy uke uten fly er noe man må regne med når man bor på en utpost som dette. Men akk så kipt det er å se drømmer og gleder briste hos de reisende. Her kan man ikke ta toget isteden! Og føret til Longyear er like vått til lands som til vanns. Akk ja. Bra vi kan hygge oss med innebandy, bading på ”plena” og steaming av tette kulverter. This is life in the Arctic.

Slippery, mild and wild
A few white centimeters on the “land ice” was enough for “everybody” to go out on hut trips last weekend. On the first possible days to use skis, sledges and scooters; some went to Corbel, others to Brandal and some even to Derten on the other side of the mountains. Svessa and Kjell Ove made a successful test trip on Friday evening, so on Saturday I dared to do the trip despite of the fact that I have sold my scooter. Thanks to Sverre Bjørn for lending me his Polaris, we had a great trip. Despite rain, flooded rivers and scooter swimming, it was great to finally get out there again. Such a great fun to drive scooter!! - And nice to stay at the old huts. I guess everybody was soaked as they returned to Ny-Ålesund Sunday afternoon. But water could not stop smiling faces at the Sunday evening dinner. Great to get out of town! Exploring the nature here is part of the reason we live here. Things like “getting stuck due weather” is part of the disadvantages. Heavy rain in Longyearbyen the last days has isolated Spitsbergen from the outside world. In Ny-Ålesund we had running water everywhere. But as all drains are clothed by wet snow, the water has nowhere to go. Needless to say the steamer is an excellent machine to have as wading boots are the only useful shoes for walking on the roads and getting into our houses. While we could “enjoy” a swim on the lawn after bandy playing, Longyearbyen still struggled to improve the braking action at their watery runway. In Ny-Ålesund we have been out working early every morning to prepare the runway. But for many days there were only disappointments. For people heading home to Japan or for wedding in the USA, one week of cancelled flights is a long time. Luckily we finally succeeded today. When you live here, you can not choose to catch a train instead!

La det snø!

English version follows...

Endelig kom vinteren Jokke og Valentinerne synger om. Det ble snø! Fem snøfiller i lufta sist uke var nok til at enkelte i husstanden på Gult måtte råne scooter. Samme dag raste Bjarte ut med hundespann og slede, mens jeg og Tundra dro på ski. Vi kan ikke akkurat skryte på oss mye snø her i traktene. Fortsatt er det mange barflekker – og store områder med et tynt lag snø på speilblank is. Et ørlite vindpust natt til fredag var nok til at utferdshungrige hundefolk knapt kom seg hjem fra Gåsebu. Når kuling er normalen, er det naturlig at snøen blåser til havs og man stadig må møte store områder med ufarbar mark. Av samme grunn har Tundra og jeg innført et stjerneformet system på skiturene våre. Turen går i fokksnøen langs vegkantene; først til flyplassen, så mot heishuset og til slutt mot skytebanen. Når skrapelyden under skia blir for besnærende, snur vi snutene tilbake. Fordelen med dette er at jeg hele tiden kan nyte luksus i form av radiodekning og NRK på øret! Den andre fordelen er at Tundrak får god trening i å lystre matmors kommandoer; høyre, venstre, rolig og et hysterisk STÅÅÅÅ når gruslaget blir som verst. Ut over det er snøen en lykkelig begivenhet. Selv om vi ikke har mye hvitt å skryte av, føler vi endelig at naturen beveger seg mot normale tilstander. Det er hyggelig å erstatte veghøvel og sandstrøer med klappving og fres for å få flya til å lande. Temperaturer under 20 blå er som det skal være og lukta av totaksmotorer kiler godt i nesen. Og mest av alt er det en fryd å gli av gårde med til pudder til leggen og en lykkelig hund i front. Vekslende føre til tross, er snøen en lykke for både menneske og hund. Og den globale oppvarminga har litt mer å gå på før isbjørn og Svalbardrein må bo i barskogen...

Let it snow!
Finally the winter is here! At least we have SOME snow, and it is possible to ski where the blowing snow has been caught towards roads or other obstacles. Some guys have already been out with the snow scooters. It is great to have the smell of two-stroke engines around! Others have been as far as Gåsebu with the dogs. Mind you, the return was a bit tricky after one windy night. It does not take much wind to blow dry snow to the sea! Quite often you will meet huge areas with gravel and ice. For this reason Tundrak and I have a habit of skiing along the roads; first to the airport, then in the opposite direction. Not very interesting, but in this way we have a “kind of snowy” route to follow and I can even listen to the radio while skiing! And we have a kind of snowy route to follow. Tundrak get a lot of commando training as powder turns into ice and I keep shouting left, right, slow and STOOOP as the gravel gets a bit too exciting for my skis… Anyway it is great to slide behind a happy dog. And even snow clearance of the runway in minus 20 degrees is a thrill! Let’s hope the normal conditions continue. This makes happy people and happy dogs ;-) And hopefully the polar bears and Spitsbergen reindeeers have many years to go until they have to live in the forrest due global heating...

På radio

Mushamna på NRKs Friluftsmagasinet lørdag 9. januar:

Mushamna on Norwegain national radio Saturday 9th of January:

http://nettradio.nrk.no/default.php?&kanal=P2NoYW5uZWw9bnJrLXAxpHN0YXJ0PTIwMTAtMDEtMDlUMDglM0EwNyUzQTAwpGVuZD0yMDEwLTAxLTA5VDA5JTNBMDAlM0EwMKR0aXRsZT1SbkpwYkhWbWRITnRZV2RoYzJsdVpYUT2kaW5uPTCkdXQ9MKRiaXRyYXRlPQ==

http://www.nrk.no/programmer/sider/friluftsmagasinet/

Sollengt

English version follows

Det er alltid litt rart å fly mot mørket i nord. Sist helg forlot jeg et fantastisk vinterlandskap med sol over fagre fjell i Florø og Førde. Fjordene hadde et slør av frostrøyk og kulden forsøkte besatt å sette nye rekorder i det ganske land. I Oslo var det like vakkert som i romjula hjemme på Nordmøre; - grantrærnes greiner hang tunge av pudder i et trolsk skjær av sol. Men dagen derpå gikk min ferd mot mørket i nord. Man føler seg alltid litt hjemme når man treffer de første Svalbardianere ved innsjekken på Gardermoen. I Tromsø baller det på seg, og på siste flydag mellom ferie og hverdag er SAS-maskinens kropp full av kjentfolk fra nord. Det er en fin følelse av fellesskap idet vi forlater de siste skjær av lys på veg mot Svalbardnatten. Når vi lander i Longyearbyen møtes vi av snøfokk og mørke. Alt er som det skal være i polarbyen midt i januar, selv om snømengdene nok er langt under normalen. Neste dag flyr jeg videre mot Ny-Ålesund. Også nå er det mørkt, men helikopteret flyr lavt. I klarværet skinner det dystert fra isdekt mark uten fnugg av snø. Ikke akkurat oppløftende. 28. oktober var siste mulige skidag i Ny-Ålesund! En rekordvarm november etterfulgt av mild og snøfattig desember, har etterlatt et landskap dekket av is. Det lille som har falt av snø, faller på blank is og fyker inn i en skavl ved det første snev av vindpust. Det er og blir panser-is og stegjernføre over det ganske land rundt Ny-Ålesund og Kongsfjorden. Det er kjekt å komme hjem til Ny-Ålesund. Og det sosiale liv kan ingen klage på! Men det er litt trasig og ikke komme seg ut på tur med ski og scooter. Mangelen på utfartsmuligheter i mørketiden skaper stor oppslutning om innebandy og interne småarrangement. Likevel fanges jeg litt av en følelse av å ha ”trukket det korteste strået” når jeg gikk med på å jobbe i Ny-Ålesund hele mørketiden. Jeg var nok mer innstilt på en turnusløsning, som først planlagt. En måned på og en måned av ville vært perfekt! Men nå er ståa som den er, og jeg kan jo ikke reise herfra med fly uten avløsning i flytårnet. Dermed er jeg stuck i vår lille by. Jeg lengter nok mer mot sola enn jeg har gjort i foregående år. Kanskje fordi jeg fikk nok turer i natten i fjor? Eller fordi jeg ikke har helt innstilt meg på å være her hele mørketiden i år? Jeg gleder meg uansett til fritid og pudderski i sol med gode venner når den tid kommer. Både her og på fastlandet! Men foreløpig skal jeg ha ei fin tid under stjernene i Ny-Ålesund og be til værgudene om snø, snø, SNØ!

Longing for sun and snow!
It is always a bit strange to leave the light down south, heading for total darkness up north. This time it was worse than normal. Svalbard had extreme mild weather and a lot of rain in November and December. For this reason the terrain is still covered by ice. We’ve had some small amounts of snow, but nothing sticks to the ground. Even a weak breeze can blow everything to the sea! No chance of skiing or scooters, what so ever. Usually we can make many trips even in the dark season. But this year inhabitants of Ny-Ålesund have only been able to reach the closes cabins – and only by using crampons! At the same time the south of Norway has tons of powder snow and chilled temperatures. A strange year!! The situation makes it a bit harder to cope with the darkness. Leaving the fantastic mountains and snow covered woods was a bit sad. I miss playing in the snow with the kids and going skiing with my friends. In the sun! But it is all in the attitude. This year I did not plan to stay at Svalbard the whole dark season. Now I feel like I have offered a lot when I agreed to work here during the darkness. But as the decision is already made, I cannot leave Ny-Ålesund as long as nobody else can work in the air port tower! So I have to make the best out of it. Luckily the social life in Ny-Ålesund is great. And as long as nobody is able to go on long trips, “everybody” joins in for bandy, parties and social gatherings. So for now I enjoy the company of my colleagues – and my dog – living my life under the starts and hoping for SNOW!