Tilbake til Polarlandet

English verison follows...

Grytidlig tirsdag 27. oktober startet reisen fra Nordmørske høstfarger til Landet med de kalde kyster langt der i nord. Allerede klokka fire om morgenen ble hund og bagasje trykt inn i bilen. Og snart var vi på veg til Kvernberget. På grunn av vegarbeid må Krifasttunellen nå kjøres i kolonne. Og det gjelder å komme til rett tid om man skal rekke ”pysjamasflyet” til Gardermoen! Hundeburet er av størrelsen Giant, så dette fikk ikke plass i Lanceren. Dermed måtte bror Andy bringe buret til flyplassen dagen før. Nå ble buret hentet hos Lufthavnvakta, og snart var Tundrak klar for nok en traumatisk flytur. ”Kalvebur” hjelper lite når hunden er redd for å fly. Neste gang tror jeg matmor haiker sammen med bikkja i buret. Det er i alle fall plass nok! Og da kan vi trygt sove sammen…
Vel framme på Gardermoen fikk Tundrak og jeg en times luftetur i gryende høstsol før ferden gikk videre mot nord. Det er finurlig å fly mot tussmørket i nord. Selv etter flere år som Svalbardianer, blir jeg litt overrumplet av å ankomme i skumring midt på dagen. Det er allerede et par uker siden sola kikket over Svalbards horisonter for siste gang i år. Da flyet landet klokka to om ettermiddagen, kom vi til et dunkelt opplyst vinterland. Med hvite omgivelser, lys fra husene og lett snø i lufta kom julestemninga med et byks. Og hundens byks var ikke mindre lykkelige etter mange timer i flykroppen... Han følte seg i alle fall langt bedre enn etter flyturen hjem fra han skbnesvangre Oslotur tidligere i Oktober. Se blogg lengre "bak"!

Back to the Arctic!
Early the 27th of Ocotber I started the journey back to Svalbard. Mum had to get up in the middle of the night to drive me and Tundrak to the airport. Already at four o’clock we left home heading for Kvernberget airport. There we had to pick up Tundraks dogcage that doesn’t even fit in the car! Size Giant can fit a calf (!) but is necessary for my little dog to be allowed to fly. Despite the huge cage, Tundrak was still dead scared for the flight. Thank God I could take him for a walk at Gardermoen before proceeding more than half way to the North Pole…
Svalbard met us in a glorious winter land. Xmas spirit seemed to be gloving around the houses. White snow everywhere and a bluish dawn light in the middle of the day. Beautiful! Even though Tundrak enjoyed autumn sun and fancy colored leaves at the mainland a lot, the fluffy snow in the magic winter land made him happy and thrilled ;-) (better than what he felt after his Oslo-blog in Ocotober...)