Tidsklemma i Ny-Ålesund

English version follows! Scroll down!

Tidsklemma har kommet til Ny-Ålesund! Mange har det mer enn travelt nok på jobb. Men ikke nok med det. Fritida strekker heller ikke til! Dette lille minisamfunnet langt mot nord har et tett og hardt program. Kim Holmèn uttalte en gang at hemmeligheten med å overleve i Ny-Ålesund, er å ”ikke spise all maten, - og ikke gå på alle festene…” Vi vil gjerne føye til ”unngå innebandy”. Bedriftsidrettsstatistikken for øvrig kan bare gå å legge seg. Lite er farligere enn mandag og onsdag kveld i samfunnshuset! Da slenges køller både høyt og lavt og man er heldig om man kommer fra det med en liten blåflekk. Men artig er det. NRK besøkte oss mandag og fastslo fort at den eneste regel som ble fulgt, var ”ha det gøy”. Alt annet er uvesentlig. Innebandy er fora for å kvitte seg med både aggresjon, glede og kanskje indre stridigheter på arbeidsplassen? Aktiviteten er i alle fall populær. Sist onsdag telte jeg faktisk 19 stk i gymsalen under innebandytreninga, - det vil si 48 % av menneskene til stede i byen på det tidspunktet. Kanskje nye rekord?
Foruten innebandy er det mer enn nok å ta seg til i lille Ny-Åleby. Det er jo alltids en avskjedsfest, velkomstfest, bursdagsfest eller et vilkårlig godt tiltak for å skape fest og blest. En helt vanlig torsdag forløper seg dermed som opp av senga klokka halv åtte, labbe på jobb; frokost og melding av vær innen klokka 8; førstehjelpskurs; mat; slumring i salongen i lunsjen; jobb; trekaffe; litt mer jobb; ferdig middag; rullebanebanesjekk; shopping i Kongsfjordbutikken; litt privat mailing og fjasboking; øving med Norges nordligste julebordskor; slarving i gangen på Gult hus’ kollektiv; joggetur og kos med Tundrak; svipp hjemom for å dusje skrotten; en tur innom møte i Strikk og Drikk på Hotellet; fast torsdagsframsyning av Band of Brothers hos Henning; labbe hjem i snøen og vurdere morgendagens brøytebehov på rullebanen; prate med syvende mor i huset som henger ut av loftvinduet og må overtales til å bli boende på Gult; labbe seg hjem til det lune rede og slå av en prat med naboen; krøke seg i seng. Etter sju timers søvn er det på’n igjen… Life is hard in the Arctic? Øhh…, kanskje tvert i mot. Men vi sliter litt med å finne tid til alle planer; - både på jobb og privat! Et luksusproblem, må man si. Men det er grunnen til at dere der hjemme aldri hører fra oss…

From time to time!?!
Lack of time is a well known phenomenon. This phenomenon has also reached Ny-Ålesund! A lot of us have more than enough to do at work. But the spare time is sometimes even worse! This little society has far too many things going on. Kim Holmen claims you have to avoid to eat “all the food and attend too all the parties” if you want to survive Ny-Ålesund. We want to add “avoid innebandy”. Few sports are more dangerous than what is going on in the Gym every Monday and Wednesday. NRK visited us last Monday, and they soon understood that “having fun” is the only rules that counts. All the rest is to be ignored. The game is rough and you are lucky if all you get is a small bruise on the leg… But it is fun and still highly recommended!
Despite indoor sports there are a lot to do in Ny-Ålesund. There is always a goodbye party, welcome party; moving in party, moving out party, birthday party, you name it… Most of all there are many more or less god ideas to have a social gathering. The point is that there is always something to do! A normal Thursday might be an example: Getting up; sending a weather report; eating breakfast; attending first aid course; lunch and sleeping in the lounge; working; three o’clock coffee; some more work; dinner; shop opening; runway inspection; private e-mailing and checking Facebook; practice in Ny-Ålesund Christmas”table”band; saying Hello to my neighbours at the Yellow house; running with Tundrak; a quick shower; passing by “Strikk og Drikk” (“Knit and Drink”) at the hotel; attending Thursday evening 21:40 gathering at Henning’s place for watching Band of Brothers; walking home with Arnstein discussing the need for snow clearance at the runway the next morning; saying hello to Camilla hanging out of the window; trying to convince Camilla not to move from the Yellow house; having a laugh after downloading the last photos on my camera; reading; snoring.. and soon being ready for a new day at work. Oh yes, it really is a hard life in the Arctic. Or maybe not…?