Fangsttid

Fangst i mange varianter preger de siste to ukene. Garnfisket startet 10. August, og mang ei ishavsrøye har gått i garnet på fastfortøyninga like nedenfor hytta. Flott fisk det er artig å eksperimentere med. Alt blir godt! Stekt, bakt, gravet, saltet, fiskekaker og lettsalet. Mmm ;-) Nå er det bare småfisk igjen nedenfor hytta. De store godbitene har nok svømt mot vår nærmeste bistasjon Fiske Bay. Her trekker fisken via laguna opp elva til Vårfluesjøen for å gyte. I år er vannet fortsatt dekket av issørpe! Derfor må jeg satse på å ta det meste på stang ved innløpet. Men det er ingen problem. I går ble det tatt 15 kilo fisk på ei stang i løpet av 1,5 time!! Utrolig gøy. Og med så mye fisk i spannet, er det ikke vanskelig å fylle dagen. Nå står det butt’er klar med både tønnesaltede fileter, lettsaltet fisk som skal røkes, pilsgravet fisk med mer. I tillegg er fiskekrafta tappet på glass og hundene har fått kokte fiskebein. Man blir rene kjerringemnet av å være fangstmann!
Gås og reinsdyr er verre på fakke. Det gikk over 120 fredet ringgås rundt hytta i sommer. Kortnebbgåsa letter nå på opp til 750 meters hold om man ikke er forsiktig. SvartePer (Lund) og jeg har gått med båt langs hele området vårt + tråkket mange mil til fots. Men på ei uke har vi kun spottet fem reinsdyr (pluss sju stk som forsvant i løse luften…)! I dalene dyrene pleier å stå er det fortsatt full vinter, men vi fant til slutt to høvelige typer. Vi lurte oss inn på perfekt skuddhold, men tror du ikke fangstkvinnen bommet! Og snart var både fugl og reinsdyr fløyet langt av gårde. Etterpå oppdaget vi at to skruer hadde løsnet på svingmontasjen til kikkertsiktet mitt. Etter fiksing og ny innskyting gikk alt så meget bedre. I går fant vi dyr igjen. Reinen her er sky og av et annet kaliber enn tamreinen i Longyear, men etter noen timer med sniking og vassing i snø til knes, falt en liten bukk. Kjekt med assistanse til både slakting og bæring fra SvartePer og Frank Johnny. Fordelen med ”dugnadsfangst” er helt klart all lærdommen man suger ut av folk som plutselig kommer med ei hjelpende hånd. Dagens store begivenhet var likevel Lailas vannvittige fiskefangst i fjøra..!
Den siste tida har det vært akkurat passe med besøk på stasjonen. De tre nevnte figurer bor i to flotte flytende ”hytter” i laguna to kilometer herfra. Trivelig med besøk som bidrar til både fellesmiddager, sosialt lag og hjelp til diverse saker jeg må lære meg. Gummibåt og påhengs er nok en ting jeg ikke har erfaring med, og da er det godt med tips fra gamle ringrever. Artig og lærerikt var det også at Berthold seiler ble værende på Mushamna noen dager etter båtturen opp. Han var godt selskap og bidro til sjonglering med mat, prat og diverse. Denne type kontakt med farende folk er nok absolutt frukter av å være alene på stasjonen. Og det beste er at alle de nevnte tar oppvasken!!
I løpet av de siste dagene har det også blitt tid til litt ”feriering”. Eric og France, mine franske venner på seilskuta Vagabond, overbeviste sine forskergjester at brunch på Mushamna var verdt en halv dags stopp (!). Senere skysset Per og jeg oss en tur inn til Bockfjorden, hvor Vagabond lå for anker mens de drev forskning på verdens nordligste (?) varme kilder. Vi servert dem vin under feltarbeidet og etterpå spiste vi opp maten deres. Men de kom likevel innom Mushamna på returen, så det kunne ikke være så ille. Eric og France er et fantastisk par som har seilet nordvest- og nordøstpassasjen samt overvintret på østkysten av Svalbard i tre år. I fjor fikk de sjarmtrollet Leonie, og til jul kommer neste baby. Sjekk ut http://www.vagabond.fr/. Under blogen kan dere lese om de siste dagene.
På det personlige planet har den siste tiden vært vond. Jeg har lært at man ikke kan ta noe for gitt, og at man må nyte sekundene og minuttene som er bra i livet. Derfor prøver jeg også å nyte at midnattssola nesten går i havet, og at lysets gradvise endring har begynt. Utrolig flott her nå, og snart kommer den fantastiske høsten med isolasjon, mørke kvelder og kos. Dette er høysesongen for forberedelsen til vinteren, så jeg må stå på skal jeg berge kjøtt og fisk, gjøre klar resten av veden, GPS-merke revefeller i terrenget etc før snøen kommer. Etter våre opprinnelige planer skulle Oddbjørn komme opp denne uka. Nå er alt uvisst. Fingeren han skadet i april er ikke bra. Blodomløp og nervebaner er i fremgang, men den knuste delen av beinet er langt fra grodd. Oddbjørn har dratt flyplassutbygging i Ny-Ålesund i havn, og nå er han på veg ned til kirurgene i Tromsø. De skal da avgjøre om fingeren skal kappes eller om de skal prøve å berge den. Mange viktige avgjørelser må tas nå, og ting er nesten litt for spennende. Krysser fingre for fingeren! Inn til videre tøffer Torkel opp med båten sin for å være fangstassistent et par uker framover. Dessverre er han ikke her tidlig nok til at jeg rekker å lure meg ned i Elins bryllup... Men jeg sender mange tanker den veien!!! Og så håper jeg alle langveisfarende på tampen av Svalbardsesongen slipper problemer med høststormer og is…