Svalbardliv: Fangstferie

Etter seks dager uten å se et menneske eller en eneste båt, braket detplutselig løs. Jeg ble vekt klokka halv ni av Harald Steen på kanal 16.Harald er en forsker jeg kjenner fra Ny-Ålesund. Trivelig fyr! Han var nåforedragsholder på Svalbardkurset og kalte meg opp fra Kongsøy. Spørsmåletvar om han fikk ta med kursdeltakere, ledere og isbjørnvakter på visitttil Mushamna. Jeg sa det var greit, så sant jeg og to stk hunder fikkskyss tilbake til Ny-Ålesund. Harald svarte ja før han fikk sukk for seg,men for meg var saken biff.Kjøring av aggregat og andre forberedelser ble satt i sving. Plutseligspraket det i radioen på nytt. Nå var det Hagbart Waage som hadde seiltfra Kristiansund. Det var 11-12 herremenn om bord, mange med fortid fraNy-Ålesund og Svalbard. Dermed ble det besøk på stasjonen. Flere var fraBrandal på Sunnmøre og dermed sambygdinger og sogar etterkommere etter enviss Brandøling som i si tid var med å grunnlegge Ny-Ålesund og gi stedetdet mer berettigede navnet Brandal City. Artig.Om kvelden tøffet Kongsøy mot Mushamna og 32 mennesker fra diversedepartement etc. toget i land. Apekatten Linda fortalte om sitt sære liv,før hele gjengen tok turen innom hytta for å se hvordan en luksusfangststasjon kan se ut ? Det var blandede følelser i magen da gjengenhjalp meg å skalke alle luker og isbjørnsikre stasjonen. Rart å reiseherifra! Men med årets isforhold må man gripe de muligheter som dukkeropp. Snart var både jeg, hunder og diverse pikkpakk stuvet om bord iKongsøy sammen med masse hyggelige folk og et utrolig vennlig mannskap.Det ble både mat, vin og første dusj på en måned. Jeg fikk til og med ærenav å delta på omvisning i Virgohavn, hvor Thor Bjørn Arlov på mesterligvis viste rundt og var historisk og vittig foredragsholder. Vannvittigbra.Et døgn etter gikk skipet for anker bak Blomstrand. Oddbjørn og Wojtek komi Polarcirkelen og hentet meg + to stk veldig pissatrengte dyr i land.Dermed var det back to reality i Ny-Ålesund igjen. Kjempebra å se folkigjen! Især Oddbjørn, så klart. Godt å legge seg uten å dobbelsjekke våpenog ammunisjon. Videre var det utrolig luksus å ta en joggetur rundt byenuten våpen og med kun en hund!!! Ellers gikk det i jobb for Kings Bay ogdiverse forberedelser jeg ikke rakk før jeg dro opp. I tillegg fikk jegmed meg festen for sommervikarene samt en litt laber kveld på Mellageret.Dessverre endte den i et dødsfall etter at en turist om bord iNordstjernen fikk hjerteinfarkt. Faktisk var det andre kveld på rad meddødsfall av en slik art ved kaia i Ny-Ålesund. Ikke rart når man tenker påaldersgruppen som reiser på cruise, men trist endog. Jeg hadde i alle fallikke ventet å kjøre med en død mann i lasterommet den kvelden… Trist forhans kjæreste, men hun var tross alt glad for at han fikk oppleve en slikutrolig reise på tampen av livet. Kanskje visdom vi alle bør minnes påinnimellom. Etter dødsfallet til Rolf Bae og ei tragisk ulykke hjemme, bledet ei uke som tilsier ettertanke.Da jeg endelig kom til Ny-Ålesund, var hovedspørsmålet hvordan jeg skullekomme meg tilbake til Mushamna. Jeg ville treffe min kjære og gjøre noenfå ting for Kings Bay, men ville ellers opp igjen og passe hus og heim forbjørn og diverse. Det rådet høststemning i byen. Snø, sludd og vind. Etskip ville driste seg til Woodfjorden, men tillot ikke hunder om bord.Løsningen kom som en dalende engel. Berthold i seilbåten Kvitebjørn skullenordover, og tok gladelig på haikere. Da han hørte om meg og mine to dyr,returnerte han gladelig for å plukke oss opp. Jeg var superstressa overalt jeg ikke hadde rukket å utrette. Men han ventet tålmodig til detviktigste var gjort. Dermed bar det mot nord igjen, pussig nok i en båtsom har tilhørt Per Vidar Ottesen fra Florø. Verden er ikke så stor. KonaKari og jeg har felles fortid fra Kristins kammerkor ? (Båten hettidligere Aquilo..?).Det er alltid trist å si farvel og tenke på alt man ikke rakk og alle manikke fikk pratet med. Særlig råder mange usikkerheter rundt Oddbjørn ogfingeren. Den har enda ikke grodd etter ulykka i april. Siste legekontrolltilsier amputasjon, men ekspertene i Tromsø vil også ha et ord med ilaget. I verste fall kommer han seg ikke opp til Mushamna før medjulehelikopteret i desember. September er allerede vinter her oppe, ogdiverse høststormer og is kan gjøre det for farlig å reise opp. Jeg harallerede begynt å se etter ”vikar” for høsten, med Sverre Bjørn som førsteprioritet. Det er fryktelig trist dersom Oddbjørn ikke får komme opp. Jegvil så gjerne han skal få oppleve alt dette! Og vi har ofret mye for atdette skulle bli ”vårt år”. Men nå må vi avvente ekspertenes råd og se hvavi får til.For min del ble turen opp en opplevelse. Fortsatt sludd og snø, men enflott tur med første natt i Sallyhamn inklusive et hasardiøstlettbåtprosjekt for å få hundene i land. Neste dag måtte de ta til takkemed å drite på dekk. Men de trivdes bra som skipshunder og fartet rundt påden 38 fot lange båten med halene til værs. Det ble mye kos og hundehår.Takk og lov for at Berthold liker hunder!Etter to døgn til havs ankret vi opp i laguna Mushamna. På grunn av senkveld og vind tok vi middag om bord og ventet til neste dag før vi gikk iland. Det er fortsatt snø helt ned til sjøkanten i laguna, samt massenysnø i fjellene. Likevel har det smeltet nok til at det nå er mulig å drapå oppdagelsesferd mellom hytta og laguna, samt opp mot rabbene ovenforhytta. Flott turterreng!Det var utrolig godt å komme tilbake til Mushamna og se at alt var vel.Med gluggene åpna og sola på vidt gap, var det en nytelse å sitte isolveggen med Arlovs ”Svalbards historie”. Fyren har gitt megsuperinspirasjon til å lese, og boka er slett ikke så tørr som jeg trodde;-). Berthold viste seg å være en trivelig kar med mye rart å fortelle, så jegangrer ikke på at jeg tilbød ham boplass på Mushamna for noen dager. Vihar gått lange turer med hundene, samt fått gummibåten på sjøen og lagt utigjen fastfortøyninga som antagelig har blitt flyttet av isen. Nå har vinytt et bedre måltid ned nyfisket ishavsrøye og ris. Livet er godt å leve.Ønsker Oddbjørn fikk med seg denne luksusen isteden for å plages med jobbog finger!! Men håper han får sjansen snart...Linkene nedenfor er til Svalbardkurset samt Karines artikkel om meg.Intervjuet på www.nrk.no/nordnytt finnes under morgensendingen 5.August.