Tid for forberedelser

Innskyting og ibux-kjøp på fastlandet
Det er ikke måte på hvor mye som må organiseres når man skal på hyttetur for ett år. Koster gjør det også! Heldigvis har vi som fastboende turfolk på Svalbard alt vi trenger av ”ordinært turutstyr”. Alt av klær og supervarme soveposer, ansiktsmasker og briller, scooterklær, sleder, Zargeskasser, stropper, pulk etc. Verre er det med alt det særegne for fangst og hushold for ett år.
Hvor mye mel trenger man? Hvor mange poser gjær? Tåler hermetikk frost? Provianteringen er en utfordring som krever flere små grå enn vi har til rådighet. Kontakten med tidligere fangstfolk er gull verdt. Vi trekker fra og legger til og trekker slutninger ut fra ulike erfaringer og vaner. Kjøkkenmaskin med kvern går i handlekurven. Likeså ”pølsesnabel” og kokebøker fra Bestemors tid. Og ei krafig symaskin bør vi ha. Det er greit å kunne fikse på klær og utstyr som går i stykker. Videre blir det tur til apokteket for å kjøpe remedier for ett år. Apokteren skuler på meg og spør hvorfor jeg skal ha så mange pakker Ibux. Jeg peker på haugen av p-pillerbett for 12 måneder: - Jeg skal være borte ett år, skjønner du.

Mye må ordnes i løpet av ei uke på fastlandet. Tannlegeregninga ble drøy, men reisen blir lang hvis man må hentes med helikopter midtvinters på grunn av tannpine. Ei anna pine vi vil unngå er dårlig våpen. På tross av egne våpen fra før, må lageret utvides. Begge manglet vi gode hagler. Men Voigts jakt og våpen i Heggelia visste råd! På skytebanen fikk vi skutt oss inn på riktig valg av hagle til bruk på både rype, havhest – og kanskje snadd. I tillegg fikk vi kjøpt inn pumpehagle til bruk for isbjørnbeskyttelse. Planen er å ha riflene innomhus og til jakt på reinsdyr og storkobbe. Pumpehagla blir vår følgesvenn på dobesøk og fellerunder. Med høy isbjørntetthet, er revolver minimum beskyttelse. Et skikkelig våpen gir bedre trygghet. Apropo trygghet, kreves også motorsag på soverommet som nødhjelp ved brann i hytten. At årets fangtsfolk benytter motorsaga til isbjørnskremming, ligger i bakhodet når vi tusler tundt på Stihl-butikken på Olsborg. Men trygghetsmessig er kanskje verneutstyr vel så viktig. Motorsag i beinet bør unngås når man er timesvis fra folk og hjelp.
Godt at vi rakk å ta oss litt fri midt i det hele. Hundene og vi fikk nyte noen dager med sol og vinterføre - forhåpentligvis en forsmak på enste vår? Vi gleder oss i alle fall til vi kan "gli inn i solnedgangen" på Mushamna slik Jane gjorde da vi var på påsketur til Mushamna i fjor. Det er slik drømmen om fred og ro på Mushamna ser ut.