English version follows...
Hei og hopp! Kort informasjon for å fortelle at mailen vår var nede ei ukes tid fra ca 10. til 17. November. En mail med vedlegg ”demte opp” og hindret nye mailer å komme inn. Vi håper de av dere som sendte mail denne uka kan sende mailene på nytt! Ellers minner vi om at vi kun mottar mail via iridium (satellittbasert telefon). Vennligst IKKE send bilder, VDF-filer eller andre vedlegg!! Slike ting må heller printes, puttes i en konvolutt og sendes til Mushamna, 9170 Longyearbyen ;-)
Mail kan sendes til mushamna@gmail.com eller til mushamna@SkyFile.com . For å benytte den siste adressen, må ordet SOL stå i emnet/subject for at mailen skal komme frem. Mail med max 120 bokstaver kan sendes til 881641452148@msg.iridium.com. SMS kan sendes fra www.iridium.com til telefon nummer 00 881 641 452 148. Husk å skrive hvem det er fra!
Mvh Linda og Narve.
E-mail “brake-down”
A short notice to notify that we had a brake down on our e-mail system from approximately 10th to 17th of November. The error was caused by a huge e-mail that blocked other incoming messages. Please remember that our e-mail service is via iridium and that we only can receive text. No photos, music or VDF-files, please! These should be wrapped up and put in the mailbox instead. Address: Mushamna, 9170 Longyearbyen, Norway…
Our e-mail addresses are Mushamna@gmail.com or Mushamna@SkyFile.com. For the last one you NEED to use the word “SOL” in subject. Otherwise it will not reach us… Mail wit maximum 120 characters can be sent to 881641452148@msg.iridium.com. You can also send SMS from www.iridium.com to phone number 00 881 641 452 148. Remember to write who it’s from!
Linda og Narve
lørdag 22. november 2008
Fangsttur til Widjefjorden
English version follows...
Da er vi tilbake i Mushamna etter to uker på fangst i Widjefjord. Med løpetidstispe og to gærne hannhunder fikk turen en motstridig start. Men både måne og godlynne kom etter hvert. Tanker om å utnytte fullmåne og siste snev av dagslys gledet fotografene. Men hva med fangsten? Tja, ris med peppersaus er da mat det og! Følgende norske versjon av bloggen er ført i pennen av Narve:
For en måned tid siden kom vi tilbake fra en rundtur til de fleste bistasjonene vi har innen rekkevidde. Spesielt tiltalende fant vi et område på Wijdefjordens vestside. Det var relativt tett i revespor og i Vatnedalen fantes rein. Som en bonus er den nærmeste hytta på Elvetangen trivelig. I dette området ville vi sette inn støtet på reven nå tidlig i sesongen.
Etter å ha fått opp det meste av feller rundt Mushamna, snurpet vi igjen pulkene klar for fangst på hi sia av fjella. I oktober gikk vi over breene på vei tilbake til Mushamna. Ruta fristet! Denne gangen ble overfarten alt annet enn lystig. Det var en del snø å vasse i, og hundene var ikke til hjelp. Vi måtte bevilge oss to teltnetter før vi kunne trede inn i vårt nye hjem ved Wijdefjorden.
Reinen var altså en ekstra godbit som lokket der borte. Etter at jeg kom opp hit til Mushamna så jeg ikke et reinspor før vi gikk inn Vatnedalen første gang. Reinsjakta her oppe er sannelig ikke så enkel som den ville vært i Adventdalen. Vi så dyr et par ganger, men kjøtt til gryta fikk vi ikke. I blant var det innsatsen som ikke strakk til. De ganger sjansen var størst, var det bare hagla som var med. Med det skytelyset vi hadde måtte vi hatt litt flaks for å få uttelling. Flaksen var ikke på vår side. Vi leste i et stykke om de gamle russiske fangstmennene at der fantes en enkel medisin på uflaksa i fangsten. Vi må ofre til den beryktede ulven- Problemet er at ofringa må skje på Edgeøya. Satser på at den luringen ser i nåde til oss etter hvert på tross av den manglende ofringa!
Vi hadde dager med vind og snøfokk, og dager med godfull måne. I motsetning til her på Mushamna, er kontakten med omverdenen minimal på bistasjonene. Der går livet sin gang uten sorg for ting ute i den store verden. Er været dårlig finnes det ingen grunn for å gå for langt. Da får en innrette seg. Finne fram boka, kaste en ekstra kubbe i peisen og fyre i gang ei pipe. Når fullmånen så viser seg hele døgnet får en utnytte det. Sjekke feller, se etter rein eller ta en tur med hundene oppover Andredalen for å se hvordan det ser ut bak neste sving.
Vi satte opp nærmere 20 feller fordelt på to passelige runder. Ei fellelinje nordover landet, og ei linje sørover. Det skulle vise seg at Wijdefjordreven var av den slue varianten. Ikke en eneste rev gikk i fellene våre til tross for at ti feller var klappet.
Etter å ha bodd på Elvetangen ei uke måtte vi innse at rein fikk vi ikke. Matlagrene begynte å skrumpe inn for både to og firbeinte. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjøre klar for retretten. Vi valgte ruta langs havet om Gråhuken. Godt vant med vedfyring felte vi ingen tårer for at teltet måtte bli liggende i pulken på hjemveien. Vi fant oss godt til rette både på Lille Krypinn og på Kapp Hvile/Gråhuken.
I tida framover tenker vi å røkte fangstlinja fra Mushamna til Gråhuken. Da vi først var der ute benyttet vi sjansen til å sette opp en del feller. Siste halvanna mila gikk vi igjen i måneskinn og med trekken i ryggen. Nordlyset vartet opp med årsbeste en tid før vi skled inn på tunet her på Mushamna. Jammen godt å komme hjem igjen og!
Trip to Widjefjord
A few days ago we got back to Mushamna after two weeks “in the track”. We skied across the glaciers to Widjefjord at the opposite side of the mountain range. Tuna on heat and two crazy fourlegged boys was not too good for the walk up the glacier dragging one heavy pulkass each. No help in the dogs! We had to spend two nights in the tent before we arrived at the hut at Elvetangen.
We set up 20 fox tracks and went checking north and south of the hut at Elvetangen every second day. But this little bastard was too smart for us! He managed to steal the bait without being caught…
We wanted to take advantage of the last bit of day light – and most of all the full moon – to catch a reindeers. Despite many trips searching, we did not find any… When we only had rice and sauce left for the dinner, a lonely ptarmigan was good for the variation! We still had oat meal and chocolate enough, but decided it was time to head home. We spent three nights in various huts on our return walk north, around Gråhuken and back to Mushamna. The walk from Lille Krypinn to Gråhuken was quite hard, and we were happy to see Gråhuken despite a broken shelter on the “shooting gap” and a lot of snow in the cabin... Incredible how cold weather, wind and heavy snow can make a 16-18 kilometers walk seem like a heavy expedition one day – while the same distance is done in a few evening hours the day after. The trip from Gråhuken and home was done in 20 minus, wind calm, moonlight – and a fantastic show of aurora straight ahead of us. Amazing… Despite no fox skins or fresh meat, we are certainly happy to be here… ;-)
Da er vi tilbake i Mushamna etter to uker på fangst i Widjefjord. Med løpetidstispe og to gærne hannhunder fikk turen en motstridig start. Men både måne og godlynne kom etter hvert. Tanker om å utnytte fullmåne og siste snev av dagslys gledet fotografene. Men hva med fangsten? Tja, ris med peppersaus er da mat det og! Følgende norske versjon av bloggen er ført i pennen av Narve:For en måned tid siden kom vi tilbake fra en rundtur til de fleste bistasjonene vi har innen rekkevidde. Spesielt tiltalende fant vi et område på Wijdefjordens vestside. Det var relativt tett i revespor og i Vatnedalen fantes rein. Som en bonus er den nærmeste hytta på Elvetangen trivelig. I dette området ville vi sette inn støtet på reven nå tidlig i sesongen.
Etter å ha fått opp det meste av feller rundt Mushamna, snurpet vi igjen pulkene klar for fangst på hi sia av fjella. I oktober gikk vi over breene på vei tilbake til Mushamna. Ruta fristet! Denne gangen ble overfarten alt annet enn lystig. Det var en del snø å vasse i, og hundene var ikke til hjelp. Vi måtte bevilge oss to teltnetter før vi kunne trede inn i vårt nye hjem ved Wijdefjorden.
Reinen var altså en ekstra godbit som lokket der borte. Etter at jeg kom opp hit til Mushamna så jeg ikke et reinspor før vi gikk inn Vatnedalen første gang. Reinsjakta her oppe er sannelig ikke så enkel som den ville vært i Adventdalen. Vi så dyr et par ganger, men kjøtt til gryta fikk vi ikke. I blant var det innsatsen som ikke strakk til. De ganger sjansen var størst, var det bare hagla som var med. Med det skytelyset vi hadde måtte vi hatt litt flaks for å få uttelling. Flaksen var ikke på vår side. Vi leste i et stykke om de gamle russiske fangstmennene at der fantes en enkel medisin på uflaksa i fangsten. Vi må ofre til den beryktede ulven- Problemet er at ofringa må skje på Edgeøya. Satser på at den luringen ser i nåde til oss etter hvert på tross av den manglende ofringa!
Vi hadde dager med vind og snøfokk, og dager med godfull måne. I motsetning til her på Mushamna, er kontakten med omverdenen minimal på bistasjonene. Der går livet sin gang uten sorg for ting ute i den store verden. Er været dårlig finnes det ingen grunn for å gå for langt. Da får en innrette seg. Finne fram boka, kaste en ekstra kubbe i peisen og fyre i gang ei pipe. Når fullmånen så viser seg hele døgnet får en utnytte det. Sjekke feller, se etter rein eller ta en tur med hundene oppover Andredalen for å se hvordan det ser ut bak neste sving.
Vi satte opp nærmere 20 feller fordelt på to passelige runder. Ei fellelinje nordover landet, og ei linje sørover. Det skulle vise seg at Wijdefjordreven var av den slue varianten. Ikke en eneste rev gikk i fellene våre til tross for at ti feller var klappet.
Etter å ha bodd på Elvetangen ei uke måtte vi innse at rein fikk vi ikke. Matlagrene begynte å skrumpe inn for både to og firbeinte. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjøre klar for retretten. Vi valgte ruta langs havet om Gråhuken. Godt vant med vedfyring felte vi ingen tårer for at teltet måtte bli liggende i pulken på hjemveien. Vi fant oss godt til rette både på Lille Krypinn og på Kapp Hvile/Gråhuken.
I tida framover tenker vi å røkte fangstlinja fra Mushamna til Gråhuken. Da vi først var der ute benyttet vi sjansen til å sette opp en del feller. Siste halvanna mila gikk vi igjen i måneskinn og med trekken i ryggen. Nordlyset vartet opp med årsbeste en tid før vi skled inn på tunet her på Mushamna. Jammen godt å komme hjem igjen og!
Trip to Widjefjord
A few days ago we got back to Mushamna after two weeks “in the track”. We skied across the glaciers to Widjefjord at the opposite side of the mountain range. Tuna on heat and two crazy fourlegged boys was not too good for the walk up the glacier dragging one heavy pulkass each. No help in the dogs! We had to spend two nights in the tent before we arrived at the hut at Elvetangen.
We set up 20 fox tracks and went checking north and south of the hut at Elvetangen every second day. But this little bastard was too smart for us! He managed to steal the bait without being caught…
We wanted to take advantage of the last bit of day light – and most of all the full moon – to catch a reindeers. Despite many trips searching, we did not find any… When we only had rice and sauce left for the dinner, a lonely ptarmigan was good for the variation! We still had oat meal and chocolate enough, but decided it was time to head home. We spent three nights in various huts on our return walk north, around Gråhuken and back to Mushamna. The walk from Lille Krypinn to Gråhuken was quite hard, and we were happy to see Gråhuken despite a broken shelter on the “shooting gap” and a lot of snow in the cabin... Incredible how cold weather, wind and heavy snow can make a 16-18 kilometers walk seem like a heavy expedition one day – while the same distance is done in a few evening hours the day after. The trip from Gråhuken and home was done in 20 minus, wind calm, moonlight – and a fantastic show of aurora straight ahead of us. Amazing… Despite no fox skins or fresh meat, we are certainly happy to be here… ;-)
torsdag 6. november 2008
Suser av gårde
English version follows...
Vi har hatt noen fine dager med røkting av revefeller rundt Mushamna og Vårfluesjøen. Ikke et revespor å se etter fangsten startet første november! Nå er det på tide å utnytte siste snev av lys samt kommende fullmåne. Torsdag setter vi kursen over breene mot Elvetangen. Vi så masse revespor sist vi var der og hytta der er veldig koselig! Så i kveld er det hektisk aktivitet med pakking av hundemat, telt, primus og så videre. Vi regner med å være borte fra Mushamna i en og en halv til to uker. Dermed blir det stille på bloggen til vi er tilbake. Vi prøver oss nok en gang med et ferskt bilde, men beklager dårlig kvalitet. Vi har kun mail via iridium/satellitt-telefon, og det er dermed smått med kapasitet. Vi kan heller ikke surfe på nett eller motta store filer. Bloggen blir oppdatert via mail til min snille nevø Andreas. Likevel føles SkyFile-mailen som vårt vindu til verden. Så når vi er tilbake i Mushamna er vi tilbake i ”sivilisasjonen”! ;-)
Vi har hatt noen fine dager med røkting av revefeller rundt Mushamna og Vårfluesjøen. Ikke et revespor å se etter fangsten startet første november! Nå er det på tide å utnytte siste snev av lys samt kommende fullmåne. Torsdag setter vi kursen over breene mot Elvetangen. Vi så masse revespor sist vi var der og hytta der er veldig koselig! Så i kveld er det hektisk aktivitet med pakking av hundemat, telt, primus og så videre. Vi regner med å være borte fra Mushamna i en og en halv til to uker. Dermed blir det stille på bloggen til vi er tilbake. Vi prøver oss nok en gang med et ferskt bilde, men beklager dårlig kvalitet. Vi har kun mail via iridium/satellitt-telefon, og det er dermed smått med kapasitet. Vi kan heller ikke surfe på nett eller motta store filer. Bloggen blir oppdatert via mail til min snille nevø Andreas. Likevel føles SkyFile-mailen som vårt vindu til verden. Så når vi er tilbake i Mushamna er vi tilbake i ”sivilisasjonen”! ;-)Off we go…
The last days we have been checking our traps by Mushamna and Vårfluesjøen. Not even a track to see! We are now trying to use the last little daylight and the coming full moon to trap foxes at Elvetangen. We saw a lot of tracks last time we were there! We are now packing tent, cooking gear etc and preparing for another trip across the glaciers. We will update the blog when we come back, probably in approximately two weeks. We are sorry for the bad quality on the photos, but we are only able to send “small photos” via the iridium mail. The blog is updated via my dear nephew Andreas. But despite no internet connection, the mail is our window to the world. So when we come back to Mushamna, it’s as being back in civilization ;-)
The last days we have been checking our traps by Mushamna and Vårfluesjøen. Not even a track to see! We are now trying to use the last little daylight and the coming full moon to trap foxes at Elvetangen. We saw a lot of tracks last time we were there! We are now packing tent, cooking gear etc and preparing for another trip across the glaciers. We will update the blog when we come back, probably in approximately two weeks. We are sorry for the bad quality on the photos, but we are only able to send “small photos” via the iridium mail. The blog is updated via my dear nephew Andreas. But despite no internet connection, the mail is our window to the world. So when we come back to Mushamna, it’s as being back in civilization ;-)
tirsdag 4. november 2008
Revelje for revefangst!
English version follows...
Bamsefar og hundene sørget for revelje på revefangstens første dag. Dermed var det bare å komme seg ut av posen og ut på tur med nyspikkede åtepinner i sekken. Dagen opprant med mildvær og faktisk plussgrader! Slettes ikke dumt når to ferskinger i faget skal balansere trelem med stein på spinkle pinner. Kjell Reidar og Eero ville nok ha humret godt i skjegget om de hadde sett oss to noviser knøle i veg. Vi kan bare bli bedre!
Etter å ha satt opp en del feller i Mushamnaområdet, satte vi kursen mot Vårfluesjøen. Dagens siste feller ble satt opp i duskregn, mens snøen smeltet villig. Ikke bra. Dagen etter ble det akkurat så mye vind og snøføyk som meteorologene hadde lovet oss. Dermed fikk vi årets første værfaste dag på Fiske Bay på kjøpet. Godt å ha bistasjonene oppfylt av proviant, polarlitteratur og yatzi… Men like greit at værgudene smilte dagen derpå. Nå har vi satt opp ca 35 feller, de siste under stjernedryss og nordlys. Det var nesten som vi ønsket oss Knut Jørgen Røed Ødegård med i følget. Nå håper vi Mikkel er på vandring og nyter polarnattehimmelen – og vårt gode åte… Og at vi unngår lørvpeiser i fellene!
Foxtrapping season!
The fox trapping season started 1st of November. A polar bear and the barking of the dogs awoke us. Soon after we went out with newly cut bits of wood in our backpacks. The old fashion traps consists of a wooden trapdoor with stones on top, balanced by three small wooden pieces, one of them with the bate attached to it. These things are not too easy to put up, so we were happy we had nice weather- and no audience - at our first clumsy attempts. We can only get better!
After organizing a few traps in the Mushamna area, we got the dogs ready and headed north. In the evening we actually had some rain in the air as we put up traps around Vårfluesjøen. We spent the night at Fiske Bay, and woke up to minus 15 degrees and heavy winds the day after. No point to go out as we could not see much in the blowing snow. It is good that we have extra food, books and yatzi at the huts!
Luckily the weather turned better during the second night. Now we’ve set up approximately 35 traps – the last ones under a starry sky and aurora. Let’s hope the foxes are out enjoying the fantastic night – and our tempting bate…
lørdag 1. november 2008
Tussmørke dager
English version follows...
Nest siste dag i oktober startet med ilter bjeffing fra Tuna. Nærkontakt med bamse kom nok like stums på henne som på oss! Bamsen spurta av gårde idet jeg åpnet vinduet og ropte til ham. Etter ros og trøst var det frokosttid, og gamlemor Tuna ville gjerne følge med innom trygge tømmervegger. Men heldigvis fant den tøffe dama snart roen igjen, og vi kom tidlig i gang med en fantastisk dag. Etter styr med scootere som ikke funker, var det godt å ta en teknisk pausedag med topptur på Tårnfjella. Nydelig pudder! Dog steinete underlag. Takket være delvis klarvær var det fantastisk flott rødskjær i sør. Etter lunsj nytte vi skitur i vårt siste scooterspor før det gikk over i snøbrøyting og virrete hunder som måtte jumpe seg fremover. Trekkhjelp uaktuelt! Dagen ble avsluttet med nordlyshimmel og fyring i badstua. Men nå skjønner vi hvorfor den ikke har vært i bruk på ei stund. Modifisering og tetting må til for å få fram svetten der inne!
Oktobers siste dag kom med 30 knop fra sørøst og blåste all snøen til havs. Kanskje vi må bruke beina uansett! Nå som vi er tilbake i sedvanlig gråvær, er det lite å se til det fantastiske blålyset. Men det er likevel overraskende lyst der ute. Summa summarum har jo Svalbard mer lys enn de fleste! Faktisk 1000 timer mer lys i året enn Mekka, i følge forsker Jon Børre Ørbæk. Vi er nå i tussmørkeperioden med sola 6 grader under horisonten store deler av dagen. Det er enda to uker til vi har konstant natt. Men selv da vil snøen reflektere 90 % av alt lyset. Til sammenligning vil en mørk flate absorbere 90% av lyset. Derfor er mørket her oppe er tross alt litt mindre mørkt enn ellers! Vi glergruer oss til mørketiden. I vår ensomme verden venter nok både litt skumle navigasjonsturer – og mange uendelig vakre turer under stjernehimmel og nordlys. Håper på flest av de siste!
Dawn light
The second last day of October started sudden with barking from the dog Tuna. A polar bear was right next to her, but luckily he ran as soon as I yelled at him. After comforting Tuna, she would prefer to follow me inside the house! But the old, cool lady calmed down pretty fast. We were happy she got us up so early, because the day was beautiful! Days with clear skies have not been plentiful. This day we could enjoy reddish light over the peaks in the south as we climbed the mountain behind the hut. Excellent powder snow for skiing! Although only rocks under. Aouch! Afterwards we enjoyed excellent skiing with the dogs, before we decided to make a fire in the Sauna. Unfortunately we understood why it hasn’t been in use the last years, but with some modifications we might get it warm enough to sweat a bit. The day ended with Aurora in the sky. Not bad for a day. But the morning after was just as windy as usually. 30 knots from the southeast blew all the snow to the sea…
Due cloudy skies we have not seen much of the magnificent blue light that you might see up here during this month. But even with clouds and no sun, there are still many hours of light during the day. It is a kind of dawn light as the sun is now six degrees under the horizon most of the day. According to the scientist Jon Børre Ørbæk, Spitsbergen has 1000 hours more light during the year than the city of Mekka! It is still two weeks until it is completely dark all day. But even then the snow reflects 90 % of the light and make it seem lighter than it is. Dark areas with no snow would absorb the same amount of light. Still we are both “fearing” and looking forward to the dark season. We hope for many days and nights with stars and Aurora…
Nest siste dag i oktober startet med ilter bjeffing fra Tuna. Nærkontakt med bamse kom nok like stums på henne som på oss! Bamsen spurta av gårde idet jeg åpnet vinduet og ropte til ham. Etter ros og trøst var det frokosttid, og gamlemor Tuna ville gjerne følge med innom trygge tømmervegger. Men heldigvis fant den tøffe dama snart roen igjen, og vi kom tidlig i gang med en fantastisk dag. Etter styr med scootere som ikke funker, var det godt å ta en teknisk pausedag med topptur på Tårnfjella. Nydelig pudder! Dog steinete underlag. Takket være delvis klarvær var det fantastisk flott rødskjær i sør. Etter lunsj nytte vi skitur i vårt siste scooterspor før det gikk over i snøbrøyting og virrete hunder som måtte jumpe seg fremover. Trekkhjelp uaktuelt! Dagen ble avsluttet med nordlyshimmel og fyring i badstua. Men nå skjønner vi hvorfor den ikke har vært i bruk på ei stund. Modifisering og tetting må til for å få fram svetten der inne!Oktobers siste dag kom med 30 knop fra sørøst og blåste all snøen til havs. Kanskje vi må bruke beina uansett! Nå som vi er tilbake i sedvanlig gråvær, er det lite å se til det fantastiske blålyset. Men det er likevel overraskende lyst der ute. Summa summarum har jo Svalbard mer lys enn de fleste! Faktisk 1000 timer mer lys i året enn Mekka, i følge forsker Jon Børre Ørbæk. Vi er nå i tussmørkeperioden med sola 6 grader under horisonten store deler av dagen. Det er enda to uker til vi har konstant natt. Men selv da vil snøen reflektere 90 % av alt lyset. Til sammenligning vil en mørk flate absorbere 90% av lyset. Derfor er mørket her oppe er tross alt litt mindre mørkt enn ellers! Vi glergruer oss til mørketiden. I vår ensomme verden venter nok både litt skumle navigasjonsturer – og mange uendelig vakre turer under stjernehimmel og nordlys. Håper på flest av de siste!
Dawn light
The second last day of October started sudden with barking from the dog Tuna. A polar bear was right next to her, but luckily he ran as soon as I yelled at him. After comforting Tuna, she would prefer to follow me inside the house! But the old, cool lady calmed down pretty fast. We were happy she got us up so early, because the day was beautiful! Days with clear skies have not been plentiful. This day we could enjoy reddish light over the peaks in the south as we climbed the mountain behind the hut. Excellent powder snow for skiing! Although only rocks under. Aouch! Afterwards we enjoyed excellent skiing with the dogs, before we decided to make a fire in the Sauna. Unfortunately we understood why it hasn’t been in use the last years, but with some modifications we might get it warm enough to sweat a bit. The day ended with Aurora in the sky. Not bad for a day. But the morning after was just as windy as usually. 30 knots from the southeast blew all the snow to the sea…
Due cloudy skies we have not seen much of the magnificent blue light that you might see up here during this month. But even with clouds and no sun, there are still many hours of light during the day. It is a kind of dawn light as the sun is now six degrees under the horizon most of the day. According to the scientist Jon Børre Ørbæk, Spitsbergen has 1000 hours more light during the year than the city of Mekka! It is still two weeks until it is completely dark all day. But even then the snow reflects 90 % of the light and make it seem lighter than it is. Dark areas with no snow would absorb the same amount of light. Still we are both “fearing” and looking forward to the dark season. We hope for many days and nights with stars and Aurora…
fredag 31. oktober 2008
Julestemning i oktober!
English version follows...
Snø og vinter har kommet til Mushamna. Temperaturen ligger på minus 10-15 og det blåser mye. Dermed er vi ofte nede i minus 30 effektive, og kaldt nok for både kinn og batteri. GPS’en må ha nye batteri daglig! Og alt fryser. Tidligere var fokus å få det kaldt nok på matbua, nå er fokus å flytte mat nærmere varmekilden. Vi må passe på den luksusen vi har. Skjønt i matveien lever vi stadig som grever. Rømmegrøt den ene dagen, den neste reinsfilet med fløtesaus, ovnsstekt poteter og gulrøtter med pasjonsfruktpurre og brunsukker a la Junior. Da er det suverent å lage mat på Rosa Petra. Steikovn og fire gryter putrer samtidig – med varme i hytta som bonus. Helt gratis!
Dagslyset svinner fort hen, og for meg betyr det julestemning. Den kommer alltid når kveldene blir mørke og talglysene tennes. Når puddersnøen i tillegg laver ned, er det vel ikke annet å vente! Bildet forsterkes av lange frokoster, god mat samt tid til både tur, hund, lesning og inneaktiviteter. Men Narve er ikke helt klar for pepperkaker og julesanger enda, så jeg sniksynger når han ikke kan høre meg. Bra det blåser og føyker litt når vi er på ski ;-)
Ukas ”julebudskap” er at Sysselmannens julehelikopter kommer 8. Desember. Det blir som en julaften i seg selv! Da kommer Airlift med prest og Sysselmann – og Endre. I tillegg ga Inge gladnyhet om at jeg får disponere nok ett sete. Så da spørs det om Marta og Bestefar må krangle om hvem som skal få besøke Tuna. Og meg J Utrolig mange som fortjener å få plassen etter all hjelp folk har bidratt med, men det er ikke så mange som har hunden sin her! Tuna er ikke den sprekeste i flokken, så som regel løper hun løs bak når vi er på tur. Men hun viste seg god å ha da bamsen kom mot hytta på Fiske Bay her om natta. Jeg våknet av hundene, men bamsefar var allerede langt av gårde da jeg kom meg ut av posen. Og Narve sov seg uvitende gjennom det hele. Tror slegga må fram for å vekke ham neste gang! Behagelig nok har det ikke vært et eneste ekkelt bamsebesøk siden Narve og Tuna kom – på tross av at bamsen stadig krysser våre spor og vaser rundt hytta mens vi er på tur.
Revefangsten starter 1. November, så de siste forberedelser er i gang. Stua fungerer som åtepinnespikkeverksted med spon og flis i hver ei krå. Dessverre har vi fått utnyttet de siste dagenes lys mindre enn ønsket. Null tegn til røye, rype eller rein måtte til slutt kompenseres med topptur for å få ut frustrasjon. Og planlagt scootertur med hundefôr til bistasjonen gikk bort i blindeføre, laussnø og nå også scooterproblem. Jeg har steika og banna en del de siste dagene, og mekanikerhjelp via iridium er dyrt! Man burde hatt både mekaniker, elektriker og dataingeniør her, så kunne vi ha konsentrert oss om fangst og høytlesning av gamle røverhistorier fra tiden da fangstmenn virkelig var fangstmenn, og ikke slabbedasker som oss. Men uten scootere blir vi i alle fall tusen problem fattigere og jekla spreke nå som fellerøktinga starter. Det betyr vel at vi kan ete enda mer mat og snop, og det har vi i overflod!
Christmas spirit!
I know it’s not Xmas yet, but tell me: How can I not get in the Christmas mood as light is vanishing, snow is falling and temperatures are below minus ten degrees? In addition we sleep long in the mornings, enjoy time for reading and indoor activities, eat A LOT of good food, and have time for skiing with the dogs. We even live close to Santa!! So for me the mood of the season is natural, even though I sing my Christmas songs when Narve cannot hear me ;-)
Sysselmannen has decided that the date for the Christmas helicopter will be 8th of December. It is almost like Christmas Eve when the Governor of Svalbard comes in the darkness together with people from the church in Longyearbyen. The flight also means exchange of my companion from Narve to Endre. In addition Sysselmannen has been kind enough to let me invite a friend. There are so many people I would like to honor by this opportunity! But this time I prefer that Marta or Bestefar can come here and say hello to their Tuna – and also me ;-). Tuna might not be the fittest dog around anymore, so she is happy to run behind when we are skiing. But she is still a good Polar bear dog. A few nights ago she scared the bear away from Fiske Bay. As I got out of my sleeping bag, the barking had already scared the bear far away. We’ve only had “easy” polar bear visits lately. We see a lot of tracks, but they act polite and get out of our way!
Days are getting short now, and we are doing the last preparations for fox trapping. We wanted to take the scooter and drive some dog food to other huts in our trapping area. But every technical bits and pieces seems to brake. We should have had a mechanic, an electrician and a computer engineer here so we could focus on the fox! The stories we read at night makes us understand we are really not at all like trappers used to be… They did not waste any time at broken scooters or generators – but shot Polar Bears and risked their life to get the prey! We look out the window and do indoor preparations or write emails if the weather is too shitty ;-)
lørdag 25. oktober 2008
Motvind fra nord!
English version follows...
Frostad seilte i medvind fra nord. Vi går på ski i motvind! De siste dagene har det blåst og føyka mye – så nysnøen er godt fordelt på fonner og finurlige skavler. Terrenget rundt husveggen er forvandlet til et lite eventyr! Og hundene har vist seg som ekte polarhunder, sovende som nedsnødde baller utenfor husene sine.
Fangstlivet forløper med null fangst. Rypa har blåst bort og Bamsetassen Colargol okkuperer sindig isen i Laguna i håp om et selmåltid. Reinen er i Vatnedallen – trygt på andre siden av bre og fjell. Det er det eneste stedet vi har sett sorten. Vi er snart redde for å bli sultne! Tommy på Austfjordens meldte om ca 200 ryper her om dagen. Greit nok at terrenget her er dårligere, men det er likevel flaut når fangsutbyttet vårt må divideres på ti… Men vi nyter dem vi har! I går mesket vi oss med rypebryst, bacon, rødbeter og rosmarinsaus med rosiner. Og sprøstekt røstipotet. Mmmm ;-)
Selv om vi egentlig har det veldig bra, har jeg hatt et par motstridige dager denne uka. Talentløs scootermekking og problemer med dårlig lading på batteribank ispedd dagen jeg burde holdt senga. Med 25 knops vind og 11 minusgrader, kunne jo det ha vært en god ide uansett! Men så skulle jeg ta en runde med firbentgutta og se etter sel, pluss en runde med Narve og Tuna for å sette ut feller og kike etter rype. Vel hjemme dumpa pumpehagla i trappa som fem biter. ”Skruhetta” som holder våpenet sammen var borte vekk. Neppe nødvendig å si at leting var fåfengt, men runden ble likevel tatt for andre gang. Og da mista jeg min kjære teleskopmagnet jeg fikk av Arnstein! Samme kveld ble alle duppeditter som kom i min veg ødelagt. Og hjelpen er ikke alltid nær! Da er det jaggu bra man er to så tankene kommer over på andre ting. Godfølelsen kommer når man endelig finner løsningene. Olav ved Voigt Jakt og Fiske i Målselv løste haglesaken elegant sammen med Tore på IGP i Longyear. Delen er allerede i posten! Reimfestet på rifla fungerer med tokomponents epoxylim, utelampa er fiksa og ny magnetpenn på veg sammen med de ekstra skruene jeg trengte til innsugingshetta på scooteren. Ære være fantasi og gode hjelpere i fjern og nær, blir de fleste problem løst…
I dag var det flott rødskjær på ettermiddagshimmelen. Ellers blir det stadig litt mørkere… Heldigvis har bamsene valgt å holde seg unna etter at Narve og Tuna kom til gårds, så nå sover vi veldig godt om natten!! Men vi ser en god del spor i nærheten - blant annet etter den bittelille bamsen som farter ensom rundt. Han har veltet tønna vi brenner søppel i samt spist litt scooter på sin sultne vei. Men han møtte bokstavlig talt veggen da han ville inn i hytta mens vi var borte. Vi slutter aldri å prise Hovelsruds verk! Og han har rett i mye. Vi klarte å sove andføttes på brisken i Lille Krypinn – som etter Hovelsruds sigende har plass til 1,5 fangstmann. Med vårt labre fangstsutbytte kan vi knapt kalle oss så mye som 1,5 av den sorten, men vi gir ikke opp!
Northern winds
Snow and heavy winds are now changing our surroundings into a fairytale landscape. And the dogs seem to enjoy sleeping like snowy balls outside their houses. Real Polar dogs!
Our hunting is poor. Tommy at Austfjordnes shot approximately 200 ptarmigans! We have to divide by ten… Ouugh. Even though this terrain is poor, - that’s bad! But we’ve hardly seen tracks either. Seal hunting is impossible without a boat, at least as long as the ice in the Laguna is occupied by our polar bear Colargol. Reindeers would have been great! But the only animals we have seen are safe on the opposite side of the glaciers. Our luck has just not been the best lately! I even managed to lose an important thingy on my shotgun. All the sudden it fell in five pieces and the missing thing was embedded by snow… Went searching for it for hours, but quite useless as the winds were 24 knots and snow covering everything pretty fast. The same evening everything that got in my way seemed to brake! Luckily I managed to fix most of the things today. And thanks to good helpers in Longyearbyen and Målselv, a new thingy for my shotgun is already posted, ready to fly here if a helicopter decides to come by.
There has been very few Polar bears visiting the hut since Narve and Tuna came. A tiny one has been close several times, tasting our scooters and my survival suit. He tried to get into the house while we were away, but a small bear cannot fight this building! I often send praises to the builder Kjell Reidar Hovelsrud for his nice work… And we sleep well at night ;-)
Frostad seilte i medvind fra nord. Vi går på ski i motvind! De siste dagene har det blåst og føyka mye – så nysnøen er godt fordelt på fonner og finurlige skavler. Terrenget rundt husveggen er forvandlet til et lite eventyr! Og hundene har vist seg som ekte polarhunder, sovende som nedsnødde baller utenfor husene sine.Fangstlivet forløper med null fangst. Rypa har blåst bort og Bamsetassen Colargol okkuperer sindig isen i Laguna i håp om et selmåltid. Reinen er i Vatnedallen – trygt på andre siden av bre og fjell. Det er det eneste stedet vi har sett sorten. Vi er snart redde for å bli sultne! Tommy på Austfjordens meldte om ca 200 ryper her om dagen. Greit nok at terrenget her er dårligere, men det er likevel flaut når fangsutbyttet vårt må divideres på ti… Men vi nyter dem vi har! I går mesket vi oss med rypebryst, bacon, rødbeter og rosmarinsaus med rosiner. Og sprøstekt røstipotet. Mmmm ;-)
Selv om vi egentlig har det veldig bra, har jeg hatt et par motstridige dager denne uka. Talentløs scootermekking og problemer med dårlig lading på batteribank ispedd dagen jeg burde holdt senga. Med 25 knops vind og 11 minusgrader, kunne jo det ha vært en god ide uansett! Men så skulle jeg ta en runde med firbentgutta og se etter sel, pluss en runde med Narve og Tuna for å sette ut feller og kike etter rype. Vel hjemme dumpa pumpehagla i trappa som fem biter. ”Skruhetta” som holder våpenet sammen var borte vekk. Neppe nødvendig å si at leting var fåfengt, men runden ble likevel tatt for andre gang. Og da mista jeg min kjære teleskopmagnet jeg fikk av Arnstein! Samme kveld ble alle duppeditter som kom i min veg ødelagt. Og hjelpen er ikke alltid nær! Da er det jaggu bra man er to så tankene kommer over på andre ting. Godfølelsen kommer når man endelig finner løsningene. Olav ved Voigt Jakt og Fiske i Målselv løste haglesaken elegant sammen med Tore på IGP i Longyear. Delen er allerede i posten! Reimfestet på rifla fungerer med tokomponents epoxylim, utelampa er fiksa og ny magnetpenn på veg sammen med de ekstra skruene jeg trengte til innsugingshetta på scooteren. Ære være fantasi og gode hjelpere i fjern og nær, blir de fleste problem løst…I dag var det flott rødskjær på ettermiddagshimmelen. Ellers blir det stadig litt mørkere… Heldigvis har bamsene valgt å holde seg unna etter at Narve og Tuna kom til gårds, så nå sover vi veldig godt om natten!! Men vi ser en god del spor i nærheten - blant annet etter den bittelille bamsen som farter ensom rundt. Han har veltet tønna vi brenner søppel i samt spist litt scooter på sin sultne vei. Men han møtte bokstavlig talt veggen da han ville inn i hytta mens vi var borte. Vi slutter aldri å prise Hovelsruds verk! Og han har rett i mye. Vi klarte å sove andføttes på brisken i Lille Krypinn – som etter Hovelsruds sigende har plass til 1,5 fangstmann. Med vårt labre fangstsutbytte kan vi knapt kalle oss så mye som 1,5 av den sorten, men vi gir ikke opp!
Northern winds
Snow and heavy winds are now changing our surroundings into a fairytale landscape. And the dogs seem to enjoy sleeping like snowy balls outside their houses. Real Polar dogs!
Our hunting is poor. Tommy at Austfjordnes shot approximately 200 ptarmigans! We have to divide by ten… Ouugh. Even though this terrain is poor, - that’s bad! But we’ve hardly seen tracks either. Seal hunting is impossible without a boat, at least as long as the ice in the Laguna is occupied by our polar bear Colargol. Reindeers would have been great! But the only animals we have seen are safe on the opposite side of the glaciers. Our luck has just not been the best lately! I even managed to lose an important thingy on my shotgun. All the sudden it fell in five pieces and the missing thing was embedded by snow… Went searching for it for hours, but quite useless as the winds were 24 knots and snow covering everything pretty fast. The same evening everything that got in my way seemed to brake! Luckily I managed to fix most of the things today. And thanks to good helpers in Longyearbyen and Målselv, a new thingy for my shotgun is already posted, ready to fly here if a helicopter decides to come by.
There has been very few Polar bears visiting the hut since Narve and Tuna came. A tiny one has been close several times, tasting our scooters and my survival suit. He tried to get into the house while we were away, but a small bear cannot fight this building! I often send praises to the builder Kjell Reidar Hovelsrud for his nice work… And we sleep well at night ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
