Da er vi tilbake i Mushamna etter to uker på fangst i Widjefjord. Med løpetidstispe og to gærne hannhunder fikk turen en motstridig start. Men både måne og godlynne kom etter hvert. Tanker om å utnytte fullmåne og siste snev av dagslys gledet fotografene. Men hva med fangsten? Tja, ris med peppersaus er da mat det og! Følgende norske versjon av bloggen er ført i pennen av Narve:For en måned tid siden kom vi tilbake fra en rundtur til de fleste bistasjonene vi har innen rekkevidde. Spesielt tiltalende fant vi et område på Wijdefjordens vestside. Det var relativt tett i revespor og i Vatnedalen fantes rein. Som en bonus er den nærmeste hytta på Elvetangen trivelig. I dette området ville vi sette inn støtet på reven nå tidlig i sesongen.
Etter å ha fått opp det meste av feller rundt Mushamna, snurpet vi igjen pulkene klar for fangst på hi sia av fjella. I oktober gikk vi over breene på vei tilbake til Mushamna. Ruta fristet! Denne gangen ble overfarten alt annet enn lystig. Det var en del snø å vasse i, og hundene var ikke til hjelp. Vi måtte bevilge oss to teltnetter før vi kunne trede inn i vårt nye hjem ved Wijdefjorden.
Reinen var altså en ekstra godbit som lokket der borte. Etter at jeg kom opp hit til Mushamna så jeg ikke et reinspor før vi gikk inn Vatnedalen første gang. Reinsjakta her oppe er sannelig ikke så enkel som den ville vært i Adventdalen. Vi så dyr et par ganger, men kjøtt til gryta fikk vi ikke. I blant var det innsatsen som ikke strakk til. De ganger sjansen var størst, var det bare hagla som var med. Med det skytelyset vi hadde måtte vi hatt litt flaks for å få uttelling. Flaksen var ikke på vår side. Vi leste i et stykke om de gamle russiske fangstmennene at der fantes en enkel medisin på uflaksa i fangsten. Vi må ofre til den beryktede ulven- Problemet er at ofringa må skje på Edgeøya. Satser på at den luringen ser i nåde til oss etter hvert på tross av den manglende ofringa!
Vi hadde dager med vind og snøfokk, og dager med godfull måne. I motsetning til her på Mushamna, er kontakten med omverdenen minimal på bistasjonene. Der går livet sin gang uten sorg for ting ute i den store verden. Er været dårlig finnes det ingen grunn for å gå for langt. Da får en innrette seg. Finne fram boka, kaste en ekstra kubbe i peisen og fyre i gang ei pipe. Når fullmånen så viser seg hele døgnet får en utnytte det. Sjekke feller, se etter rein eller ta en tur med hundene oppover Andredalen for å se hvordan det ser ut bak neste sving.
Vi satte opp nærmere 20 feller fordelt på to passelige runder. Ei fellelinje nordover landet, og ei linje sørover. Det skulle vise seg at Wijdefjordreven var av den slue varianten. Ikke en eneste rev gikk i fellene våre til tross for at ti feller var klappet.
Etter å ha bodd på Elvetangen ei uke måtte vi innse at rein fikk vi ikke. Matlagrene begynte å skrumpe inn for både to og firbeinte. Da var det ikke annet å gjøre enn å gjøre klar for retretten. Vi valgte ruta langs havet om Gråhuken. Godt vant med vedfyring felte vi ingen tårer for at teltet måtte bli liggende i pulken på hjemveien. Vi fant oss godt til rette både på Lille Krypinn og på Kapp Hvile/Gråhuken.
I tida framover tenker vi å røkte fangstlinja fra Mushamna til Gråhuken. Da vi først var der ute benyttet vi sjansen til å sette opp en del feller. Siste halvanna mila gikk vi igjen i måneskinn og med trekken i ryggen. Nordlyset vartet opp med årsbeste en tid før vi skled inn på tunet her på Mushamna. Jammen godt å komme hjem igjen og!
Trip to Widjefjord
A few days ago we got back to Mushamna after two weeks “in the track”. We skied across the glaciers to Widjefjord at the opposite side of the mountain range. Tuna on heat and two crazy fourlegged boys was not too good for the walk up the glacier dragging one heavy pulkass each. No help in the dogs! We had to spend two nights in the tent before we arrived at the hut at Elvetangen.
We set up 20 fox tracks and went checking north and south of the hut at Elvetangen every second day. But this little bastard was too smart for us! He managed to steal the bait without being caught…
We wanted to take advantage of the last bit of day light – and most of all the full moon – to catch a reindeers. Despite many trips searching, we did not find any… When we only had rice and sauce left for the dinner, a lonely ptarmigan was good for the variation! We still had oat meal and chocolate enough, but decided it was time to head home. We spent three nights in various huts on our return walk north, around Gråhuken and back to Mushamna. The walk from Lille Krypinn to Gråhuken was quite hard, and we were happy to see Gråhuken despite a broken shelter on the “shooting gap” and a lot of snow in the cabin... Incredible how cold weather, wind and heavy snow can make a 16-18 kilometers walk seem like a heavy expedition one day – while the same distance is done in a few evening hours the day after. The trip from Gråhuken and home was done in 20 minus, wind calm, moonlight – and a fantastic show of aurora straight ahead of us. Amazing… Despite no fox skins or fresh meat, we are certainly happy to be here… ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar